Den uavhengige nettavisen Khrono melder at Høgskolen i Oslo og Akershus skal bruke 10 millioner kroner fram til og med 2018 og samle de sine digitale prosjekter for å få bedre styring og framdrift. Dette lyder bra, særlig for de av oss som i en årrekke har arbeidet med å prøve ut digitale medier og verktøy i studentenes læringsprosesser.
Studiedirektør Marianne Brattland er leder for programmet for digitalisering. Sjefen for satsingen er prorektor Nina Waaler. [skjermdump fra Khrono/ khh]
Fire delprosjekter
Det skal etableres en teknisk og pedagogisk kompetanseenhet.
Gjennom Uninett er man i gang med å vurdere anskaffelse av et nytt system for gjennomføring av undervisnings- og læringsaktiviteter (LMS-system).
Arbeidet med digitale vurderingsformer ved HiOA er godt i gang, og dette arbeidet vil fortsette.
Virksomhetsarkitektur og porteføljestyring.
Balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring
Som jeg har blogget om tidligere, er det viktig at Digitaliseringsprosjektet tar den utfordringen det er å skaffe seg oversikt over arbeidet som skjer lokalt, og den må arbeide fram løsninger som gir en balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring.
— På HiOA bruker vi i dag en rekke ulike verktøy når undervisningen digitaliseres. Her er det et klart behov for bedre samkjøring, sier Brattland og legger til: Vi trenger samkjøring på tvers av institutter og avdelinger og fakultet når det kommer til introduksjon av nye teknologier og forvaltning av eksisterende forhold.
Tittelen på dette blogg-innlegget er visjonen til HiOAs digitaliseringsprosjekt: Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser.
Spørreundersøkelse med få deltakere
I går deltok jeg i en spørreundersøkelse for faglig ansatte ledet av konsulenter i konsulentselskapet CapGemini, som skal bidra med prosjektledelse og strategiske vurderinger i høgskolens viktige digitaliseringsprosjekt. Jeg forsto det slik at omlag 20 faglig tilsatte fra fakultetene LUI, SAM og TKD var invitert til å delta. I gårsdagens spørreundersøkelse møtte kun 8.
Konsulentene gjennomgikk visjon og målparametre og deltakerne hadde mulighet til å komme stille spørsmål og komme med innspill. Alle fikk utdelt et mentometer og klikkene ble gitt anonymt.
Alle må med!
Blant deltakerne var det unison stemning for at «alle må med» i betydningen: det pågående digitaliseringsprosjektet må se til alt det gode arbeid med bruk av digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt gjøres på fakultetene og de enkelte instituttene. Dette tar jeg også opp i et tidligere blogg-innlegg, Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA? Om HiOA skal nå sine digitaliseringsambisjoner er det uhyre viktig at man ikke går for toppstyrte løsninger, ei heller at man lar enkelte miljøer få forrang framfor andre. Det kan i så fall være en effektiv måte å sørge for digital stillstand.
Jeg mener at det må være mulig å kombinere grasrotinitiativ med en helhetlig og systematisk innsats der lederne på alle nivåer i organisasjonen er tydelig på målet med teknologibruken og hvilke ressurser som må til for at også andre enn «ildsjelene» tar teknologi i bruk i undervisningen.
Fem hovedgrupper av påstander
Brukerfokus
Tilpasningsdyktighet
Finansiering og prioritering
Effektivitet
Kvalitetssikring
Innenfor hver hovedgruppe ble det gitt en rekke påstander som skulle besvares langs en gradert skala (minst enig – mest enig i påstanden). Den enkelte påstand ble gitt to ganger hvor den første gang var knyttet til framtiden mens den andre gang gjaldt dagens situasjon.
3D-printer [foto:khh].
Kritikk til undersøkelsen og påstandene
Deltakerne kritiserte undersøkelsen/en del av påstandene. Noen påstander opplevde deltakerne ikke å ha forutsetninger for å besvare.
F.eks. var flere av påstandene formulert slik at det er vanskelig å vite hvilket nivå i institusjonen vi skulle basere svarene vårt ut ifra: Var det tenkt HiOA sentralt? Fakultet? Eller instituttet? Evt. egen fagseksjon?
Flere av oss opplevde ikke å ha forutsetninger/nok kunnskap til å svare på enkelte påstander. Dette gjaldt særlig innenfor hovedområdene: Finansiering og prioritering (3) og Effektivitet (4) (se over) og de påstander som spesielt gikk på innsikt og styring.
Flere av deltakerne savnet påstander knyttet til forskning. Undervisning og forskning henger klart sammen i HiOAs profesjonsutdanninger. F.eks. oppfordres de vitenskapelig ansatte å involvere studentene i forskningsprosjekter. Og dette må da inngå som en viktig del av læringsmiljøet? Ref. digitaliseringsprosjektets visjon, Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser.
Et annet moment er at relativt få deltok i dagens undersøkelse. Hvor pålitelige og representative blir dataene da?
For egen del skulle jeg allerede nå ønsket meg en klarere definisjon av digitalisering. Og påstander rettet mot dette i den aktuelle spørreundersøkelsen. Hva legger man i begrepet? Her trengs både en definisjon og en konkretisering av målene.
Balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring
De som møtte til gårsdagens spørreundersøkelse var kanskje noe over gjennomsnitt interessert i bruk av digitale verktøy og medier i pedagogisk sammenheng. Uansett ansattes erfaringer, om disse er mange eller relativt beskjedne, så er det viktig å lytte til innspill fra faglig ansatte. Det er vi som har (den digitale) skoen på, som (i møte med studenter) vet hvor den trykker.
Positivt med gårsdagens møte var inntrykket jeg fikk av at CapGeminis konsulenter lyttet og noterte ned deltakernes kritikk og innspill og vil ta innspillene med seg. At innspill som disse tas med i den videre prosessen tenker jeg er helt avgjørende for et vellykket digitaliseringsprosjekt.
Prosjektgruppen må ta utfordringen det er å skaffe seg oversikt over arbeidet som skjer lokalt, og den må arbeide fram løsninger som gir en balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring.
![Studiedirektør Marianne Brattland er leder for programmet for digitalisering. Sjefen for satsingen er prorektor Nina Waaler,. [skjermdump fra Khrono/ khh]](https://blogg.hioa.no/kristinholtehaug/files/2016/08/digitalisering.png)
