Authors: Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp, SIFO Abstract Garment lifetimes and longer serviceable life play important roles in discussions about the sustainability of clothing consumption. A compilation of the research on clothing disposal motivations… Review of clothing disposal reasons
Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.
It is easy to assume that a large wardrobe is characterized by excessive clothing and high acquisition, with little use of each garment and thus a big environmental impact. However, it is also possible to think the opposite; that the large wardrobe is a result of clothes remaining in use for a long time, that disposal happens rarely, while acquisition can be normal or even low. Whatever the reason, in a large wardrobe it is more likely that clothes become old before the technical life expires. This is because many of the garments are seldom used. Small wardrobes are often presented as favourable for both people and the environment, and as part of an ecological-friendly lifestyle, but we know little about the interaction between wardrobe sizes, longevity and the environmental impact.
Dette er ett av fire notater utarbeidet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet som underlag i arbeidet med en ny NOU om forbrukerpolitikk. Notatet er skrevet i samarbeid med kolleger på Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. De fire notatene omhandler henholdsvis Forbruk og det grønne skiftet Forbrukernes digitale hverdag Forbrukernes utfordringer i dagligvaremarkedet Bolig i et forbrukerperspektiv Det sistnevnte notatet er utarbeidet ved NIBR ved OsloMet i samarbeid med SIFO.
Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennomalle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.
SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.
The article presents the results of two succeeding Norwegian studies on the environmental impacts of leisure consumption. The first study presents data on the total consumption of leisure products and services by Norwegians, showing that leisure consumption increases more than everyday consumption, the most energy-intensive leisure activities increase the most, leisure activities have become more dependent on transportation and that leisure activities are to an increasing extent based on more material consumption. The second study consists of case studies from four leisure activities in Norway that have experienced the greatest increases in consumption over the last two decades: outdoor recreation clothing, cabins, leisure boating and leisure transportation.
The case studies show that the problems connected with reducing the environmental impacts of leisure consumption are numerous and complex, and cannot be solved alone by technological improvements in leisure products and services. We conclude that new policies have to be developed which can on a short-term basis promote changes of leisure consumer habits in a more environmentally friendly direction, and on a long-term basis alter the existing strong links between economic growth and leisure consumption.