Overcoming barriers for «strong» sustainable consumption policy: the case of the Amsterdam Doughnut

Overcoming Barriers for «Strong» Sustainable Consumption Policy
The Case of the Amsterdam Doughnut

This case study of the Amsterdam Doughnut highlights how barriers for “strong” sustainable consumption policy pinpointed in the literature were to some extent overcome in the city policy of Amsterdam, the Netherlands, in the period of 2018–23. The study builds on interviews conducted in 2020 and 2023 with key stakeholders participating in the policymaking process, and on the analysis of relevant policy documents. It identifies a few factors that played a role as levers of the barriers mentioned in the literature. These factors facilitated the inclusion of upper consumption limits in a few policy areas at a conceptual and strategic level. However, resistance to “strong” sustainable consumption measures hindered their translation into concrete actions, targets, and implementation. Lastly, a change of emphasis in the city strategy towards the “social foundation” of the Doughnut Economy framework during the period under study led to a stronger focus on the lower levels of sufficiency, leaving the emphasis on the upper levels behind.

Reisebrev Melbourne

Hei fra Melbourne!

I september 2024 la vi høstlige Oslo bak oss for å ta fatt på forskningsutveksling ved Universitetet i Melbourne med forskningskollektivet Critical Fashion Studies. Denne gruppen, ledet av professor Natalya Lusty og Dr. Harriette Richards, samler moteforskere, -utøvere og industrimedlemmer og fremmer forskning på bærekraft, etikk og innovasjon innen mote.

Under oppholdet hadde vi privilegiet å delta på flere inspirerende arrangementer. I oktober var vi med på en Ethical Fashion Walking Tour, tilrettelagt av Ethical Clothing Australia som en del av Melbourne Fashion Week. Turen tok oss rundt i forstaden Fitzroy, hvor vi besøkte lokale motebedrifter, bl.a Denim Smith, Remuse Designs og The Social Studio – alle etisk akkreditert.

Blant disse ble vi spesielt imponert over Remuse, som jobber med resirkulerte materialer og naturlige fargestoffer med lav forurensning. Inspirert av designene deres deltok vi på et etterlengtet moteshow senere den uken, hvor Remuse ble utstilt. Showet var en utrolig opplevelse, og blandet kunst og mote i minneverdige forestillinger.

I uken før jul ble vi invitert av Dr. Alice Payne og Dr. Yassie Smith til å holde et foredrag på RMIT School of Fashion and Textiles for personalet. I løpet av økten delte vi innsikter og funn fra våre prosjekter og mottok verdifulle kommentarer og spørsmål etter presentasjonene våre. Denne muligheten tillot oss å møte flere kolleger som har jobbet med lignende teoretiske og metodiske perspektiver, som fremmer viktige forbindelser for potensielle fremtidige samarbeider.

Den andre uken i januar brakte høydepunktet på utvekslingen vår: Critical Fashion Studies Symposium ved RMIT. Symposiet fokuserte på å tenke nytt om kles- og tekstilpraksis og besto av tre paneler som utforsket sentrale temaer innen bærekraftig moteforskning. Anna deltok i første panel, som fordypet seg i sirkularitet og avhending. Hun presenterte funn fra prosjektet sitt på avhendingspraksis og «garment care», med spesifikt fokus på deltakernes uttrykk for omsorg, både i forhold til andre mennesker og klærne deres. Den følgende paneldiskusjonen berørte utfordringene markeder for bruktklær i Australia står overfor. Denne økten ga fascinerende innsikt i hvordan sirkularitet tilnærmes i lokal sammenheng. Publikum uttrykte interesse for og forkunnskaper om SIFO klesforskning og forhørte seg om finansieringsmuligheter i Norge.

Det andre panelet utforsket garderobehistorier, og de personlige relasjonene folk har til deres klær. Vilde delte funn fra sin forskning på intervjuer med par, og understreket hvordan kjønnsdynamikk spiller en betydelig rolle i å forme klesforbruket. Hun nevnte også noen funn fra vår scoping-gjennomgang av garderobestudier og oppmuntret de i publikum som har jobbet med garderobestudier til å bidra til garderobestudiebloggen på nettsiden. Panelet fremhevet hvordan garderobestudier kan fange opp hverdagspraksis som støtter bærekraft og inkluderte funn fra en spennende garderobestudie med personer som er blinde og derfor er avhengige av et sensorisk forhold til klærne deres.

Det endelige panelet undersøkte remaking og reparasjon som innovative veier til bærekraft. Emner inkluderte samarbeidsprosesser for remaking, reparasjonsfelleskaper i Melbourne, motebaserte sosiale virksomheter og lokale moteøkologier. Diskusjonen understreket behovet for systemiske endringer for å fremme sirkularitet, åpenhet og stedsbasert regenererende praksis i moteindustrien.

Anna kom tilbake til Oslo etter symposiet mens Vilde fortsatt har noe å reise å se frem til og kommer tilbake til Norge senere i februar. Vår utveksling har vært en utrolig reise med læring og samarbeid, fylt med inspirasjon og nye perspektiver på mote, design og bærekraft.

Hilsen

Anna & Vilde

4th International Artefacta Conference: Resolutions

Conference, 13-14 February 2025

University of Helsinki, Finland

The conference will be organised on 13th and 14th of February 2025 in Helsinki, Finland and the conference venue is in the Main Building of the University of Helsinki, right in the centre of the town. They keynote speakers; SIFO’s own Ingun Grimstad Klepp will speak on «Product attachment in politics and wardrobes» and Professor Daniel Miller from University College London will be holding a talk about «What kind of person is a thing?». The talks will be held on Thursday the 13th and Friday the 14th respectively.

Programme can be found here (University of Helsinki webpage)

Clothing Care

“And he don’t even care for clothes” sang Nina Simone i “My Baby Just Cares For Me”, og sangstrofen er starten på kapitlet “Clothing Care” I den rykende ferske og imponerende omfangsrike “The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion”.  

Bidraget fra klesforskerne på SIFO bruker Nina Simone strofen for å diskutere sammenhengen mellom det å Care (det å bry seg – som vi videre bruker i denne artikkelen) om klær, mennesker og natur. Det finnes en kobling mellom Care som noe praktisk og hverdagslig som klesvask og klesreparasjon og den mer generelle følelsen av å ønske om å ta vare på noe. Bidraget spenner mellom å oppsummere kunnskapen om teknikker for Care av klær slik som vask, reparasjon, oppbevaring – og diskusjoner av forutsetninger for å Care om klær.  

Ingrid Haugsrud er kapitlets førsteforfatter. I kapitlet brukes empiri fra hennes master i Mote og Samfunn fra OsloMet. Hun gjennomførte et garderobestudiet i 2016 med seks informanter i 20-årene og så på de 63 favorittplaggene som ble presentert. Dette var dermed klær som de brydde seg om (Cared for) i både praktisk og mental forstand. Disse nære bilder og eksempler bindes sammen av de to andre forfatterne, Ingun Grimstad Klepp, and Kirsi Laitala. Sammen har de to en lang rekke vitenskapelige publikasjoner om ulike teknikker for Care, slik som klesvask, reparasjon og bruken av klær der også det å gjenbruke klær i egen garderobe til nye formål inngår. På denne måten både oppsummeres kunnskap og relateres til diskusjoner som er viktige i dag slik som hva som kan skape endring – og forholdet mellom teknisk varighet og lenger levetid.  

Kapitlet er et ektefødt barn av CHANGE prosjektet, med bruken av garderobestudier og spennet mellom diskusjoner om hvordan miljøbelastningene, altså mengdene klær som produseres, skal reduseres og empirisk kunnskap. Den er klar på at det hjelper ikke å få folk til å ta mer vare på klær, da det er bare om vi fikk mindre klær at vi ville tatt bedre vare på dem.  For Ingrid er ikke bare kapitlet viktig fordi det henter opp og tilgjengeliggjør det viktige arbeidet hun gjorde i sin master. Det peker også frem mot hennes PhD i prosjektet med det samme navn: CARE. Å starte det året hun skal i gang med doktorgraden for alvor med en publikasjon på feltet, må sies å være en flyvende start.  

Boken som helhet har vi foreløpig ikke lest, men vi må berømme dens brede anslag. Her finnes ikke bare miljøsiden av bærekraft, men også den kulturelle og sosiale aspekter, og her finner vi langt mer enn i de fleste slike bøker om klesforbruk og produksjon av klær og sko også utenfor Vest Europa og USA.   

Friluftslivskonferansen: Pakket i plast som tema

Det var særdeles lite natur og utendørs liv på Helsfyr hotell i Oslo to lange novemberdager, men desto flere mennesker engasjert i forskning på og tilrettelegging for friluftsliv. Fra SIFO bidro vi med et foredrag Pakket i plast, som Kate og Ingun holdt sammen. Alle foredragene ble streamet og vi vil oppdatere dette innlegget med lenke til foredragene så fort de kommer. Det kommer også en rapport fra konferansen med et par siders sammendrag av alle foredragene. Konferansen ble, med unntak av vårt innslag, holdt på norsk/nordisk. Kate hadde også en egen Photo Booth vi har omtalt separat her (lenke til innlegget på klesforskning.no). 

Pakket i plast er basert på et feltarbeid Kate og Ingun gjorde sensommeren 2024 i samarbeid med ULU og REDUCE prosjektet. Vi ville prøve ut metoder for å kunne fange hva som skjer med opplevelsen av naturen når vi ikke er pakket i plast. Selve feltarbeidet var utrolig lærerikt og hyggelig, og ga inspirasjon til å utvikle metoder der vi bruker opplevelser av å være kledd på ulike måter mer direkte i vår forskning. Så langt har vi bare arbeidet med egne opplevelser, men vi ønsker å utvikle dette videre og inkludere andre informanter. Abstraktet til foredraget er limt inn under.  

Hensikten for oss å ta del i konferansen var å undersøke hvor friluftslivsforskningen står i dag og om det er en god ide å videreutvikle Kates mangeårige engasjement med klær og natur sammen med Inguns tidligere forskning på friluftsliv. Vår klare konklusjon var at, JA det er plass til og bruk for oss.  

Konferansen startet med felles foredrag som trakk opp de store linjer. Annette Bischoff fra USN snakket om «Friluftslivsforskningen – hvor står vi i inngangen til Friluftslivets år 2025?» Hun sa at arbeidet med friluftsliv er preget av to myter. Den ene er at de som går ut blir glad i naturen og så tar de vare på den, og den andre er at friluftsliv er bærekraftig. Det paradoksale ved at det ikke er slik, var hovedingrediensen i NFR prosjektet om Friluftslivsparadokset, Friluftsliv og bærekraftig utvikling: en del av problemet, eller en del av løsningen? Fra 2008-2011. Der hadde SIFO en case om klær og utstyr og ett om fritidsbåter. Bischoff refererte til prosjektet og både det hun sa, og konferansen ellers, tydet på at problemstillingen er vel så viktig i dag. Det var mange, og mange svært gode innlegg på konferansen, men med unntak av vårt, ingen om klær eller utstyrsvekst. Det nærmest var foredrag som tok utgangspunkt i helseeffekter av friluftsliv fordi disse diskuterte verdiene i naturopplevelse mest eksplisitt, selv om det også var mye om naturopplevelse i arbeid rundt tilrettelegging.  

Verdiene ved friluftsliv var også tema i en av de andre svært gode plenumsfordragene Friluftsliv og verdiar for framtida som Elisabeth Veivåg Helseth fra NINA, holdt. Til tross for at Kate naturlig nok ikke forsto et ord av hva som ble sagt, og Ingun ikke har jobbet med friluftsliv på mange år, fikk vi begge en følelse av at ja, klesforskning har noe å bidra med inn i dette miljøet av tverrfaglige forskere og praktikere rundt friluftsliv.  

Foredraget: Pakket i plast 

Frilutslivsklær består av mer plast (syntetiske fibre) enn andre typer klær. Plaggene vi bruker for å være trygge og komfortable i naturen holder også naturen ute og skaper en barriere rundt oss. Spesielt syntetiske fibre og deres laminater skaper barrierer som holder naturen på en armlengdes avstand. Noen ganger kan dette være ønskelig. Andre ganger ikke. Plast er også tett forbundet med overproduksjon og avfallsgenerering på grunn av lav pris og enkel produksjon. Fibrene er så slitesterke at de vil varer lenger enn oss alle – og fortsette å forurense når vi brytes ned til jord. Miljøfilosofer har lenge hevdet at roten til de bærekraftskrisene ligger i en vilje til å adskille oss fra naturen. Det er dermed mulig å si at plastfibre i klær er legemliggjørelsen av teknikker for mestring og kontroll i et hierarkisk «makt over»-forhold til en verden som vi faktisk er avhengige av, og som vi kan søke å forenes med i friluftsliv. Dette paradokset er utgangspunktet for vårt foredrag. 

Forskningsspørsmål: Hvordan virker klær og sko vi bruker i friluftslivet til å skape nærhet, kontra kontroll og distanse til naturen? Vi vil diskutere dette med utgangspunkt i distinksjonen plast kontra naturlig materialer. Metoden er et ‘case-studie’ hvor erfaringer med uten plastbaserte klær og sko diskuteres. Prosjektet bruker også vitne (St Pierre og Fletcher, 2023), en strukturert metode for naturengasjement, utveksling, læring og kunnskapsgenerering inspirert av urfolks muntlige praksiser for å dele historier og opplevelser ved hvert måltid på turen. Disse metodene vil bli supplert med refleksjon ved at forskerne bruker Life Writing, fotografi og sensorisk etnografi. Resultatet er å få frem hva utøver mister gjennom å praktisere friluftsliv pakket i plast og hvordan vi kan utvikle vår forståelse for hva det vil si å være i natur.  

Trykk her (youtube.com) for å se foredraget til Ingun og Kate

Photo booth boots possible change

As part of the SIFO presence at the recent Friluftsliv conference, Kate Fletcher, ran a “Photo Booth” to record the thoughts (in a thought bubble!) of conference delegates about clothing and nature. Delegates responses ranged from desirable practical qualities of clothes for use outdoors, to the feelings that clothes imbue; and from aspiration about the potential length of life and compostability of clothes, to questions about whether clothes are needed at all when living en plein air!

A huge thank you to all those who took part and to the conference organisers for hosting us.

Kate Fletcher with a Photo Booth participant.

Decentering Durability: Decarbonizing and Decolonizing Ideas and Practices of Long-Lasting Clothes

Authors: Kate Fletcher and Anna Fitzpatrick

Abstract: Durability is widely recognized as a key feature of materially resource-ful, lower-carbon clothing lives. Yet most of what is known about long-lasting garments is rooted in Euro-American ways of thinking, andreproduces its structures, priorities, values and resulting actions. Thispaper brings a decolonial concern to understandings of clothing durabil-ity to enlarge the conceptual boundaries around it, including those thatbreak apart dominant ideas and approaches to clothing durability inorder to show difference. It presents both the “workings” and the“findings” of a small research project, ‘Decentering Durability’, examin-ing both how research is conducted as well as what is uncovered at the intersection of decolonizing and resource-efficient, decarbonizing agen-das for fashion.

Click here for the full article (tandfonline.com) or contact the authors for a copy.

Fæbrikstad 2024: Plastklær, den store synderen?

Messe, 14.-15. september 2024.
Foredrag søndag 15. september 2024 kl. 12:50
Vikingskipet, Hamar

Fæbrikstad er en festival som samler moteentusiaster, hobbysyere, strikkere og gjenbrukselskere fra hele landet. Gjengen bak fenomenet FÆBRIK inviterte til en helg med workshops, foredrag, brukthandel-bonanza og mer. Festivalen gikk av stabelen i september 2024 på Vikingskipet i Hamar med et ønske om å gjenta fjorårets suksess. Her er det mulig å både handle inn til prosjekter, få inspirasjon men også tilbringe tid på en lærerik måte. Årets foredrag handlet om en rekke temaer fra størrelser, kropp og passform til plantefarging, klesreparasjon, gjenvinning.

Klesgruppen på SIFO deltar på arrangementet med Lisbeth Løvbak Berg i spissen- Hun holderet foredrag om plast i klær og presenterer forskningen vi gjør på denne fronten. For publikum presenterer hun et vesentlig spørsmål; hvis fiber utgjør bare en liten del av miljøpåvirkningen, hvorfor snakker vi da så mye om plastfibrene?

Se programmet for Fæbrikstad 2024 her (faebrik.no).