Stikkord: clothing consumption

Både det danske Altinget og det norsk Storting har i løpet av kort tid invitert til åpne møter rundt EUs tekstilstrategi og hva dette betyr for nordiske virksomheter, politikk og forbrukere. Vi kan konstatere at i begge tilfeller var endelig overproduksjonen kommet på dagsordenen. Amen.

Det var SVs Birgit Oline Kjerstad som hadde tatt initiativet til møtet på Stortinget, sammen med NF&TA, og det var først og fremst ment som en arena for å informere norske stortingspolitikere om de mange skjær i sjøen som ligger foran oss i sammenheng med forordningene som kommer fra Brussel på løpende bånd. EU har nemlig tatt mye Møllers tran. Det første, om utsortering av tekstiler fra restavfallet i 2025, er selvsagt det mest prekære; men er samtidig også bare toppen av isfjellet.

Mens Alting-møtet hadde to politikere på scenen, hvorav én, Pernille Weiss, er EU parlamentariker, satt de folkevalgte på tilhørerbenken i den norske settingen. I den grad de møtte opp. I følge Kjerstad var de mest politiske rådgivere som hadde tatt turen til øverste etasje i det ærverdige bygget, men i første del av seminaret satt forhenværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i salen.

Til felles for begge arrangementene var taletid til CHANGE-forskere: I Danmark Else Skjold, Det Kongelige Akademi, og på Løvebakken, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp, som leder CHANGE prosjektet. I begge tilfeller var dermed også overproduksjon selvsagt tematisk i høyeste grad med, siden dette er et sentralt tema i akkurat CHANGE, men også andre løftet frem dette viktige temaet i sin taletid. For bransjen, derimot, muligens det vanskeligste å ta fatt i. Derfor etterlyses også politikk som tar fatt i dette.

Eller som Marianne Haugland, fagsjef, Samfunnsbedriftene, skrev på LinkedIn: «Tekstiler. Jepp, angår alle. Derfor er det viktig med god politikk. I dag samles vi på Stortinget for å øke kunnskapen om politikk som virker. I hele verdikjeden.»

Kunnskapsheving var bakgrunnen for SVs initiativ og MDGs Nora Selnes spurte også helt til slutt spesifikt om hvor kompetanseskoen trykker mest. Svaret fra Klepp var at den trykker overalt, fra helt konkrete ferdigheter i søm til reparasjon, samt det å ta seg av tekstilavfallet. Det haster selvsagt med å få på plass kunnskapen som kan bringe EUs tekstilstrategi i riktig retning, og ikke utfor et stup. Å lage politikk på den kvikkleiren som i dag fremsettes som «fakta» og «kunnskap» kan gi katastrofale følger for miljøet, for europeisk industri, for urfolk, for kulturell bærekraft og resultere i at «fast fashion» vinner istedenfor å tape. Eller enda verre: ultra-fast fashion kan vinne hele ballet.  

Målrettet regulering, mer forskning

At Jan Thomas Hagen fra Voice Norge kalte sitt foredrag Kunnskapsløft for bærekraftige klær, og innledet med å si at «alle klær har et miljøavtrykk», sørget for å treffe spikeren ettertrykkelig på hodet, om ikke også treffe den siste spikeren i tekstilindustriens bærekrafts-påstanders likkiste. For selv om alle hele tiden jobber med å forbedre sitt miljøavtrykk, så er det netthandel hvor innkjøpene flys inn og så distribueres land og strand rundt pakke for pakke, og gjerne returneres på samme måte, det som er i størst vekst. «Målrettet regulering, mer forskning og like konkurransevilkår,» var høyest på Hagens ønskeliste

Også Wasted Textiles prosjektet fikk oppmerksomhet, fra Klepp, men også fra Tord Dale, VIRKE, som pekte på plukkanalyser som en måte å fremskaffe mer kunnskap om hva som faktisk går ut av bruk og blir avfall. I sammenheng med sitt foredrag, hadde i tillegg Klepp også et viktig råd til politikerne: Å huske at tekstiler er plast, for der er det mer å hente og ikke minst raskt i de pågående plastpolitiske tiltakene. Når virkemidlene skal samsvare med utfordringene (å få ned mengdene med tekstiler som flommer inn på markedet fra det globale syd og så sendes ut igjen etter kort tids bruk til samme globale syd), må de trekke i riktig retning. Basta.

I Danmark, tok Weiss opp det same, og sa at transport av avfall (ut av EU) er på hennes bord. «I fremtiden blir det ulovlig å eksportere til land som ikke kan bevise at de kan håndtere dette avfallet på en god måte. Det vil bli ulovlig å eksportere plast avfall, og dette vil inkludere tekstiler.» Seeing is believing.

At politikerne må være med å trekke i riktig retning, basert på forskning og kunnskap, var også tema i København-eventet, noe Else Skjold understreket opptil flere ganger, relatert til vår lokale råvare, ull. Den særnorske situasjonen at vi faktisk har en fungerende verdikjede, ble løftet frem av Gisle Mardal i NF&TA under Oslo-møtet, mens Thomas Frodahl fra Røros Tweed ropte «ulv». For etterspørselen etter norsk ull økt, mens tilgangen har gått drastisk ned. «Fra 2007 til 2021 har tilgjengelig C1 ull gått ned med 32%», fortalte Frodahl om den ullen Røros Tweed er helt avhengig av for produksjon. «Resultatet kan bli at en helt industri forsvinner,» var hans konklusjon.

Om, slik NF&TA ønsker, det kan bli en reindustrialisering i Norge, så må det selvsagt kompetanse på plass, som ikke er der per i dag. Klepp klarte også å få inn en liten finte til politikerne og myndighetene om nedleggelsen av laboratoriet på SIFO, når vi stadig står overfor kriser som pandemier og mikroplast, som den kunnskapen som et tekstillaboratorium kan bidra med på produkter, vil være avgjørende. Kunnskapsløft som kunne redde en «Houston, we have a problem», for å si det mildt.

Samtidig, i København, kommenterte møteleder at Skjold hadde detonert noen bomber. Nemlig at det vi må slutte med, og raskt, er produksjon av problematiske klær vi overhode ikke har bruk for. «Det er produkter som vil skape katakomber av tekstilavfall,» sa Skjold. Og så lenge ingenting er på plass når det gjelder sortering eller resirkulering av disse tekstilene, vel, da sitter vi på nettopp udetonerte bomber av kleskatakomber.