Norsk Friluftsliv inviterer til konferansen Forskning i Friluft som vil ta sted på Scandic Helsfyr Hotel i Oslo den 28. til 29. november. På konferansen vil Ingun Grimstad Klepp og Kate Fletcher holde foredraget «Pakket i plast» i sesjonen om bærekraft som varer fra kl. 13:30 til 15:30.
For mer informasjon, se: https://norskfriluftsliv.no/events/forskning-i-friluft-2024
Klesforskere Ingun Grimstad Klepp og Kate Fletcher vil delta i åpningen av konferansen DESIGNA – CITIZENSHIP International Conference on Design Research i Covilhã Portugal den 24 og 25 oktober. De vil begge presentere i den første plenumssesjonen som starter klokken 10:30. Her følger en oppsummering av deres presentasjoner.
Multispecies citizens, clothing, design and nature – Professor Kate Fletcher
Ecological emergencies are intensifying to the point of earth system collapse. Fashion clothes and the systems that create them are deeply implicated in these emergencies. Garments are entangled with consumerist ideologies, with individualism, excess and wastefulness. They are also predicated – in the Modern West – on the notion that humans are separate from, and above, nature and that nature and its resources are for human’s unlimited use. Breaking with this approach, in this talk I will explore design themes and actions of nature relations, drawing on stories from my work with clothing. I will explore extending ideas of citizenship to include the greater-than-human world, the role of limits and direct sensory experience of the body in design.
Clothing consumers as citizens, and the role of design – Professor Ingun Grimstad Klepp
The image of consumers is far from the one of citizens, but all of us are both. In this paper I will explain how I as a consumer researcher understand the deep conflicts in this image and how it impacts the possibility of finding more sustainable solutions. As an guest in the design family I will explore the challenges at the border between consumer research and sustainable design and with that acknowledge both the great potential – and limitation of designing clothes for citizens
På et seminar om norsk ullproduksjon vil Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson holde følgende foredrag og diskusjon:
10.30 «Ullen EU-politikk»:
Ingun Grimstad Klepp, etnolog og professor i klær og bærekraft ved SIFO og Tone Skårdal Tobiasson, journalist og redaktør for NICE fashion Ubrukte muligheter på vegen mot et grønnere samfunn om konsekvensene vi kan ane for norsk ullindustri i framtida.
For mer informasjon om seminaret, og for å se hele programmet, trykk her.
Ull er eit naturleg sirkulært materiale. Dei gode natur- og klimaeffektane til ulla forsterkast når han i tillegg produserast, foredlast og nyttast så lokalt som mogeleg.
Korleis kan vi som arbeider med ull på ulike måtar tenke konstruktivt og utviklande om framtida?
Kva kan «kortreist» og «lokalt» bidra med i utviklinga framover?
Kva har vi og kva draumar vi om?
På Ullvekakonferansen 2024 snakker Ingun Grimstad Klepp om lokalproduksjon av ull og dets viktighet.
Hele programmet for konferansen kan du se ved å klikke her, og du kan melde deg på ved å klikke her.
Halden Strikkeforening inviterer til festival 27. til 28. september. Ingun Grimstad Klepp vil holde et foredrag kl. 13:00 lørdag 28. september.
Nedenfor finner du både program og ordliste som forklarer aktivitetene på festivalen. Les mer om festivalen og kjøp billett her: https://event.checkin.no/67544/halden-strikkefestival-2024
Forfattere: Lisbeth Løvbak Berg, Marie Hebrok
Increasing product longevity is seen as an effective way to reduce consumption within the circular economy. This paper explores narratives of product longevity, focusing on textiles, household appliances, and furniture as expressed by Norwegian business representatives and consumers. The study reveals dominant narratives of physical and emotional durability among businesses. Conversely, consumers emphasise managing consumption volumes and their relationship with products based on use contexts and life events. While both groups recognise the importance of physical durability, there’s a disconnect regarding how emotional attachment can be created between user and product, and the significance of production volumes. The study suggests that narratives of product longevity, shift focus from production to consumption, distancing from questions of volume and growth and that efforts should take ‘life durability’ of products into account when designing strategies and interventions aimed at extending product lifespans, including business models and policy directly targeting lower production volumes.
For å lese eller laste ned hele artikkelen, klikk her (sciencedirect.com).
Studien handler om å utvinne fortiden for bedre å forstå hvordan vi forestiller oss og former fremtiden. Prosjektnotatet er en leveranse fra arbeidspakke 1: «Mine» i forskningsprosjektet IMAGINE: Contested Futures of Sustainability. Arbeidspakkens formål er å konstruere et konseptuelt rammeverk basert på Paul Ricoeurs studie av forestillinger, og å samle data om fortidens imaginære forestillinger. For å identifisere dominerende fremtidsforestillinger fremhevet WP1 det diakrone aspektet til det imaginære som både hjelper å bedre forstå hvordan tidligere, nåværende og fremtidige tider henger sammen og samtidig begrenser eller muliggjør måter å tenke på fremtiden. Ricoeuriansk tilnærming til det imaginære er Ariadnes tråd i den konseptuelle delen, mens empirien følger den tredelte forbrukstilnærmingen til IMAGINE fokusert på å spise, kle seg og bevege seg. Ved å kombinere teoretiske og empiriske perspektiver utviklet vi et rammeverk for analyse av datamaterialet, der selvrefleksjon, gjensidighet, dialog og re-figurasjon spiller en sentral rolle.
Studien presenterer det imaginære funnet i minst 10 kjente filmer, 10 anerkjente romaner og tegneserier og 10 reklamer fra de siste 30 år, som eksplisitt omhandler den bærekraftige fremtiden (30 totalt). Videre gir notatet en analog analyse av policydokumenter (white papers, strategipapirer, policy-rapporter) og forretningsstrategidokumenter fra tre tidsperioder (1980-2000-2020) for hver av våre tre tilnærminger det vil si spising, påkledning og flytting (30 totalt).
I samarbeid med Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet inviterer SIFO til et seminar og panelsamtale om plast i klær. Arrangementet tar sted på Klimahuset i Oslo den 4. september kl. 16:30, og strømmes også på nett.
Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» som handler om å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie.
PROGRAM
16:30 Velkommen og presentasjon av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» ved Ingun Grimstad Klepp (SIFO)
16:45 Innlegg:
– Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise om rapporten «Moteindustriens plastproblem».
– Forsker Elisabeth Rødland fra NIVA om mikroplastutslipp.
– Sjur Kvifte Nesheim fra Handelens Miljøfond om tekstilers andel av plastproblematikken.
– Audrun Utskarpen fra Svanemerket/Miljømerking Norge om plastbaserte klær og miljømerking.
17:45-18:00 Pause og sjanse til å bevege seg rundt inne i Klimahuset
18:00-18:30 Debatt:
Med utgangspunkt i foredragene før pausen, blir det debatt om det er innafor å gå med plast og hva som kan gjøres for å stoppe plastifiseringen av klær. Moderator er Ingun Grimstad Klepp. Det blir også en materiale-quiz der vi spør: hvilke er plast?
18:30 Avslutning og oppsummering ved Ingun Grimstad Klepp.
Arrangementet vil også bli streamet her.
Bilde: Ingrid Hodne Valaker. På bildet: Marianne Rudi (venstre), Sunniva Nyhamar (høyre)
Å ta vare på ressurser og finne god bruk for gode naturlige råvarer er et viktig perspektiv I Wasted Textiles. Derfor er det svært gledelig at studentene Marianne Rudi og Sunniva Nyhamar har tatt for seg hår. Vi mennesker er jo også fiberprodusenter og bruk av hår har en lang historie. Kjent for mange er Njåls saga der hans kone Hallgerd nektet å gi Gunnar litt hår til buestreng selv om det sto om livet. Selv om hår er lett tilgjengelig er det ikke nødvendigvis enkelt å ta i bruk som de to studentene skiver godt om:
Vi har opplevd at mange sliter med fordommer mot avklipt og løse hår. Mange var skeptiske og negative, men også interesserte i prosjektet som helhet.
Les hele Marianne og Sunnivas oppgave her.
Gjennom prosjektet har vi lært mye om både hår som materiale og produktutvikling. Vi har også lært om folk sine holdninger rundt å bruke avklipt hår. Prosjektet har bydd på mange utfordringer, det har vært vanskelig å se på en så vanlig ting som hår til nye formål.
Studenten ønsker at prosjektet vekker interesse og debatt, og vi stemmer i! Det er spennende å diskutere tekstile ressurser som både er oss så nær – og likevel for mange nettopp fjert å ta i bruk.
Arbeidet er gjort som en semesteroppgave i Design på NTNU og mottatt veiledning fra Ingun Grimstad Klepp som del av Wasted Textiles ønske om å bidra til nytenkning rundt bruk av naturlige fiberressurser.
Summary
This note looks at knowledge transference between a country of high wool utilisation (Norway) and a country of low wool utilisation (Poland). The findings that are presented here, are collected through semi-structured interviews, via Zoom, in person and also with one written response. All interviewees were project partners. Economics and scale are important themes, especially for moving forward with better use of local wool. As identified in other projects, things need to happen in the right order and there must be an economic fundament that ensures a professionalism and not that what one does is done on a hobby basis. The skills gap is an important issue if there is to be a future for the wool industry in Europe, and this must be addressed at national and EU level, this is not something a project or industry can fix on their own.
