Forfatter: tobiasson

I samarbeid med Wasted Textiles prosjektet arrangerte NF&TA en workshop som skulle utforske både språk og muligheter som ligger i feltet som verken er gjenbruk av plagg slik de er eller resirkulering av fiber –området som Klesforsknings-gjengen har valgt å kalle «mellomrommet».

Norge flommer over av brukte tekstiler. Men mellom de to ytterpunktene gjenbruk og resirkulering er det et mellomrom med tekstiler som kan gjøre mer nytte for seg, spørsmålet er hvordan. Hva skal vi gjøre med disse tekstilene? Og hva skal vi kalle mellomrommet? Det er en utfordring som trenger nytenkning og innovasjon, mente NF&TA som dermed fylte salen med rundt 40 påmeldte studenter og andre interesserte.

Trolig må en del av tekstilene gjenbrukes i andre næringer og for andre formål, men vi har verken språk eller nok kunnskap til å utnytte potensialet, var utgangspunkt for workshopen, som åpnet med tre foredrag. Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, tok tilhørerne på en reise fra fiber til ferdig plagg, og på veien sa hun noe om mulighetsrommet. Vi ble påminnet at handelen med brukte klær er eldre en handelen med nye klær, og at om dronning Sonja bruker en kjole flere ganger, så handler ikke det om gjenbruk. Da måtte hun brukt kjolen som noe annet, for eksempel som en nattkjole, eller gitt den bort til noen andre.

Å finne gode eksempler i «mellomrommet», hvor de utnyttes på en god måte, er ikke enkelt. At gamle fiskegarn kan bli til målnett, at filler kan bli til filleryer eller at gamle strømper kan fylles med menneskehår og brukes som oljelenser, er noen av de eksemplene som er der ute. Vitenskapelig assistent Lisbeth Løvbak Berg gikk gjennom noen foreløpig resultater fra plukkanalysene som har foregått i Wasted Textiles, og hvor SIFO og MEPEX ser på «bortkastede» tekstiler både i husholdningsavfall og andre steder hvor folks utbrukte eller gjenbrukbare tekstiler ender opp. Så langt har de sett på 3509 kilo, hvorav det som er mest ødelagt er sokker. Men her er alt med tekstilt opphav studert, fra vedsekker til kosebamser.

Et av målene i Wasted Textiles, er å få ned mengden av syntetiske tekstiler, og da er det lurt å finne ut hvor mye av det som avhendiges er syntetisk. De foreløpige tallene viser at 43% av all vekten er syntetiske materialer, men det er også mye blandingsmaterialer: 65% av det undersøkte materialet. Kerli Kant Hvass, assisterende professor i sirkulær økonomi, ga til slutt tilhørerne et lite overblikk over hva som finnes av forretningsmodeller der ute i «mellomrommet» uansett om det kalles redesign eller, up-cycling. Gamle materialer fra hoteller og restauranter brukes av noen designere til å lage kolleksjoner av, men mest påtakelig er det at disse forretningsmodellene ikke har vært levedyktige over tid. De sliter rett og slett i et marked hvor nye klær er så alt for billige og god utnyttelse av i og for seg fine materialer er tidkrevende håndarbeid.

Dermed var det duket for workshop, og gruppene ble satt til å utforske ord og begreper. Det ble livlige diskusjoner rundt bordene og noen nye ord så dagens lys. Som «plastplanlegge» og «sokkepant». Men noe nytt ord for «mellomrommet» dukket ikke opp i løpet av idé-myldringen. Avslutningsvis ble det en diskusjon rundt EUs tekstilstrategi og politiske virkemidler for å få mengdene ned slik at vi ikke stadig lurer på hva vi skal gjøre med dette berget av «bortkastede» tekstiler.  Hvordan kan politikk bidra til at forretningsmodellene for gjenbruk, omsøm og reparasjon kan bli lønnsomme?