Dialog som punktum

En hutrende torsdagskveld i november samlet Fibershed Norge ca. 20 interesserte til en samtale om hva norske tekstiler bør koste, et dialogmøte som satte punktum for Tekstilbønder og motelandbruk prosjektet finansiert av Landbruksmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Vi hadde lagt opp til et uformelt møte, hvor det ikke skulle være noen konkrete presentasjoner, men i stedet en samtale – løst og ledig. Det gikk veldig bra! Vi var også positivt overrasket over at i alt fire menn dukket opp, denne typen samlinger pleier å være kvinnedominerte. I den senere tien har vi opplevd dette to ganger… at noen innfallsvinkler fanger et mer kjønnsblandet publikum. Mulig penge-aspektet gjorde at flere menn ville diskutere problemstillingen?

Arenaen var Spillbaren på Kulturhuset, invitasjonen oppfordret til å ta med håndarbeid, noe flere gjorde, og det var mulig å kjøpe drikke. Siden det var en utrolig herlig sammenblanding av folk med bakgrunn fra alt fra modellbransjen, konfeksjon, akademia, museum, naturvern, landbruk, design, produksjon av tekstiler og folk som bare ønsket å snakke om tekstiler, prising og bærekraft – ble det aldri kjedelig!

Flere viktige ting ble diskutert, også hvordan vi igjen skal få klær og tekstiler til å være mer verdifulle, for eksempel kunne man tenke mer slik som parfymebransjen, hvor billig er et skjellsord? Ingen vil si at de bruker billig-duft… Og hva med å gi forbrukere mer styring, for eksempel med målsøm og mer lokal produksjon? Det er et mulighetsrom mellom masseprodusert konfeksjon og skreddersøm, som var mer tilgjengelig før og som åpner for bedre tilpasning av klærne til forbruker, siden passform er en såpass viktig faktor for at vi bruker klær mye og lenge, og som dermed gir dem verdi. Hvis vi regner på pris per bruk, for eksempel.

Ekstremt billig… og noe som antagelig får et kort liv i skapet.

At klær må opp i ‘bunadspriser’ for å få ned volumene blir fort et ‘demokratisk problem’ i de fleste debatter. Det er en diskusjon som går like mye i sirkel som sirkulærøkonomien, men som ofte også ender opp med å peke på at det da er noen andre som betaler for vår ‘demokratiske’ rett til billigmote, nemlig produsentene i det globale syd. Hvis alle hadde fått betalt det de skulle, ville klærne selvsagt bli dyrere, og det kan hende dette må synliggjøres enda tydeligere.

Som Tor Jacob Solberg fra Bonde- og småbrukarlaget bragte til torgs: Hvis man synes prisen er for høy, så kan man jo gjøre det selv! «Hvis du synes prisen på melk er for høy, kjøp en ku og se om du fikser å få melk billigere!»

Landbrukets bærekraftskonferanse 

18. november kl. 08.30-16.00
Nationaltheatret konferansesenter
Haakon VIIs gate 9

Hele programmet finner du her.

kl. 13.15-14.00: Presentasjon av forsknings- og utviklingsprosjekter 

Er norsk ull bærekraftig? Ingun G. Klepp, forsker ved OsloMet og Tone S.Tobiasson, grunnlegger av NICE Fashion
Det spørs hvem du spør. Norske forbrukere sier klart JA. Men målemetodene som EU har lansert i Green Deal sier det motsatte, slik det fremkom da Devolds Svanemerkede 100 prosent norske ullgenser fikk bryne seg på en kinesisk-produsert polyestergenser. Likevel bør vi utnytte landbruksressursene bedre i norske tekstiler.

KarbonAgro
Else Villadsen, rådgiver i NLR
Økt matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon
.

Bakterier kan bidra til betydelig reduserte lystgassutslipp fra jordbruk.
Elisabeth Gautefall Hiis, postdoktor ved NMBUNitrogengjødsel er en forutsetning for å kunne produsere nok mat til en stadig voksende verdensbefolkning, men det fører også til utslipp av lystgass. Denne klimagassen dannes av jordbakterier som omdanner nitrogen, og nåværende avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelige. Forskning viser at det er mulig å redusere lystgassutslippene betydelig ved å tilføre nøye utvalgte bakterier til jorda.

Bærekraftig grøntproduksjon
Elisabeth Morthen, rådgiver i Gartnerhallen
Norsk grøntnæring er konkurranseutsatt mot import. Et høykostland som Norge, med produksjon langt nord, kan ikke konkurrere på pris alene. Prosjektet skal sørge for at bærekraft blir konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon. Det 3-årlige prosjektet er nå inne i sitt siste år. Hvor står vi, og hvilke resultater har vi skapt så langt?

Kan vi nytte bærekraftsindikator for valg av framtidige potetsorter?
Borghild Glorvigen, fagkoordinator i NLR
Prosjektet skal identifisere og vurdere ulike indikatorer som påvirker bærekraft for potet knyttet til miljø og klima, primært med tanke på bruk i sortsforedling og sortsprøving før sortene når forbrukeren. Målet med prosjektet er å utarbeide et grunnlag for å ta i bruk bærekraftsindikatorer ved valg av framtidige potetsorter. 

Påmelding innen 14. november her.

Rogaland rundt: Finnes bærekraftige klær?

Ingun Grimstad Klepp og undertegnede har vært på turné og det var så vellykket at vi gjerne vil dele med våre lesere. Ikke for å tromme på egne brystkasser, men fordi det muligens kan inspirere andre – når det gjelder hvordan vi diskuterer bærekraft og tekstiler.

Det er lenge siden sist vi var på Sør-Vestlandet, og det var med stor spenning vi dro av sted til Rogaland, som jo er nærmest selve arnestedet for norsk ullindustri. Her er det flest sauer og her er Norges desidert største spinneri. Og ikke minst har Fatland to store anlegg her, på Jæren og i Ølen. Det var Rogaland Husflidslag som hadde invitert oss, og maken til gjestmildhet og organisasjon av en sømløs turné-plan skal man lete lenge etter. I tillegg viste Rogaland seg fra sin beste side, værmessig, etter en regnfylt første dag med en spektakulær regnbue som bonus.

Tema for turnéen var ‘Bærekraftige klær, finnes de?’ og det engasjerte tydeligvis – for husflidslagene klarte å fylle både bibliotek og kulturhus. Men før vi barker løs på arrangementene, så hadde vi blitt booket med en gjesteforelesning for søm og tekstil/kjole og draktsyerfaget på Godalen VG1, VG2 og VG3, så cirka 40-50 elever. Det var rett og slett et lykketreff, da Kristel Erga som underviser der, var med i et SIFO prosjekt (Textile Waste) for mange, mange år siden og fikk være med på lanseringen av Campaign for Wool i London i vårt sted.

Full aktivitet i avdelingen for søm og tekstil/kjole og draktsyerfaget på Godalen VGS.

Før foredraget fikk vi innblikk i studiet, og fikk se noen veldig fine bluser under arbeid, samt forklær som personalet i skolens kantine skal bruke. For oss ble det en fin øvingsarena med foredraget, særlig siden et mye yngre publikum trengte at vi forklarte ting ekstra nøye. Og vi fikk selvsagt kjørt oss i spørsmålene som kom etterpå – intelligente og velreflekterte som de var.

Særs blide fabrikknerder på besøk hos Woodling, Siv Elise Seland til venstre.

Så sto en tur til Woodling fabrikken på programmet, nøye planlagt da vi først var på de kanter! Det ble en opplevelse for fabrikknerdene. Med syv Shima Seiki ‘whole garment’ strikkemaskiner installert på låven i Undheim, syd for Sandnes, med sauer rundt på alle vollene, fikk vi se Siv Elise Selands eventyrlige moteeventyr ta form. Hun bruker noe norsk ull fra Sandnes Garn (som har investert i bedriften), og én av maskinene har grov nok ‘gage’ for den norske ullen. Vi fikk også slått av en prat med mor Seland, som vi møtte forrige gang vi var på gården og som er aktiv i familiebedriften, og vi kunne jo ikke annet enn være imponert over hva som har skjedd siden den gang.

Og så: turné! Vi fikk skikkelig hakaslepp av hvor mange som dukket opp på biblioteket i Sandnes, og stoler måtte stadig settes opp i lokalet fordi det strømmet på. Utfordringen var da å få en god forståelse for at ‘bærekraft’ er noe det ikke noe det er enighet om. I Norge er vi ganske enige om at ull og naturfibre er bærekraftige, i EUs ‘tellesystem’ PEFCR er de ikke enige med dette. Der vinner syntetiske materialer. Samtidig er den store ironien at Devolds svanemerkede norske ullgenser målt opp mot en ‘kinesisk’ (Temu?) polyestergenser scorer 92 prosent bedre enn Devold. Tygg på den pastillen. Det siste var jo da ‘bomben’ i foredraget og det avstedkom ivrig diskusjon.

Her snakker vi om Multifiberavtalen.

Etter Sandnes bibliotek, gikk turen (med hurtigbåt) til Suldal kulturhus, og en mindre forsamling, og så til Haugesund for avslutningen med stort oppmøte i det utrolig koselige biblioteket. Her følte vi at foredraget endelig ‘satt’, selv om diskusjonen var mer utfordrende. Var ikke reparasjon/gjenbruk mm veien til frelse? Det ble utfordrende å få frem balansen: Ja, vi heier på, men så lenge overproduksjon dominerer, monner det for lite. Det å få en forståelse for dynamikken – hva som påvirker hva – er stadig en utfordring, slik vi har opplevd med EUs politiske apparat og med forskere med klokketro på at ‘more durable, repairable and recyclable’ fører til lavere miljøbelastninger, uten at denne sammenhengen stemmer med det vi vet om klesforbruk.

Fra Unn Søiland Dale utstillingen i Haugesund

På en liten vandring rundt i Haugesund, tok vi en tur innom Unn Søiland Dale utstillingen i gågaten. Det var et herlig gjensyn med fransk couture og norskeikoniske strikkemønstre som vi tidligere hadde opplevd i en bakgård på Grünerløkka, og som nå hadde fått en hedersplass i Unn Søiland Dales hjemby. Takket være datteren Vigdis Yran Dales iherdige jobbing.

Foredraget og tematikken reiser videre denne høsten, og følger du med på sidene her så dukker det kanskje opp i nærheten av nettopp deg.

Tema i foredraget: Er resirkulert polyester det som skal redde oss? Tydeligvis, siden vi fant dette i en butikk i Haugesund.

Prosjektene som bidro til turnéens innhold: Amazing Grazing, Tekstilbønder og motelandbruk, CHANGE og Wasted Textiles.

Kinga på Klesforskning frem til jul

Kinga Zablocka som nylig fullførte sin master oppgave på OsloMet, vil i tiden frem mot jul, være å finne som del av Klesforskningsteamet ved SIFO fire dager i uken.

«Jeg skal jobbe på CHANGE, men akkurat nå skriver jeg en artikkel på BELONG som handler om funksjon av klær og barn,» forteller Kinga, som skrev om Is it worth it? An exploration of clothing repair and value using wardrobe studies i sin master-oppgave.

Oppdatering av Clothing research/Klesforsking sine nettsiden blir også hennes ansvarsområdet, samt flere artikler som skal skrives i samarbeid med Ingun. «I tillegg er det en annen artikkel som jeg har skrevet med Ingun og Jo (Cramer) som er i andre runde med vurdering for Fashion Theory journalen, den handler om klesreparasjon og EU, og var skrevet i forbindelse med masteren.»

Masteren handlet om hvilke plagg som blir reparert og hvordan reparasjon påvirker verdien av klær. Kinga har intervjuet fire par mellom 19 og 24, som forklarte hvorfor eller hvorfor ikke de reparerer plagg, og hvordan de anser verdien av disse både før og etter reparasjon. Unge menneskers holdninger og praksis vil nødvendigvis påvirke i hvilken grad reparasjonstjenester har en fremtid som ny forretningsmodell. Hun fant også at den lave prisen på «billigmote” figurerte som en unnskyldning for ikke å reparere klær.

I tillegg til arbeidsoppgavene på SIFO, jobber hun som kulturskolelærer i visuell kunst og produktutviklings-assistent på Tufte Wear.  

Forbruk og avfallsproduksjon: Fokus på problemløsning i Wasted Textiles

Webinar fredag 23. februar kl 8:30-9:30

I februar er tekstilfloken tema i Avfallsforsks fredagswebinarer. Under de tre foregående webinarene har vi fokusert på utfordringer knyttet til eksport, løsninger for innsamling og teknologiske nyvinninger innen sortering og gjenvinning. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det enorme forbruket er den store stygge ulven. Hvordan skal vi redusere forbruket og sikre avfallsreduksjon? Er nye forretningsmodeller veien å gå? Dette webinaret arrangeres i samarbeid med forskningsprosjektet Wasted Textiles.

Program:

8:30-8:35 Anna Fagerheim Rådgiver, Avfall Norge, ønsker velkommen

8:35-8:50 The present and future of circular business models in fashion
Foredragsholder: Kerli Kant Hvass, Sustainability and circular economic advisor, developer and lecturer, Aalborg university and Revaluate. (Foredraget vil være på engelsk)

8:50-9:05 Hvordan ser innsamlerne for seg et fremtidig avfallssystem for tekstiler
Foredragsholder: Kristin Hareide, direktør miljø, FRETEX Miljø as

9:05-9:20 Lys in tunnelen?
Foredragsholder: Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forebrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

9:20-9:30 Spørsmål

Meld deg på her.

Hva skjer med de brukte tekstilene?

Webinar fredag 2. februar 2024 kl 8:30 til 9:20

Program:

8:30 – 8:50 Jens Måge fagrådgiver Avfall Norge
Introduksjon til temaet og hva er status i Norge?

8:50 – 9:05 Elizabeth (Liz) Ricketts Co-founder & Director, The Or Foundation Ghana
Hvordan ser konsekvensene av tekstilforbruket ut i Ghana?
The Or foundation er en veldedig organisasjon som jobber systematisk med å belyse utfordringene rundt tekstilbransjen. De rydder blant annet tekstilavfall fra strendene i Ghana og fører statistikk på hvem som har produsert, når det er produsert osv. Hvordan påvirker vårt tekstilforbruk utviklingsland i Afrika? Innlegget holdes på engelsk.

9:05 – 9:20 Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
Utfordringene fremover
Basert på prognoser fra Tecnon OrbiChem vil den årlige tekstilproduksjonen fortsette å øke kraftig frem mot 2030. Grimstad Klepp, forsker ved SIFO og prosjektleder for Wasted Textiles, vil gi oss innsikt i forskningen på hvordan tekstilbransjen vil utvikle seg fremover og hvilke konsekvenser dette vil kunne få. Hun vil også komme inn på hvordan dagens bruktmarked faktisk fungerer, og hva som er de største utfordringene vi har i dag.

Meld deg på her.

Product lifetime in European and Norwegian policies

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).