Måke eller måse som vi sier på Senja, finnes overalt. Ifølge nettleksikonet Wikipedia finnes 50 ulike måsearter fra den minste Dvergmåsen som er 27-29 cm lang og veier 100 gram, til Svartbaken på 70 cm og som kan veie drøyt 2 kilo. Måsen forekommer i samtlige verdenshav. I Norges er fiskemåse vanligst.
Måser kan være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker. Lokalavisen Troms folkeblad meldte tidligere i uken om eldre som er engstelig for å bevege seg utendørs. Jeg har aldri opplevd det, men skjønner at det er skremmende og gjør vondt å få en stupende måse i skallen!
Når mange forbinder måsen med urenhet kan det ha sammenheng med at måsen ofte er å se på søppelfyllinger. Måsen er vert for parasitter, og måsen skriker. Mye og høyt.
Foto: Kristin Holte Haug
Jeg synes likevel måsen er fin; elegant der den sveiper en halvmeter over vannflaten på jakt etter mat. Imponerende rask når den i lufta fanger innvollene fra sløyd fisk. Grøssende målrettet når den først hakker ut øynene på fiskehodet før den går løs på resten (om det da ikke kommer en ny ladning lever og tarmer over rekka, som frister mer). Slik bidrar måsen til å holde sjø og strender rene.
Det er flott at Odd Børretzen stiller seg bak NOAHs initiativ for å motvirke den meningsløse hetsen mot måker og ønsker å verne denne kystfuglen som mange steder er i ferd med å forsvinne. ”Jeg hater måker” er blitt brukt og misbrukt av personer og grupper som ønsker å spre hat til måker. Men Odd Børretzen selv hadde intet ønske om å skade måkene – verken verbalt eller fysisk.
Vern om måkene!