Det vil variere hvor mange bedriftsbesøk det er behov for, før partene blir enige om å undersøke et mulig samarbeid mer konkret. På dette tidspunktet går arbeidet videre med å utforske nærmere hvilke oppgaver og behov som finnes i virksomheten. Dette skjer gjennom dialog med ledere og ansatte, kombinert med observasjon av arbeidet i praksis.
I denne delen av jobbutviklingsprosessen utforskes virksomhetens behov i lys av personens ressurser, interesser, ferdigheter og ideelle betingelser for arbeid. Målet er å utforske hvor det kan oppstå et godt samsvar der både personen og virksomheten får dekket viktige behov.
Denne delen kan oppsummeres med spørsmålet:
Hvilke muligheter finnes det her?
Innledende jobbanalyse som utforskning
I denne delen gjennomfører jobbspesialisten en innledende jobbanalyse. Den innledende jobbanalysen handler ikke om å fastsette en ferdig løsning, men om å utvikle et bedre grunnlag for å vurdere om virksomheten har oppgaver, rammer og støtteformer som kan passe med arbeidssøkerens yrkestemaer og ideelle betingelser for arbeid. Analysen begynner allerede fra første arbeidsgiverkontakt, og all informasjon jobbspesialisten får helt fra start passer naturlig inn i en jobbanalyse. I denne delen tas analysen et skritt videre, og jobbspesialisten gjør en mer systematisk og grundig analyse.
Den innledende jobbanalysen kan bestå av
- gjentatte besøk
- mer inngående observasjon
- uformelle samtaler med ansatte
- jobbskygging
- deltakelse i enkelte oppgaver
- kortere perioder med tilstedeværelse i arbeidshverdagen
I CE er det ikke uvanlig at jobbspesialisten selv tilbringer noe tid i virksomheten for å få en bedre forståelse av arbeidet i praksis. Dette kalles gjerne hospitering. Målet med at jobbspesialisten hospiterer er å utvikle innsikt gjennom egen erfaring og tilstedeværelse.
Ved å være til stede i arbeidshverdagen får jobbspesialisten en mer nyansert innsikt i
- hvordan arbeidet faktisk utføres
- hvordan oppgaver oppstår og løses
- hvordan samspillet mellom ansatte fungerer i praksis
- ulike sider ved omgivelser og arbeidsmiljø
- hvilke former for støtte som finnes naturlig i virksomheten
- hvilke ferdigheter oppgavene krever
Tilstedeværelsen i virksomheten kan også bidra til å styrke relasjonen til både arbeidsgiver og kollegaer og skape et bedre grunnlag for videre samarbeid. Når jobbspesialisten er til stede over tid og får innsikt i arbeidshverdagen, blir det lettere for ansatte å forstå hva prosessen handler om og stille spørsmål underveis.
Dette kan bidra til å skape trygghet og legge grunnlaget for en mer informert og forankret prosess før arbeidssøkeren eventuelt introduseres. For eksempel kan ansatte få en bedre forståelse av hvordan oppgaver kan tilpasses, hvordan støtte kan oppstå naturlig i arbeidsmiljøet, eller hvordan eksisterende arbeidsoppgaver kan organiseres på nye måter. På denne måten blir utforskningen ikke bare en kilde til innsikt for jobbspesialisten, men også en mulighet til å utvikle felles forståelse og åpne for nye muligheter i virksomheten.
Identifisere oppgaver og udekkede behov
Underveis i den innledende jobbanalysen kan ulike interessante oppgaver bli synlige, for eksempel oppgaver som
- tar tid fra ansatte
- blir gjort uregelmessig
- skaper flaskehalser i arbeidsflyten
- kunne vært organisert på en annen måte
Slike oppgaver omtales ofte som udekkede behov i virksomheten.
Ofte er dette ikke enkeltstående oppgaver som utgjør en ferdig stilling alene, men mindre oppgaver som, når de sees i sammenheng, kan danne grunnlag for en meningsfull og skreddersydd arbeidsrolle.
Vurdere mulighetsrommet opp mot IBA og yrkestemaer
I vurderingen av mulighetsrommet kobles observasjonene fra virksomheten til arbeidssøkerens yrkestemaer og ideelle betingelser for arbeid.
Dette innebærer at jobbspesialisten vurderer
- om oppgavene har innhold som passer med arbeidssøkerens interesser og styrker
- om arbeidsmiljøet og rammene kan støtte trivsel og mestring
- om det finnes naturlig støtte i virksomheten
- om oppgavene kan læres gjennom tilpasset opplæring
- om virksomheten har behov som arbeidssøkeren kan bidra til å dekke
Yrkestemaene og IBA fungerer som et kompass i vurderingen. De brukes ikke som en rigid sjekkliste, men som en måte å vurdere om det finnes et reelt mulighetsrom.
Når en mulighet begynner å ta form
Gjennom dialog, observasjon og innledende jobbanalyse utvikler jobbspesialist, arbeidssøker og arbeidsgiver gradvis en tydeligere forståelse av hvilke muligheter som faktisk finnes i virksomheten.
På dette tidspunktet begynner skreddersømmen å ta form. Oppmerksomheten rettes mot hvordan arbeidsoppgaver kan settes sammen, justeres eller utvikles slik at de både svarer på virksomhetens behov og gir rom for arbeidssøkerens styrker, interesser og forutsetninger.
Dersom arbeidsgiver ønsker å utforske muligheten videre, og arbeidssøker ser for seg at dette kan være en aktuell retning, går prosessen videre til neste del: arbeidsavtale.