REACH sitt program for Storbykonferansen er klart. På vår sesjon 28. oktober står fire innlegg om hvordan korona-epidemien påvirket barn og unge – på tvers av de nordiske landene.

Programmet for REACH sin sesjon ser slik ut:

1330: REACH – på tvers og tett på. Mette Tollefsrud, REACH’ prosjektleder, ønsker velkommen
1335-1400: Barnehagen som samfunnsarena og møteplass under pandemien. Ellen Os, Leif Hernes & Nina Winger, OsloMet
1400-1425: Restriktioner og åbninger – institutionsliv under og efter covid. Søs Anne-Lise Bayer & Thomas Ellegård, Roskilde Universitet 
1430-1455: Vi ställde inte in – vi ställde om, om pandemins effekter i Malmö stads förskolor Maria Stenkvist & Maria Wallin, Malmø Stad.  
1455-1515: Barnehagestyreres multiple roller under Covid-19. Trine Myrvold, OsloMet  
1520-1530: Dialog og oppsummering

REACH – på tvers og tett på

REACH slkal bidra til inkluderende praksiser i utdanning og profesjonsfelt med støtte i forskning, utviklings – og innovasjonsprosjekter. Vi samarbeider tett med praksisfeltet på tvers av fag og forskningsmiljøer, med tydelig fokus på kunnskapsutvikling knyttet til barndom i storby, med særlig oppmerksomhet på levekårsutsatte områder. På denne sesjonen er vi stolte over å ha presentasjoner som speiler vårt nordiske samarbeid, og som gjør det mulig å dele kunnskap på tvers av Sverige, Danmark og Norge om konsekvensene pandemien har hatt for barn i barnehage, og om hvordan krisen ble håndtert av ansvarlige ledere.

Under følger abstracts om de ulike presentasjonene.
REACH sine studier om koronaepidemiens påvirkning på barnehagebarn og ansatte i barnehager finner du på våre forskningssider.

Barnehagen som samfunnsarena og møteplass under pandemien

Ellen Os, førsteamanuensis, barnehagelærerutdanningen OsloMet
Leif Hernes, professor, barnehagelærerutdanningen OsloMet
Nina Winger, førsteamanuensis, barnehagelærerutdanningen OsloMet
Kontaktinformasjon: Nina.Winger@oslomet.no

Presentasjonen tar utgangspunkt i forskning presentert i forskningsrapporten «Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager» (Os, Myrvold, Danielsen, Hernes & Winger, 2021). Undersøkelsen ble gjennomført i regi av REACH og var et samarbeid mellom forskere fra Barnehagelærerutdanningen (BLU) og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Tema for studien var håndteringen av koronapandemien i barnehagesektoren (styringsnivå) og konsekvenser for barn og barnehager (barnehagenivå). 

Vi vil i denne presentasjonen drøfte konsekvenser av koronasituasjonen for barnehagen som sted for tilhørighet, fellessskap og deltakelse og som arena for brobygging mellom familier. I presentasjonen drar vi også veksler på undersøkelser om betydningen av koronasituasjonen i storby gjennomført av REACH (Brattbakk, 2020a, b; Myrvold, 2020a, b, c, d). 

«Koronabarnehagen» har vært en annerledes barnehage med store utfordringer som avspeiler komplekse sammenhenger mellom faktorer på makro- og mikronivå. Under pandemien har barnehagen fungert under svært krevende strukturelle betingelser definert av den ytre smittesituasjonen og de til enhver tid gjeldende forskrifter og veiledere. Våre undersøkelser har tydeliggjort barnehagens funksjon som velferdsinstitusjon, samfunnsarena og møteplass.  

Som en konsekvens av smittesituasjonen, har barn opplevd begrensninger i sitt fysiske og sosiale handlingsrom. Foreldre har erfart redusert tilgang til barnehagen som arena for samarbeid med ansatte om barnas velferd og som et sted for sosialt fellesskap. For ansatte har de hyppige og uforutsigbare endringene i smittesituasjonen vært utfordrende. Det har vært krevende å skulle oppfylle de lov- og forskriftsmessige forpliktelsene både i forhold til pedagogisk virksomhet og til ivaretakelse og oppfølging av foreldre og barn. Mye av tida i barnehagen har gått med til å håndtere logistiske utfordringer og til å strukturere hverdagslivet slik at samfunnsfunksjoner opprettholdes samtidig som barna, barnas familier og samfunnet for øvrig ikke ble utsatt for smitte. Med andre ord har koronabarnehagen utfordret barnehagelivet slik vi kjenner det og krevd høy av tilpassingsevne og fleksibilitet av alle involverte. 

Restriktioner og åbninger – institutionsliv under og efter covid…

Søs Anne-Lise Bayer, lektor. Center for daginstitusjonsforskning – Roskilde Universitet.  
Tomas Ellegård. cand mag & Phd. Center for daginstitusjonsforskning – Roskilde Universitet
Kontaktinformasjon: annelira@ruc.dk

Under covid skete der ændringer i rutiner og hverdag i institutionerne: På den ene side internaliserede børn og voksne forbløffende hurtigt nye og mere restriktive normer for dagligdagen fx begrænsning af hvor og hvem der måtte være sammen. På den anden side var de rigide og faste rammer forbundet med tilstedevær, mindre grupper børn, mere udeliv og leg og tættere interaktion og nærhed mellem børn og voksne. Oplægget begriber disse forandringer i al dobbelthed: restriktioner og åbninger på en og samme gang og fokuserer især på fænomenet om ’mere regulering udefra – mere nærvær’ og på de mindre børnegruppers overskuelighed. 

Vi ställde inte in – vi ställde om, om pandemins effekter i Malmö stads förskolor

Maria Stenkvist, utveclingsledare Malmø Stad
Maria Wallin, førskoleeforvaltningen Malmø Stad
Kontaktinfo: maria.stenkvist@malmo.se

Vi utgår från rapporten ”Påverkan på förskolans verksamhet inför hösten”  som skevs fram i maj i år. Vi var en arbetsgrupp där jag ingick och referensgrupp bestående av bla Maria Wallin (rektor) och kollega till henne samt andra professioner från förskolor i Malmö stad. Arbetsgruppen och referensgruppen tog gemensamt fram de ämnen som rapporten beskriver. Dessa var tre huvudämnen; Pedagogisk verksamhet, Medarbetare och ledning och organisation. Under huvudämnena finns flera underteman. 

Under presentationen kommer vi att belysa den roll som förskolan haft i samhället under pandemin. Vilken omställning och vilka konsekvenser denna har inneburit för barnen och deras vårdnadshavare. Vi lyfter också fram vikten och behovet av kontinuerlig kommunikation och hur vi genomförde bemanning på våra förskolor för att undervisningen fortsatt skulle hålla en god kvalité.

Inte minst presenterar vi hur styrning, ledning och den tvärprofessionella arbetsgrupp som fungerade som stöd till förvaltningen, hanterade omvärldsbevakning och rekommendationerna från myndigheter, blev ett av våra viktigaste redskap .

Barnehagestyreres multiple roller under Covid-19 

Trine Myrvold, forsker II. By og regionforskningsinstituttet (NIBR) OsloMet
Kontaktinfo: trimyr@oslomet.no

Selv om koronasituasjonen er en unik krise, har styringen av situasjonen likhetstrekk med krisestyring mer generelt (Boin og ‘t Hart 2010; Fimreite et.al. 2014). De fleste europeiske regjeringer stengte skoler og barnehager når smittesituasjonen nådde et visst nivå (Toshkov et.al. 2020:2). I Norge var alle barnehager stengt for ordinær drift i fem uker, før de åpnet med strenge restriksjoner for å hindre smittespredning.

Dette paperet ser nærmere på barnehagestyrernes roller i krisen. Tidligere forskning har pekt på at barnehagestyrere har en trippel rolle: pedagogisk ledelse, administrativ ledelse og personalledelse (Roness 2001). I tillegg kan det tilføyes en fjerde rolle: ledelse av barnehagens forhold til omgivelsene (Borhaug et al. 2011; Borhaug & Lotsberg 2010).

Med utgangspunkt i data fra et prosjekt om håndtering av koronasituasjonen i barnehagesektoren utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, drøfter vi hvordan krisen aktiverer ulike lederskapsroller. Dataene ble samlet inn gjennom spørreundersøkelser til kommunale barnehagesjefer (N=200) og styrere i kommunale og private barnehager (N=222). Analysene viser at personalledelse og styrers samarbeid med eksterne aktører var særlig viktige under krisen. Vi finner også enkelte forskjeller i krisehåndtering mellom styrere fra private og kommunale barnehager, særlig i samarbeidet med andre kommunale tjenester. Avslutningsvis drøfter vi barnehagenes betydning i lokalsamfunnet i krisesituasjonen.