Kategorier
Barnevern ubegrunnede meldinger og barnevernsundersøkelser

Debatt om de 25 000 undersøkelser som henlegges uten tiltak i barnevernet

Flere har engasjert seg i sommerens debatt om det høye antallet barnevernsundersøkelser som blir henlagt uten at det settes i verk noen form for tiltak for barna og familiene. Jeg startet debatten ved å publisere en kronikk i Dagsavisen like etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte endelig barnevernsstatistikk for 2025 (3.6.2026).

(Skjermdump fra Dagsavisen).

Mitt hovedinnlegg 9.6. Altfor mange ubegrunnede meldinger og undersøkelser avstedkom flere innlegg, blant annet et fra statsråd Lene Vågslid, men også fra andre med kunnskap om feltet. Nedenfor følger en kronologisk oversikt over innleggene i Dagsavisen i juni-juli 2026.

Jeg stiller i dette innlegget spørsmål ved om barnevernet undersøker de riktige familiene når hele 25 000 av undersøkelsene henlegges uten tiltak, og jeg tar for meg de negative konsekvensene for familier som opplever en urettmessig inngripen i sitt privatliv. Jeg etterlyser bedre kompetanse hos meldere og barnevernet, samt styrket rettssikkerhet, samtidig som jeg understreker behovet for rask inngripen ved alvorlig omsorgssvikt. Jeg ber barne- og familieminsteren ta grep.

Innlegget av barnevernspedagog Dorte Nordby, 11.6., Henleggelse betyr ikke at undersøkelsen var unødvendig.

(Skjermdump fra Dagsavisen).

Mitt tilsvar 12.6. har tittelen Lovverk, organisering og kompetanse må revurderes.

Jeg argumenterer for at barnevernet må revurdere lovverk, organisering og kompetanse for å bli mer treffsikkert. Det høye antallet henlagte undersøkelser reiser spørsmål om riktige familier undersøkes, og jeg peker på belastningene ved grunnløse meldinger og undersøkelser. Samtidig understreker jeg at barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt skal få nødvendig hjelp.

Barnevernspedagog Nordby fikk ny spalteplass 13.6. med innlegget To risikoer må diskuteres samtidig.

(Skjermdump fra Dagsavisen).

Statsråd Lene Vågslid hadde et lengre innlegg 30.6. om problematikken. Riktig og viktig å melde fra til barnevernstjenesten.

Statsråden forsvarer en lav terskel for å melde bekymring til barnevernet og sier at det er barnevernets ansvar å vurdere om en undersøkelse er nødvendig. Hun mener hensynet til barn som kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt må veie tyngst, og viser til regjeringens arbeid med å styrke kvaliteten og kompetansen i barnevernet.

Jarle Dukic Sandven, Barnehage-, skole- og læringsombudet i Oslo, skrev 3.7. det viktige innlegget Bekymring eller maktmisbruk?

Professor em. i rettsvitenskap, Bente Ohnstad og professor i offentlig innovasjon, Mette Sønderskov, publiserte 9.7. en meget viktig og presis artikkel Riktig og viktig å følge meldepliktreglene, som svar på statsrådens innlegg.

Innlegget understreker at meldeplikten er viktig for å beskytte utsatte barn, men at den må praktiseres i tråd med lovens vilkår. Ohnstad og Sønderskov peker på at det ikke er adgang til å melde enhver bekymring, og at både meldeplikten og taushetsplikten må etterleves.

Mitt (og foreløpig siste) tilsvar til statsrådens innlegg ble publisert 10.7. Vi må snakke om tallene i barnevernet.

I innlegget etterlyser jeg en reell debatt om det høye antallet barnevernsundersøkelser som henlegges uten tiltak. Mitt hovedbudskap er at kritikken ikke gjelder barnevernets viktige samfunnsoppdrag, men de mange negative konsekvenser av grunnløse meldinger, unødvendige undersøkelser og manglende treffsikkerhet. Jeg peker på behovet for bedre kunnskap om meldepliktens lovkrav, respekt for taushetsplikten og styrket kompetanse i barnevernet for å sikre at ressursene brukes på barn med reelle hjelpebehov.

Takk til Dagsavisen som gir spalteplass til dette viktige temaet.

__________________

Nedenfor finner du et utvalg andre publiserte artikler om de store problemene norsk barnevern står overfor.

Et barnevern som i 2025 gjennomførte nesten 20.000 undersøkelser uten at dette fører til endringstiltak, bruker ressursene feil.

Skolen bruker meldeplikten helt feil.

7 mødre ut mot Tønsberg Montesorri. Mener skolen bruker barnevernet som hevn og pressmiddel.

Barnevernets uutholdelige svikt.

Urettmessige meldinger til barnevernet: En utilstrekkelig påaktet rettssikkerhetsproblematikk.

Meldeplikten til barnevernet tolkes feil.

__________________

Kategorier
Barnevern dagsaktuelt løpende faglig aktivitet ubegrunnede meldinger og barnevernsundersøkelser

25 000 undersøkelser som ikke fører til tiltak i barnevernet

9. juni 2026 publiserte Dagsavisen kronikken min om ubegrunnede meldinger fra offentlige etater og at altfor mange barnevernsundersøkelser – omlag 25 000 – ender med henleggelse, uten tiltak.

Det er en stor belastning for de rundt 25 000 familiene som hvert år får livet invadert av barnevernet og der undersøkelsen henlegges uten tiltak. Jeg stiller spørsmål ved om barnevernets bruk av ressurser i «feil» familier går på bekostning av barn og familier med reelle behov for hjelp og inngripen fra barnevernet.

Skjermdump fra Dagsavisen 9.6.26.

Innlegget har skapt debatt i sosiale medier. Det kom også et par innlegg i Dagsavisen.

I mitt svarinnlegg presiserer jeg behovet for at Lovverk, organisering og kompetanse må revurderes.

Blant annet skriver barnevernspedagog Dorte Nordby om saken i to innlegg: Barnevern: Henleggelse betyr ikke at undersøkelsen var unødvendig og To risikoer må diskuteres samtidig.

Nordby skriver blant annet at kvaliteten i barnevernet ikke kan vurderes utelukkende ut fra hvor mange undersøkelser som henlegges. Det har jeg da heller aldri ment, enn si skrevet! Tvert i mot framholder jeg i begge mine innlegg i Dagsavisen betydningen av at barnevernet undersøker og setter inn nødvendige tiltak for barn og foreldre som har behov for det.

Men da kan ikke barnevernet samtidig drive med tidkrevende undersøkelser i 25 000 adekvat fungerende familier. Barnevernstjenestenes ressurssituasjon i det ganske land tilsier neppe at tjenesten har kapasitet til både – og.

Jeg merker meg også at det er lite, om noen selvkritikk å spore i barnevernspedagogens innlegg. Da jeg i sin tid gjennomførte min sosionomutdanning lærte jeg om betydningen av god kommunikasjon med foreldrene. Både de som trengte hjelp og med de som kunne sjekkes ut, uten at det ble åpnet en krevende undersøkelse – krevende for familien og ressurskrevende for barnevernet. God kommunikasjon innebærer blant å lytte til hva barn og foreldre forteller.

Og – ja, som barnevernsarbeider er det både mulig og nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig.

For øvrig lærte jeg at barnevernet noen ganger tar feil, med fokus på hvordan det å ta feil er et viktig læringspunkt i barnevernstjenestens kompetansebygging.

Skjermdump fra Dagsavisen 12.6.26.

I 4. reviderte utgave (2026) av boken Barnevern for barnehagefolk finner du det nyskrevne kapitlet Feilaktige bekymringsmeldinger til barnevernet.

Kristin Holte Haug (2026). Barnevern for barnehagefolk, (4.utg.), Universitetsforlaget.

Kategorier
Barnehagelærerutdanning Barnevern Bokutgivelse dagsaktuelt løpende faglig aktivitet

Barnevern for barnehagefolk 3. rev. utg. 2025

Barnevern for barnehagefolk (3. utgave) er i salg fra 27. juli 2025.

Boken er skrevet for barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre yrkesgrupper i norske barnehager som trenger barnevernfaglig påfyll.

Denne 3. utgaven er oppdatert med Barnevernsreformen som blant annet handler om å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats, og med ny barnevernslov som trådte i kraft 1. januar 2023. I tillegg til å innarbeide nytt, relevant lovverk henter jeg i denne revisjonen
også inn oppdatert faglitteratur som bidrar til å
belyse temaet barnevern i barnehagen.

Her kan du bla i boken: https://e.issuu.com/anonymous-embed.html?u=universitetsforlaget&d=barnevern_for_barnehagefolk._innf_ring_i_arbeid_me&fr=sNWUyODgzNTk1NTc

God lesning!

Kategorier
Barnevern løpende faglig aktivitet

Viktig bok om barn og traumer

«Det vi så var et svik mot barna. En ny retning for velferdsstaten» av Inga Marte Thorkildsen (2023) er en viktig bok for alle som arbeider med barn, også barnehagelærere.

«Boken angår også barnehagen hvor rammeplanen sier at et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for god barnehagekvalitet. Det er derfor vondt å lese om eksperimenter i barnehagen som gikk ut på at de ansatte skulle feste et hjerte ved siden av navnelappene til barna (s.101). Barnet de likte veldig godt skulle få et stort hjerte, barnet de mislikte skulle ikke få noe hjerte. Oppdagelsen de ansatte gjorde var at to barn ikke fikk noen hjerter. Ikke engang et bittelite et ved navnet sitt! Hvordan kjennes det for barn å tilbringe en hel dag uten at en voksen ser spesielt på dem – med kjærlighet?»

Nedenfor finner du min bokanmeldelse (skjermdump fra fagtidsskriftet Første steg nr. 4/2023).

Kategorier
Barnevern

Hvor er barnets stemme i barnevernet?

I Dagsavisen 8.juli 2022 etterspør jeg barnets stemme i barnevernssaker.

Dagens barnevernlov slår fast at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem. Norge er også forpliktet av FNs barnekonvensjon til å følge overordnede mål om barns rett til deltakelse.

Dagens barnevernpraksis viser ofte noe annet.

Skjermdump fra Dagsavisen 8.7.22/KHH

Les hele debattinnlegget.

Kategorier
Barnevern Bokutgivelse løpende faglig aktivitet

Barnevern for barnehagefolk, 2. utgave

Andre utgave av Barnevern for barnehagefolk, Innføring om arbeid i barnevern i barnehagen, er utgitt.

Bokens målgruppe

Barnevern for barnehagefolk er skrevet for studenter, barnehagelærere og andre yrkesgrupper i norske barnehager som trenger barnevernfaglig påfyll. Dere har en unik mulighet til å se og høre, dere ønsker å se, men vet ikke alltid hva dere skal se etter eller hvordan dere skal gå fram. Barndommen kommer ikke i reprise.

Barnevern for barnehagefolk (2. utg.).

Barn vokser det ikke av seg

Barn vokser ikke av seg skader forårsaket av ugunstige omsorgsbetingelser, men setter varige spor. Å se og høre betyr å lytte til barnets signaliserer og ta innover seg barnets smerte og styrke. For å hjelpe disse barna kreves kunnskap og handlingskompetanse.

Revisjon

Den reviderte boken inneholder oppdatert forskning, statistikk og lovverk. Det er også viet plass til Barnevernsreformen og dens mål om å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats, med betydning for hele oppvekstsektoren. Barnehagen er en viktig del av laget rundt barnet.

Se den digitale historiefortellingen Forvandlingen (2:25).

Copyright: Kristin Holte Haug/Universitetsforlaget. Illustrasjon: Jon Haug.
Kategorier
Barnehagebasert kompetanseutvikling Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen

Fra mønsterbord til leirestasjon

Endring av barnehagens fysiske miljø

Fra mønsterbord til leirestasjon er tittelen på en fagartikkel skrevet fram i et spennende samarbeid mellom Myrertoppen barnehage og OsloMet som en del av barnehagens deltakelse i Regional ordning*.

Artikkelen handler om hvordan barnehagepersonalet og barna samarbeidet om å endre det fysiske miljøet og tilgjengelighet til kreativt materiale, med anerkjennende holdning til at barn vil og får til. Artikkelen gir også et innblikk i barnehagens dokumentasjonsarbeid og veiledning fra universitetets lærere/prosessveiledere.

Foto: Celine Hauge Nilsen
Foto: Celine Hauge Nilsen

Å endre og videreutvikle barnehagens fysiske miljø har vært et delmål i barnehagens deltakelse i Regional ordning. Prosjektet med å gjøre endringer i barnehagens fysiske miljø viser at barn vil og får til når de gis tillit og personalet tilrettelegger. Barnehagens bekymring for at dette ville bli «sølete, kaotisk og arbeidskrevende» slo ikke til.

Les hele artikkelen Fra mønsterbord til leirestasjon. Artikkelen er publisert på oslovikenbarnehager.no

Regional ordning

*Regional ordning startet 2019 og skal bidra til at barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak slik at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagebasert kompetanseutvikling er ment å gi innsikt hos den enkelte medarbeider, og med det bidra til å styrke kompetansen i hele personalgruppen. Vi snakker om barnehagen som […] en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller» (Rammeplan for barnehagen/Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15).

Kategorier
Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen

Padlet – et nyttig verktøy i barnehagers kompetanseutvikling

Teksten Padlet – et nyttig verktøy når barnehagen skal utvikle sin kompetanse er publiserte på oslovikenbarnehager.no. Teksten handler om hvordan man kan bruke padlet, som er en virtuell interaktiv tavle for kunnskapsdeling og kommunikasjon, i barnehagers kompetanseutvikling. Teksten bygger på mine erfaringer som prosessveileder fra OsloMet i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen fra 2019 og til dags dato. Hovedbudskapet er at padlet er et nyttig verktøy for å dokumentere individuelle og kollektive faglige prosesser.

Et eksempel på en padlet som kan brukes i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen

Les teksten og test gjerne ut padleten OsloVikenBarnehager | Padlet-eksempel. Jeg er interessert i alle kommentarer, ris & ros, som kan bidra til å videreutvikle dette verktøyet i barnehagers arbeid med kvalitet og fagutvikling.

Kategorier
Barnehagebasert kompetanseutvikling

OsloVikenBarnehager

Nettsted

Nettstedet OsloVikenBarnehager er en del av Regional ordning, barnehagebasert kompetanseutvikling. På dette nettstedet finner du mange ulike fagressurser til nytte og inspirasjon i din barnehages arbeid med kompetanseutvikling. Kanskje er det du som neste gang vil bidra med en fortelling fra barnehagen din? Her skriver vi bl.a. om hvordan barnehagepersonalet og vi fra OsloMet tok i bruk digitale verktøy i dokumentasjonsarbeidet.

Skjermdump OsloVikenBarnehager.no (20.9.21)

Regional ordning

Regional ordning startet 2019 og skal bidra til at barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak slik at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet (Utdanningsdirektoratet, 2018). Utviklingsarbeidet skal være forankret i kompetansestrategien (Kunnskapsdepartementet, 2017). Barnehagen vurderer sitt behov for kompetanseutvikling, f.eks. gjennom ståstedsanalyse, og søker om prosjektdeltakelse gjennom en behovsmelding som skal bidra til at barnehagene får inn ønsket og nødvendig kompetanse. Lærere fra Universiteter og høgskoler (UH) deltar som prosessveiledere, og bidrar med forskningsbasert og praksisrettet innhold. I samarbeidet mellom barnehage og UH ligger det også at universiteter og høgskoler får mer praksisnær kompetanse.

Kompetanseutvikling og samarbeid

Jeg har vært så heldig å få være en del av dette arbeidet gjennom 3 år, både som deltaker i prosjektgruppen for OsloVikenBarnehager.no og som prosessveileder i flere barnehager som er en del av regional ordning. Jeg lærer hele tiden noe nytt om barnehagehverdagen, utviklingsarbeid, og de utfordringer man kan møte.

Skjermdump Første steg (20.9.21).

Fagartikkel

Spesielt interessant var kanskje de erfaringene vi gjorde i Corona-året, bl.a. under nedstengningen i 2020. Noen av disse erfaringene kan du lese om i fagartikkelen Kompetanseutvikling krever godt samarbeid, publisert i tidsskriftet Første Steg (5. februar 2021).

Kategorier
dagsaktuelt Kontantstøtten

En urettferdig og diskriminerende statlig ordning

Endring i kontantstøttereglene i 2017 med innføring av 5 års botidskrav for personer utenfor EU/EØS har en urettferdig slagside som bidrar til økte forskjeller mellom småbarnsfamilier. I tillegg diskriminerer den personer født og oppvokst i Norge. Dette skriver kollega Theo Koritzinsky og jeg om i debattinnlegg i Dagsavisen 25. februar 2021.

Skjermdump/Dagsavisen 25.2.2021

Jeg har over to tiår skrevet om den norske kontantstøtteordningen: