Et drøyt år er gått siden jeg gikk av som ansvarlig redaktør i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning (NBF) i desember 2019. Det har ikke vært noen utgivelser eller annen faglig aktivitet fra 1.1.2020 og fram til januar 2021 i dette viktige tidsskriftet som Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet har driftet i over 10 år. Det er derfor gledelig at NBF nå relanseres.
Det nye vertskapet er Elin Eriksen Ødegaard, BARNKunne (HVL) og Elin Reikerås, FILIORUM – Senter for barnehageforskning (UiS). Jeg ønsker dem lykke til videre med dette viktige arbeidet.
Fra 1.januar 2017 inngår jeg som ansvarlig redaktør sammen med Nina Rossholt for Nivå 1-tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. Jeg takker Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) for tilliten. Jeg er allerede i gang med manusvurderinger og å gjøre meg kjent med den digitale plattformen. Fra sommeren av vil jeg også være redaksjonsleder ndg. tidsskriftets digitale løsning.
Nordisk barnehageforskning med flest nedlastninger
Tidligere denne uken presenterte HiOA / Aktuelt denne nyhetssaken. Anledningen var fersk statistikk fra HiOA / Læringssenteret om at Nordisk barnehageforskning har doblet antallet nedlastninger på to år, og nå i 2016 har omlag 46 000 nedlastninger.
Jeg gleder meg til den spennende – og ansvarsfulle – oppgaven det er å være redaktør for et forskningstidsskrift i slik medvind.
– Nedlastingstallene, sammen med stor tilgang på vitenskapelige artikler, gjør redaktørjobben motiverende, sier Haug. – En prioritert oppgave er å få publisert de artiklene som allerede er i systemet for fagfellevurdering. En annen prioritet er å rekruttere flere fagfeller fra hele Norden, slik at gjennomløpstiden for hver artikkel gjøres kortere.
Facebook og Twitter
Tidsskriftet er allerede på Facebook, og i løpet av våren planlegger vi også å være på Twitter.
Rapporten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling Rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-2016 er nå ferdigstilt og publisert.
I dette pilotprosjektet som har pågått i perioden april 2015 – juli 2016, har WeVideo, et helhetlig nettbasert og plattformuavhengig videoredigeringsverktøy, som inkluderer funksjoner for administrasjon, lagring og publisering, blitt testet som et potensielt fellesverktøy.
Prosjektet ble ledet av Grete Jamissen, Medieseksjonen, Irene Lona, Seksjon for eksamen ogstudieadministrative systemer og undertegnede.
WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling
Det tok sin tid før jeg kom igang med å lage videoforelesninger, men nå er jeg der! Ikke minst inspirert av BETT2016. Da var det fint å finne tilbake til blogginnlegget mitt om flipped classroom fra desember 2014! Og oppfriskingskurs med Håkon Swensen og Eli Gjølstad, ga mersmak og motivasjon, i tillegg til nye innsikter, bl.a. med Office Mix.
En idémyldring med utgangspunkt i følgende spørsmål satte tonen for workshopen: Hvilke erfaringer har du med flipped classroom fra før; Hvilke emner innenfor ditt fag kan være aktuelt å bruke flipped classroom? Hvilken form vil være naturlig for deg; Hvordan ser du dette kan komme til nytte i klasserommet, i hvilke aktiviteter? Utfordringer med metoden? Hvilken gevinst vil denne metoden ha for deg og studentene dine?
Illustrasjon: Håkon Swensen
Mer tid til studentsentrerte læringsaktiviteter
Det beste med denne metoden er at læreren kan «levere» forelesningen til studentene på forhånd slik at de fysiske møtene kan benyttes til mer studentsentrerte og -aktive læringsformer enn den klassiske enveis forelesningen. Man må da forutsette at studentene stiller forberedt til undervisningen ved å ha jobbet seg igjennom forelesningen på forhånd. Læringsaktivitetene i klasserommet kan da handle om å gå igjennom elementer i videoforelesningen som studentene fant vanskelig. Metoden er en form for tilpasset opplæring ved at studenten – etter å ha sett og hørt forelesningen – kan få lærerens utdypende forklaring. Eller tiden kan brukes til diskusjon og refleksjon over bestemte temaer – med lærer og medstudenter. Jeg ser også for meg frigjort tid til ferdighetstrening av ulikt slag, f.eks. knyttet til veiledning, ledelse og foreldresamtaler.
For studenter i arbeidsplassbaserte og individuelle studieløp er det dessuten et stort poeng at metoden Flipped Classroom kan skape relasjoner til studenter med relativt få analoge møter med sine lærere, – det være seg på campus eller på sine respektive arbeidsplasser. Lærerens stemme, og eventuelt å se en video av læreren, integrert for eksempel i en Power Point-presentasjon, kan skape nærhet mellom student og lærer.
Hva er så Flipped classroom?
Omvendt undervisning Flipped classrom eller omvendt undervisning er en undervisningsform der studentene ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Denne undervisningsformen snur opp ned på tradisjonelt har vært undervisning/forelesninger og hva som er lekser/oppgaveløsning. Målet er å frigjøre lærernes tid fra enveiskommunikasjon til personlig veiledning. Dessuten gir det studentene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir nær ubegrensede muligheter for spoling og repetisjon. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelske begrepet flipped classroom (Wikipedia).
Power Point – «Øvelse gjør mester»
Tilbake til dagens workshop. Så var tiden kommet for å prøve ut. Vi startet med Power Point. Her er de fleste av oss i et velkjent miljø. Å lage en videoforelesning i Power Point fungerer omtrent som å lage en ordinær forelesning i dette programmet. Man lager lysbildene som vanlig. Det man i tillegg må passe på er å velge fanen Lysbildeframvisning og Spill inn lydkommentarer. Man kan velger å gi tale til hvert enkelt bilde, evt. kan hele forelesningen (til alle lysarkene) leses inn. Et tips: Trykk ESC på tastaturet for å stoppe lydinnspillingen. Er man misfornøyd med innlesningen slettes det aktuelle lydsporet (klikk på høytaler-ikonet som dukker opp i bildet når lyd er lagt til og velg slett). Når produksjonen er ferdig velges Lagre som … mp4. Lenk opp i Fronter eller annet sted studentene har tilgang. Så enkelt!
Office Mix
Office mix er et gratis programtillegg til Power Point. Office mix kan brukes i stedet for å lage en screencast med verktøyet Relay. Bruk av mix gir noen muligheter som Relay ikke har, f.eks. muligheten til å lese inn kommentar til hvert bilde. NB! Fungerer (foreløpig) ikke på Mac.
TechSmith Relay [khh: skjermdump]
Tech Smith Relay – «Øvelse gjør mester»
Tech Smith Relay (tidligere Camtasia Relay) er en noe mer avansert måte å lage en videoforelesning på. Programmet ligger tilgjengelig for alle HiOA-tilsatte. For nedlasting og pålogging (via Feide) se her. Denne bruksanvisningen fant jeg også nyttig for å komme igang med videoforelesningen. Også dette er en nyttig manual med en 5-minutters video på Uninetts eCampus-support-sidene. Programmet tar opp det som du velger skal være oppe på skjermen din, f.eks. en Power Point-presentasjon, og ved hjelp av et web-kamera kan man gjøre opptak av seg selv mens man snakker seg igjennom forelesningen. Altså en mer avansert form for video-opptak enn bruk av lydkommentarfunksjonen i Power Point slik jeg beskriver i avsnittet over. Programmet er instruktivt og man kan gjøre få feil her! Når videoforelesningen er gjennomført sendes beskjed til programmet som svarer ved å sende deg forelesningen som en lenke på e-posten din. Denne lenken publiserer du på et sted studentene har tilgang til, f.eks. i Fronter.
Redigeringsmulighetene i Relay er begrenset, kun mulig å kutte i opptakets begynnelse og slutt. Det finnes imidlertid en mulighet for å laste ned fila fra Uninett-serveren og redigere videre på den i andre program. Jeg gjorde det (høyreklikk på «fullversjon» – last ned (lagre link som) – og hentet opp fila i Camtasia Studio.
Hvor lang skal videoforelesningen være?
Dette kommer selvsagt an på fag/kunnskapsområde og hensikten med videoforelesningen. En kort video på 5-10 minutter som presenterer en spesielt komplisert del av et pensumkapittel kan være svært oppklarende for studenten. En kort video hvor lærer reiser viktig problemstillinger til et gitt tema kan fungere som trigger for faglige diskusjoner i studentgruppen. Det er selvfølgelig også mulig å lage en 45 minutters forelesningsvideo. Men her kan det være lurt å tenke igjennom om alle studenter vil gi seg i kast med en så pass lang video. For oss lærere som ikke har gjort dette før vil det å starte med korte produksjoner, kanskje være det som får oss i gang!
Kahoot
Helt til slutt noen ord om Kahoot, et program som ofte benyttes i forbindelse med Flipped Classroom, et slags mentometer eller en «stemningsmåler». Et eksempel på bruk av programmet: læreren fører på forhånd opp 3-4 temaer som hun/han har erfaring for er utfordrende for studentene, og som studentene gjerne ønsker læreren skal ta nærmere for seg i det analoge klasseromsmøtet. På starten av undervisningen «stemmer» studentene ved hjelp av sine datamaskiner eller mobile enheter, og gir læreren umiddelbart informasjon om hvilke tema som trenger utdyping. Læreren kan da starte med å gjennomgå det temaet som får flest stemmer, for deretter å ta det med nest mest stemmer, osv. Mer informasjon om Kahoot finner du her.
Vel hjemkommet etter begivenhetsrike dager på BETT 16 i London 20.-23. januar, med mange inntrykk i bagasjen – også bokstavelig talt, her jeg sitter og ser igjennom diverse informasjonsbrosjyrer, salgsark og reklameartikler.
Verdens ledende læringsteknologiske event
BETT har omlag 35,000 besøkende fra over 100 land og mer enn 6,000 utstillere. BETT ble grunnlagt i 1985 og har siden 2014 holdt til i ExCeL Centre i London’s Docklands, en kort undergrunns- og togreise fra sentrale London.
Bett Show promoteres som: the world’s leading education technology event celebrated in the UK. Bett is your annual opportunity to experiment with the latest technology, hear from inspirational figures and experts in the industry and meet your peers from far and wide.
Lærere: bruk dette århundrets teknologi!
Hovedbudskapet, slik jeg oppfattet det, er at lærere må bruke dagens teknologi, enten det er i barnehagen, i klasserommet eller i auditoriet i høyere utdanning. Vi har sett en tendens hvor lærerne bruker sin kompetanse fra forrige århundre og prøver å tilpasse bruk av moderne teknologien til denne. Det har ført til en bruk av digitale medier og verktøy som er tilpasset et læringssyn og holdninger til hvordan læring bør skje fra tiden før teknologiens inntog.
Slipp elevene løs, åpne opp klasserommet!
Dette var hovedbudskapet til Ann S. Michaelsen fra Sandvika videregående skole. Hun har lang erfaring med at elevene hennes benytter mange verktøy i klasserommet, bl.a. blogg, Twitter, Skype og Koohit, til å samhandle med skoleelever i England, Italia eller New Zeeland. Les et interessant blogg-innleggom smart bruk av teknologi i skolen av Ann S. Michaelsen.
Ann S. Michaelsen fra Sandvika videregående skole
Norwegian Classroom
Oslos varaordfører Tone Tellevik Dahl og Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, samt IKT Norge var hjertelig til stede og åpnet Nowegian EdTec‘s Norwegian Classroom. Tone Tellevik Dahl, som er byråd for oppvekst, sa at vi ikke kan sende barna inn i dette århundret med kunnskap fra forrige århundre. Hun inviterte der og da til å bruke oslobarnehagen og osloskolen som en testing ground for digitale medier og verktøy.
Jeg vil oppsummere mitt inntrykk av BETT med disse tre ordene. Overveldende – på grunn av det enormt store antallet utstillere, og besøkende. Her var det lett gå seg vill! Lærerikt og inspirerende – fordi dette var en mulighet til å se og høre om det nyeste nye fra all verdens leverandører, samt treffe fagfeller og lytte til noen av de mange presentasjonene om digitale medier og verktøy i læringsprosessen.
Hvordan kan noe av dette det overføres til egen kontekst ved Høgskolen i Oslo og Akershus? Her fikk man mye å tenke på – både hva gjelder muligheter, men også viktigheten av at man opptrer «edruelig» og ikke omfavner enhver løsning ukritisk!
I disse dager teller jeg ned til Digital Storytelling-konferansen Voices of change i Boston, Northampton 25.-27.september. Min presentasjon handler om refleksjon og læring – både den individuelle students og barnehagens læring – ved bruk av digital historiefortelling. Jeg håper å få jobbet fram en bra presentasjon og ser fram til å møte over 250 kolleger fra over 20 land, for deling av kunnskap og digitale historiefortellinger.
Jeg sakser følgende fra siste informasjon fra sekretariatet: Over 250 people are expected for the upcoming Voice of Change conference in Massachusetts representing over 20 countries, and practitioners and researchers from a broad range of fields and contexts. The program will include some 45 panel presentations with 150+ presenters, a keynote address by noted civil rights and cultural activist Jane Sapp, a Saturday night performance featuring New York’s Peace Poets, Jane Sapp, 2050 Legacy and the Performance Project, and various screenings and exhibitions of digital stories.
HiOAs nye sjef, rektor Curt Rice, inviterer i blogginnlegget Hvordan motvirke «siloiseringen»? ansatte til til å dele sine erfaringer med samarbeid på tvers av fakultets- og sentergrensene.
Rektor Curt Rice’s blogg. Skjermdump [khh, 220815].Etter mine snart 20 års erfaring med undervisning, forskning, utviklingsarbeidet, administrasjon, og alt det en faglig stilling på HiOA innebærer, blir jeg trigget av rektors utspill og oppsummerer her suksessfaktorene for å få til samarbeid på tvers i tre punkter:
Publisering av populærvitenskapelig artikkel: «Se fortellingen min» i Første Steg nr. 1/2015.
I dette nummeret har jeg fått 4 sider (s. 36-39) til å presentere prosjektet Digital historiefortelling i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram – redskap for dokumentasjon og refleksjon (Haug og Jamissen 2012).
Fra ingressen:
Digital historiefortelling – DH – er en relativt ny arbeidsmåte i barnehagesammenheng, framholder artikkelforfatteren. Hun mener blant annet at når studenter, barnehageansatte og barn arbeider sammen om utvikling av DH, kan det bidra til tettere bånd mellom barnehagelærerutdanningen og yrkesfeltet.
Denne bloggen startet egentlig som en personlig blogg en regnfull ferieuke i nord sommeren 2012. Noen innlegg ble skrevet, men så avtok aktiviteten.
Kort om meg:
Jeg er dosent ved OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning.
Jeg er opptatt av utdanningsforskning og mitt faglige interesse- og forskningsområde spenner fra digitale medier og verktøy, herunder digital historiefortelling (DH) og hvordan det kan bidra til variasjon i, og optimalisering av læringsprosessen, til forebyggende barnevern i barnehagen. Jeg har skrevet artikler og fagbøker om disse temaene. For eksempel: Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen (Cappelen Damm Akademisk, 2015) og Barnevernfor barnehagefolk (Universitetsforlaget, 2022, 2.utg).
2007 – 2017 arbeidet jeg med arbeidsplassbaserte studier og oppdaget det store potensialet arbeidsplassen har som læringsarena. Jeg har vært engasjert i prosjekt om kompetanseutvikling i barnehage, samt Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling, barnehage.
2017 – 2019 var jeg ansvarlig redaktør for forskningstidsskriftet Nordisk barnehageforskning.
2020-2023 var jeg emneleder for videreutdanningen Spesialpedagogikk for barnehagelærere, et 30 studiepoeng emne på masternivå.
