Kategorier
Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Digital historiefortelling

Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA?

Digitalisering står på agendaen til min arbeidsplass HiOA. Endelig! – vil mange av oss si som har arbeidet med bruk av digitale medier og verktøy i læringsprosessen i mange år. Det er selvfølgelig mange hensyn som skal tas i en slik prosess, noe oppslag og debattinnlegg i vår uavhengig nyhetsavis Khrono viser. Drahjelp fra ledelsen er nødvendig, noe også Norgesuniversitetet (2015) påpeker i sin siste Digital tilstand i høyere utdanning. Norgesuniversitetet anbefaler at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. Det kjennes da betryggende at toppledelsen ved HiOA går for digitalisering, bl.a. slik det framkommer i Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.

Digital stillstand eller digital framgang

I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort  – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.

ill1
grensesnitt egen blogg

Digital historiefortelling

Vi utdanner ikke profesjonelle filmskapere – i alle fall ikke på dette instituttet, pleier jeg å si til barnehagelærerstudenter med «høye skuldre» og snev av prestasjonsangst under arbeid med Digital historiefortelling (DH), en arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon der selve fortellingen er det viktigste, dog «innpakket» i et digitalt, multimodalt språk. Det var Grete Jamissen, Medieseksjonen, som satte det hele igang ved HiOA allerede i 2006. Selv har jeg i årene etter fått anledning til å gjennomføre en stort antall DH-workshops på HiOAs mange institutter, etter BYOD (Bring Your Own Device)-prinsippet. Gjennom prosjektet WeVideo og digital historiefortelling på HiOA tar vi nå dette videre.

Flipped classroom

Jeg tror mine ord til studentene over, ment som et velmenende råd, også kan gjelde for oss ansatte. For lærere som har undervist på «gamlemåten» over flere 10-år vil sannsynligvis også ha ganske høy skuldre når nye undervisningsformater skal tas i bruk. Ikke bare erfarer jeg at undervisningstradisjonene våre er en utfordring, like utfordrende er det bildet mange av oss har om at når forelesningene våre «går til filmen», ja, da må de være proffe.

Flipped classroom er for tiden «hot». HiOA-skolen ved Seksjon for digital kompetanse, arrangerte nylig en kursrekke i omvendt klasserom med tilhørende relevante verktøy. Dyktige kurslederne som til daglig arbeider med digital kompetanse i lærerutdanningene, loset en fullsatt datalab. gjennom kurset. Verktøyene vi lærte om lastes inn på egen maskin og læreren arbeider i sitt lokalmiljø med videoproduksjonen, evt. med veiledning fra et kollega-team.

Mye mer

I dette blogg-innlegget kunne jeg også skrevet om andre digitale tilnærminger som det finnes mye erfaring og kompetanse på lokalt; bruk av blogg; medstudentrespons; «klikkere» (stemningsmålere); samtekst- og øvrige samhandlingsfunksjonaliteter i digitale læringsplattformer; læringssti; wiki, digitale tavler; digitale skrive-/responsgrupper; studenters utvikling av multiple choic, mv.

Lavterskelutstyr nødvendig for digital overrisling

Jeg har stor tro på lavterskelutstyr, f.eks. for videoopptak på egen datamaskin, uten nødvendigvis mange tekniske finesser. Det viktigste er tross alt fortellingen (f.eks. lærerens forlesning). Motsatsen er «Learning Labs» av ymse slag, med greenscreen- o.a. mer profesjonelle muligheter, etterarbeid av forelesningsvideoene, mv. Jeg tror likevel de færreste av oss vitenskapelig ansatte ønsker å gå denne veien for å skulle produsere egne videoforelesninger. Jeg tror at jo lengre unna den lokale settingen selve produksjonen ligger, jo høyere er terskelen for å gjøre det. Og hva med kapasitet og kostnader? Hvor mange sentrale produksjonsenheter skal institusjonen ha? Hva er akseptabel ventetid for læreren som vil benytte  seg av slike (mer eller mindre) sentraliserte tjenester? Men for all del, slike læringsverksteder kan ha sin berettigelse, men da som et alternativ blant flere og som supplement til lokale initiativ.

Skal vi få til digital overrisling i hele høgskolen anbefaler jeg HiOAs toppledelse – og CAP Gemini, som jeg forstår nå er satt til å lede HiOAs digitaliseringsprosess – dette til tross for protester – se nærmere på det digitaliseringsarbeidet som gjøres og den kompetanse fakulteter og institutter allerede besitter.

Jeg ser fram til en demokratisk digitaliseringsprosess der alle stemmer blir lyttet til.

Kategorier
dagsaktuelt løpende faglig aktivitet

Bruk Flipped Classroom – få mer tid med studentene

Det tok sin tid før jeg kom igang med å lage videoforelesninger, men nå er jeg der! Ikke minst inspirert av BETT2016. Da var det fint å finne tilbake til blogginnlegget mitt om flipped classroom fra desember 2014! Og oppfriskingskurs med Håkon Swensen og Eli Gjølstad, ga mersmak og motivasjon, i tillegg til nye innsikter, bl.a. med Office Mix.

Workshop i Flipped Classroom.

I dag deltok 15 ansatte fra HiOA på workshop i Flipped classroom ledet av Irene Log Beyer og Håkon Swensen, begge LUI, Seksjon for digital kompetanse.

En idémyldring med utgangspunkt i følgende spørsmål satte tonen for workshopen: Hvilke erfaringer har du med flipped classroom fra før; Hvilke emner innenfor ditt fag kan være aktuelt å bruke flipped classroom? Hvilken form vil være naturlig for deg; Hvordan ser du dette kan komme til nytte  i klasserommet, i hvilke aktiviteter? Utfordringer med metoden? Hvilken gevinst vil denne metoden ha for deg og studentene dine?

haakon_swensen

Illustrasjon: Håkon Swensen

Mer tid til studentsentrerte læringsaktiviteter

Det beste med denne metoden er at læreren kan «levere» forelesningen til studentene på forhånd slik at de fysiske møtene kan benyttes til mer studentsentrerte og -aktive læringsformer enn den klassiske enveis forelesningen. Man må da forutsette at studentene stiller forberedt til undervisningen ved å ha jobbet seg igjennom forelesningen på forhånd. Læringsaktivitetene i klasserommet kan da handle om å gå igjennom elementer i videoforelesningen som studentene fant vanskelig. Metoden er en form for tilpasset opplæring ved at studenten – etter å ha sett og hørt forelesningen – kan få lærerens utdypende forklaring. Eller tiden kan brukes til diskusjon og refleksjon over bestemte temaer – med lærer og medstudenter. Jeg ser også for meg frigjort tid til ferdighetstrening av ulikt slag, f.eks. knyttet til veiledning, ledelse og foreldresamtaler.

For studenter i arbeidsplassbaserte og individuelle studieløp er det dessuten et stort poeng at metoden Flipped Classroom kan skape relasjoner til studenter med relativt få analoge møter med sine lærere, – det være seg på campus eller på sine respektive arbeidsplasser. Lærerens stemme, og eventuelt å se en video av læreren, integrert for eksempel i en Power Point-presentasjon, kan skape nærhet mellom student og lærer.

Hva er så Flipped classroom?

Omvendt undervisning
Flipped classrom eller omvendt undervisning er en undervisningsform der studentene  ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Denne undervisningsformen snur opp ned på tradisjonelt har vært undervisning/forelesninger og hva som er lekser/oppgaveløsning. Målet er å frigjøre lærernes tid fra enveiskommunikasjon til personlig veiledning. Dessuten gir det studentene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir nær ubegrensede muligheter for spoling og repetisjon. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelske begrepet flipped classroom (Wikipedia).

Power Point – «Øvelse gjør mester»

Tilbake til dagens workshop. Så var tiden kommet for å prøve ut. Vi startet med Power Point. Her er de fleste av oss i et velkjent miljø. Å lage en videoforelesning i Power Point fungerer omtrent som å lage en ordinær forelesning i dette programmet. Man lager lysbildene som vanlig. Det man i tillegg må passe på er å velge fanen Lysbildeframvisning og Spill inn lydkommentarer. Man kan velger å gi tale til hvert enkelt bilde, evt. kan hele forelesningen (til alle lysarkene) leses inn. Et tips: Trykk ESC på tastaturet for å stoppe lydinnspillingen. Er man misfornøyd med innlesningen slettes det aktuelle lydsporet (klikk på høytaler-ikonet som dukker opp i bildet når lyd er lagt til og velg slett). Når produksjonen er ferdig velges Lagre som … mp4. Lenk opp i Fronter eller annet sted studentene har tilgang. Så enkelt!

Office Mix

Office mix er et gratis programtillegg til Power Point. Office mix kan brukes i stedet for å lage en screencast med verktøyet Relay. Bruk av mix gir noen muligheter som Relay ikke har, f.eks. muligheten til å lese inn kommentar til hvert bilde. NB! Fungerer (foreløpig) ikke på Mac.

techsmit

TechSmith Relay [khh: skjermdump]

Tech Smith Relay – «Øvelse gjør mester»

Tech Smith Relay (tidligere Camtasia Relay) er en noe mer avansert måte å lage en videoforelesning på. Programmet ligger tilgjengelig for alle HiOA-tilsatte. For nedlasting og pålogging (via Feide) se her. Denne bruksanvisningen fant jeg også nyttig for å komme igang med videoforelesningen. Også dette er en nyttig manual med en 5-minutters video på Uninetts eCampus-support-sidene. Programmet tar opp det som du velger skal være oppe på skjermen din, f.eks. en Power Point-presentasjon, og ved hjelp av et web-kamera kan man gjøre opptak av seg selv mens man snakker seg igjennom forelesningen. Altså en mer avansert form for video-opptak enn bruk av lydkommentarfunksjonen i Power Point slik jeg beskriver i avsnittet over. Programmet er instruktivt og man kan gjøre få feil her! Når videoforelesningen er gjennomført sendes beskjed til programmet som svarer ved å sende deg forelesningen som en lenke på e-posten din. Denne lenken publiserer du på et sted studentene har tilgang til, f.eks. i Fronter.

Redigeringsmulighetene i Relay er begrenset, kun mulig å kutte i opptakets begynnelse og slutt. Det finnes imidlertid en mulighet for å laste ned fila fra Uninett-serveren og redigere videre på den i andre program. Jeg gjorde det (høyreklikk på «fullversjon» – last ned (lagre link som) – og hentet opp fila i Camtasia Studio.

Hvor lang skal videoforelesningen være?

Dette kommer selvsagt an på fag/kunnskapsområde og hensikten med videoforelesningen. En kort video på 5-10 minutter som presenterer en spesielt komplisert del av et pensumkapittel kan være svært oppklarende for studenten. En kort video hvor lærer reiser  viktig problemstillinger til et gitt tema kan fungere som trigger for faglige diskusjoner i studentgruppen. Det er selvfølgelig også mulig å lage en 45 minutters forelesningsvideo. Men her kan det være lurt å tenke igjennom om alle studenter vil gi seg i kast med en så pass lang video. For oss lærere som ikke har gjort dette før vil det å starte med korte produksjoner, kanskje være det som får oss i gang!

Kahoot

Helt til slutt noen ord om Kahoot, et program som ofte benyttes i forbindelse med Flipped Classroom, et slags mentometer eller en «stemningsmåler». Et eksempel på bruk av programmet: læreren fører på forhånd opp 3-4 temaer som hun/han har erfaring for er utfordrende for studentene, og som studentene gjerne ønsker læreren skal ta nærmere for seg i det analoge klasseromsmøtet. På starten av undervisningen «stemmer» studentene ved hjelp av sine datamaskiner eller mobile enheter, og gir læreren umiddelbart informasjon om hvilke tema som trenger utdyping. Læreren kan da starte med å gjennomgå det temaet som får flest stemmer, for deretter å ta det med nest mest stemmer, osv. Mer informasjon om Kahoot finner du her.

YoUTube

Nyttig YouTube-kanal: Digital kompetanse ved HiOA