Denne sommeren har jeg oppdaget blåkoll, en flerårig plante som tilhører Leppeblomstfamilien. Det vil si – jeg har vel «alltid» visst om den, og til og med (ergelig) luket den vekk fra hagen min. På min tur til Åkollen kom jeg over denne flotte kolonien blåkoll eller Prunella vulgaris. Iflg NKS-forlagets Norsk fargeflora fra 1982, en plante som vokser i kratt, langs veikanter og i kultivert jord opp til Finnmark. Alminnelig juni – august. Den kan bli 5-20 cm høy. Kort, krypende og rotslående, oppstigende stengel; bladene stilkete, grunt tannete. Blomster blåfiolette, i kranser samlet i et tett hode; begeret brunt, toleppt, overleppen med tre spisse tenner, underleppen dypt kløvd (sitat slutt).
Et googlesøk forteller meg at blåkoll er primært en sårhelende urt som kan brukes ved ulike typer sår og blødninger. Den kan også anvendes ved sår hals, feber, blødende tannkjøtt, diaré, hemoroider og høyt blodtrykk. Videre får jeg greie på at det forskes på urten i forbindelse med HIV og AIDS, og som mulig kreftmedisin.
Med andre ord; en flott plante, vel verd å merke seg.