Klær og Bærekraft med Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp

Tirsdag 29. august 2023, kl. 19:00-21:00, Øvre fossum gård

Østre Aker Husflidslag inviterer til foredrag.

På den politiske agendaen:
Klær og bærekraft har det siste årene blitt et tema på alles lepper, men hva skjer egentlig?
Hvordan kan myndigheter, organisasjoner og folk flest bidra til å redusere miljøbelastninger og skape en mer rettferdig industri? Hvordan kan vi få slutt på grønnvasking og finne ut hva som egentlig er «det grønne»?

I foredraget vil Ingun og Tone forklare hva som skjer i politikken, industrien og i forskningen. Det vil bli god tid til å stille spørsmål omkring politikk, materialer, og vedlikehold – eller det man måtte lurer på når det gjelder klær.

Om foredragsholderne:
Ingun Grimstad Klepp professor i klær og bærekraft, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met.
Tone Skårdal Tobiasson journalist og forfatter, styremedlem i Union of Concerned Researchers in Fashion.
Sammen har de skrevet flere bøker, blant annet Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks, men også bøker med ull som tema, som Ren ull, Strikk med norsk ull og Norsk strikkehistorie.

Foredraget holdes 29. august fra kl.19-21

Inngangspenger: 50,- / 60;- (medlem i Norges Husflidslag/ Ikke medlem)

Ingen påmelding.
Alle er velkomne!

Foredraget mottar støtte fra Studieforbundet for kultur og tradisjon https://www.kulturogtradisjon.no/

For mer info, klikk her (facebook.com).

Søpla snakker: Raskt utdatert, men vanskelige å datere

Skrevet av Tone Skårdal Tobiasson

Resultatene fra pilotstudien REdu Wasted Textiles, utført av de fire masterstudentene Camilla Sunde (UiO), Eva Hovda (NTNU), Siri Vestengen (NTNU) og Saeid Sheikhi (Høyskolen Kristiania) er nå publisert. Avfall Norge og sommerprogram deres REdu fikk piloten finansiert av Handelens miljøfond, og resultatene fra piloten der de fire stidenten testet ut et system for plukkanalyse som fanger opp viktig informasjon om tekstilene som hovedsakelig hadde status som søppel, presenteres i rapporten som kan leses her (avfallnorge.no).

Fagfeltene til de fire masterstudentene er variert og dekker materialteknologi, informasjons systemer, samfunnsøkonomi og digital økonomi/ledelse.

Analysen utført i Mepex’ Slemmestad-senter gir verdifull innsikt i dagens status for kasserte tekstiler i Norge. Plukkanalyseresultatene for «TPR» (oppkalt etter ideen om målrettet produsentansvar) gir oss informasjon om sammensetningen av fibre, produktenes alder, produksjonsland og merkedetaljer for de kasserte tekstilene. Disse dataene er hentet fra vaskelappen på produktene. Over en periode på 13 dager klarte teamet å analysere totalt 3024 gjenstander ved hjelp av TPR-plukkeanalysemetoden som de finjusterte basert på en kombinasjon av garderobestudier og klassiske avfallsplukk analyser.

Plukkanalyser brukes for andre produktgrupper for å si noe om bruk. I mat brukes denne analyseformen for å overvåke hvor mye spiselig mat som kastes fra private husholdninger (se f.eks. denne studien (miljoderektoratet.no)), og å overvåke og redusere matsvinn fra institusjoner. Tekstilene som ble analysert i rapporten stammer fra ulike avfallsstrømmer: Mepex sin «Klesbyttedag», TRV (Trondheim bys pilotprosjekt om separat innsamling av tekstiler) og restavfall. Restavfall er det vanskeligste å jobbe med på grunn av lukt og fuktighet som gjør det vanskelig å veie gjenstandene. I rapporten er TRV-avfallet det største og viktigste datagrunnlaget, og utgjør 91,4 % av materialet. Tekstiler fra TRV-piloten skal være ødelagte tekstiler. Husstandene for pilotområdet i Trondheim fikk instrukser og spesialposer for skadede tekstiler, klær og sko. Beboerne ble oppfordret til å levere brukbare tekstiler til innsamlingsbokser som allerede er utplassert i området, og sette posen med ødelagte tekstiler utendørs for henting på en fast dag, hver fjerde uke. Internene fotograferte alt fra avfallsstrømmene, ga hver tekstilvare et nummer, og registrerte informasjon om merkevaren/brandet kunne identifiseres, om vaskelappen var intakt, om det var et produksjonsår eller når produktet kom på markedet hvor som helst på tekstilen, opprinnelsesland, fibersammensetning, hvilken tilstand av «brukt opphet» varene var i, vekten, osv.

Funnene i REdu-prosjektet er basert på et lite utvalg, totalt 3024 tekstilprodukter. 2564 av 3024 varer (totalt registrerte) hadde merkevaren/brandet enten på etiketten eller i form av en logo synlig. 708 forskjellige merker ble identifisert, men noen få dominerte, H&M var i ledelsen, etterfulgt av Cubus, Lindex og KappAhl. Av de 3025 analyserte tekstilene hadde bare 95 produksjonsåret på vaskelappen, 2905 inkluderte ikke denne informasjonen. Av disse klesplaggene var 14 fra NameIt (et dansk barnemerke), 7 fra Vero Moda, 7 fra Selected, som alle tre er Bestseller-merker, og 6 av dem var fra Bik Bok. For de resterende enkeltmerkene var det 61 med produksjonsår. Noen merkevarer har etiketter med koder som kanskje inneholder denne informasjonen, som de må i tilfelle forklares. Noen merkevarer sa at de er villige til å hjelpe med denne informasjonen.

Fremgang i effektiviteten for TPR-plukkanalyse viser potensialet for å bruke plukkanalyse og tiden det krever å finne informasjonen. I TPR-tilnærmingen benyttet de flere inputparametere og klarte å analysere gjennomsnittlig 234 produkter per dag, tilsvarende rundt 79 kg. På den annen side brukte den «raske TPR-metoden» færre parametere, mens den likevel fanget opp detaljer for hvert tekstilprodukt. Med denne tilnærmingen er gjennomsnittlig antall gjenstander undersøkt i løpet av 30 minutter 29, tilsvarende 7,6 kg per person. Tiden brukt til å analysere ble påvirket av de forskjellige tekstilene som ble analysert, da flerlags og kompliserte multifiberartikler var mer tidkrevende.

Ved vurdering av potensialet for maskinlæring i tekstilavfallshåndtering er resultatene lovende, men ikke uten utfordringer. Den første modellen med fokus på tekstiltypeklassifisering oppnådde de betydelig nøyaktighet, med en nøyaktighet på 82,25 %, og understøttet det praktiske ved å bruke automatisering for sortering av tekstiler. Brukervennlighetsklassifiseringsmodellen fremhevet imidlertid behovet for omfattende og kvalitetsdata for å forutsi gjenbrukspotensialet til et produkt. Mens maskinlæring gir stort håp når det gjelder å forbedre sorteringseffektiviteten, bestemme gjenbrukbarhet og fremme fiber-til-fiber-resirkulering, avhenger suksessen av flere faktorer. Disse inkluderer utvidelse og kvalitetsforbedring av datasett, integrering av avanserte sensorteknologier og en bredere vurdering av miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Etiske hensyn er avgjørende, spesielt for å sikre at maskinlæringsmodeller fungerer effektivt og etisk. Ved å samarbeide med EPR-ordninger (utvidet produsentansvar), kan tilbakemeldingssløyfer mellom produsenter og avfallshåndtering optimaliseres.

Dataene samlet inn fra de undersøkte tekstilproduktene fremhever muligheten for gjenbruk av materialer i tekstilsektoren, ting som forbrukerne selv anser som søppel. Det var relativt enkelt å vurdere slitasjenivået i klær, faktorer som nupping, flekker, misfarging, skadede glidelåser, manglende knapper, hull og generelle tegn på bruk er enkle å oppdage og registrere. Et flertall av varene var i en god brukbarhetstilstand, 42 % av tekstilene fikk en tilstandsvurdering på 4 (5 er den høyeste poengsummen som indikerer i perfekt stand, mens 1 er ikke gjenbrukbar i det hele tatt), noe som tyder på at de kasserte tekstilene ikke var «brukt opp». Det ble også funnet 21 tekstilprodukter med prislappene på. Mens noen produkter hadde mindre skader, kan mange av disse repareres uten problemer, noe som peker mot verdien av å formidle grunnleggende reparasjonsferdigheter til forbrukerne. Spesielt hadde 17,66% av produktene maksimal gjenbrukes-vennlighetspoeng på 5, noe som indikerer at et betydelig antall nesten nye varer ble forkastet. Vi vil minne leseren om at disse skulle være utslitte eller «ødelagte» produkter, da fullt brukbare tekstiler skulle doneres i donasjonsboksene.

Dataene innhentet i denne analysen har stor betydning for å forstå mulighetene for automatisert sortering, gjenbruk av tekstiler og resirkulering. Det gir et grunnlag for å introdusere strategiske verktøy som utvidet produsentansvar (EPR) og retningslinjer fokusert på avfallsforebygging. Forhåpentligvis kan TPR-plukkingsanalysen brukes til å vurdere økomodulerte miljøavgifter i en EPR-ordning, med sikte på å redusere overproduksjon av tekstiler i fast fashion-sektoren. I 2022 ble det sendt ut 105 913 tonn nye tekstiler, tilsvarende 19,3 kg per innbygger, på det norske markedet, så fremtidig datainnsamling står ikke i fare for å ikke ha tekstiler å studere, også når tekstilavfall skal bli samlet inn separat fra 2025.

HVORDAN KAN MOTE- OG TEKSTILINDUSTRIEN BLI BÆREKRAFTIG ?

Torsdag 17. august 2023, kl. 16:00 – 16:45, GRID-Arendal.

Om arrangementet

Mote- og tekstilindustrien står for store utslipp i produksjon, men skaper også et avfallsproblem som rammer globalt.

Mesteparten av tekstilene er syntetiske, altså laget av plast, og som regel sammensatt av forskjellige type fibre som er vanskelige å resirkulere.

Både Norge og EU utreder et produsentansvar for tekstiler, som betyr at mote- og tekstilindustrien må ta ansvar for produktene i hele livsløpet, fra produksjon til avhending.

Mote- og tekstilindustrien ønsker å bli mer bærekraftig og sirkulær. Hvilke tiltak jobber de med? Hva mener de om produsentansvar?

Medvirkende

  • Runar Bålsrud, Administrerende direktør, Avfall Norge
  • Tord Dale, Leder for bærekraft, Virke
  • Ingun Grimstad Klepp, Professor i klær og bærekraft, OsloMet
  • Johanna Victoria Barcia, Bærekraftsrådgiver, Footprint
  • Henriette Wiken Lund, Daglig leder, Vandre
  • Yngvill Ofstad, Bærekraftsansvarlig, Bergans

Debatten arrangeres av Avfall Norge. Les mer her (arendalsuka.no)

UBEHAGELIG SAMTALE: GRØNNVASKER VI OSS SELV MED DELING OG GJENBRUK?

Torsdag 17. august 2023, kl. 10:30 – 11:15, No9 CC Café, Arendal.

Deling, gjenbruk og sirkulærøkonomi fremstilles ofte som motsvaret til klimafiendtlig overforbruk, og selges inn av både grønnnfluensere og de store butikkjedene. Men er dette egentlig bare merkevarebygging basert på ideer som lover mer enn de holder?

Vi reparerer, kjøper brukt og låner, mens vi samtidig forbruker mer enn noen gang. Kanskje vi heller burde snakke om å redusere forbruket. Men hvordan gjør vi det? 

Deltakere:

  • Ingun Grimstad Klepp, professor i klør og bærekraft ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Oslomet
  • Arve Hansen, forsker ved Senter for utvikling og miljø, UiO
  • Flere navn følger

Om Ubehagelige samtaler

En arrangementsserie fra UiO på Arendalsuka. Hva er det som er vondt, krevende eller til og med risikabelt å snakke om?

Ubehagelige samtaler skal bidra til å styrke meningsmangfoldet og gi nye kunnskapsbaserte perspektiver på ubehagelige spørsmål. 

Samtalene gjennomføres med innestemme.

Les mer her (arendalsuka.no)

REdu resultatseminar

Fredag 11. august 2023, kl. 09:00-10:00, Oslo/Zoom.



Fire internstudenter i Avfall Norges REdu sommerprosjekt har arbeidet med plukkanalyser i sammenheng med vårt forslag om målrettet produsentansvar (les mer om dette her), og vil presentere resultater fra dette arbeidet fredag 11. august kl 9 via Zoom. Disse resultatene er vi svært spente på, fordi dette er første gang vi får svar på om klærne som ender i forskjellige avfallsstrømmer kan identifiseres på merkevare, om vi kan anslå hvor lenge de har vært brukt og i hvilken tilstand de er for videre gjenbruk eller resirkulering.

Seminaret er gratis og åpent for alle, det er bare å klikke på denne zoom-lenken. Møte ID er 828 0060 9300.

Velkommen til et inspirerende og engasjerende seminar!

Både Wasted Textiles og REdu prosjektet med plukkanalyser har finansiering fra Handlens Miljøfond.

THE PLASTIC ELEPHANT: Overproduction and synthetic fibres in sustainable textile strategies

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg

Sammendrag

I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’. Dette gjøres ved å stille fire spørsmål. Først ser vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøker vi om de adresserer plastifiseringen av tekstiler. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, om de diskuterer råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk.

Webinar: Textile ETP Masterclass on Circular and Biobased Textiles

June 29th, 2023, 14:00-17:00 CET, via MS Teams, members only. Click here to find information about becoming a member (textileplatform.eu).

Webinar title: Latest research on textile circularity and sustainable consumption models

The Innovation in Circular and Biobased Textiles Masterclass (textileplatform.eu) was launched in May 2022, and runs until the end of this year, with monthly webinars. The participating organizations come from industry (from start-ups to corporates), associations, universities and research institutes, from all across Europe.

A webinar typically has 4-5 speakers and 2 Q&A moments, where questions can be addressed to speakers.

14:00-14:10 – Introduction

14:10-14:35 – Topic: Characterisation study of the incoming and outgoing streams from sorting facilities (exact title tbc) by Véronique Allaire Spitzer, Re_fashion (FR)

14:35-15:00 –  Garment Quality and Product Lifetime – Kirsi Niinimäki, Aalto University (FI)

15:00-15:25 – Favorite Wardrobe – a research project about wardrobe utilization by Ann-Charlotte Mellquist, RI.SE (SE)

15:25-15:40 – Q&A

15:40-15:50 – Break

15:50-16:15 – Setting the right target: why clothing environmental policy should aim at production volumes reductions by Irene Maldini, Oslo Metropolitan University

16:15-16:40 –  EPR as a silver bullet: How to reduce overproduction by Tone Skårdal Tobiasson & Ingun Grimstad Klepp, Oslo Metropolitan University

16:40-16:50 – Q&A

16:50-17:00 – Wrap-up and outlook next webinars & activities

Produsentansvar som globalt virkemiddel

Webinar fredag 12. mai, kl. 08.30 – 09.30

Er et globalt produsentansvar mulig? Hvordan kan produsentansvaret harmoniseres og hvordan finner vi felles målemetoder? Hvordan tenke nytt om produsentansvar når stadig flere avfallskategorier skal omfattes av det? I dette webinaret får du innsikt i både produsentansvarets utvikling og fremvoksende prosjekter som tenker helt nytt rundt ordningen.

Program

08.30–08.35: Velkommen v/ Håkon Bratland Fagrådgiver, Avfall Norge

08.35–08.50: Erfaringer med EPR i Europa og tanker om et globalt produsentansvar v/ Peter Sundt Daglig leder, Sundt Consult AS

08.50–09.05: Målrettet produsentansvar for tekstiler v/ Ingun Grimstad Klepp, Professor i klær og bærekraft, SIFO – OsloMet

09.05–09.20: EKSII: Mapping global EPR systems v/ Kartik Kapoor Waste Management Consultant, GIZ India

09.20–09.30: Spørsmål og diskusjon

Meld deg på webinaret ved å klikke her (avfallnorge.no).

Want Not, Waste Not: Preliminary findings

Author: Anna Schytte Sigaard

Summary

This project note presents preliminary findings from a PhD project looking into textile waste from Norwegian households. 28 households collected textiles that they would have otherwise discarded for a period of six months. The textiles were collected by the PhD candidate during visits to the households where qualitative interviews were carried out. Then, all textiles were registered along with information from the interviews. The findings indicate that most of the discarded textiles are clothes and shoes. However, when broken down into textile categories, household textiles represent the largest group of discarded textiles. In addition, findings show that about one third of the collected textiles were in a very good condition, either like new or with only minor changes. The fiber content of the textiles corresponded with the preliminary findings from work package 2 in Wasted Textiles, as there was an equal distribution between 100% synthetic textiles, 100% non-synthetic textiles and textiles containing a mix of these. It was also found that the largest group of users were adult women, especially when looking at number of textiles discarded. If weight was applied instead, the difference between the genders evened out more. As these findings are preliminary, it is too early to provide any hard conclusions. Instead, the project note is meant to grant insights into the kind of data that will eventually be available and shared with the project group.

Click here to read the full project note.

Reducing Plastic in Consumer Goods: Opportunities for Coarser Wool

Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Jan Broda, Monika Rom and Katarzyna Kobiela-Mendrek.

Abstract

Production and use of plastic products have drastically increased during the past decades and their environmental impacts are increasingly spotlighted. At the same time, coarse wool, a by-product of meat and dairy production, goes largely unexploited in the EU. This paper asks why more coarse wool is not used in consumer goods, such as acoustic and sound-absorbing products, garden products, and sanitary products. This is answered through a SWOT analysis of results from a desktop study and interviews with producers of these products made from wool, as well as policy documents relating to wool, waste, textiles, and plastic. Findings show that on a product level, the many inherent properties of wool create opportunities for product development and sustainability improvements and that using the coarser wool represents an opportunity for replacing plastics in many applications as well as for innovation. This is, however, dependent on local infrastructure and small-scale enterprises, but as such, it creates opportunities for local value chains, value creation, and safeguarding of local heritage. The shift to small-scale and local resource utilization requires systemic change on several levels: Here the findings show that policy can incentivize material usage transitions, but that these tools are little employed currently.

Click here to read the full paper (mdpi.com).