Av med silkehanskene: Historien i møte med klær og klima

«Hvordan gjorde de det?» var et av nøkkelspørsmålene da Norsk Folkemuseum åpnet sine dører og hemmelige bakrom, og ikke minst hentet frem klenodier fra magasinene, for at interesserte kunne fordype seg i hva som har gitt klær verdi i fortiden. Og hvordan vi kan lære av dette…

Hvor mye en ullstakk og en silkekjole veier, om du i blindtest klarer å skille ull, lin, viskose, bomull og polyester, var noe av det som engasjerte de rundt 100 påmeldte til Klær og klima kvelden på Norsk Folkemuseum, som ble arrangert som del av den historiske arbeidspakken i prosjektet CHANGE. Men så kunne de fremmøtte også vinne premier, om de gjettet riktig i «sanselabben» som Anna-Maria Østlund og Else Skjold presiderte over.  

Hvilket materiale kjenner jeg på nå, mon tro? Er det silke? Eller viskose?

Forskerne fikk dele av sin kunnskap: Marie Ulväng, Stockholm universitet, og Pernilla Rasmussen, Lund universitet, ble overfalt av nysgjerrige som ville vite mer om mannsgarderoben Bjørn Sverre Hol Haugen, kurator ved Folkemuseet, hadde hentet fra magasinene – basert på henholdsvis forskning om klær fra bønder i Herjedalen på 1800-tallet og embetsstanden og borgerskapets forhold til gjenbruk på 17- og 1800-tallet. Her lå også silkekjolen som skulle gjettes på hva den veide, men som hadde en utrolig historie tilbake til 1700-tallet, gjenbrukt på 1800-tallet som brudekjole og reinkarnert som brudekjole igjen i 1944.  

Åse Roes garderobe ble nøye studert, ikke minst ble ullstakkens vekt vurdert.

Likevel var det en helt unik garderobe som fikk mest oppmerksomhet. Den har tilhørt en kvinne som levde på slutten av 1800-tallet, fra Tinn i Telemark, Åse Roe, og ble donert til Folkemuseet. Den lå fremme i sin helhet, også denne hentet fra magasinet, og ullstakken som vekten skulle gjettes på er del av dette. Ingen klarte den nøyaktige vekten, men et sted mellom to og tre kilo viste seg å være fasit. Silkekjolen var betraktelig lettere.

Ironisk nok, vil jo EU måle bærekraft relatert til vekt. Silkekjolens letthet vil dermed spille på lag, den tunge ullstakken taper derimot.

Bjørn Sverre hadde stilt sine hullete ullsokker til disposisjon.

Hull i kunnskap, var derimot et stort tema tidligere på dagen, da museet og Forbrukerforskningsinstituttet SIFO inviterte til hybrid seminar under prosjektet CHANGEs paraply. For hvorfor er historie til de grader fraværende når vi diskuterer løsninger på floken om å få ned klima og miljøbelastningen? «Det er et stort mysterie,» mente Ingun Grimstad Klepp som leder prosjektet, finansiert av Forskningsrådets frie midler. Hele seansen kan sees og høres på YouTube, klikk her.

Ingrid Haugsrud foredrar om hva vi kan lære av forventninger i kvinneblader.

Ingrid Haugsruds foredrag som ga en analyse av Kvinner og klær, tilbake til Nordisk Mønstertidning, og hvordan anledning og diskurs rundt klær har satt premissene for hvordan vi tenker om hva vi må eller burde ha, var et høydepunkt. Vi gleder oss til paperet. Det samme gjelder det andre i arbeidspakken, som gir oss både nøkler og verktøy til en mer bærekraftig fremtid. I opptakten til hybrid-seminaret, publiserte forskerne en kronikk som pekte på politikk og lover. Ser vi på dette med etterpåklokskapens briller, så virket det den gang. Kan det virke igjen?

En liten debatt avsluttet seminaret, med de svenske, norske og danske forskerne.

Så var det den gang noe som gikk utover de lavere klasser, men det gikk neppe ut over de som var i verdikjeden på samme måte det gjør i dag, hvor alt skal være billigst mulig. «På 1800-tallet utgjorde klær og tekstiler en fjerdedel av hele husholdningens budsjett,» fortalte Maria Ulväng deltagerne. I dag utgjør det en brøkdel.

Dermed zoomer vi innpå hovedproblemet. Hva kan gi klærne våre fornyet verdi? Kan det være så enkelt at om vi har færre av dem, at vi vil ta bedre vare på dem og bruke dem «opp»? Er det dette historien forteller oss?

Retrolykkes Tonje Fagerheim svinset rundt i en Peter Pan kjole som fanget manges oppmerksomhet, og noen av de fremmøtte gikk selvsagt på en shoppingsmell i møte med Retrolykkes skatter. Men så handlet det om skatter og ikke «røverkjøp». Verdifulle skatter som søkte nye eiere som vil gi dem et langt liv.

Peter Pan kjole møter en silkekreasjon fra 1700-tallet på Norsk Folkemuseum.

Volum og levetid: Innledende workshop for tekstil-bransjen

EU ber tekstilbransjen øke levetiden på produkter, i et håp om at det skal redusere forbruket og avkle fast fashion. Men hva vet vi om dette forholdet mellom disse to tingene, og hvor lenge har produkter som ender opp i avfallsstrømmer faktisk vært brukt?
Tekst: Kristiane Rabben

Som en del av Wasted Textiles har Mepex Consult gjennomført bedriftsintervjuer og en fagdag for nøkkelpersoner innen innkjøp og design i norsk tekstilnæring. Deltakerne representerer ulike fag- og kompetansefelt, som innkjøp til hotell og sykehus og andre arbeidsklær, profilbekledning, hverdagsklær og interiørtekstiler. Innsikten fra intervjuene ble bl.a. brukt til å spesialsy programmet for fagdagen som fant sted i juni.

Fagdag med workshop

Samlingen ble holdt på Dypdykket analyseverksted i Slemmestad, og en motivert gjeng var klare for workshop med nettverksbygging og forhåpentligvis også ny innsikt. Ingun G. Klepp fra SIFO, Gisle Mardal fra NF&TA og Camilla Mjelde fra Trimco Group åpnet workshopen med hvert sitt foredrag, henholdsvis om levetid, økodesign og merkeordninger.

Deretter var det en praktisk økt med tekstilanalyse ledet av Mepex Consult. Materialet deltakerne sorterte var levert inn i Trondheim gjennom pilotprosjektet Separat innsamling av tekstiler. De skulle være ødelagte tekstiler, men innholdet lignet mye på det som leveres til gjenbruk.

Mange fine plagg

Deltakerne sorterte tekstilene ut i fra forskjellige kriterier, som til sammen ga et bilde av hvilke tekstiler som kan håndteres av prosessanlegg for automatisk sortering, og til slutt resirkuleres. Deltakerne vurderte også om tekstilene faktisk var ødelagte, eller ikke.

– Det var en tankevekkende workshop. Da vi stod der og gikk igjennom plagg og tekstiler som hadde blitt sortert som tekstilavfall, var det veldig tydelig at det var mange fine plagg, helt uten slitasje eller flekker, som ikke hadde noen verdi for brukeren. Det er rett og slett trist. Vi i bransjen har et stort ansvar med opplysning og holdningsendring. Klær har en stor verdi, men de blir til søppel når vi produserer alt for mange til en altfor lav pris sier Jorunn Heggdal, designsjef i Northern Playground.

Forslag til tiltak og rammer

Avslutningsvis utførte deltakeren gruppearbeid i to trinn. Først kom de opp med forslag til hvordan deres bedrift kan tilrettelegge for økt bruk av hvert solgte produkt, og hvordan redusere produksjonsmengden. I andre del, utvekslet bedriftene forslag for nye retninger og satte opp tiltak og rammer.

Her er noen av disse: «Intensiver fra myndigheter for reparasjoner, gjenbruk», «Rasjonering», «Redusere antall kampanjer», «Større konsekvenser for overproduksjon, for å få ned forbruket», «Brukerfokusert design» og «Pant, som ikke fremmer nye kjøp, men bidrar til gjensalg og tilby rabatt på reparasjon». Mye av dette har vi hørt før, og spørsmålet er stadig vekk hva som må komme først: Nedskaling eller «nye forretningsmodeller», for at målet om å spenne bein på fast fashion blir en realitet.

-Å ha forståelse for hvilke konsekvenser design og innkjøpsprosesser har for produktets levetid er avgjørende. Vi ser at det er en stor utfordring som bedriftene står overfor. De trenger innsikt og kompetanse til å gjøre nødvendige endringer i organisasjonene, for å imøtekomme krav til omstillingen de må igjennom, påpekte Gisle Mardal, NF&TA, etter workshopen.

Rest i test er fest

I sammenheng med Masterutstillingen for estetiske fag 2023 på OsloMet, anbefaler vi en kikke på Vilde Hjeltnes’ Restefest, en installasjon av tekstiler, skisser og dokumentasjon, som blir stående i P52 frem til 2. juni.

Masterprosjektet Restefest utforsker muligheter til å bruke restmaterialer fra industriell tekstilproduksjon i en kreativ praksis. Restmaterialene er restgarn fra produksjon og ikke minst jarekanter, som antagelig er et av de største restproblemene i dagens industriproduksjon. – Det er utrolig mye av det, og vanskelig å finne en anvendelse, sier Hjeltnes, som fort fant at jarekanter kan bli tunge som del av vesker og klær; men kan fungere fint som pynte-elementer.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, har vært veileder, og har latt seg begeistre: – Hun har en klar egen stil, og jeg er imponert over måten hun har klart å kombinere det praktisk arbeidet med det teoretiske. Restene, de er jo av mange slag, er problematisk – og det er interessant at det kreves mye for å finne en god anvendelse av dem.

Vilde Hjeltnes tok kontakt med mange av de norske bedriftene i tekstilkjeden og fikk ‘ja’ stort sett fra alle: Hillesvåg ullvarefabrikk, Selbu spinneri, Telespinn, Rauma Garn, Krivi vev, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik og Norlender. – Jeg fikk ikke besøkt alle, dessverre, men har veldig lyst til å gjøre det, sier masterstudenten med de fargeglade plaggene og tilbehøret, som både er strikket og heklet med festlig og sprudlende resultat.

Presentasjon av foreløpige funn fra Wasted Textiles PhD

14. mars, 2023, kl 10-12.

Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, OsloMet.

Arrangementet vil være på engelsk, og i tillegg til en fysisk presentasjon, tilgjengelig via Zoom.

PhD Candidate Anna Schytte Sigaard will present preliminary findings based on data collection from 28 Norwegian households in three areas of Norway: Oslo, Vestfold and Salten. This is part of her PhD Want Not, Waste Not: A wardrobe study approach to minimizing textile waste from Norwegian households.

Each household collected textile items that they would have otherwise discarded during a period of 6 months. They participated in a start-up interview at the beginning of the collection period and two interviews about the collected textiles after 3 and 6 months. All textiles (more than 3000 pieces) were brought to SIFO for analysis where they have been registered according to different physical properties and the story for each textile, from acquisition to disposal, has been recorded.

The findings will grant insights into consumption of clothing and other textiles from households in Norway.

  • A more detailed agenda will be shared closer to the event date.
  • Snacks and coffee/tea will be provided.
  • Location: Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, 0170 Oslo

If you are interested in joining in person, please contact Anna Schytte Sigaard. email: annasiga@oslomet.no

It is also possible to join via Zoom, using this following link:
https://oslomet.zoom.us/j/68769021034?pwd=eEVxb1lQSW4vNkdmbDZFamNvb2x1dz09

Vi kaster klær med merkelappen på

Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.

Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Lea Gleisberg/Wasted Textiles

Etter en opprydding i klesskapet står du kanskje der med en bukse med et digert hull på kneet, en genser du sluttet å bruke for lenge siden eller en kjole du egentlig aldri fikk brukt. Hvor skal du gjøre av klærne du ønsker å bli kvitt?

Hele og fine plagg legger du kanskje i en konteiner for klesinnsamling til UFF eller Fretex, men hva med de ødelagte klærne?

– Det er få andre muligheter enn å kaste dem i restavfallet, sier SIFO-stipendiat Anna Schytte Sigaard.

Men det skal det trolig bli en slutt på om ikke lenge. Tekstiler er prioritert i EUs strategi for sirkulærøkonomi, og innen 2025 skal det innføres tekstilinnsamling, også i Norge.

– For å finne ut hvordan dette skal organiseres må vi vite hvilke typer tekstiler som blir levert inn, sier Sigaard.

Hun er med i forskningsprosjektet Wasted Textiles, som studerer hvor det blir av alle tekstilene som går ut av bruk. Hvorfor kaster vi klær, hva kaster vi, og hva velger vi å beholde? Hvilken tilstand er klærne som blir kastet i, og hvor mye består av syntetiske materialer, altså plast?

For hva skal skje med tekstilene som samles inn? Kan de resirkuleres på noen måte, slik at materialene kan brukes videre?

Les mer om forskningen og svar på spørsmålene over her.

Tur til Uruguay med CHANGE

Midt i adventstiden 2022 reiste Vilde, Kirsi og Ingun i CHANGE prosjektet til Uruguay. Irene var der allerede med familien sin, og turen var godt planlagt i samarbeid med Irene, som bor i Portugal, men er fra Uruguay, og Lucrecia som jobber på i Montevideo. Noe av bakgrunnen for turen var utprøvingen av garderobestudier som har vært utført i Norge, Portugal og Uruguay. Sistnevnte med god hjelp fra studenter der, som også deltok aktivt på et to-dagers seminar som ble avholdt i Montevideo, på FADO, Arkitektur, Design og Urbanisme universitet.

Hit kom studenter, byråkrater, oppstartsbedrifter og andre som var interessert i tematikken rundt klær og miljø, og selvsagt garderobestudier. Når det gjaldt sistnevnte var engasjementet overraskende stort, sett med våre øyne. Det interessante er også at her studerte de faktisk «klær» og ikke «mote», som er det vanligste ved slike skoler rundt om i verden. Dermed følte SIFO-klanen seg umiddelbart på hjemmebane. Det var svært lærerikt å få et innblikk i en kultur vi visste så lite om fra før, både fra et politisk ståsted og hvordan det offentlige tenker, men også gjennom besøk til bedrifter som jobber med tekstilgjenvinning, til en ullbedrift som lager tops fra både lokal og importert ull – og ikke minst besøk til de mange bruktmarkedene og utsalgene.

Fra et av de mange brukttøy utsalgene teamet besøkte.

Vi har laget et detaljert og innholdsrikt reisebrev på engelsk, som kan leses her. Vi håper mange vil ha glede av det, og la seg inspirere.

Clothing Lifespans: What Should Be Measured and How

Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala & Stephen Wiedemann

Abstract

Increasing the use of each product, most often called longer lifespans, is an effective environmental strategy. This article discusses how garment lifespans can be described in order to be measured and compared. It answers two sub-questions: (1) what to measure (units), and (2) how to measure (methods). We introduce and define terms related to clothing lifespans and contribute to discussions about an appropriate functional unit for garments in life cycle assessments (LCA) and other environmental accounting tools. We use a global wardrobe survey to exemplify the units and methods.

Clothing lifespans can be described and measured in years, the number of wears, cleaning cycles, and users. All have an independent value that show different and central aspects of clothing lifespans. A functional unit for LCAs should emphasise both the number of wears for all users as well as the service lifespan in years. Number of wears is the best measure for regular clothing, while number of years is most suited for occasion wear, because it is important to account for the need of more garments to cover all the relevant occasions during a specified time period. It is possible to study lifespan via carefully constructed surveys, providing key data relating to actual garment use.

Click here to read the full article (oda.oslomet.no)

Motivations for and against second-hand clothing acquisition

Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp

Abstract

One of the possibilities consumers have for more sustainable clothing acquisition is to select pre-owned products. This article explores consumers’ motivations for clothing reuse: why they choose or do not choose to acquire second-hand clothing. First, a taxonomy of motivation categories based on previous studies is presented. This demonstrates that similar properties can be used as arguments both for and against acquisition of second-hand clothing. An analysis of a representative sample of Norwegian consumers shows that both environmental and economic reasons are important for those who take part in informal clothing circulation. Uniqueness and style are more important for those who buy second-hand clothing.

Those who do not take part in any of the forms of acquisition of used clothing, use vague and open justifications, as well as contextual aspects; hygiene, health and intimacy. Previous studies have mostly been based on how clothing is reused as part of a market exchange, and therefore the motives have been embedded with a rational choice understanding of consumption. Studies of the private exchange of clothing should also address additional reasons such as routinized practices and established rituals, family ties, feelings, friendship and love. The article concludes with an invitation for further research to explore several possible motivations that are more relevant for private circulation of clothes.

Click here to read the full article (ingentaconnect.com).

Use phase of apparel: A Literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool.

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp & Beverley Henry

Summary

This report presents a literature review of clothing use phase. The purpose is to support improved methodological development for accounting for the use phase in Life Cycle Assessment (LCA) of apparel. All relevant textile fibres are included in the review. However, the main focus is on wool. We ask whether the use of wool has different environmental impacts than clothes in other fibres. The report builds on a review of literature from the past 20 years. The review showed that clothing made from different materials are used, and reused in different ways. Wool is washed differently as it has about ten degrees lower washing temperature than the average laundry in Europe. Wool is also more likely to be either dry-cleaned or washed by hand than other textiles. Moreover, when dried, it is less likely to be tumble-dried.

When comparing the number of days between the washes of different types of clothes, we found that respondents were likely to use their woollen products about twice as long between washes compared to their equivalent cotton products. We also found that woollen products had a longer average lifespan and were more likely to be reused or recycled. There is a lot of research-based information available concerning the use and re-use of clothing, and we believe there are sufficient results available on which to base LCA studies. Furthermore, we believe that environmental tools that compare different fibres but exclude use phase provide misleading results. Including the use phase in fibre ranking benchmark tools will improve the rigour and accuracy of these tools for all fibres, compared to reporting results for fibre production only. However, we have also shown that there are several methodological, conceptual and empirical knowledge gaps in existing literature.

Click here to read the full report (researchgate.net)

Clothing Reuse: The Potential in Informal Exchange

Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp

Abstract

Reuse organised by non-profit and commercial actors is a strategy that recently received a lot of attention. This article discusses the question: what do we know about the amount of clothes that circulate outside the pecuniary markets? And is this amount increasing or declining? The questions are answered based on quantitative material from Norway. Almost twice as many had received used clothing as those who had bought used clothing, and our material do not indicate that this are declining. At the same time 59 per cent of Norwegian adults had neither received nor bought used clothing for themselves during the past two years. For children, inheritance is very common and the younger the children are, the more they inherit. The amount of the private clothing exchange is greater than the formal market in Norway. Therefore, when the goal is a more sustainable clothing consumption we need to include the parts of consumption that are not only related to money.

Click here to read the full article (oda.oslomet.no).