Etter ukers fravær er jeg igjen tilbake på bloggen min – jobb, jobb, jobb, og en ferieuke som gikk så altfor fort – har holdt meg borte fra bloggen!
For at dette ikke skal bli en blogg bare om Senja og mine aktiviteter der, har jeg bestemt meg for å skrive noen linjer om en annen øy – nemlig Kreta. Der var jeg så heldig å kunne tilbringe en uke nå nylig.
Jeg må innrømme at jeg dro dit mest for solskinnet og gode badetemperaturer. Og det var det! Men Kreta med sine 8300 kvkm og drøyt 600.000 innbyggere har så mye mer å by på: Ruiner fra minoisk kulturen og et fjellandskap, som kan minne mye om den norske fjellheimen. Med Lefká Ori (de hvite fjellene) og Samariá Gorge (den 16 km lange, og Europas lengste kløft) som høydepunktene.
Den minoiske sivilisasjonen på Kreta var, iflg. Wikipedia o.a. «sikre kilder» (f.eks. mitt reisefølge som er en «levende historiebok»), den første europeiske høykultur og hadde en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre Middelhavsregionen. Den minoiske kulturens blomstringstid var perioden mellom år 2000 f.Kr og 1450 f.Kr.
Den største minoiske severdigheten er det delvis restaurerte og imponerende palasset på Knossos, som var et maktsenter både i den minoiske sivilisasjonen, og den etterfølgende mykenske kulturen. Knossos (gresk Κνωσός), som forståelig nok er et populært turistmål, ligger like ved byen Heraklion og er det største arkeologiske stedet på Kreta og antagelig det seremonielle og politiske senteret til den minoiske kulturen.
