Dialog som punktum

En hutrende torsdagskveld i november samlet Fibershed Norge ca. 20 interesserte til en samtale om hva norske tekstiler bør koste, et dialogmøte som satte punktum for Tekstilbønder og motelandbruk prosjektet finansiert av Landbruksmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Vi hadde lagt opp til et uformelt møte, hvor det ikke skulle være noen konkrete presentasjoner, men i stedet en samtale – løst og ledig. Det gikk veldig bra! Vi var også positivt overrasket over at i alt fire menn dukket opp, denne typen samlinger pleier å være kvinnedominerte. I den senere tien har vi opplevd dette to ganger… at noen innfallsvinkler fanger et mer kjønnsblandet publikum. Mulig penge-aspektet gjorde at flere menn ville diskutere problemstillingen?

Arenaen var Spillbaren på Kulturhuset, invitasjonen oppfordret til å ta med håndarbeid, noe flere gjorde, og det var mulig å kjøpe drikke. Siden det var en utrolig herlig sammenblanding av folk med bakgrunn fra alt fra modellbransjen, konfeksjon, akademia, museum, naturvern, landbruk, design, produksjon av tekstiler og folk som bare ønsket å snakke om tekstiler, prising og bærekraft – ble det aldri kjedelig!

Flere viktige ting ble diskutert, også hvordan vi igjen skal få klær og tekstiler til å være mer verdifulle, for eksempel kunne man tenke mer slik som parfymebransjen, hvor billig er et skjellsord? Ingen vil si at de bruker billig-duft… Og hva med å gi forbrukere mer styring, for eksempel med målsøm og mer lokal produksjon? Det er et mulighetsrom mellom masseprodusert konfeksjon og skreddersøm, som var mer tilgjengelig før og som åpner for bedre tilpasning av klærne til forbruker, siden passform er en såpass viktig faktor for at vi bruker klær mye og lenge, og som dermed gir dem verdi. Hvis vi regner på pris per bruk, for eksempel.

Ekstremt billig… og noe som antagelig får et kort liv i skapet.

At klær må opp i ‘bunadspriser’ for å få ned volumene blir fort et ‘demokratisk problem’ i de fleste debatter. Det er en diskusjon som går like mye i sirkel som sirkulærøkonomien, men som ofte også ender opp med å peke på at det da er noen andre som betaler for vår ‘demokratiske’ rett til billigmote, nemlig produsentene i det globale syd. Hvis alle hadde fått betalt det de skulle, ville klærne selvsagt bli dyrere, og det kan hende dette må synliggjøres enda tydeligere.

Som Tor Jacob Solberg fra Bonde- og småbrukarlaget bragte til torgs: Hvis man synes prisen er for høy, så kan man jo gjøre det selv! «Hvis du synes prisen på melk er for høy, kjøp en ku og se om du fikser å få melk billigere!»

Hva er norske tekstiler verdt?

Vi avslutter prosjektet Tekstilbønder og Motelandbruk med en hyggelig og uformell samling der vi inviterer til åpen dialog rundt tematikken Hva er norske tekstiler verdt? Vi møtes på Kulturhuset i Oslo den 20. november kl 18.

Ingen påmelding, ta med håndarbeid og kom til en uformell samtale rundt tematikken: Hva burde klær koste for at alle skal få betalt i verdikjeden for jobben de gjør?

Landbrukets bærekraftskonferanse 

18. november kl. 08.30-16.00
Nationaltheatret konferansesenter
Haakon VIIs gate 9

Hele programmet finner du her.

kl. 13.15-14.00: Presentasjon av forsknings- og utviklingsprosjekter 

Er norsk ull bærekraftig? Ingun G. Klepp, forsker ved OsloMet og Tone S.Tobiasson, grunnlegger av NICE Fashion
Det spørs hvem du spør. Norske forbrukere sier klart JA. Men målemetodene som EU har lansert i Green Deal sier det motsatte, slik det fremkom da Devolds Svanemerkede 100 prosent norske ullgenser fikk bryne seg på en kinesisk-produsert polyestergenser. Likevel bør vi utnytte landbruksressursene bedre i norske tekstiler.

KarbonAgro
Else Villadsen, rådgiver i NLR
Økt matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon
.

Bakterier kan bidra til betydelig reduserte lystgassutslipp fra jordbruk.
Elisabeth Gautefall Hiis, postdoktor ved NMBUNitrogengjødsel er en forutsetning for å kunne produsere nok mat til en stadig voksende verdensbefolkning, men det fører også til utslipp av lystgass. Denne klimagassen dannes av jordbakterier som omdanner nitrogen, og nåværende avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelige. Forskning viser at det er mulig å redusere lystgassutslippene betydelig ved å tilføre nøye utvalgte bakterier til jorda.

Bærekraftig grøntproduksjon
Elisabeth Morthen, rådgiver i Gartnerhallen
Norsk grøntnæring er konkurranseutsatt mot import. Et høykostland som Norge, med produksjon langt nord, kan ikke konkurrere på pris alene. Prosjektet skal sørge for at bærekraft blir konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon. Det 3-årlige prosjektet er nå inne i sitt siste år. Hvor står vi, og hvilke resultater har vi skapt så langt?

Kan vi nytte bærekraftsindikator for valg av framtidige potetsorter?
Borghild Glorvigen, fagkoordinator i NLR
Prosjektet skal identifisere og vurdere ulike indikatorer som påvirker bærekraft for potet knyttet til miljø og klima, primært med tanke på bruk i sortsforedling og sortsprøving før sortene når forbrukeren. Målet med prosjektet er å utarbeide et grunnlag for å ta i bruk bærekraftsindikatorer ved valg av framtidige potetsorter. 

Påmelding innen 14. november her.

Tekstildagen under Teknologiveka

Torsdag 13. november 8:30 – 14:15
Årdal Teknologipark

Torsdag 13. november – Tekstildagen
08:30-08:35
Intro v/ Sogn Kompetanse
Velkomst, praktisk informasjon og agenda
08:35-08:45
Jane Junger – UiB:
Eit internasjonalt blikk på dagens tematikk. Jane Junger frå Universitetet i Bergen deler erfaringar frå europeiske tekstilnettverk og samarbeid.
08:45-08:55
Hans Jakob Walnum – Vestlandsforsking: Berekraftig sirkulær økonomi – omsyn for folk og planetens tålegrenser
08:55-09:15
Frank Eldegard – Gamleskulen brukthandel og aktivitetssente: Erfaringar frå tekstilinnsamlinga i Årdal
09:15-09:25
SIMAS og Fretex: Status i Sogn. Kva skjer med tekstilane våre når me kastar dei?
09:25-09:35
Ingun Grimstad Klepp (OsloMet) og Tone Skårdal Tobiasson: Problemet overproduksjon – Import og eksport
09:35-09:45
Spørsmål frå salen til føredragshaldarane
10:15-10:30
Pål Erik Haraldsen – Norsk Tekstilgjenvinning AS og HWreuse: Kva må til for at tekstil faktisk får nytt liv, og korleis står det til med marginane?
10:30-10:40
Knut Skinnes – Norwegian Re:textile: Pilotanlegget på Krøderen, og bygginga av eit nasjonalt nettverk av sirkulære tekstilhubber i Norge. Dette muliggjer målet om å halde alt i kretsløp med kommunene og sorteringsanlegg som drivhjul.
10:40-10:55
Ellen Nordgård-Hansen – NORCE: Intelligent automatisert sortering og demontering av tekstilavfall basert på spektralavbildning og maskinsyn.
10:55-11:15
Ingun Grimstad Klepp (OsloMet) og Tone Skårdal Tobiasson: Teknologi og lokal produksjon
12:10-12:25
Anne-Grete Sandtorv: Innsikt frå prosjektet Levande tekstil og FN sine bærekraftmål med forbrukarperspektivet og korleis verksemder og forbrukarar saman kan skape ei meir ansvarleg tekstilframtid.
12:25-12:35
Katrine og Pieter Van Tulder – Fjordmoods:
Fjordmoods designar møblar som pustar i takt med omgjevnadene våre – laga med omsorg for både menneske og miljø.
12:35-12:50
Synnøve Balabanian – SB Swimwear + Norlender:
Alle plagga er laga av 100 % overskotsmateriale frå den norske tekstilindustrien – nærare bestemt fabrikken til Norlender på Osterøy, der Synnøve òg arbeider ved sidan av eiga verksemd. SBswimwear tilbyr skreddarsydde badeklede for alle slags kroppar, med fokus på gjenbruk, lokal produksjon og redusert tekstilavfall.
12:50-13:10
Karen Boye – Syd Interiør + Fibershed:
Karen er tekstilformgivar, gründer av Syd Interiør og tidlegare styremedlem i Fibershed Norge. Ho arbeider for ein meir lokal og berekraftig tekstilproduksjon. Gjennom design, politikk og samarbeid viser ho korleis korte verdikjeder og naturmateriale kan bli ei reell motvekt til dagens globale tekstilindustri.
13:20-13:35
Synnøve Rubach – NORSUS:
Synnøve Rubach har ledet to nasjonale kartleggingsstudier om tekstiler, brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Rubach er også en av gründerne bak bedriften Becour, noe som gir henne et særskilt blikk på både forsknings- og næringslivsperspektivet. Hun skal snakke om temaet «Kven gir politikarane kunnskap?» – og hvordan ulike kunnskapskilder, inkludert forskning, kan bidra til bedre politiske beslutninger og en mer sirkulær tekstiløkonomi.
13:35-13:45
Silje Klepsvik – Wolly Silent: Bioregion Institute
 er eit ideelt AS der me foredlar organisk rest-råstoff til utvikling av nye biomateriale og produkt. Me samarbeider på tvers av bransjar, og har etablert eit Biodesign Lab på Laksevåg i Bergen. Woolly Silent er eitt av våre produkt – ei akustisk veggflis laga av nedklassifisert ull. Produktet gir ny verdi til ull som i dag blir rekna som skrapull, og dei fantastiske eigenskapane kan bidra til betre inneklima. Ulla er lyddempande, isolerande og brannhemmande, og er ideell til bruk i interiør.
13:45-14:00
Lars Haugen Aardal:
Eit av dei største karbonforbruka til hushaldningar er friidskle og -utstyr. Kvifor ein skal slutte med fossile råmatrérialer og kutte ned på bommulsbruk i tekstil?
14:00-14:05
Spørsmål frå salen til føredragshaldarane

Meld deg på her.

Mer info her.

Rogaland rundt: Finnes bærekraftige klær?

Ingun Grimstad Klepp og undertegnede har vært på turné og det var så vellykket at vi gjerne vil dele med våre lesere. Ikke for å tromme på egne brystkasser, men fordi det muligens kan inspirere andre – når det gjelder hvordan vi diskuterer bærekraft og tekstiler.

Det er lenge siden sist vi var på Sør-Vestlandet, og det var med stor spenning vi dro av sted til Rogaland, som jo er nærmest selve arnestedet for norsk ullindustri. Her er det flest sauer og her er Norges desidert største spinneri. Og ikke minst har Fatland to store anlegg her, på Jæren og i Ølen. Det var Rogaland Husflidslag som hadde invitert oss, og maken til gjestmildhet og organisasjon av en sømløs turné-plan skal man lete lenge etter. I tillegg viste Rogaland seg fra sin beste side, værmessig, etter en regnfylt første dag med en spektakulær regnbue som bonus.

Tema for turnéen var ‘Bærekraftige klær, finnes de?’ og det engasjerte tydeligvis – for husflidslagene klarte å fylle både bibliotek og kulturhus. Men før vi barker løs på arrangementene, så hadde vi blitt booket med en gjesteforelesning for søm og tekstil/kjole og draktsyerfaget på Godalen VG1, VG2 og VG3, så cirka 40-50 elever. Det var rett og slett et lykketreff, da Kristel Erga som underviser der, var med i et SIFO prosjekt (Textile Waste) for mange, mange år siden og fikk være med på lanseringen av Campaign for Wool i London i vårt sted.

Full aktivitet i avdelingen for søm og tekstil/kjole og draktsyerfaget på Godalen VGS.

Før foredraget fikk vi innblikk i studiet, og fikk se noen veldig fine bluser under arbeid, samt forklær som personalet i skolens kantine skal bruke. For oss ble det en fin øvingsarena med foredraget, særlig siden et mye yngre publikum trengte at vi forklarte ting ekstra nøye. Og vi fikk selvsagt kjørt oss i spørsmålene som kom etterpå – intelligente og velreflekterte som de var.

Særs blide fabrikknerder på besøk hos Woodling, Siv Elise Seland til venstre.

Så sto en tur til Woodling fabrikken på programmet, nøye planlagt da vi først var på de kanter! Det ble en opplevelse for fabrikknerdene. Med syv Shima Seiki ‘whole garment’ strikkemaskiner installert på låven i Undheim, syd for Sandnes, med sauer rundt på alle vollene, fikk vi se Siv Elise Selands eventyrlige moteeventyr ta form. Hun bruker noe norsk ull fra Sandnes Garn (som har investert i bedriften), og én av maskinene har grov nok ‘gage’ for den norske ullen. Vi fikk også slått av en prat med mor Seland, som vi møtte forrige gang vi var på gården og som er aktiv i familiebedriften, og vi kunne jo ikke annet enn være imponert over hva som har skjedd siden den gang.

Og så: turné! Vi fikk skikkelig hakaslepp av hvor mange som dukket opp på biblioteket i Sandnes, og stoler måtte stadig settes opp i lokalet fordi det strømmet på. Utfordringen var da å få en god forståelse for at ‘bærekraft’ er noe det ikke noe det er enighet om. I Norge er vi ganske enige om at ull og naturfibre er bærekraftige, i EUs ‘tellesystem’ PEFCR er de ikke enige med dette. Der vinner syntetiske materialer. Samtidig er den store ironien at Devolds svanemerkede norske ullgenser målt opp mot en ‘kinesisk’ (Temu?) polyestergenser scorer 92 prosent bedre enn Devold. Tygg på den pastillen. Det siste var jo da ‘bomben’ i foredraget og det avstedkom ivrig diskusjon.

Her snakker vi om Multifiberavtalen.

Etter Sandnes bibliotek, gikk turen (med hurtigbåt) til Suldal kulturhus, og en mindre forsamling, og så til Haugesund for avslutningen med stort oppmøte i det utrolig koselige biblioteket. Her følte vi at foredraget endelig ‘satt’, selv om diskusjonen var mer utfordrende. Var ikke reparasjon/gjenbruk mm veien til frelse? Det ble utfordrende å få frem balansen: Ja, vi heier på, men så lenge overproduksjon dominerer, monner det for lite. Det å få en forståelse for dynamikken – hva som påvirker hva – er stadig en utfordring, slik vi har opplevd med EUs politiske apparat og med forskere med klokketro på at ‘more durable, repairable and recyclable’ fører til lavere miljøbelastninger, uten at denne sammenhengen stemmer med det vi vet om klesforbruk.

Fra Unn Søiland Dale utstillingen i Haugesund

På en liten vandring rundt i Haugesund, tok vi en tur innom Unn Søiland Dale utstillingen i gågaten. Det var et herlig gjensyn med fransk couture og norskeikoniske strikkemønstre som vi tidligere hadde opplevd i en bakgård på Grünerløkka, og som nå hadde fått en hedersplass i Unn Søiland Dales hjemby. Takket være datteren Vigdis Yran Dales iherdige jobbing.

Foredraget og tematikken reiser videre denne høsten, og følger du med på sidene her så dukker det kanskje opp i nærheten av nettopp deg.

Tema i foredraget: Er resirkulert polyester det som skal redde oss? Tydeligvis, siden vi fant dette i en butikk i Haugesund.

Prosjektene som bidro til turnéens innhold: Amazing Grazing, Tekstilbønder og motelandbruk, CHANGE og Wasted Textiles.

Hvordan kle oss godt, uten å belaste miljøet unødvendig?

Tid: Torsdag 2. oktober kl. 18:00 (dørene åpner 17:30)

Sted: Jektefartsmuseet, 26 Kvernhusveien, Bodø

Ingun Grimstad Klepp inviterer til et ærlig og engasjerende foredrag om klær, bærekraft og hverdagsvalg. Her får du konkrete tips til hvordan du kan tenke smartere om klær, vask og vedlikehold – og hvorfor det faktisk betyr noe. Du får også mulighet til å få svar på alt du lurer på, da Ingun er åpen for spørsmål etter foredraget.

Foredraget er perfekt for deg som vil gjøre mer miljøvennlige valg, men ikke helt vet hvor du skal begynne – enten det handler om hva du kjøper, hvordan du vasker eller hvordan du tar vare på det du allerede har.

Ingun Grimstad Klepp er etnolog og professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Hun har forsket i en årrekke på klesforbruk, husarbeid og tekstiler, og er medforfatter av bøkene Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks – en populær serie om miljøvennlige klesvaner og klesglede.

Inngang: 150 NOK (+ gebyr)
Vengen Skafferi holder åpent for salg av kaffe og kake

Tekstilbonden på tur

Vi har vært på tur og det skaper merverdi, gitt. Enten vi snakker til etterkommere etter industriarbeidere eller vordende tekstilbønder.

I løpet av en ukes tid dukket Tekstilbønder og motelanbruk opp både utenfor Halden og på Dyrsku’n i Seljord, dog med litt forskjellig inngangstråder. I lokalene til nedlagte Haldens Bomuldspinderi & Væveri var temaet hvorfor mye av den norske tekstilindustrien ikke lenger finnes og mulighetene for at den kan gjenoppstå. I Møt landbruket teltet var temaet hvordan vi skal få bøndene til å omfavne at de også er produsenter av tekstiler. Og dermed bli en stolt del av den lokale, tekstile verdikjeden.

Nina Alsborn stilte i Tekstilbonde-antrekket begge steder, og i tillegg til paneldebatten på Dyrsku’n, sto hun på stand med Norsk mohairlag, Den norske alpakkaforeningen og Tingvoll Ull, som solgte kortreiste landbruks-tekstiler og dermed synliggjorde hva tekstilbønder bidrar med. Vårt nye tekstilkartotek fikk også være med på tur.

‘Dette skal vi jobbe med fremover!’ var klar tale fra leder i Bonde og småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, som denne gangen satt i salen og heiet på ‘ulldamene’. ‘Dette’ er nettopp Tekstilbøndenes rammevilkår. At det ikke finnes noe importvern kontor for ull, som et eksempel. På scenen var nestleder i Telemark Bondelag, Anders Stensrød, Tingvoll Ulls Rose Bergslid, designer Veronika Glitsch, som har designet Tekstilbonde-antrekkene, og som tegnet og forklarte mens Nina og hennes mann gjennomførte en liten motevisning.

Hvordan hun hadde latt seg inspirere av norske folkedrakter, men også tenkt gjennom de røffe detaljene, imponerte tilhørerne.

Ellers fylte panelet de tilmålte 50 minuttene på minuttet, og fikk diskutert utfordringer som subsidier, bærekraft, mangesysleri, rovdyr, politiske virkemidler og stolthet i å bidra til selvforsyning også av tekstiler og kulturarv.

Flere av disse temaene dukket også opp helga før i Halden, hvor om fortiden kan sitte på nøklene til en mer bærekraftig fremtid.

Fabrikken som huset både presentasjonen og en spennende utstilling av samtidstekstiler med blant annet Franz P. Schmidt, Julie Skarland, Kristina Müntzing, Andrea Galiazzo, Karen Aurora Lindell, Anne Knutsen, Gidsken Braadlie og Lisa Pacinistilling som kunstnerne, flere av dem med atelier i den nedlagte fabrikken.

Fra utstillingen Echoes of the Past – Voices of the Future: Rekonstruksjon av dresstoffer fra Sjølingstad Uldvarefabrik, Franz P. Schmidt

En av Norges første tekstile industribedrift, ble etablert i Tistafossen av Mads Wiel

i 1813 som Mads Wiels Bomuldsfabrique. På sitt største, rundt 1960, var bedriften et bredt

tekstilforetak som spant, farget, vevet og etterbehandlet bomull, ull og kunstfiber. Fabrikken

eide 7 bygg, hadde 41 spinnerimaskiner, 157 vevstoler og 420 ansatte. I 1971 var det slutt,

konkurransen fra import tok knekken på norsk tekstilindustri. Dette var nettopp tema i vårt foredrag. Hva som ledet opp til dette, om industrien som har overlevd, og om lokal produksjon og lokale råvarer kan være nettopp det som skal til.

Fabrikkbygningene ligger idyllisk til og huser flere kunst atelier

Og akkurat som på Dyrsku’n fikk vi vist frem kartoteket vi har laget med de norske materialprøvene – og Tekstilbondeantrekket, som også her vekket stor interesse. Og akkurat som på Dyrsku’n vekket det forargelse at Devolds svanemerkede 100 prosent norske ullgenser med EUs klima- og miljøverktøy scorer kjempedårlig opp mot en kina-produsert polyestergenser.  En karamell verdt å suge på.

Tekstilkartoteket på utstilling

Grønne klær, finns de?

Sandnes bibliotek kl 17:30 mandag 22.9
Suldal kulturhus kl 19 tirsdag 23.9
Haugesund folkebibliotek onsdag kl 19 24.9

Rogaland Husflidslag inviterer til tre foredrag fordelt over tre dager.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp og journalist og forfatter, Tone Skårdal Tobiasson, vil snakke om tekstiler, bærekraft, EUs misvisende måleinstrumenter og svare på spørsmål man måtte ha rundt klær – vask, stell eller hva det måtte være av myter vi kan slå hull på.

Tekstilbønder på Arendalsuka: IKKE på jordet!

Prosjektet Tekstilbønder og motelandbruk arrangerte en panelsamtale med spørsmålet ‘helt på jordet?’ under Arendalsuka foran en fullsatt sal.

I panelet var Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Nina Alsborn, styreleder og medgrunnlegger, Fibershed Norge, Tor Jacob Solberg, leder Norsk Bonde- og Småbrukerlag, Bodhild Fjelltveit, sauebonde i Bergen og Hordaland og nestleder Norges Bondelag og Vegard G. Wennesland statssekretær Næringsdepartementet.

Panelet i full mundur, fra høyre (sittende): Nina Alsborn, Ingun Grimstad Klepp, Tor Jacob Solberg, Bodhild Fjelltveit og Vegard G. Wennesland 

Før vi kastet oss over temaer som «Hvor flinke er myndigheter og landbruket til å se at å fokusere ensidig på jord til bord, og ikke på mangesysleriet, er helt på jordet?» måtte vi selvsagt ta for oss antrekkene til panelet, for i invitasjonen hadde vi oppfordret til kortreist og norsk antrekk. Vegard Wennesland mumlet noe om at kanskje var å anse som ulven i fåreklær i denne forsamlingen, men ulldressen var iallfall på.

Til evenementet hadde Veronika Glitsch designet tekstilbondens nye antrekk med VikingGull stoffet, som flere kjente igjen fra Symesterskapet og som Nina hadde på seg. I designet ønsket Glitsch å ta med elementer fra vår kultur og koble plagget til vår drakthistorie. Dette kan blant annet sees i snittet på ryggen av jakkene, som er inspirert av folkedraktsnitt. Akkurat som lokalmat skaper en følelse av tilhørighet til et område, kan klær som reflekterer klestradisjoner gi en tilsvarende opplevelse av kulturell tilknytning. Dette tilfører en ekstra verdi til plaggene, og oppmuntrer brukeren til å ta godt vare på dem – og bruke dem lenge, til de er utslitt.

Nina i tekstilbondens nye antrekk i spælsauull designet av Veronika Glitsch og Kastel grå trønder ullsko

Tor Jacob la inn bestilling der og da, dog blir dressen laget opp i SYD Interiørs stoffer (som også var utstilt) i fremtiden. I lokalene var det også en glitrende utstilling av muligheter for norske, kortreiste tekstiler, mens Ingun strålte i en kjole strikket av Sjølingstad garn – mer kortreist blir det ikke – mens undertegnede hadde Telespinn topp. Vi som hadde Kastel trønderfår sko fikk også oppmerksomhet. Statssekretæren noterte flittig under hele seansen og var svært interessert i å lære mer om lokale klær.

Tor Jacob likte det han så

Dermed fikk vi synliggjort helt klart hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal og sunn tekstilindustri med utgangspunkt i bønders rolle som leverandør til mote og tekstilproduksjon, men vi måtte også snakke om mørke skyer på horisonten. Det er drastisk nedgang i beitedyr over hele Europa. Motstand mot rødt kjøtt er en ting, mer industrielt landbruk en annen – og så er det måleinstrumenter som PEF. Statssekretæren forsøkte å bagatellisere det siste, og at KLD helt sikkert hadde kontroll på det, men da fikk forskeren vann på mølla og holdt en tordentale om moteindustriens ‘hesten og havresekken’ posisjon.

Forbruksforskningsinstituttet SIFOs Ingun: «slik går det når ulven blir bedt å passe på bestemor» mens statssekretærens lurte på om han var den som var satt til å spise bestemor.

Med eksempler som Tingvoll Ulls Olve-genser (som Tor Jacob stolt viste oss) og Devolds svanemerkede norske ullgenser i deres ‘Classic’ kolleksjon, som samtidig taper i de verktøyene som ‘liksom’ skal måle bærekraft – en polyester genser fra Kina er 92 prosent mer bærekraftig, i følge EU. Da våknet Tor Jacob, som så for seg en gigantisk kampanje som ville diskreditere PEF.

Interessert statssekretær lærer om norske tekstiler direkte knyttet til landbruket

Et av høydepunktene var begge bondelags invitasjon til Fibershed Norge om å bidra inn i forforhandlingen av landbruksoppgjøret i 2026. Dette er en anerkjennelse og tillit fra de to landbruksorganisasjonene, noe som lover godt for tettere samarbeid og konkret framdrift for våre medlemmers interesser og harde arbeid.

Muligheter og utfordringer for en «farm to fashion» tilnærming ble også diskutert gjennom en oppsummering av funn i kartleggingen fra prosjektet. Den gir et grunnlag for vridning fra konkurranse-basert grønn vekst logikk til lokale, kooperative, motstandsdyktige økosystemer som vokser i sum og bidrar til lokal stolthet, velvære og tilhørighet.  

Video (på YouTube) for hele arrangementet finner du her.

Foran utstillingen, kledd i ull fra Sjølingstad, Telespinn og Selbu spinneri (skotøy

Tekstilbønder og motelandskap: Helt på jordet?

Tid: Lørdag 13. september kl 13:00  
Sted: ‘Møt landbruket’-teltet, Dyrskun, Seljord

Paneldebatt

Hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal tekstilindustri med utgangspunkt i rammevilkår, nedgang i sauebønder og kommende EU politikk.

Arrangør: Tekstilbønder og motelandbruk prosjektet.

Tone Tobiasson NICE Fashion

Rose Bergslid Tingvoll Ull

Jan Torsen Telemark Bondelag

Nina Alsborn Fibershed Norge

Finansiert av Landbruksmidlene for jordbruk og matindustri