Designa: Seeing design with new eyes

The Wool museum and universitty in Covilhã, Portugal hosted the Designa conference, where Clothing Research’s Ingun Grimstad Klepp and Kate Fletcher were both key note speakers. Here is their report:

Kate and I felt very honoured and privileged to be able to open this conference together. Both the importance of the environmental crisis and of textiles was taken as read in the conference, and this made it easy to talk to this diverse group of designers representing a range of disciplines from all over the world.

The overarching theme was citizenship, a challenging one in a time of decline of democracy and increasing differences and distrust. The first Designa conference took place in 2011 and the themes have always been important and challenging. It also felt special to be able to attend an in-person conference in the heart of Covilhã.

The town is characterized by its steep hills and lies tucked into the mountainside, and is a tourist destination, made clear by the pictures of skiers in our hotel lobby. The hotel’s name was Solneve (sun snow in Portuguese) and it felt an apt choice in which to host researchers from Norway! It is also the main urban hub for the region with a long industrial tradition, a place where textile history is embedded in every house and stone. The university and the wool museum hosting the conference are interwoven, making this a unique place for a conference. Kate was told, time and again, how Covilhã was the Manchester of Portugal. However, in Norwegian eyes, it is more reminiscent of Lillehammer. The closeness to the mountains with rich pasture landscapes, wool (not cotton as would have been the case with Manchester) and water for dyeing and power, all had more in common with Lillehammer – and possibly Leeds (sans mountains).

Nonetheless, the textile industry has been important to the development of the local university, similarly to Manchester and Leeds. Lillehammer lacks that aspect.

The building in which the conference took place was part of the wool museum and was originally the site of the Royal Textile Factory from the 1760s. The museum and the university have brought new life to the old industrial buildings. The new institutions are literally building on old textile production locations, layering on top on old terrasses, and wells previously used for dyeing and scouring, and all the other stages of production.

After a formal welcome, Kate’s and my keynotes opened the conference. The session was led by the director of the wool museum, Rita Salvado. In her talk, Kate explored design themes and actions of nature relations, extending the ideas of citizenship to include the greater-than-human world. I followed up with “Clothing consumers as citizens, and the role of design” where I ended with wool as an example of design for and by citizens, with the example of Tingvoll ull. It was a fitting and soft place to land in this wool-town.

While Kate lifts and expands on concepts, my perspectives are often rooted in the technical and practical realm, as well as including material and political aspects. We were both able to respond to the many questions that followed our key notes, a both felt this was rare moment for us and our clothing research colleagues in the audience, Irene Maldini and Ana Neto.

Other conference-goers included fashion and design students from the local university and researchers from many other corners of the world, including a group from NTNU, representing Norway and brought with them warm greetings from Mari Bjerk, in addition to many excellent thoughts and reflections on the presented material. The themes that were discussed were broad, with a lot of emphasis on AI and different forms of design of systems and social relations. This was made possible by a responsive and positive audience, who were given ample time to ask their many questions.

In between we were also able to tour the wool museum, which impresses with its size, content and engagement with the town’s citizens and visitors, adding to the interesting discussions between Rita, Irene, Kate and myself. Rita’s background as a textile engineer, paired with an openness and curiosity about how wool’s history can come more to the forefront in understanding the places geographically and for tourist development, made it easy to find common ground.

The last keynote speaker, Nuno Jardim Nunes, represented the impressive initiative, the New European Bauhaus, with the talk “Bauhaus of the Seas”, in which he emphasized the importance of interviewing non-humans, and with that made a nice connection to Kate’s keynote. Nuno spoke on how they feed sounds from sea dwellers through AI.

It felt like it was not the last time our paths will cross the warm and sometimes snowy Portuguese wool town: Covilhã.

Link to book of abstracts here (labcomca.ubi.pt)

Kinga på Klesforskning frem til jul

Kinga Zablocka som nylig fullførte sin master oppgave på OsloMet, vil i tiden frem mot jul, være å finne som del av Klesforskningsteamet ved SIFO fire dager i uken.

«Jeg skal jobbe på CHANGE, men akkurat nå skriver jeg en artikkel på BELONG som handler om funksjon av klær og barn,» forteller Kinga, som skrev om Is it worth it? An exploration of clothing repair and value using wardrobe studies i sin master-oppgave.

Oppdatering av Clothing research/Klesforsking sine nettsiden blir også hennes ansvarsområdet, samt flere artikler som skal skrives i samarbeid med Ingun. «I tillegg er det en annen artikkel som jeg har skrevet med Ingun og Jo (Cramer) som er i andre runde med vurdering for Fashion Theory journalen, den handler om klesreparasjon og EU, og var skrevet i forbindelse med masteren.»

Masteren handlet om hvilke plagg som blir reparert og hvordan reparasjon påvirker verdien av klær. Kinga har intervjuet fire par mellom 19 og 24, som forklarte hvorfor eller hvorfor ikke de reparerer plagg, og hvordan de anser verdien av disse både før og etter reparasjon. Unge menneskers holdninger og praksis vil nødvendigvis påvirke i hvilken grad reparasjonstjenester har en fremtid som ny forretningsmodell. Hun fant også at den lave prisen på «billigmote” figurerte som en unnskyldning for ikke å reparere klær.

I tillegg til arbeidsoppgavene på SIFO, jobber hun som kulturskolelærer i visuell kunst og produktutviklings-assistent på Tufte Wear.  

DESIGNA — International Conference on Design Research

Klesforskere Ingun Grimstad Klepp og Kate Fletcher vil delta i åpningen av konferansen DESIGNA – CITIZENSHIP International Conference on Design Research i Covilhã Portugal den 24 og 25 oktober. De vil begge presentere i den første plenumssesjonen som starter klokken 10:30. Her følger en oppsummering av deres presentasjoner.

Multispecies citizens, clothing, design and nature – Professor Kate Fletcher

Ecological emergencies are intensifying to the point of earth system collapse. Fashion clothes and the systems that create them are deeply implicated in these emergencies. Garments are entangled with consumerist ideologies, with individualism, excess and wastefulness. They are also predicated – in the Modern West – on the notion that humans are separate from, and above, nature and that nature and its resources are for human’s unlimited use. Breaking with this approach, in this talk I will explore design themes and actions of nature relations, drawing on stories from my work with clothing. I will explore extending ideas of citizenship to include the greater-than-human world, the role of limits and direct sensory experience of the body in design.  

Clothing consumers as citizens, and the role of designProfessor Ingun Grimstad Klepp

The image of consumers is far from the one of citizens, but all of us are both. In this paper I will explain how I as a consumer researcher understand the deep conflicts in this image and how it impacts the possibility of finding more sustainable solutions. As an guest in the design family I will explore the challenges at the border between consumer research and sustainable design and with that acknowledge both the great potential – and limitation of designing clothes for citizens

For mer informasjon om konferansen, klikk her.

Besøk fra Designskolen i Kolding

Det ble et smørblidt besøk fra Designskolen i Kolding (DK) på SIFO en forsommer ettermiddag med tid til litt sightseeing og sosialt samvær i Oslos forskjellige nabolag.

Besøket var lenge planlagt for å få rom til en ordentlig diskusjon omkring hvordan de to institusjoner kan samarbeide om felles søknader og prosjekter. Møtet handlet først og fremst om å få en god oversikt over de to institusjonenes pågående aktiviteter, særlig på prosjektsiden og også handlingsrommet for internasjonalt eller europeisk samarbeid.

Vi har overlappende interesser og kompetanse, selv om SIFO står støtt på forbruksforskning og DK på design, er vi begge opptatte av garderobestudier, klespraksiser og sammenhengen mellom det materielle og det sosiale. Vi har også overlapp i personale, med Kate Fletcher og Irene Maldini engasjert på begge institusjoner og PhD kandidaten Iryna Kuchers utvekslingsopphold på SIFO.

Diskusjonene handlet både om finansieringskilder, overlappende faglige interesser – og mulige konflikter. Diskusjonen rundt det som stadig gjentas av EUs byråkrater at 80 prosent av produkters miljøavtrykk avgjøres i designfasen, ble både interessant og oppklarende, da det er tydelig at DK ønsker å bevege seg bort fra ren produktdesign og mot mer systemendringer som fokuserer mye mer på å løse samfunnsoppgaver eller reelle behov, enn å ‘pushe produkter’.

Diskusjonen dreide derfor også mot EUs tekstilstrategi og handlingsrommet her.

DK var ellers opptatt av formidling, og ikke minst hvor vellykket SIFOs Klesforskning har vært på dette området – med å tilgjengeliggjøre og spre forskning, høringsuttalelser og andre innspill. De ønsket å vite mer om hvordan dette brukes i sosiale medier, fleksibiliteten nettsidene gir og ikke minst hvordan å faktisk få oppmerksomhet.

Det ble også snakket mye om optimisme eller håp for fremtiden, og hvordan det tenkes rundt dette, og ikke minst hva som motiverer for å fortsette arbeidet med tekstiler og bærekraft.

Vi gleder oss til videre samtaler!

På bildet øverst, fra venstre: Vibeke Riisberg, Kirsi Laitala, Ulla Ræbild, Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Tone S. Tobiasson, Vilde Rydal Haugrønning, Ingrid Haugsrud, Anna Schytte Sigaard og Iryna Kucher.

Overproduksjon av klær: Hva kan du, og samfunnet, gjøre?

Vi har stappfulle klesskap, men hvorfor det? Hva kan man egentlig gjøre for å bremse overproduksjonen? 

Tid og sted: 25. nov. 2023 11:30 – 12:15, Domus Bibliotheca, UiO.

Visste du at nordmenn i gjennomsnitt har 359 plagg liggende i klesskapet?

Overproduksjon av klær har lenge vært en problemstilling når det kommer til klima og bærekraft. Tall fra Verdensbanken viser at det globalt produseres 100 milliarder klesplagg årlig. I Norge produserer vi lite selv, men importerer store mengder klær hvert år. I 2022 importerte vi nesten 75 000 tonn klær til Norge, noe som tilsvarer ca. 60 plagg per person. Samtidig blir lite av klærne man kvitter seg med gjenbrukt.

Hva kan vi egentlig gjøre for å bremse overproduksjonen og overforbruket av klær? Er shoppestopp svaret eller må større, strukturelle endringer til?

Dette diskuteres i panelsamtale mellom:
– Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
– Irmeline de Sadeleer, Forskningsleder, Norsk institutt for bærekraftsforskning
– Reidunn Horgen, Norges Husflidslag

Samtalen ledes av Sofie Frøysaa.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Se mer her. Velkommen! Se også Facebook her.

På Universitetsplassen i Oslo sentrum ligger det tre, vakre, gamle bygninger, og Domus Bibliotheca er bygget til venstre. Domus Bibliotheca er Universitetets i Oslos dialog- og formidlingsarena. Her kan du delta på debatter, samtaler og høre spennende foredrag.

Av med silkehanskene: Historien i møte med klær og klima

«Hvordan gjorde de det?» var et av nøkkelspørsmålene da Norsk Folkemuseum åpnet sine dører og hemmelige bakrom, og ikke minst hentet frem klenodier fra magasinene, for at interesserte kunne fordype seg i hva som har gitt klær verdi i fortiden. Og hvordan vi kan lære av dette…

Hvor mye en ullstakk og en silkekjole veier, om du i blindtest klarer å skille ull, lin, viskose, bomull og polyester, var noe av det som engasjerte de rundt 100 påmeldte til Klær og klima kvelden på Norsk Folkemuseum, som ble arrangert som del av den historiske arbeidspakken i prosjektet CHANGE. Men så kunne de fremmøtte også vinne premier, om de gjettet riktig i «sanselabben» som Anna-Maria Østlund og Else Skjold presiderte over.  

Hvilket materiale kjenner jeg på nå, mon tro? Er det silke? Eller viskose?

Forskerne fikk dele av sin kunnskap: Marie Ulväng, Stockholm universitet, og Pernilla Rasmussen, Lund universitet, ble overfalt av nysgjerrige som ville vite mer om mannsgarderoben Bjørn Sverre Hol Haugen, kurator ved Folkemuseet, hadde hentet fra magasinene – basert på henholdsvis forskning om klær fra bønder i Herjedalen på 1800-tallet og embetsstanden og borgerskapets forhold til gjenbruk på 17- og 1800-tallet. Her lå også silkekjolen som skulle gjettes på hva den veide, men som hadde en utrolig historie tilbake til 1700-tallet, gjenbrukt på 1800-tallet som brudekjole og reinkarnert som brudekjole igjen i 1944.  

Åse Roes garderobe ble nøye studert, ikke minst ble ullstakkens vekt vurdert.

Likevel var det en helt unik garderobe som fikk mest oppmerksomhet. Den har tilhørt en kvinne som levde på slutten av 1800-tallet, fra Tinn i Telemark, Åse Roe, og ble donert til Folkemuseet. Den lå fremme i sin helhet, også denne hentet fra magasinet, og ullstakken som vekten skulle gjettes på er del av dette. Ingen klarte den nøyaktige vekten, men et sted mellom to og tre kilo viste seg å være fasit. Silkekjolen var betraktelig lettere.

Ironisk nok, vil jo EU måle bærekraft relatert til vekt. Silkekjolens letthet vil dermed spille på lag, den tunge ullstakken taper derimot.

Bjørn Sverre hadde stilt sine hullete ullsokker til disposisjon.

Hull i kunnskap, var derimot et stort tema tidligere på dagen, da museet og Forbrukerforskningsinstituttet SIFO inviterte til hybrid seminar under prosjektet CHANGEs paraply. For hvorfor er historie til de grader fraværende når vi diskuterer løsninger på floken om å få ned klima og miljøbelastningen? «Det er et stort mysterie,» mente Ingun Grimstad Klepp som leder prosjektet, finansiert av Forskningsrådets frie midler. Hele seansen kan sees og høres på YouTube, klikk her.

Ingrid Haugsrud foredrar om hva vi kan lære av forventninger i kvinneblader.

Ingrid Haugsruds foredrag som ga en analyse av Kvinner og klær, tilbake til Nordisk Mønstertidning, og hvordan anledning og diskurs rundt klær har satt premissene for hvordan vi tenker om hva vi må eller burde ha, var et høydepunkt. Vi gleder oss til paperet. Det samme gjelder det andre i arbeidspakken, som gir oss både nøkler og verktøy til en mer bærekraftig fremtid. I opptakten til hybrid-seminaret, publiserte forskerne en kronikk som pekte på politikk og lover. Ser vi på dette med etterpåklokskapens briller, så virket det den gang. Kan det virke igjen?

En liten debatt avsluttet seminaret, med de svenske, norske og danske forskerne.

Så var det den gang noe som gikk utover de lavere klasser, men det gikk neppe ut over de som var i verdikjeden på samme måte det gjør i dag, hvor alt skal være billigst mulig. «På 1800-tallet utgjorde klær og tekstiler en fjerdedel av hele husholdningens budsjett,» fortalte Maria Ulväng deltagerne. I dag utgjør det en brøkdel.

Dermed zoomer vi innpå hovedproblemet. Hva kan gi klærne våre fornyet verdi? Kan det være så enkelt at om vi har færre av dem, at vi vil ta bedre vare på dem og bruke dem «opp»? Er det dette historien forteller oss?

Retrolykkes Tonje Fagerheim svinset rundt i en Peter Pan kjole som fanget manges oppmerksomhet, og noen av de fremmøtte gikk selvsagt på en shoppingsmell i møte med Retrolykkes skatter. Men så handlet det om skatter og ikke «røverkjøp». Verdifulle skatter som søkte nye eiere som vil gi dem et langt liv.

Peter Pan kjole møter en silkekreasjon fra 1700-tallet på Norsk Folkemuseum.

Unused resources for CHANGE: Fashion, history and sustainability

Seminar torsdag 9. november 2023, 14:30-16:00 på Norsk Folkemuseum.

Vi trenger å aktivere kunnskap for å løse opp i dagens miljøfloke, og vi trenger å komme sammen i ulvetider. Torsdag 9.11 samarbeider SIFO Prosjektet CHANGE og Norsk Folkemuseum og får besøke av dyktige svenske og danske kolleger. Det blir faglig seminar (fysisk og digitalt) og helaften med nærkontakt med både arkivmateriale og forskning. I mellom blir det muligheter for mingling, mat og drikke.

Det er påmelding og begrenset plass. Vil dere være med på det hele må dere melde dere på seminaret for seg, og kjøpe billett til kvelden via Folkemuseets nettside (se under). Ved påmelding til seminaret kan dere også velge å få lenke tilsendt for digital deltagelse.

Program hybride faglige seminaret

14:30 – 14:45
CHANGE – why does history matter?

Why talk about historical practices in the discussion around the environmental impact of textiles and clothing?
Professor Ingun Grimstad Klepp Consumption Research Norway (SIFO) at OsloMet.

14:45 – 15:15
How did they do it?
Variety in clothing without excessive wastefulness, Reflection on today’s environmental strategies inspired by dress practice in Norway and Sweden 1780-1880.
Professor Ingun Grimstad Klepp Consumption Research Norway (SIFO) at OsloMet.

(Basert på Variety in dress: Norwegian and Swedish clothing 1780-1880 Bjørn Sverre Hol Haugen, Marie Ulväng, Pernilla Rasmussen, Ingun Grimstad Klepp & Ingrid Haugsrud)

15:15 – 15:45
A closet full of clothes, but nothing to wear.
Wardrobe planning in Norwegian weekly magazines 1908-2023
Ingrid Haugsrud Consumption Research Norway (SIFO) at OsloMet.

(Basert på Towards a closet full of clothes, but nothing to wear: Wardrobe planning regimes in women’s weekly magazines 1908-2023. Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp and Vilde Haugrønning.)

15:45 – 16:00
Q&A

16:00 -18:00 Mingling og mulighet til å kjøpe mat og forfriskninger. (NB: Påmelding påkrevet, se under.)

Klikk her for å registrere for deltagelse enten fysisk eller digitalt på det faglige seminaret, samt eventuelt mingling etterpå – kun fysisk.

For deltagelse på kveldsarrangementet (Åpen kveld: Klær og klima) fra 18-20:30, må billett kjøpes direkte på Norsk Folkemuseums sider, klikk her for å se program og bestille billett.

Åpen kveld: Klær og klima

Når: Torsdag 9. november 18.00-20.30

Hvor: Norsk Folkemuseum

Gjenbruk, omsøm, vintagestiler og historiske garderober gjennom 300 år! Torsdag 9. november inviterer vi til kveldsåpent museum med klær og garderober i fokus.

Vi dykker ned i historiske garderober gjennom 300 år: vår tids og din egen garderobe, garderober fra bruktbutikker, garderober i museets kostymeavdeling, og garderobeskatter i museets gjenstandssamling. 

Møt noen av Skandinavias fremste drakteksperter til samtaler, kulturhistoriske fortellinger, gjenbrukstips og mye mer. Fullt program:

Program

Forskningslab

I vår forskningslab kan du teste ulike tekstiler, du kan lukte, se og føle hvordan materialene er forskjellige. Museets tekstilkonservator Anna Maria Østlund tar brenneprøver av både ullfiber og plastmaterialer. Se hvordan de oppfører seg og bli med på stoffgjettekonkurranse!

På forskningslabben møter du professor Ingun Grimstad Klepp, Norges fremste ekspert på klær og klima, og Else Skjold som arbeider med design og bærekraft i Danmark.

Gull fra museets samlinger

  • Mannsgarderobe i fokus: Marie Ulväng har forsket på klær fra bønder i Herjedalen fra 1800- tallet. Hun viser frem en mannsgarderobe fra museets samling og snakker om ombruk og gjenbruk av plagg.
  • Klær for livet. Museets drakthistorikere Bjørn Sverre Hol Haugen og Kari-Anne Perdersen viser frem en garderobe fra Åse Roe (1874-1968) fra Tinn i Telemark.  

Vintagegarderobe

Vintagebutikken “Retrolykke” fra Grünerløkka stiller ut klær fra 1940 til 1990- tallet. Her blir det mulig å både prøve og handle!

Åpent kostymelager og verksted

Hvordan tar museet vare på kostymene sine? Utforsk kostymelager og verksted og prøv deg på lapping eller stopping. 

Gjenbruk på 1700-tallet

Hvordan så garderoben til embetsstanden og borgerskapet ut på 1700- og 1800 tallet? Pernilla Rasmussen har forsket på motehistorie tilbake til 1700-tallet og viser frem omsøm i en kjole fra 1700-tallet. 

Åpen kafé

Salg av vin, øl, snacks, kaffe, bakevarer og suppe.

Billetter

Billetter må forhåndskjøpes, du finner dem via denne lenken (norskfolkemuseum.no)
Pris 140,- per person.

Studying clothing consumption volumes through wardrobe studies: a methodological reflection

Authors: Irene Maldini, Vilde Haugrønning and Lucrecia de León

Abstract

This paper introduces the relevance of volume-centric research in studies of clothing use. The global production of garments has grown dramatically in recent decades, bringing along significant environmental challenges. However, knowledge is lacking about why people deal with clothing quantities in such varied ways, and what leads some of them to overconsumption. A review of wardrobe research methods shows that there are various approaches to studying garments going in, around, and out of wardrobes. Gathering qualitative insights about specific garments, such as favorite garments, has been quite common. However, in order to advance knowledge about clothing consumption volumes, it is important to look at the wardrobe as a whole and include quantitative aspects. This paper reflects on what approaches and techniques can be used to that end. The reflections are combined with lessons learned from a pilot wardrobe study conducted in Uruguay, Portugal and Norway in 2022 with 20 respondents, concluding with recommendations for volume-centric methods in future wardrobe studies. Rigorous accounts of all garments owned should be combined with registration of items going in and out of the wardrobe over time in order to link accumulation to production and waste volumes. Methods connecting garment quantities with practices of daily use are particularly valuable. One example that has proven successful is piling exercises, a technique where participants are invited to categorize garments in groups according to specific criteria.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi)

En samtale med Kate Fletcher

Først og fremst vil vi ønske deg velkommen som kollega! Dette er en veldig gledelig utvikling for Forbruksforskning Norge (SIFO) og vår klesforskningsgruppe, ved siden av selvfølgelig arbeidet i prosjektene du har ledelsen av arbeidspakker. Så først og fremst: velkommen!

I så lang tid har vi tenkt på deg i sammenheng med London College of Fashion, og nå er du tilknyttet tre skandinaviske institusjoner. Er det en spesiell tilhørighet til denne regionen som har resultert i disse tre nye ansettelsene?

Vel, det er en veldig vakker region, da! Og seriøst, det har vært en jevn – og voksende – engasjement innen bærekraft-, design-, mote- og tekstilarbeid i de nordiske landene de siste tjuefem årene, og jeg er nå beæret over å kunne knytte meg til dette arbeidet i tre forskjellige institusjoner.

Er de to andre stillingene veldig forskjellige fra din rolle hos SIFO?

Alle rollene er ganske forskjellige, og trekker på ulike deler av min kunnskap og ferdigheter. Noen er mer designbaserte, andre mer strategiske, mens arbeidet ved SIFO er mer spesifikt knyttet til forskningsprosjekter.

Forskningsprosjektet ditt, Craft of Use, brakte inn et nytt perspektiv på hvordan vi bruker klærne våre på en myriade av måter; som har inspirert mange til å revurdere forholdet sitt til klær. Hvordan førte denne forskningen til for eksempel Earth Logic og dine innspill til ny forskning? Er det en «tråd» som vever seg gjennom forskningen din?

Craft of Use-prosjektet startet i 2008 som en måte å få et glimt av hvordan «mote» kan se ut i et landskap etter vekst-paradigmet. Tanken var at i en verden utenfor «forbrukerisme» når klær ikke lenger kjøpes tankeløst, får ferdighetene til å bruke plagg på en god måte, med hengivenhet og omsorg, ny betydning. Disse ferdighetene vil bli de viktigste valutaene for moten når vi går bort fra stadig vekst, for de vektlegger også praksis, ikke bare produkter og brukere, ikke bare plagg. Gjennom en type hybrid etnografisk-design forskning, koblet Craft of Use-prosjektet sammen hverdagen (brukerens liv), system-spørsmål om økonomiske og sosiale strukturer vi tar for gitt, og relasjonspotensialet til andre måter å koble design til handling. Earth Logic, antar jeg, er en åpenbar videreføring av denne tilnærmingen. Den bruker også en lignende aksjonsforskningsmetodikk og er tilsvarende radikal.

Teamet på KLOTHING senteret i København: Fra venstre Else Skjold, Trine Skødt, Mette Dalgaard Nielsen and Kate Fletcher. 

I de to prosjektene Lasting and CHANGE, hvor du leder to arbeidspakker, ser du utenfor den vestlige tilnærmingen til forbruk og mote/klespraksis med en ny linse eller et «kaleidoskop». Er dette utfordrende for deg personlig og også for forskning generelt?

Det er både personlig utfordrende, og utfordrende å forske på, og nødvendigvis er det nettopp det. For lenge har de dominerende ideene innen felt som mote og bærekraft blitt antatt for å være universelle, med antagelsen om at ingen sitter utenfor disse ideene, utenfor dette epistemiske territoriet for kunnskap og innsikt. Men med denne antagelsen følger at ting blir helt borte og fornektelse av andre perspektiver, realiteter, muligheter, osv. Når vi ser på flere perspektiver, takler vi noen av de største temaene som vestlig hegemoni, at mennesket er eksepsjonelt, patriarki, men det handler også om små praktiske ting som hvordan man skriver ting i listeform, som dermed introduserer et hierarki, som igjen medfører en utilsiktet prioritering eller et maktforhold.

Noe av fokuset i Mathilda Thams and din Earth Logic handler om en mer lokalisert og mangfoldig tilnærming til klær og mote. Jeg synes personlig dette er fascinerende, og det resonnerer med så mye av det som må på plass for å «reparere» vårt nåværende system, hvis vi i det hele tatt kan reparere det, da. Har du noen tanker du er villig til å dele rundt dette, om systemendring innenfor dagens økonomiske system?

Lokalsamfunnsbasert handling blir gang på gang sett på som det mest radikale grunnlaget for bærekraftsendring. For det er på lokale steder liv leves. En av trådene vi forfølger i Earth Logic er et utforskende prosjekt rundt en lokal mote-myndighet. I Earth Logic, når vi snakker om myndigheter og styresett og styring, tenker folk ofte på sentrale myndigheter, det som skjer på nasjonalt eller pan-nasjonalt nivå, men det Earth Logic er interessert i er på et annet nivå. Vår interesse er de små individuelle, husholdnings-, fellesskaps- og regionale beslutninger rundt organisering og regulering av klestilbud og uttrykk. For å være tydelig, handler dette ikke om hva som kan produseres i en region, men mer om hvordan vi kan møte behov med de klærne vi allerede har. Dette er for meg systemendring. Jeg lar deg være dommeren om det er innenfor gjeldende system eller ikke.

Kate med CHANGE teamet på Finnskogen, Ingun Klepp (t.v.), Ingrid Haugsrud, Else Skjold og Lea Gleisberg (fotograf), Vilde Haugrønning foran på sparken.

Hva synes du bør utforskes videre på SIFO, hvilke temaer ser du som uadresserte?

En av de kritiske utfordringene for mote og bærekraft er å takle økende forbruksvolumer. Jeg vil gjerne komme rett til kjernen av denne utfordringen og utforske å konsumere mindre, og å gjøre det med kolleger med ekspertise fra hele SIFO-familien.

Føler du at forskningsråd forstår hva de faktiske problemene er? Har du et ønske om en utlysning du ikke har sett?

Generelt ser det ut til at forskningsråd foretrekker å finansiere prosjekter som ligner på eksisterende, som bruker samme tenkning og er i tråd med etablerte økonomiske prioriteringer. Det jeg håper på er at dristigere, mer risikofylte, langsynte prosjekter også vil bli finansiert. Slike prosjekter skaper generelt komposten som andre prosjekter kan så frøene til endring i. Og uten komposten vil ikke andre frø til fremtidige prosjekter spire. Så dette er til syvende og sist en investering i fremtiden.

Forbruk, som ord og begrep; hva synes du er mest problematisk og hva synes du er verdifullt?

Etymologisk sett finner jeg begrepet forbruk problematisk, fordi det betyr «å bruke opp». Og i motesammenheng er dens sterke tilknytning til forbrukskulturen antitetisk til bærekraftig balanse. Likevel, inspirert av ordene til poeten og bonden Wendell Berry, ser jeg også på forbruk at det handler om omsorg og ivaretagelse. Det vil si alle typer praksis som opprettholder livet ved å knytte oss til stedene våre og verden som ivaretagere. Det er selve kunsten å binde sammen alle trådene i det levende nettverket som opprettholder oss.