Kategorier
ferie

Multer

Multer! Skogens og fjellets gull, dronningen over alle bær! Gul- orange står den der, i åpent terreng ute på myrene eller jeg finner den mer skjult i småskog, gress og kratt. Delikat og fristende. De største og aller mest modne står nærmest og vipper og truer med å knekke sin egen stengel. Det er som om de roper ”kom og plukk meg før jeg knekker sammen av min egen vekt”.

Multer i bøtter og spann
Foto: Kristin Holte Haug©

Multens latinske navn er Rubus chamaemorus og tilhører rosefamilien. Planten har 4-6 kronblad og er såkalt særbo som betyr at hannblomstene og hunnblomstene vokser på forskjellige planter.

Det er selvfølgelig i hunnblomsten at multebæret – som er en samling små steinfrukter som sitter tett, tett sammen – utvikles. Først som røde og harde kart, med begerbladene sittende tett rundt bæret, etter hvert myke og saftige gul-orange.  Multen er plukkeklar når begerbladene spriker, bæret er bløtt og løsner lett.

Tegning: http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Ville_ber/Botanikk2.html#KJØNNET

Multene er sære, som garvet multeplukker slutter man aldri og undres over hvorfor det ett år ikke er et eneste bær der myra året før sto i gul trengsel. Elementer som virker inn er nedbør: regn og snø(!), temperatur (kuldenetter), vindretning og insekter. Blomster som ikke er blitt bestøvet sier vi ikke har ”knytt seg”.

Og; finner jeg ikke bær der de skulle vært, kan det selvfølgelig skyldes at noen andre har vært på ”min” myr før meg! Eierforholdet til multestedene står sterkt, særlig i Nord-Norge. Det går mange historier om hva som skjer når turgåere forviller seg inn på ”andres” områder: alt fra mistenkeliggjøring og «stygge blikk» til mer håndfast aksjon som skyting meg hagl.

Min filosofi er: Det er bær nok til alle, men man må være villig til å GÅ – i betydningen: bevege seg over store områder. Ha en fortreffelig multesøndag!

Kategorier
ferie

Uer (auar)

Hva jeg ikke visste om uer:

– den kan bli opptil 1 meter lang
– vekten kan komme opp i 15 kilo
– ueren kan bli opptil 60 år gammel
– den blir kjønnsmoden i 12-15årsalderen
– som toåring er den 10–12 cm

Den ueren (dialekt: auar), også kalt vanlig uer, som vi fisker utenfor Senja er atskillig mindre, ca 40-50 cm. Fiskes opp fra dypet, ikke lett å få tak i. Om den biter på, avhenger av strøm, flo og fjære. Biter den, kan det komme på både 4 og 5 om gangen. Et spesielt syn når den lange lenken med uer ligger i overflaten. Med bulende øyne. En ettertraktet fisk her i familien; kokt, stekt eller bakt fersk eller nystrålet (dvs. saltet 1-2 døgn før koking), servert med gulrot, kokte poteter og meierismør, evt. hvit saus. Og ikke å forglemme hodene (auarshau), med den geleaktige hjernemassen som slurpes inn. Nam!

uer (med hodene klargjort for salting)
Kristin Holte Haug©

I Havforskningsinstituttet [https://www.imr.no/] faktaboks om uer står det videre:

-Latinsk namn: Sebastes marinus
– Familie: Scorpaenidae
– Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
– Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
– Gytetidspunkt: April–mai
– Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
– Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Det finnes også en annen type uer. Det er snabelueren. Den lever langs kontinentalskråninga mot Norskehavet på 400–600 meters dyp fra Shetland og nordover til Andøya. Nord for Andøya finnes den også grunnere. Og Andøya er som kjent ikke langt fra Senja. Kanskje får vi en snabeluer på kroken neste gang?

Kategorier
ferie

Blåkoll

Denne sommeren har jeg oppdaget blåkoll, en flerårig plante som tilhører Leppeblomstfamilien. Det vil si – jeg har vel «alltid» visst om den, og til og med (ergelig) luket den vekk fra hagen min.  På min tur til Åkollen kom jeg over denne flotte kolonien blåkoll eller Prunella vulgaris. Iflg NKS-forlagets Norsk fargeflora fra 1982, en plante som vokser i kratt, langs veikanter og i kultivert jord opp til Finnmark. Alminnelig juni – august. Den kan bli 5-20 cm høy. Kort, krypende og rotslående, oppstigende stengel; bladene stilkete, grunt tannete. Blomster blåfiolette, i kranser samlet i et tett hode; begeret brunt, toleppt, overleppen med tre spisse tenner, underleppen dypt kløvd (sitat slutt).

Blåkoll
Kristin Holte Haug©

Et googlesøk forteller meg at blåkoll er primært en sårhelende urt som kan brukes ved ulike typer sår og blødninger. Den kan også anvendes ved sår hals, feber, blødende tannkjøtt, diaré, hemoroider og høyt blodtrykk. Videre får jeg greie på at det forskes på urten i forbindelse med HIV og AIDS, og som mulig kreftmedisin.

Med andre ord; en flott plante, vel verd å merke seg.

Kategorier
ferie

Renovatører

Måke eller måse som vi sier på Senja, finnes overalt. Ifølge nettleksikonet Wikipedia finnes 50 ulike måsearter fra den minste Dvergmåsen som er 27-29 cm lang og veier 100 gram, til Svartbaken på 70 cm og som kan veie drøyt 2 kilo. Måsen forekommer i samtlige verdenshav. I Norges er fiskemåse vanligst.

Måser kan være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker. Lokalavisen Troms folkeblad meldte tidligere i uken om eldre som er engstelig for å bevege seg utendørs. Jeg har aldri opplevd det, men skjønner at det er skremmende og gjør vondt å få en stupende måse i skallen!

Når mange forbinder måsen med urenhet kan det ha sammenheng med at måsen ofte er å se på søppelfyllinger. Måsen er vert for parasitter, og måsen skriker. Mye og høyt.

Måser utenfor Lemmingvær
Foto: Kristin Holte Haug

Jeg synes likevel måsen er fin; elegant der den sveiper en halvmeter over vannflaten på jakt etter mat. Imponerende rask når den i lufta fanger innvollene fra sløyd fisk. Grøssende målrettet når den først hakker ut øynene på fiskehodet før den går løs på resten (om det da ikke kommer en ny ladning lever og tarmer over rekka, som frister mer). Slik bidrar måsen til å holde sjø og strender rene.

Det er flott at Odd Børretzen stiller seg bak NOAHs initiativ for å motvirke den meningsløse hetsen mot måker og ønsker å verne denne kystfuglen som mange steder er i ferd med å forsvinne. ”Jeg hater måker” er blitt brukt og misbrukt av personer og grupper som ønsker å spre hat til måker. Men Odd Børretzen selv hadde intet ønske om å skade måkene – verken verbalt eller fysisk.

Vern om måkene!