Kategori: Prosjekter

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kristiane Rabben

Innen 2025 skal tekstiler ut av restavfallet i Norge, som i resten av EU og EØS-området. Derfor haster det med kunnskap om hva tekstilavfallet består av og hvor det i dag havner. I prosjektet Wasted Textile har Mepex AS og SIFO gjennomført plukkanalyser av kasserte og donerte tekstiler. Rapport om dette kommer først i 2023, men foreløpige resultater viser at plukkanalyser er egnet for å gi kunnskaper om tekstilene og kan være nyttige i det viktige arbeidet som må gjøres for å redusere miljøbelastninger fra tekstilforbruket.

Kasserte tekstiler

Høsten 2021 og våren 2022 ble det gjennomført plukkanalyser i Vestfold, Viken, Romerike og Oslo fra tre strømmer med innhold av kasserte tekstiler: restavfall fra husholdningen, det de fleste kaller søppel eller boss, restavfall levert til kontainer for brennbart restavfall på gjenvinningsstasjon og donerte tekstiler til UFF og Fretex. Tekstilene ble sortert etter type, fiberinnhold og tilstand, og deretter veid og telt.

Wasted Textiles, er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond og handler om å redusere mengden fossile tekstiler og utnytte tekstilavfall bedre. Fordi vi i dag vet lite om hvor mye og hva slags tekstiler som blir kastet både i Norge og i andre land, har vi utviklet nye metoder. Bedre oversikt er nødvendig for å planlegge både for gjenbruk og gjenvinning av tekstilene. Metoden kan brukes i utvikling av virkemidler slik som utvidet produsentansvar (EPR), slik vi tidligere har vist i denne  kronikken (forskersonen.no).

Gode forslag til produsentansvar er viktige nå som regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe for å få på plass dette for tekstil i Norge (regjeringen.no).

Tekstilene omfatter både avfall og det som på ulike måter gis til gjenbruk og derfor kaller vi det «kasserte tekstiler».

Vi sorterte totalt 3745 kg kasserte tekstiler fordelt slikt: 2181 kg hentet ut av restavfallskontainer ved tre ulike gjenvinningsstasjoner, 1182 kg donerte tekstiler og 382 kg husholdningsavfall (søppel). Tekstiler fra husholdningsavfallet er kraftig underrepresentert i analysene så langt. Derfor er tallene vi legger frem her vektet. Det er planlagt flere plukkanalyser av husholdningsavfall høsten 2022. Størstedelen av de utsorterte tekstilene var “Klær og tilbehør”. Den neststørste kategorien var “Tekstil – ikke klær”, som består av bæreprodukter, tekstiler til hjem og interiør, leker, hygienetekstiler, oppbevaring/emballasje og utstyr.

Mye klær og mest til barn

I den største kategorien «Klær og tilbehør» fant vi mest barneklær – hele 332 kg, nesten 18% av klærne. Det meste kom fra tekstiltårnene og var donert til UFF og Fretex med tanke på gjenbruk, men hele 126 kg var kastet i restavfallet enten i hjemmet eller på gjenvinningsstasjon. De andre store kategoriene var underdeler (bukser, shorts, skjørt), tynne overdeler (t-skjorter, topper) og tykke overdeler (gensere, cardigans). Igjen var mesteparten donert til UFF og Fretex, men nesten halvparten av de tynne overdelene og en tredjedel av de tykke overdelene og underdelene var blitt kastet og ville i dag endt opp i forbrenning. Andelen sko var størst i tekstilstrømmen fra restavfall på gjenvinningsstasjon. Hele 75% av alle skoene kom derifra.

65% av de kasserte tekstilene er helt eller delvis plast

Disse tallen er basert på merkingen av tekstilene. Senere vil vi undersøke om merkingen stemmer ved å bruke en fiberskanner. Det er mulig at tallene da blir noe oppjustert fordi tidligere studier av fibermerking har vist systematisk feilmerking med mer naturfiber enn plaggene har (circle-economy.com).

Det var ikke store forskjeller i fiberinnhold mellom klær og andre tekstiler. Litt under halvparten av alle fibrene var syntetiske, rundt 5% var ull og ca. halvparten var andre, naturlige fibre. I dagens globale tekstilproduksjon er to tredjedeler (69%) av alle materialer som brukes til tekstiler syntetiske og under 1% ull. (se Changing Markets Foundation). Vi vet ikke nøyaktig hvordan norsk klesforbruk ser ut, men forventer mer ull enn globale gjennomsnitt. De kasserte tekstilene viser ikke sammensettingen av forbruket i dag, fordi mye av tekstilene er produsert for flere år siden da andelen av syntetiske materialer var mindre. Derfor er det sannsynlig at det syntetiske innholdet på tekstiler som går ut av bruk øke raskt de neste årene. I våre analyser var det bare 35% av tekstilene som ikke delvis var laget av plast (syntetiske tekstiler).

Mye bruksverdi igjen i klærne som kastes

Tekstilene fra gjenvinningsstasjon og tekstiltårn ble vurdert etter tilstand ut ifra om tekstilene var ødelagte eller ikke før de ble kastet. Mest brukbart er det i tekstiltårnene, men likevel ble bare rundt en tredjedel fra gjenvinningsstasjonene og litt over en femtedel fra tekstiltårnene ble vurdert som ødelagt. Det betyr ikke nødvendigvis at tekstilene har en gjenbruksverdi. Det må finnes noen som har ønsker om å bruke tekstilene for at de kan komme i bruk på nytt. For eksempel kan en jakke være hel og fin, men hvis den har påtrykt logo fra en bedrift, sportsklubb eller navn på tidligere eier så kan det være vanskeligere å finne noen som ønsker å bruke den. Vi vurderte ikke om de ødelagte tekstilene kunne fikses. Hvis for eksempel en glidelås var ødelagt i en bukse så ble buksen vurdert som ødelagt. Hvis en genser hadde en stor flekk så ble den også vurdert som ødelagt. Dermed kan flere av tekstilene som ble vurdert som ødelagte potensielt være fortsatt brukbare med enkel reparasjon eller vask og flekkfjerning.

Klær og tilbehør er mindre ødelagt enn andre tekstiler. I kategorien med tekstiler som ikke er klær er det ganske jevnt blant underkategoriene, litt over en tredjedel er ødelagt. Blant Klærne derimot er det større forskjeller. Sokker er oftest ødelagte mens “Tilbehør og Sport, fritid og arbeid” ligger på rundt en tredjedel ødelagt og resten har under en fjerdedel ødelagt. Dette har sammenheng med hvordan klær anskaffes. Sokker kjøpes oftere når det er tomt i skuffen, mens mye annet anskaffes fordi man har lyst på noe nytt og ikke fordi noe er slitt eller mangler.

Disse resultatene er foreløpige. Flere detaljer og sikrere tall vil komme i 2023. Vi ønsker også å gjennomføre flere analyser for å fange opp geografiske og sesongavhengige variasjoner bedre, samt sjekke fibermerkingen mot fiberinnhold.  Vi mener plukkanalyser av kasserte tekstiler er viktige i oppbygging av kunnskap og politikk rund klær og andre tekstiler for å få ned miljøbelastninger og ønsker samarbeid med alle som kan bidra til at flere analyser kan gjennomføres.