Kategorier
kronologisk faglig historikk (tabell)

Faglige aktiviteter 1999 – 2015

Nedenfor en oversikt over mine faglige aktiviteter i perioden 2002 – 2015. Tabellen er klippet fra de ansattes web-sider på www.hioa.no da disse er besluttet faset ut i 2015. Noe formatering kan ha gått tapt, og noen lenker vil ikke være lesbare. Jeg har som mål å rydde i /flytte materialet, men fordi dette omfatter arbeider over 16 år, vil det ta noen tid.

Oppdatert oversikt over mine forskningsresultater skal også finnes i CRISTIN.

 

Okt. 15 Innlevering av sluttrapport om prosjektet «Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter (BLOAK)» til Utdanningsdirektoratet.
Aug. 15 Oppstart av prosjektet «WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling. Et pilotprosjekt ved HiOA».
17.3.
15
Boklansering: Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

bekreftelse 2015-boken

se min fortelling_med teddy_high
Febr. 15  Publisert populærvitenskapelig artikkel: «Se fortellingen min!» i Første Steg nr. 1/2015.
2015
10-11.11.14 Nasjonal konferanse. Digital historiefortelling. Oslo: HiOA

bekreftelse DH-konf Oslo_2014

01.11.14 Foredrag på ØSTLANDSKE LÆRERSTEVNE 31.oktober – 1.november 2014). «Se min forteling. Digital historiefortelling i barnehagen». Sammen med Grete Jamissen.
02.10.14 Publisert artikkel: Towards the Digital Storytelling University (Jamissen, G. og Haug, K.H. 2014). I: Gregori-Signes, C. og Brìdigò Corachàn, A. (ed.). Appraising Digital Storytelling across Educational Contexts. English in the World Series (general ed. Antonia Sàchez Macamo). Valencia: Universitat València (PUV).
Aug 14 Gjennomført PhD-modulen PHUV926, Yrkesdidaktisk forskning, med godkjent eksamensartikkel «Digital historiefortelling i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning – arbeidsmåte for individuell og kollektiv læring».

phd-kurs-karakterutskrift

2014
31.12.13 Publisert artikkel om norsk barnehage i Sør-Koreansk tidsskrift. Haug, Kristin Holte; Storø, Jan. Kindergarten – a Universal Right for Children in Norway. International Journal of Child Care and Education Policy 2013;Volum 7.(2) s. 1-13. [ICEP].
26.11.13 BARNEHAGE ER EN VIKTIG INTEGRERINGSARENA. Debattinnlegg i Aftenposten 26.11. 2013.
08.11.13 Oppstart BLOGGEN HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLING. Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving.
10.07.13 LITE KONKRETE FRA HØYRESIDEN. Hovedinnlegg i Dagsavisen 10.juli 2013. Sammen med Theo Koritzinsky.
24.06.13 PROSJEKTBESKRIVELSE «Digital historiefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram – redskap for dokumentasjon og refleksjon.
09.05.13 Presentasjon av paper på konferansen CREATE, ACT, CHANGE. 5. international Digital Storytelling Conference, Ankara 8.-10.mai. Sammen med Grete Jamissen. «This is our story» – Children’s democratic participation in daily kindergarten life through Digital Storytelling.
19.03.13 Debattinnlegg «BARNEHAGETANTE» ER GAMMELDAGS i Aftenposten 19.3.2013.
barnehagetante er gammeldags
18.03.13 Presentasjon av DH-prosjektet på Bjerke bydels HJEMMESIDE.
Haug, Kristin Holte (2013). «Kan du tenke deg noe mer meningsfylt enn å jobbe sammen med barn?» Multimedieprodukt / Digital historiefortelling lagt i forbindelse med ny barnehagelærer-utdanning ved HiOA.

 

13.03.13 Aksept av paper «This is our story”- children’s democratic participation in daily kindergarten life through Digital Storytelling» til konferansen CREATE, ACT, CHANGE: 5th International Digital Storytelling, Ankara 8.-10.mai 2013.
11.03.13  BOKANMELDELSE 4 av Digitalt fortalte historier. I: Pedagogisk bokorm nr. 1 – 2013
27.01.13 «TUNGE TAK OG TUNGE TAP». Digital historiefortelling om livet på Ytre Senja tidlig på 1900-tallet. ALTERNATIVT AVSPILLINGSSTED. Publisert på Norsk kulturråd, DIGITALTFORTALT.NO
11.01.13 BOKANMELDELSE 3 av Digitalt fortalte historier. I: Utdanning nr. 1, 11.januar 2013.
10.01.13 Publisering av 3-delt artikkel i Child Research Net CRN – Cybrary (Japan). Haug, Kristin Holte og Jan Storø 2012: KINDERGARTENS IN NORWAY – FROM CARE FOR THE FEW TO AN UNIVERSAL RIGHT FOR ALL CHILDREN (3 PARTS).
2013
Des 12 Publisering av artikkel: Digitale læringsplattformer (LMS): Støttende stillas – eller? I: Otterstad, Ann Merete og Nina Rossholt (red) (2012). BARNEHAGELÆRERUTDANNINGENS KOMPLEKSITET. BEVEGELSER I FAGLIG PERSPEKTIV. Oslo: Universitetsforlaget.  bokforside_ross_otter
Des 12 Furu, Anne; Haug, Kristin Holte. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). En utdanning som gjør en forskjell. HiOA Rapport 2012 nr. 11. Redaktører: Anne Furu og Kristin Holte Haug. Medredaktører: Gunn Karlsen og Kristin Tverberg (de to sistnevnte er tilsatt i Oslo kommune). Oslo: HiOA 2012 (ISBN 978-82-93208-17-4) 87 s.
08.12.12 THE ESCAPE Publisering av digital historiefortelling i forbindelse med studiebesøk ved CDS
1-12.12.12 Studietur til Berkeley. Workshop ved Center for digital storytelling (CDS).
22.11.12 Presentasjon «Digitalt fortalte historier i læringsarbeidet på HiOA», på HiOAs Kulturlunsj. Med Grete Jamissen og Carsten Ohlmann.
21.-22.09.12 Deltakelse med stand «We want stories» på Forskningsdagene 2012. Se STEMNINGSRAPPORT.
Sept 12 BOKANMELDELSE 2 av Digitalt fortalte historier. I: Første Steg 2012/3
Sept 12 Prosjektoppstart «DIGITAL HISTORIEFORTELLING I ET ARBEIDSPLASSBASERT UTDANNINGSPROGRAM. REDSKAP FOR DOKUMENTASJON OG REFLEKSJON».
Juni 12 BOKANMELDELSE 1 av Digitalt fortalte historier. I: Synkron. Magasin for innovativ utdanning. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksiel utdanning (NFF) 1-2:2012.
25.05.12 Artikkel publisert i FØRSTE STEG 2/2012. Haug, Kristin Holte, Anita Olcay og Larissa Sjarbaini (2012): «Vi må komme over det… ellers blir vi ikke førskolelærere…»
26.04.12 Kronikk i Dagsavisen 26.04.12. DEN OFFENTLIGE OMSORGSSVIKTEN.
23.04.12 Presentasjon av boken Digitalt fortalte historier på HIOA-VEVEN.
12.04.12 Boklansering!
DIGITALT FORTALTE HISTORIER. REFLEKSJON FOR LÆRING. Red: Kristin Holte Haug, Grete Jamissen og Carsten Ohlmann. Se (og lik) bokens FACEBOOK-SIDE.
STEMNINGSRAPPORT fra boklanseringen på Halvbroren 12.04.12
 Digitalt_fortalte_historier_omslagsforside
23.03.12 Presentasjon av paper: Institutionalizing Digital Storytelling (DS) in higher education – how to build sustainable structures? til Relato Digital Storytelling. International conference 21st – 23rd March 2012 Universitat de Valencia, Valencia, Spain [sammen med Grete Jamissen].
09.03.12 Presentasjon av paper: The (in)competence of teachers’ use of ICT in higher education til NERA 2012. Sammen med Latrissa Sjarbaini. Inngår som del av symposiet Teachers’ use of ICT in higher education: a slow ride into the future (C. Asting, T.Bøe, L.Habib, K.H.Haug, M.Johannesen, L.Massou, N.Tvenge, L.Sjarbaini, A.Swanberg).  Aarhus University, Copenhagen, Denmark. 8. -10. mars 2012.
27.02.12 Artikkel publisert i Første steg 1/2012. Haug, Kristin Holte, Anita Olcay og Larissa Sjarbaini (2012): «En metode for bevisstgjøring, eierskap og synliggjøring».
2012
04.11.11 «Samarbeid mellom førskolelærerutdanning og profesjon – muligheter og utfordringer.» Kurs 11F på Østlandske lærerstevne 2011. Sammen med: Anne Furu, Marit Granholt og Marit Spurkland.
14.09.11 Debattinnlegg i Klassekampen 14.9.11. holtehaug_debattinnlegg_klassekampen_140911
13.06.11 Debattinnlegg i Dagbladet 13.06.2011.TANTER OG ONKLER tanter_og_onkler_dagbladet_130611
06.06.11 SUNN MAT SKAPER KOSTHOLDSBEVISSTE BARN. Artikkel i Første Steg 2/2011. Skrevet sammen med ABF1-studentene Asma Butt og Zebun Nisa.
27.05.11 Haug, Kristin Holte og Theo Koritzinsky (2011). ISOLERT FRA FELLESSKAPET. Hovedinnlegg i Dagsavisen 27.mai 2011.
18.05.11 Debattinnlegg i Aftenposten 18.mai 2011: BARNEHAGE – IKKE BARE BARNEPASS. KristinHHaug_debattinnlegg_Aftenposten_180511
04.05.11 Presentasjon av GOLEM INTERKULTHIO-NYTT
28.03.11 BOKANMELDELSE. Pedagogisk bokorm 1/11
21.03.11 PRESENTASJON av TECMEUS-prosjektets IKT-kartlegging på HiO-nytt.
15.02.11 PRESENTASJON (Goro Skou og Kristin Holte Haug) av konferansen CREATE SHARE LISTEN på HiO-nytt.
09.02.11 ANMELDELSE i utdanning.no av boken STUDENT I DAG – FØRSKOLELÆRER I MORGEN
08.02.11 DET SKU’ BO FOLK I HUSAN. Digital historie produsert i Workshop, Lillehammer 3.-4.2.11 ledet av Joe Lambert, CDS. Publisert på DIGITALTFORTALT.NO [underliggende nettside til NORSK KULTURRÅDABM-UTVIKLING]
07.02.11 Debattinnlegg LA STUDENTER BRUKE DATAMASKIN UNDER EKSAMEN på utdanning.no

pc-examen

06.02.11 Presentasjon av paper Digital storytelling (DS) in Early Childhood Education: A tool for learning? på 4th International Conference on Digital Storytelling; CREATE SHARE LISTEN. Lillehammer 05.-07.02.2011. DIGITAL FORTELLING: Digital storytelling in Early Childhood Education – A tool for learning? [lengde 03:34, avspilles i Windows Media Player]. IRRAMS digitale historie [lengde: 01:27].
01.02.11 LÆRINGSMILJØPRISEN 2010 tildelt Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning.
19.01.11 Presentasjon av boken STUDENT I DAG – FØRSKOLELÆRER I MORGENHIO-VEVEN.
18.01.11 Boklansering!
Furu, Anne, Marit Granholt, Kristin Holte Haug og Marit Spurkland (2011). STUDENT I DAG – FØRSKOLELÆRER I MORGEN. Bergen: Fagbokforlaget.bekreftelse 2011-boken
 bokside
2011
des. 2010 Veiledet bachelorstudenter fram mot publisering av artikkel. Andreassen, m.fl. 2010: VOKSNES DEFINISJONSMAKT MÅ IKKE FÅ KVELE BARNS KREATIVITET. Første Steg 4/2010.
01.12.10 Haug, Kristin Holte 2010: Exit kontantstøtten – Sats på kvalitet i barnehagen. TROMS FOLKEBLAD 1.12.2010. Debattinnlegget med kommentarer: Exit kontantstøtten_Troms Folkeblad 1.12.2010
15.09.10 Haug, Kristin Holte 2010: Digital storytelling in Early Childhood Education: A tool for learning? Aksept, paper til CREATE – SHARE – LISTEN, 4th International Conference on Digital Storytelling, Lillehammer, Norway – February 5. – 7. 2011.
Prosjekt TECMEUS (TEChnology and MEdia USe in Higher Education) (prosjektdeltaker, prosjektleder: Professor Laurence Habib, PUS).
Prosjekt GOLEM (Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium) (prosjektdeltaker, prosjektleder: Professor Laurence Habib, PUS)
Prosjekt MANGFOLDIGE PRAKSISER (prosjektdeltaker, prosjektledere: Førstelektor Ann-Merete Otterstad og høgskolelektor Mette Tollefsrud.
Prosjekt DIGITAL HISTORIEFORTELLING I ARBEIDSPLASSBASERT FØRSKOLELÆRERUTDANNING [ABF] (prosjektleder).
Prosjekt LMS I ARBEIDSPLASSBASERT FØRSKOLELÆRERUTDANING [ABF]; STØTTENDE STILLAS – ELLER…?
2010
11.09.09 Haug, Kristin Holte 2009: 80.000 asylsøkere til Tromsø? DEBATTINNLEGG i Dagavisen Nordlys 11.9.2009. Nordlys 11.9.2009_80000 asylsøkere.

 

04.06.09 Haug, Kristin Holte 2009: Barnehagebarn trenger digital kompetanse. I: Første Steg 2/2009. Utdanningsforbundet (s.22-23) (2 s.).
11.05.09 Haug, Kristin Holte 2009: Medstudentrespons – et eksempel på en studentaktiv læringsform i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf). I: FoU i Praksis 2008. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag (s.131-141) (10 s.).
21.04.09 Haug, Kristin Holte 2009: KONTANTSTØTTEN I ET VALGÅR I: UTDANNINGSNYTT.NO
10.03.09 Foredrag Jeg vil lære – må jeg skrive? Studenten som en sentral aktør i egen læreprosess, sammen med Eivind Karlsson. STUDIEKVALITETSDAGENE, Høgskolen i Lillehammer (HiL) 10.mars 2009. lillehammer
21.01.09 Prosjektstart Multimediaprosjekt: Digital historiefortelling i ABf 1. PROSJEKTINFORMASJON. INFORMASJON til studentene.
2009

 

05.09.08 Presentasjon av paper: Students’ Approaches to Peer-response: rethinking the basics på EECERA 2008. Stavanger 03.09.08-06.09.08.
06.07.08 Multimediaprodukt. CREATING MEANING THROUGH DIGITAL STORYTELLING. Avspilles i Windows Media Player (.wmv) (16,3MB).
02.05.08 Haug, Kristin Holte og Karlsson, Eivind 2008: Studenten – en sentral aktør i egen læreprosess. UNIPED 1/2008.
18.04.08 Presentasjon av paper: Studentaktive læringsformer i en Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf)FOU I PRAKSIS. Trondheim 17.-18.april 2008.
02.04.08 Multimediaprodukt. MENINGSSKAPING GJENNOM DIGITAL FORTELLING. Avspilles i Windows Media Player (.wmv) (14,66MB).
10.01.08 Artikkel/reportasje. Innovativ bruk av LMS. I: FORUM FOR FJERNUNDERVISNING/2007
02.01.08 Kronikk FJERN KONTANTSTØTTEN i Klassekampen 02.01.2008.

Kronikk Fjern kontantstøtten Klassekampen 2.1.2008

2008
24.09.07 INNLEGG på Førstelektorprogrammet (05-kullet) – PUS 24.september 2007.
01.09.07 Prosjektstart Bruk av medstudentrespons i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf1). PROSJEKTBESKRIVELSE.
31.08.07 Presentasjon av paper: Students’ criteria development as part of a formative assessment process – results and challenges EARLI 2007 Developing potentials for learning. 12th Biennial Conference for Research on Learning and Instruction. University of Szeged Eötvös Loránd University Hungarian Academy of Sciences. Budapest, Hungary. August 28 – September 1, 2007.
01.07.07 Styremedlem, NOKOBIT 2007 (Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi).
15.03.07 Presentasjon av paper: Criteria development and peer response – a fundamental part of teaching and learning på NFPF/NERA CONGRESS 2007 Nordic Perspectives of lifelong learning in the new Europe – comparative considerations of the educational space. Faculty of Education, University of Turku, Finland, March 15-17 th 2007.
19.02.07 Antatt paper: Students’ criteria development as part of a formative assessment process antatt på EARLI 2007, Budapest, Hungary, August 28 – September 1, 2007.
06.02.07 PRESENTASJON på HiO-nytt av GOLEM-prosjektet i forbindelse med tildeling av prosjektstøtte fra NORGESUNIVERSITETET.
05.02.07

Students’ Development of Assessment Criteria and Enhancement of Learning Potential. Artikkel (omarbeidet paper presentert på European Conference on Educational Research, University of Geneva, 13-15 September 2006) publisert i EDUCATIONLINE (engelsk database, listed in the British Education Index).

23.01.07 Student-active formative assessment methods: Written peer-response and student developed assessment criteria. A case study. Publisert: The MEDAL Casebook, MEDAL (Making a Difference: Educational Development to enhance Academic Literacy). MEDAL Consortium (samarbeid mellom University of York, Roehampton University, Northumbria University, Durham University, York St. John College).
2007 – 2011 Medlem av IKT-utvalget, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.Kristin Holte Haug_NOTAT_FLU_IKT-utvalget_vår08
2007
01.12.06 Opprykk til førstelektor
27.10.06 Søknad om opprykk til førstelektor. DOKUMENTASJON faglige arbeider.
13.09.06 Presentasjon av paper: Students’ Development of Assessment Criteria and Enhancement of Learning Potential. Konferansen EERA/ECER06, Geneve, Sveits 13.9.-16.9.2006.
01.09.06 Presentasjon av paper: Students as important participants in developing criteria for formative assessment. Konferansen Assessment 2006. Assessment for excellence. Third Biennial Joint Northumbria/EARLI SIG Assessment Conference, Durham, England 30.8.06-1.9.2006.
01.08.06 Data også i barnehagen. HOVEDINNLEGG i Aftenposten Aften 1.8.2006.
03.07.06 Medstudentrespons og studenters kriterieutvikling innenfor et lærestøttesystem (LMS) PROSJEKTBESKRIVELSE.
01.07.06 OMTALE av GOLEM-PROSJEKTET på HiO-nytt.
26.06.06 Publisering av artikkel: Studenters deltakelse i utvikling av kriterier for medstudentrespons. I: UNIPED, Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk, 2/2006.
09.06.06 Publisering av artikkel Utydelige kvalitetsmål for digital kompetanse i barnehagen. I: Første steg. Tidsskrift for førskolelærere. 2/2006.
23.05.06 Foredrag Writing Groups and Criteria Development i forbindelse med lærerutveksling, Istanbul, Tyrkia, BOSPOROS UNIVERSITETET (Bogazici University), 22.5.-25.5. 2006.
01.05.06 Publisering av artikkel: SKRIVEGRUPPER I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN – HVILKE MULIGHETER FOR LÆRING BLE SKAPT? I: Kulturella møteplatser i tid och rum. Rapport nr. 18/2006 Åbo Akademien (Finland), Pedagogiska fakulteten.
30.03.06 Deltakelse/parallesesjonsleder på konferansen KLIKK DER! Se omtale på HIO-NYTT.
23.03.06 Publisering av REISEREPORTASJE på HiO-veven fra språkkursopphold ved UNIVERSITY OF YORK, NORWEGIAN STUDY CENTRE, England 5.-17.03.2006..
21.02.06 Publisering av kronikk: DIGITAL KOMPETANSEBYGGING – MÅ BLI LIKE VANLIG SOM LEK I SANDKASSEN. I: FØRSTE STEG. Tidsskrift for førskolelærere. 1/2006.
2006
13.10.05 Utsendelse av SPØRRESKJEMA, Studenters deltakelse i kriterieutvikling for medstudentrespons.
07.09.05 Presentasjon av paper STUDENTS’ USE OF VIDEO-TRIGGERS IN A DATA-BASED DISCUSSION-BOARDECER2005 (European Congress on Educational Research) 7.-10.september 2005, Dublin, Irland. Publisering av paper i EDUCATIONLINE (engelsk database, listed in the British Education Index).
09.08.05 OMTALE av HiO-rapporten Fragmenter i HiO-nytt.
15.07.05 Publisering av artikkel: STUDENTBRUK AV VIDEOTRIGGERE OG DISKUSJONSFORUM. I: Høivik (red.): FRAGMENTER. MODELL OG EKSEMPLER PÅ BRUKERSTYRT E-LÆRING. HiO-rapport 2005/22.
20.06.05 Publisering av samlerapport for skrivegruppeprosjektet: Jeg vil lære – må jeg skrive? HiO-rapport 2005/20.hioa-rapport-05
20.05.05 Publisering av ARTIKKEL: Use of Writing Groups in Early Childhood Education: Which impact did peer-responses have on the students’ learning-potential?. I: Bjarnø (red.): New Teaching and Learning Practices: Experiences with eLearning Projects at Oslo University College 1998-2005. HiO-report 2005/15.
06.04.05 PRESENTASJON på HiO-nytt av mitt arbeid i førstelektorprogrammet.
10.03.05 Use of Writing Groups in Early Childhood Education: Which impact did peer-responses have on the students’ learning potential? PAPER (kort) presented at the CONFERENCE: A Nordic Dimension in Education and Research – Myth or Reality? Oslo, March 10-12, 2005
04.02.05 Studenters deltakelse i medstudentrespons og kriterieutvikling. ABSTRACT til konferansen Utvikling av god praksis. Oslo, Gardermoen 18. og 19. april 2005.
01.02.05 Studenters deltakelse i medstudentrespons og kriterieutvikling i Class Fronter. PROSJEKTBESKRIVELSE. Prosjektet inngår i GOLEM (Generating student learning using an Online Learning Environment as a Medium) – prosjektet. SØKNAD om sentrale midler.
06.01.05 ICT and learning: The use of Video-triggers in a Data-based Discussion-forum. ABSTRACT antatt på ECER-konferansen 2005 Dublin.
2005
01.12.04 Studenters deltakelse i utvikling av kriterier for medstudentrespons. OPPGAVE levert til kurset: MAPPEVURDERING – AV OG FOR LÆRING.
15.09.04 PRESENTASJON av skrivegruppeprosjektet på konferansen: Kvalitet, kvantitet och kommunikation
i den nordiska lärarutbildningen. Den åttonde nordiska lärarutbildningskongressen 15-18 september 2004 i Vasa.
21.06.04 INTERVJU med 1.lektorstipendiatene Nora Hagstrøm, Siri Tessem og Kirsten Klæbo.
23.03.04 Læringsmiljøsystemer – lærerstudentenes læring og skolens behov ARTIKKEL i tidsskriftet Bedre Skole 1/2004.
22.03.04 INFORMASJON om Herme til studentene på studiet Aesthetics of Daily Life.
19.03.04 OVERSIKT over innsamlet (og bearbeidet data) pr. mars 2004.
13.03.04 Språkkursopphold ved UNIVERSITY OF SUNDERLAND, England i perioden 29.02.-13.03.04
26.02.04 HIO-NYTT skriver om Aesthetics of Daily Life.
19.02.04 Applikasjonen HERME (databasebasert diskusjonsløsning med integrert video) publiseres på nettsiden AESTHETICS OF DAILY LIFE.
10.02.04 Bibliotekstøtte: Muligheter, referansesintervjuet. REFERAT.
06.02.04 FORARBEID til essaysamlingen med arbeidstittel: E-læring – E som i editor (H.Høivik)
02.02.04 Feltmetodikk. REFERAT.
01.02.04 FRAMDRIFTS-/MIDTVEISRAPPORT.
jan-mai 04 Deltakelse i skrivekurset E-læring – E som i editor.
22.01.04 Fokus på arbeidsformer i en førskolelærerutdanning i endring. ARTIKKEL i NORSK PEDAGOGISK TIDSSKRIFT 5/6 2003.
13.-27.01.04 3-DAGERSSEMINAR: Bruk av digitale triggere (video, bilde, lyd) i internettstøttet undervisning. Samarbeid med Brian Ellingham, HF.
15.01.04 Intervju med kollega om erfaringene med skrivegruppeprosjektet. INTERVJUGUIDE.
07.01.04 EVALUERING av Skrivegrupper i Faggruppeperioden høstsemesteret 2003.
2004
15.12.03 SEMINAR om bruk av digitale triggere (video, bilde, lyd) i internettstøttet undervisning.
19.11.03 Presentasjon av skrivegruppeprosjektet for Grunnkurs i høgskolepedagogikk, PUS.
17. og 18.11.03 Kursdeltakelse. The Scholarship of Educational Development
23.10.03 Forslag til TEMAOPPGAVE KABAL.
20.10.03 EVALUERING av første faggruppeperiode. Samarbeid med Karen Marie Eid Kaarby og Studieledelsen ved førskolelærerutdanninga.
13.10.03 EVALUERING av Introduksjonsperioden. Samarbeid med Karen Marie Eid Kaarby og Studieledelsen ved førskolelærerutdanninga.
12.10.03 NARRATIVE til 1.lektorkurset The Scholarship of Educational Development 17. og 18. november 2003.
09.09.03 Definerte BEHOV i forhold til utvikling av samtekst-applikasjon.
08.09.03 Integreringsseminar oppstart.
02.09.03 Opprettelse av PEDIT-NETTSTED (uttestingsområde)
02.09.03 Oppstart Kabal/PedIT.
17.06.03 Førskolelærerutdanningen skal endres. INNLEGG i tidsskriftet BARNEHAGEFOLK 2/2003.
03.06.03 NOTAT til 1.lektorsamlingen 03.06.03 om prosjektets nåværende utfordringer.
22.04.03 ILLUSTRASJON av skrivegruppemetodikken ved video, stills og tekst.
22.04.03 SPØRRESKJEMA til 1.årsstudentene vår 2003.
24.03.03 Ny studiemodell Flu – NOTAT V Forslag til kombinasjon av fagspesifikk og tverrfaglig vurdering i Faggruppe 2.
13.03.03 Ny studiemodell Flu – NOTAT IV fra samfunnsfagseksjonen til Fagplangruppe 2, heltid (fagene: drama, fysisk fostring, pedagogikk og samfunnsfag).
06.03.03 Ny studiemodell Flu – NOTAT III til plangruppa for Faggruppeperioden vedrørende avvikling av studiekrav, formativ og summativ vurdering.
03.-04.03 Integrasjonsseminar på Sundvollen. Tema: Veiledning og rapportering.
20.02.03 Ny studiemodell Flu – NOTAT II til plangruppa for Introduksjonsperioden i forbindelse med studiestart høsten 2003
06.02.03 ESSAY (revidert utgave): Skrivegrupper og implikasjoner for førskolelærerutdanningen. INTERNETTPRESENTASJON.
31.01.03 Ny studiemodell Flu – NOTAT I til samfunnsfagseksjonens fagplanarbeid og til prosjektgruppa «Prosjekt Ny lærerutdanning». Forslag til arbeidsmåte i kombinasjon med portfolio og vurdering (eksamen) i samfunnsfag – ny studiemodell for FLU
29.01.03 NOTAT til integreringsseminaret 31.jan.03.
21.01.03 REPETISJON OG PRESISERING til studentene av skrivegruppemetodikken.
2003
04.12.02 HØRINGSUTTALELSE i forbindelse med Prosjekt Ny lærerutdanning, Flu.
02.12.02 Revidert prosjektbeskrivelse, PROSJEKT 1 Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen. På hvilken måte kan Skrivegrupper – med Luvit som praktisk hjelpemiddel – påvirke førskolelærerstudentenes engasjement og aktivitetsnivå?
uke 49 og 50 Dybdeintervju av studenter. BREV TIL STUDENTENE. INTERVJUGUIDE.
08.10.02 Collaborative Writing as Means to Enhance Student Responsibility. PRESENTASJON på PUS-seminar 08.oct.2002
06.09.02 Utsendelse av elektronisk SPØRREUNDERSØKELSE til de to prosjektklassene(1.årstrinn, Flu).
uke 34 og 35 Innføringskurs i LUVIT for 1.årsstudentene. Luvit-manualer I og II.
20.08.02 Studiestart Flu, 1.årstrinn. Informasjon om skrivegruppeprosjektet.
19.08.02 PLAN for høstsemesteret.
19.08.02 Utsendelse av SPØRREUNDERSØKELSE om HiO-ansattes LUVIT-bruk.
08.08.02 Utarbeidelse av INSTRUKSJON til studentene om deltakelse i skrivegrupper.
07.08.02 Utkast til SPØRREUNDERSØKELSE for førskolelærerstudentene semesterstart høst 2002. Problemstilling: Hvilken betydning har deltakelse i skrivegrupper i samfunnsfag for førskolestudentenes læring?
26.05.02 100 % sykdomsforfall i perioden 01.04-26.05.
01.04.02 50 % sykdomsforfall i perioden 26.02.-01.04.
25.03.02 Utkast til SPØRREUNDERSØKELSE. Overordnet problemstilling: Bruk av LUVIT ved HiO – et lærerperspektiv. Et samarbeid mellom Vibeke Bjarnø, grunnkursdeltaker Anita Nordsteien og undertegnede.
15.03.02. Forslag til ARBEIDSKRAV i samfunnsfag studieåret 2002-03.
11.03.-12.03.02 2-dagers seminar om Aksjonsforskning. Med bl.a Olav Eikeland, Arbeidsforskningsinstituttet, AFI.
03.03.02 Institusjonell forankring av prosjekt I. Forslag til 3 OPPGAVETYPER til ny organisering av samfunnsfagundervisningen studieåret 2002-03.
27.02.02 INNLEGG på Grunnkursmodulen IT og læring.
25.02.02 Integreringsseminar IV
11.02.-12.02.02 2-dagers seminar om Virksomhetsteori. Med bl.a. Jakko Virkunnen, CENTER FOR ACTIVITY THEORY AND DEVELOPMENTAL WORK RESEARCH , University of Helsinki.
28.01.02 Integreringsseminar III
14.01.02 Integreringsseminar II
10.01.02 Integreringsseminar I
Omtale i HIO-NYTT.
09.01.02 IIS
08.01.02 PLATTFORMER OG EDITORER
07.01.02 Semesterstart klasse E. En student gjør meg oppmerksom på at prosjektmøtet mandager kolliderer med pedagogikkundervisningen. Følgende OPPSLAG går ut til studentene over den elektroniske oppslagstavla.
04.01.02 Oppstart i førstelektorprogrammet ved HiO. PEDIT3
2002
31.12.01 Nettsted: HIO – EN LÆRENDE ORGANISASJON? Refleksjoner om kunnskapsbedriften HiO med utgangspunkt i prosjektet Oppvekst i Storby. Samarbeid med Brian Ellingham, Ergoterapiutdanningen.
18.12.01 REFERAT fra veiledning.
Høst -01 Prosjektsøknad utformes:
PROSJEKT 1Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen. På hvilken måte kan Skrivegrupper – med Luvit som praktisk hjelpemiddel – påvirke førskolelærerstudentenes engasjement og aktivitetsnivå?
PROSJEKT 2 – Bevisstgjøring og konstruksjon av holdninger på en virtuell læringsarena
1999 Kronikk i Dagbladet 12.august 1999. KONTANTSTØTTEN I VALGKAMPEN. Sammen med Mette Vaagan Slåtten.
Kategorier
Digital historiefortelling

Digital historiefortelling i ABLU – et digitalt Kinderegg

På oppfordring fra Tengel Sandtrø, leder av HiOA’a lokale e-Campus skal dette blogginnlegget handle om FoU-prosjektet «Digital historiefortelling i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram – redskap for dokumentasjon og refleksjon». Prosjektet som strekker seg over to år, har som målsetting å undersøke hvilken betydning digital historiefortelling kan ha for barnehagelærerstudenters og barnehagers læring.

Hva er så digital historiefortelling og hvor startet det hele?
En kortversjon – hentet fra Digitalt fortalte historier – en bok jeg har redigert sammen med Grete Jamissen og Carsten Ohlmann – er: Digital storytelling er en kort produksjon på 2–3 minutter, der fortelleren bruker sin egen stemme til å fortelle sin historie. Historien skal med andre ord være fortellerens egen og ha et personlig tilsnitt. Utvikling av historien bør ha vært del av en prosess – en story circle – der medstudenter eller kolleger har bidratt med innspill og avklaringer med tanke på å drive fortellerprosessen fram.

Foto: Cappelen Damm Akademisk.
Foto: Cappelen Damm Akademisk.

Boken har en egen Facebook-side. Ta en titt og «Like» siden!

Historien spilles inn ved hjelp av diktafon, mobiltelefon eller datamaskinens programvare. I fortellingen kan inngå fotografier, tegninger, videoklipp, avisutklipp og animasjoner. I tillegg kan den bestå av ulike typer lydfiler, egenproduserte eller lastet ned (lovlig) fra nettet. Slike lydspor kan inngå som bakgrunnsmusikk og/eller som lydeffekter. Den digitale fortellingen redigeres ved hjelp av enkle dataprogram som oftest følger gratis med datamaskinen, for eksempel Moviemaker eller iMovie.

Digital historiefortelling startet ved Center for Digital Storytelling (CDS) i Berkeley, California. Her arrangerte Joe Lambert og Dana Atchley den første workshop-en i digital storytelling tidlig på 90-tallet. Under mottoet «listen deeply, tell stories» hadde de et ønske om å gi vanlige folk en stemme; en mulighet til å fortelle sin historie. 

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
La oss stoppe opp ved Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). HiOA, Institutt for barnehagelærerutdanning, har siden 2007 tilbudt ABLU, tilrettelagt for fagarbeidere og assistenter i barnehager. Utdanningen er en deltidsutdanning over 4 år på bachelornivå. ABLU baserer seg på et forpliktende samarbeid mellom HiOA og kommuner/private eiere i Oslo og Akershus-regionen.

Studiet kjennetegnes av at studentenes arbeidsplass – barnehagen – tas i bruk som læringsarena. Det bygger på en antakelse om at barnehager med ABLU-studenter tilegner seg kunnskap gjennom å delta aktivt sammen med studenten under dennes utdanningsløp. I tråd med dette har prosjektet som målsettingen at ikke bare studentene, men også barnehagene deres skal lære. Vi er med andre ord opptatt av at det skapes en vinn-vinnsituasjon med rom for læring – både individuell læring og organisasjonslæring (barnehagen som en lærende organisasjon). Faglige aktiviteter i samlingene spenner fra studenters gjennomføring av didaktiske planer, til aksjonsforskningsprosjekter ledet av studentene der digital historiefortelling som redskap for dokumentasjon og refleksjon i praksis, inngår.

Individuell og kollektiv læring
Under Grete Jamissen og min prosjektledelse utvikler studenter og barnehageansatte digitale fortellinger knyttet til studiene og til faglige utfordringer i barnehagehverdagen. Både arbeidsprosessen – story circle – og de ferdige digitale fortellingene har et stort potensial for læring. Studenten og arbeidstaker får erfaring med å dokumentere barnehagepraksis, og ved å reflektere over den samme praksisen må de bruke relevant faglitteratur. For barnehagen er digital historiefortelling en innfallsvinkel til kvalitetsutvikling og kompetanseheving.

Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011:22).

En «spin off»-effekt er kunnskap om programvare for produksjon av digitale fortellinger. I tillegg må prosjektdeltakerne forholde seg til temaer som multimodalitet, visuell og auditiv kompetanse, juridiske og etiske problemstillinger som personvern, opphavsrett, kritisk bruk av IKT og eksponering av barn i digitale sammenhenger. Arbeid med digital historiefortelling kan således sies å være et slags «digitalt Kinderegg». De «tre ønsker som oppfylles på en gang» er erfaring med: dokumentasjon, refleksjon, digital dannelse.

Lese mer om prosjektet? Fullstendig prosjektbeskrivelse finner du her

Barn medvirker
I prosjektets del 1 utarbeidet studentene digital historiefortelling som del av et arbeidskrav i norsk, med vekt på norsk sidemål. Studentene fikk i oppgave å lese en billedbok på nynorsk sammen med en gruppe barn for deretter å dikte videre på fortellingen sammen med barna. Denne prosessen skulle dokumenteres i form av en digital historiefortelling med studenten som forteller. DH-ene ble produsert i workshop på høgskolen.

Foto: Privat. Grete og Kristin på Hacettepe University, Ankara
Foto: Privat.
Grete og Kristin på Hacettepe University, Ankara

Foreløpige data fra prosjektets første del er allerede presentert på konferansen CREATE, ACT, CHANGE 5. international Digital Storytelling Conference, Ankara 8.-10.mai. Tittelen på paper’et vårt: «This is our story» – Children’s democratic participation in daily kindergarten life through Digital Storytelling, uttrykker et hovedfunn i prosjektets del 1: nemlig at barn – helt ned i 2-årsalder – er i stand til å påvirke sin egen hverdag og kan bidra inn digital historiefortelling i barnehagen.

«Timothy vert forheksa»
«Timothy vert forheksa»

Student Ellens digitale historiefortelling «Timothy vert forheksa» er en av i alt 40 digitale historiefortellinger som ble produsert i prosjekt del 1.
Les også blogg om prosjektet og Ellens digitale historiefortelling i studenttidsskriftet Underveis

Digital historiefortelling engasjerer i barnehagen
Prosjektets del 2 foregikk på studentenes arbeidsplass der vi vinteren 2013 arrangerte workshop i digital historiefortelling i tre ABLU-barnehager i Oslo for 14 personer. Det ble produsert like mange digitale historiefortellinger. Fortellingene handler om temaer som pedagogisk dokumentasjon, vennskap mellom barn, barnehagens fysiske rom, barn og musikk.

Foto: Kristin Holte Haug. Foto: Kristin Holte Haug. Noen av prosjektdeltakerne fra bydel Bjerke.
Foto: Kristin Holte Haug.
Noen av prosjektdeltakerne fra bydel Bjerke.

Les mer om prosjektets del 2 i Oslo kommune, bydel Bjerke.

Foran oss ligger spennende måneder med analyse av datamaterialet som var ferdig innsamlet sommeren 2013.  Jeg vil her benytte anledningen til å takke studenter og barnehageansatte for at de ville bruke tid til å delta i prosjektet, svare på spørreskjema, delta i intervju, mv. På publiseringsplanen vår står bl.a. fagbok med (arbeids)tittelen «Digital historiefortelling i barnehagen».

Det var ikke lett å beskrive et så omfattende prosjekt med 1000 ord! Jeg håper likevel du har fått et bilde av hva det dreier seg om. Ta gjerne kontakt med meg/kommenter bloggen om du vil vite mer.

Kategorier
oversikt DH

Mine digitale fortellinger

Opprydding i gamle mapper og filer har resultert i en rekke digitale fortellinger. Passer veldig bra, da det alltid vil være behov for eksempelfilmer i kurs og workshops i digital historiefortelling. De digitale fortellingene på denne siden er sortert etter årstall (nyeste først).

Ta kontakt med meg [kristin.holtehaug@hioa.no] dersom du ønsker å vise noen av mine digitale fortellingene som del av egen presentasjon. De eldste filmene er laget i formatet .smil og krever Real Player for å kunne spilles av. En gratis Real Player kan lastes ned her. Øvrige filmer har formatene .wmv, .m4v, .mp4 og .mov og spilles av i f.eks. Windows Media Player, Quick Time og VLC Media Player.

2013

Digital læringsplattform – eller bare digital plattform? Digital fortelling laget i tilknytning til lansering av boken Barnehagelærerutdanningens kompleksitet (Universitetsforlaget 2012) der jeg har bidratt med artikkelen «Digitale læringsplattformer (LMS): støttende stillas – eller?
Program: Windows MovieMaker
Dato: 15.02.13.
Lengde: 3:00
© KHH

Prosjekt San Fransisco. Fotofortelling laget i forbindelse med studietur til CDS, Berkeley, med innlagt stopp i San Fransisco.
Program: iMovie for iPad
Dato: 02.02.13.
Lengde: 2:58
© KHH

Kan du tenke deg noe mer meningsfylt enn å arbeide med barn?
Laget ved HiOA som del av Institutt for barnehagelærerutdannings presentasjon av ny barnehagelærerutdanning ved HiOA.
Program: Windows Movie Maker
Dato: 22.01.13.
Lengde: 2:58
© KHH

CREATE – ACT – CHANGE Ankara 2013

Bergen påsken 2013

2012

The Escape. Laget ved Center for Digital Storytelling (CDS), Berkeley, California.
Program: Final Cut Pro.
Dato: 8.12.12
Lengde: 3:00
© KHH

Tunge tak og tunge tap. Publisert på Digitalt fortalt. Alternativt avspillingssted (YouTube). Om livet på Ytre Senja tidlig på 1900-tallet.
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 12.11.12.
Lengde:  3:00
© KHH

«We want stories». Stemningsrapport fra Forskningsdagene, Oslo, 2012.
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 22.09.12.
Lengde: 2:00
© KHH

Blomster til deg fra meg
Program: Splice for iPhone
Dato: 05.11.12.
Lengde: 0:54
© KHH

Boklansering. Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. På Halvbroren, Oslo.
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 14.04.12.
Lengde: 1:41
© KHH

2011

Det sku’ bo folk i husan. Produsert i workshop, Lillehammer 3-4.02.11, med Joe Lambert, CDS. Publisert på Digitalt fortalt/Norsk kulturråd.
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 04.02.11.
Lengde: 2:40
© KHH

Digital storytelling in Early Childhood Education. Del av paper-presentasjon på Create Share Listen. 4th International Conference on Digital Storytelling, Lillehammer, 05.-07.02.2011
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 06.02.11.
Lengde: 3:34
© KHH

Tur på Bygdøy.
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 13.02.11.
Lengde: 1:32
© KHH

Skitur på Bygdøy.
Program: Splice for iPhone
Dato: 27.02.11
Lengde: 0:41
© KHH

Didaktikk
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 17.03.11.
Lengde: 4:04
© KHH

Karsespiring. Kamera på stativ (i samme posisjon) på kjøkkenbenken fanget prosessen fra frø til ferdig karse.
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 19.03.11.
Lengde: 1:00
© KHH

2009

Lillepus.
Program: Photo Story 3 for Windows
Dato: 27.02.09.
Lengde: 0:45
© KHH

Ekskursjon med ABF til Skulpturparken
Dato: 21.10.09.
Lengde: 2:04
© KHH

2008

Meningsskaping gjennom digital fortelling
Program: Windows Movie Maker 2.6
Dato: 02.04.08.
Lengde: 4:55
© KHH

2007

Hercules’ morning.

Meal for2

 

Kategorier
Digital historiefortelling Forskningsdagene

Begeistring og forståelse for forskning

Forskningsdagene skaper begeistring og forståelse for forskning, reklameres det med på nettsiden til Forskningsdagene. Forskningsdagene er en årlig nasjonal festival der forskere fra ulike felt viser fram sin forskning på en praktisk måte. Ansvarlig for arrangementet er Forskningsrådet. Rundt 20.september hvert år forvandles Universitetsplassen i Oslo for to dager til et sydende torg med mange ulike aktiviteter, fra prøvekosing med datasel(!) til å lage sin egen digitale fortelling.

Sistnevnte var aktiviteten på vår stand. Sammen med mine gode kolleger Grete Jamissen og Carsten Ohlmann, og dyktige studenter fra Medier og kommunikasjon, møtte vi i løpet av to hektiske dager (21. – 22.9.) flere hundre forbipasserende som stoppet ved vår stand, nysgjerrig på både tittelen «We want stories» og på hvordan det kunne være mulig å få til å lage sin egen digitale fortelling på 10 minutter!

Kristin og Grete foran boden «We want stories».

Det ble produsert rundt 20 fortellinger i løpet av de to dagene (i tillegg til en del test- og tullehistorier). Yngste var i førskolealder, mens eldste produsent var en godt voksen dame. Premieren foregikk på storskjerm vi hadde rigget på standen. Mye latter, stolthet og mestringsfølelse, og litt flauhet når filmene ble «broadcastet» på storskjermen. Og alle som ønsket det, fikk sendt fortellingen sin på e-post.

Forskningsdagene ble (for min del) innledet med Forskningsrådets festaften. En flott start på Forskningsdagene! Her en stemningsrapport (3:00).

Kategorier
Framtidens barnehage

Framtidens barnehage

• Digitale medier og digitale verktøy skal ha en selvfølgelig plass i fremtidens barnehage. St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen (2008-2009) ser på bruk av IKT som et ledd i barnehagens kvalitets- og innovasjonsarbeid. For å realisere dette må rammeplanens formulering «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» bli mer forpliktende. En god start er å bytte ut «bør» med «skal». I tillegg må forpliktende planer for personalets kompetanseheving utarbeides. I følge rapporten om kompetansebehov i barnehagen (Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum og Sivertsen, 2012) kommer området IKT i arbeidet i barnehagen nest øverst på ønskelista over barnehagepersonalets foretrukne faglige tema for kompetanseutvikling (42 %). Senter for IKT i utdanningen viser i sin rapport om småbarns tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden (2012) at 0–6-åringer i dag har ikke bare ett, men flere digitale univers. Barnehagen må ta på alvor at digitale medier er en del av barnekulturen og at barnehagens samfunnsmandat også inkluderer barnehagebarns digitale danning. Det er vanskelig å finne argumenter for at fremtidens barnehager skal være «IKT-frie soner».

• Barnehagens innsats for utsatte barn skal styrkes. Statistikk viser at barnehager står for et lavt antall meldinger til barneverntjenesten, også etter at det er korrigert for at barnehager kun forholder seg til aldersgruppen 0-6, mens barnevernsstatistikken som kjent omfatter 0-18 (23) år. I min kronikk «Den offentlige omsorgssvikten» (Dagsavisen, 26.april 2012) etterlyser jeg våkne og modige ansatte i skole og barnehage som ser og forstår og som tør melde ifra når barn ikke har det bra. Jeg mener at den som er nærmest barnet (kontaktlærer / pedagogisk leder) skal ha et personlig ansvar for å melde ifra ved bekymring, og bli gjort tilsvarende personlig ansvarlig for å unnlate å handle. Å gå tjenestevei er ingen farbar vei dersom lederen ikke gjør det hun eller han skal. Terje Ogden påpekte i KDs seminar i Kunnskapsbanken (august 2012) at rammeplanen mangler retningslinjer for tidlig innsats og at den sier lite om hva barnehagens personal selv kan gjøre i forhold til utsatte barn. Barnehageansatte trenger mer kunnskap om omsorgssvikt og dens konsekvenser. Barnehager trenger gode rutiner for håndtering av problematikken. Tydeliggjøring i lov og forskrift av det ansvar som påhviler barnehagen, er en vei å gå.

• Ledelse i barnehagen skal styrkes. Barnehagen trenger gode ledere. Ledere med kunnskap om organisasjon, personalledelse, administrasjon, økonomi og – ikke minst – pedagogisk ledelse. Betydningen av ledelse har stått på dagsordenen i mange år i bachelorutdanningene og er grundig redegjort for av forfattere og forskere (f.eks. Furu, Granholt, Haug og Spurkland 2011; Lundestad 2012; Skogen, Haugen, Lundestad og Slåtten 2005). Nå er tiden moden for å gi ledelse større tyngde i førskolelærer-/barnehagelærerutdanningene. Prosjektet «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager» som startet høsten 2011 er en god start, og bør videreutvikles og inngå som en permanent lederutdanning på masternivå. Høgskoler og universiteter som i dag tilbyr bachelor førskolelærer-/barnehagelærerutdanning har den kompetanse og gjennomføringsevne som skal til for å lage en toårig master i barnehageledelse.

Forutsetninger for å få dette til er:
• Økt barnehagerelevant forskning
• Økt fokus på barnehagens samfunnsmandat blant politikere, barnehageeiere (både offentlige og private) og blant barnehageansatte
• Økt antall ansatte i barnehagen med pedagogisk utdanning
• Økt utdanningskapasitet gjennom bl.a. arbeidsplassbaserte utdanningsprogram (ABF) som viser at førskolelærere blir værende i barnehagen (Rambøl Management 2012). I tillegg: fast veiledningstilbud til (ny)utdannede og barnehagepersonalet for øvrig; tilbud om etter- og videreutdanning; utvikling av aktuelle masterutdanninger.

Kategorier
ferie

Kreta i våre hjerter

Etter ukers fravær er jeg igjen tilbake på bloggen min – jobb, jobb, jobb, og en ferieuke som gikk så altfor fort – har holdt meg borte fra bloggen!

For at dette ikke skal bli en blogg bare om Senja og mine aktiviteter der, har jeg bestemt meg for å skrive noen linjer om en annen øy – nemlig Kreta. Der var jeg så heldig å kunne tilbringe en uke nå nylig.

Jeg må innrømme at jeg dro dit mest for solskinnet og gode badetemperaturer. Og det var det! Men Kreta med sine 8300 kvkm og drøyt 600.000 innbyggere har så mye mer å by på: Ruiner fra minoisk kulturen og et fjellandskap, som kan minne mye om den norske fjellheimen. Med Lefká Ori (de hvite fjellene) og Samariá Gorge (den 16 km lange, og Europas lengste kløft) som høydepunktene.

Den minoiske sivilisasjonen på Kreta var, iflg. Wikipedia o.a. «sikre kilder» (f.eks. mitt reisefølge som er en «levende historiebok»), den første europeiske høykultur og hadde en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre Middelhavsregionen. Den minoiske kulturens blomstringstid var perioden mellom år 2000 f.Kr og 1450 f.Kr.

Den største minoiske severdigheten er det delvis restaurerte og imponerende palasset på Knossos, som var et maktsenter både i den minoiske sivilisasjonen, og den etterfølgende mykenske kulturen. Knossos  (gresk Κνωσός), som forståelig nok er et populært turistmål, ligger like ved byen Heraklion og er det største arkeologiske stedet på Kreta og antagelig det seremonielle og politiske senteret til den minoiske kulturen.

Med sin strategiske beliggenhet i Middelhavet har Kreta vært utsatt for utallige invasjoner opp gjennom historien
Kategorier
ferie

Multer

Multer! Skogens og fjellets gull, dronningen over alle bær! Gul- orange står den der, i åpent terreng ute på myrene eller jeg finner den mer skjult i småskog, gress og kratt. Delikat og fristende. De største og aller mest modne står nærmest og vipper og truer med å knekke sin egen stengel. Det er som om de roper ”kom og plukk meg før jeg knekker sammen av min egen vekt”.

Multer i bøtter og spann
Foto: Kristin Holte Haug©

Multens latinske navn er Rubus chamaemorus og tilhører rosefamilien. Planten har 4-6 kronblad og er såkalt særbo som betyr at hannblomstene og hunnblomstene vokser på forskjellige planter.

Det er selvfølgelig i hunnblomsten at multebæret – som er en samling små steinfrukter som sitter tett, tett sammen – utvikles. Først som røde og harde kart, med begerbladene sittende tett rundt bæret, etter hvert myke og saftige gul-orange.  Multen er plukkeklar når begerbladene spriker, bæret er bløtt og løsner lett.

Tegning: http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Ville_ber/Botanikk2.html#KJØNNET

Multene er sære, som garvet multeplukker slutter man aldri og undres over hvorfor det ett år ikke er et eneste bær der myra året før sto i gul trengsel. Elementer som virker inn er nedbør: regn og snø(!), temperatur (kuldenetter), vindretning og insekter. Blomster som ikke er blitt bestøvet sier vi ikke har ”knytt seg”.

Og; finner jeg ikke bær der de skulle vært, kan det selvfølgelig skyldes at noen andre har vært på ”min” myr før meg! Eierforholdet til multestedene står sterkt, særlig i Nord-Norge. Det går mange historier om hva som skjer når turgåere forviller seg inn på ”andres” områder: alt fra mistenkeliggjøring og «stygge blikk» til mer håndfast aksjon som skyting meg hagl.

Min filosofi er: Det er bær nok til alle, men man må være villig til å GÅ – i betydningen: bevege seg over store områder. Ha en fortreffelig multesøndag!

Kategorier
ferie

Uer (auar)

Hva jeg ikke visste om uer:

– den kan bli opptil 1 meter lang
– vekten kan komme opp i 15 kilo
– ueren kan bli opptil 60 år gammel
– den blir kjønnsmoden i 12-15årsalderen
– som toåring er den 10–12 cm

Den ueren (dialekt: auar), også kalt vanlig uer, som vi fisker utenfor Senja er atskillig mindre, ca 40-50 cm. Fiskes opp fra dypet, ikke lett å få tak i. Om den biter på, avhenger av strøm, flo og fjære. Biter den, kan det komme på både 4 og 5 om gangen. Et spesielt syn når den lange lenken med uer ligger i overflaten. Med bulende øyne. En ettertraktet fisk her i familien; kokt, stekt eller bakt fersk eller nystrålet (dvs. saltet 1-2 døgn før koking), servert med gulrot, kokte poteter og meierismør, evt. hvit saus. Og ikke å forglemme hodene (auarshau), med den geleaktige hjernemassen som slurpes inn. Nam!

uer (med hodene klargjort for salting)
Kristin Holte Haug©

I Havforskningsinstituttet [https://www.imr.no/] faktaboks om uer står det videre:

-Latinsk namn: Sebastes marinus
– Familie: Scorpaenidae
– Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
– Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
– Gytetidspunkt: April–mai
– Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
– Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Det finnes også en annen type uer. Det er snabelueren. Den lever langs kontinentalskråninga mot Norskehavet på 400–600 meters dyp fra Shetland og nordover til Andøya. Nord for Andøya finnes den også grunnere. Og Andøya er som kjent ikke langt fra Senja. Kanskje får vi en snabeluer på kroken neste gang?

Kategorier
ferie

Blåkoll

Denne sommeren har jeg oppdaget blåkoll, en flerårig plante som tilhører Leppeblomstfamilien. Det vil si – jeg har vel «alltid» visst om den, og til og med (ergelig) luket den vekk fra hagen min.  På min tur til Åkollen kom jeg over denne flotte kolonien blåkoll eller Prunella vulgaris. Iflg NKS-forlagets Norsk fargeflora fra 1982, en plante som vokser i kratt, langs veikanter og i kultivert jord opp til Finnmark. Alminnelig juni – august. Den kan bli 5-20 cm høy. Kort, krypende og rotslående, oppstigende stengel; bladene stilkete, grunt tannete. Blomster blåfiolette, i kranser samlet i et tett hode; begeret brunt, toleppt, overleppen med tre spisse tenner, underleppen dypt kløvd (sitat slutt).

Blåkoll
Kristin Holte Haug©

Et googlesøk forteller meg at blåkoll er primært en sårhelende urt som kan brukes ved ulike typer sår og blødninger. Den kan også anvendes ved sår hals, feber, blødende tannkjøtt, diaré, hemoroider og høyt blodtrykk. Videre får jeg greie på at det forskes på urten i forbindelse med HIV og AIDS, og som mulig kreftmedisin.

Med andre ord; en flott plante, vel verd å merke seg.

Kategorier
ferie

Renovatører

Måke eller måse som vi sier på Senja, finnes overalt. Ifølge nettleksikonet Wikipedia finnes 50 ulike måsearter fra den minste Dvergmåsen som er 27-29 cm lang og veier 100 gram, til Svartbaken på 70 cm og som kan veie drøyt 2 kilo. Måsen forekommer i samtlige verdenshav. I Norges er fiskemåse vanligst.

Måser kan være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker. Lokalavisen Troms folkeblad meldte tidligere i uken om eldre som er engstelig for å bevege seg utendørs. Jeg har aldri opplevd det, men skjønner at det er skremmende og gjør vondt å få en stupende måse i skallen!

Når mange forbinder måsen med urenhet kan det ha sammenheng med at måsen ofte er å se på søppelfyllinger. Måsen er vert for parasitter, og måsen skriker. Mye og høyt.

Måser utenfor Lemmingvær
Foto: Kristin Holte Haug

Jeg synes likevel måsen er fin; elegant der den sveiper en halvmeter over vannflaten på jakt etter mat. Imponerende rask når den i lufta fanger innvollene fra sløyd fisk. Grøssende målrettet når den først hakker ut øynene på fiskehodet før den går løs på resten (om det da ikke kommer en ny ladning lever og tarmer over rekka, som frister mer). Slik bidrar måsen til å holde sjø og strender rene.

Det er flott at Odd Børretzen stiller seg bak NOAHs initiativ for å motvirke den meningsløse hetsen mot måker og ønsker å verne denne kystfuglen som mange steder er i ferd med å forsvinne. ”Jeg hater måker” er blitt brukt og misbrukt av personer og grupper som ønsker å spre hat til måker. Men Odd Børretzen selv hadde intet ønske om å skade måkene – verken verbalt eller fysisk.

Vern om måkene!