13. oktober 2022, kl. 10.00–16.30. Næringslivets Hus Middelthuns gate 27, Oslo.
Ulldagen er en møteplass for aktører i hele verdikjeden for ull fra sauebønder til industriaktører til forskning og annen bruk av ull. Ulldagen arrangeres av Norilia og Norsk Industri.
Programmet starter klokken 10 med demonstrasjon av saueklipping på plassen foran Næringslivets Hus.
09.30
Registrering og kaffe
10.00
Velkommen til Ulldagen!
Innledning til dagen:En hyllest til sauen! Anna Blix er biolog og forfatter og har latt seg fascinere av den norske sauens historie, hvor viktig den har vært for landet vårt opp gjennom historien og hva vi nå kan være i ferd med å miste, og vil dele noen av disse tankene og perspektivene med oss Saueklipping!Vi har fått med oss leder for Nortura Klyppeteam, Eirik Kolbjørnshus, og saueklipper Ruth Jane Rossevatn, som forklarer og viser oss om saueklipping, saueraser og ulike typer ull i Norge
11.30
Lunsj
12.00
Fremtidsutsikter for ull
Tilgang på norsk kvalitetsull har vært mye diskutert det siste året. Hvordan vil utviklingen bli fremover? Temaet vil bli belyst og diskutert gjennom innlegg fra landbruket og industriens side samt fra politisk hold.Natural fibres and upcoming EU textile legislation, Dalena White, General Secretary in International Wool Textile Organization (IWTO)Både av hensynet til miljø, forbrukere og ullindustri må retningen på EUs miljøarbeid korrigeres, – men hvordan? Ingun Grimstad Klepp, professor og forsker i klær og bærekraft, OsloMet/SIFO
13.30
Pause
14.00
Innovasjon og utvikling
+Lab – en brobygger mellom næringslivet og FoUmiljøene v/Anita Cecilie Drabløs daglig leder +LabPål Olimb, Alfa Sko skal snakke om utviklingen av den tekniske vinterstøvelen Stad som er laget av norsk ull vevet hos Gudbrandsdalens UldvarefabrikKari Wastelayer® Trøye i 30% Resirkulert Merinoull. Hvordan har det gått og hvilke utfordringer har man støtt på? Rebecca Johansson, ESG Manager, Active BrandsSirkulærprosjekt Ull er videreført og har gitt lovende resultater siden siste Ulldag og vi får en oppdatering. Kjersti Kviseth, konsulent Design2025Regenerated Wool Project. Update and next step, Issam Yousef Monsóre, R&D Manager, Helly Hansen
15:15
Pause
15.30
Forskning forteller
Hva består egentlig ullfiberen av? Og hvor raskt brytes en ullfiber ned? Marion Tviland, leder for Ullavdelingen i Norilia, vil bruke forsøk gjort på NORSØK av råull, ullpellets og ullduker som utgangspunkt for å gi oss svarHvordan bidrar sauens beiting til fellesgoder som biologisk mangfold, redusert oppvarming i atmosfæren og lagring av karbon? Margaret Eide Hillestad, Prosjektleder hos Agri Analyse vil belyse temaet med utgangspunkt i forskningsprosjekt med beitende husdyr i Oppdal
Fredag 30. september, kl. 14:00-17:00. Det Kongelige Akademi, Philip de Langes Allé 10, København.
You are hereby invited to participate in a seminar hosted by the research project
CHANGE: Environmental system shift in clothing consumption
The seminar has the purpose of developing a deeper understanding of wardrobe research, and the new understandings this research area can bring in terms of methodologies, policy-making, historical research on clothing, and of education.
Programme:
2-2.15: What is Wardrobe Research and what kinds of futures does it suggest? by PL, Professor, PhD Ingun Grimstad Klepp from OsloMet/SIFO. 2.15-2.30: Preliminary insights of Wardrobe Research and occasions by Associate Professor, PhD Irene Maldini from Lusófona University in Lisbon, PhD fellow Vilde Haugrønning from OsloMet/SIFO and Fashion designer Lucrecia de León from Universidad de la República 2.30-4 Workshop: WHAT CAN WE LEARN FROM WARDROBE RESEARCH by Kate Fletcher, Professor, PhD and Else Skjold, Associate Professor, PhD – both at the Royal Danish Academy
Participants will be invited to take part in the following tracks:
wardrobes and politics/regulation
wardrobe methodology
historical aspects of wardrobe research
wardrobe methods in education
4-4.45: Presentation and discussion of reflections, ideas, visions etc.
The seminar will take place at the Royal Danish Academy, Philip de Langes Allé 10, 1435 Copenhagen K in Building 53, Auditorium 6 on Friday the 30th of September 2022 at 2-5pm.
Online participation is possible but registration is necessary.
Please rsvp before the 26th of September to nbr@kglakademi.dk
Foredrag 29. september 2022, kl. 18:00 – 20:00. Sunnmøre museum – Ålesund.
Professor i klede og berekraft ved SIFO, OsloMet, Ingun Grimstad Klepp svarar: Gløym ny teknologi, det er i historia vi finn berekraftige vegar framover!
I tusenvis av år har menneska vore varme, vakre og velkledde utan å legge press på klima og økosystem. Vi har hatt klede som har vore så sterke og vellaga at dei har vart i generasjonar. Tekstilavfall fants knappast historisk då alt var brukt til siste trevl. Klima -og miljøbelastning er ikkje ein rød tråd i motehistoria, men eit unntak som høyrer til vår tid. Det er difor gode grunnar til å sjå seg tilbake for å hente kunnskap og inspirasjon for den store omstillinga tekstilbransjen ikkje lenger kan vegre seg for.
I Noreg er vi heldige og har sau med ull som liknar mykje på saueulla frå vikingtida og før, og ein oppegåande og tradisjonsrik industri som kan teke ulla frå sauen sin kropp til vår.
Framtida er å gå kledd i varige og varme klede som tek tid, ferdigheiter og kunnskap å skape. Vi må raskast mogleg redde dei små handverkarane, lærlingordningane og alt anna som støttar liten, langsam og lokal produksjon, og stikke kjeppar i hjula på Fast Fashion, båe privat og politisk.
I dette foredraget får du inspirasjon til å gi klærne dine nytt liv i tillegg til å forstå debatten omkring miljø og klær bedre.
Hvordan kan du få klærne dine til å vare? Både aktivister, kunstnere og politikere omfavner reparasjon for tiden. I foredraget forklarer Ingun Grimstad Klepp både hvordan du kan gi dine klær ni liv, men også hvordan politikken rundt reparasjon feiler.
Ingun Grimstad Klepp er professor ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og har gitt ut en rekke bøker om klesforskning. Dette foredraget tar utgangspunkt i hennes og Tone Skårdal Tobiassons bok fra 2021: «Lettfiks: Klær med ni liv».
Arrangementet er gratis og åpent for alle. Ta med lunsjen din, vi står for kaffe og te. Velkommen!
Forrige uke var SIFO vertskap for en konferanse for det europeiske nettverket for forbrukssosiologi, en del av The European Sociological Association (ESA). Tema for konferansen var «Consumption, justice and futures: Where do we go from here? (oslomet.no)«. Det var 146 deltakere fra hele Europa, og de fleste fra SIFOs klesforskningsgruppe deltok også.
Klesgruppas Vilde Haugrønning presenterte arbeidet sitt i CHANGE og diskuterte foreløpige funn og metodeutvikling på bakgrunn av pilotstudien som er gjennomført i Norge, Uruguay og Portugal. Tittelen på presentasjonen var «Occasions and clothing volumes: wardrobe pilots in Norway, Portugal and Uruguay». Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
Klær som en del av tematikken
Konferansen bidro til ny faglig innsikt og som et av de store forbruksområdene, ble klær nevnt i mange kontekster. I form av mote, ble klær naturligvis brukt som et eksempel på hvordan forbrukere påvirkes til å ønske variasjon og fornyelse i Sophie Dubuisson-Quelliers keynote-presentasjon: «Why do we consume so much? Exploring the lock-ins of affluent consumption».
Julie Madons presentasjon «To make or not to make objects last? Consumers between prosumption and the desire for simplicity», lå tett opp til tematikken i vårt Lasting-prosjekt og tok for seg flere produktgrupper. Et viktig poeng fra presentasjonen var hvor subjektivt det kan være å si at noe er brukt opp – noen godtar hull i sko fordi de fortsatt er brukbare, mens andre ville kastet dem ved minste synlig tegn på slitasje. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).
I samme sesjon presenterte Victoire Sessego «Do-It-Yourself practices throughout generations: the effects of digitalisation». Hun påpekte at selv om presentasjonen hennes var en del av en sesjon om bærekraftig forbruk så ble DIY-praksisene til hennes informanter på mange måter svært lite bærekraftige. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).
Klær som hovedtema
I tillegg til disse presentasjonen og andre som inkluderte klær og tekstil som en del av fokuset, var det også flere spennende presentasjoner som dreide seg spesifikt om klær.
Reka Ines Tölg presenterte fra sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Lund om hvordan ansvaret for å vedlikeholde klær og forlenge plaggs liv fordeles og forflyttes mellom forbrukere og produsenter. Tittelen på presentasjonen var «Consume with care and responsibility! The material-semiotic making and distribution of responsibilities in green marketing». Spesielt la vi i klesgruppa merke til fortellingen om plagg som skjøre som blir formidlet til forbrukeren av flere klesprodusenter og hvordan dette legger ansvaret over på forbrukeren dersom noe går i stykker. Vi spør oss om ikke heller produsenten selv burde lage klærne i bedre kvalitet i utgangspunktet? Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
I samme sesjon presenterte Gabriella Wulff fra Universitetet i Göteborg sitt arbeid om praksiser knyttet til salg: «The Future of Discounting Practices? Materials, meanings, and competences in the Swedish Fashion Retail Sector». Fra vårt perspektiv er det spesielt interessant hvordan bransjen selv ser på praksiser rundt prisreduksjoner som et nødvendig onde i en forretningsmodell basert på stordriftsfordelene av å bestille store kvanta. Allikevel forsøker de å forhindre, og “aktivere” plagg på forskjellige måte for å unngå å selge dem til reduserte priser. Funnene påpeker andre sider ved overproduksjonen som foregår i bransjen. Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
Også forbruk av bruktklær ble diskutert da Ariela Mortara snakket om brukere av Vinted-appen i Italia i presentasjonen «Second-hand clothing between savings and sustainability: Vinted case history». Du kan lese sammendrag via denne lenken (conftool.org).
Ingun og Tone holder foredraget «Alt kan repareres» lørdag 17. september i Kommandantgårdens Parolesal.
«Forfatterne bak bøkene Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks – klær med ni liv, snakker om det siste: Hvordan gi klærne våre ni liv. Synlig reparasjon tar av, fikselaug popper opp som paddehatter og stoppesoppen er årets ‘må ha’. Forbrukere har fått nok av den globale moteindustriens eierskap til vår selvfølelse og garderobene våre møtes nå av en tsunami av nye ideer for hvordan vi skal ta tilbake makten over klærne. I sentrum står kunnskap, kreativitet og gleden over nye muligheter for samvær, deling, fiksing, håndverk, bytting og ikke minst et liv utenfor det som defineres som marked. Hvordan kan en fremtid se ut som tar tilbake det vi før tok for gitt: At klær og tekstiler skulle vare og var noe vi var glade i og stolte av?»
For første gang deltar klesforskningen på Arendalsuka og vi gleder oss over at tekstil endelig løftes opp i politikken.
Ingun vil delta på flere arrangementer, blant annet sammen med våre prosjektpartnere i NF&TA, og funn fra Wasted Textiles prosjektet vil også bli presentert:
Running in tandem with the conference will be a market hall offering yarns, knitted accessories, knitting kits, hand-dyed yarns, and knitting sundries.
All are welcome!
Ingun, Tone and Hanne will be speaking on Day 1:
14.15 – 15.30 Panel 3: Wool, Landscape and Sustainability
100% Wool – PLEED’s Campaign for the Reappraisal of Local Wool (Gieneke Arnolli and Johanna Van Benthem, Pleed)
Knitting a New Future: Patterns and design embracing nature, indigenous breeds and artisanal processed yarns (Tone Skårdal Tobiasson – Journalist and Author; Ingun Grimstad Klepp – Oslo Metropolitan University; and Hanne Torjusen)
‘Irish wool’s too hard’?: The influence of place-based knitting cultures on sheep rearing and wool production in Ireland and Shetland (Siun Carden, Research Fellow, University of the Highlands and Islands)
Running in tandem with the conference will be a market hall offering yarns, knitted accessories, knitting kits, hand-dyed yarns, and knitting sundries.
All are welcome!
Ingun, Tone and Hanne will be speaking on Day 1:
14.15 – 15.30 Panel 3: Wool, Landscape and Sustainability
100% Wool – PLEED’s Campaign for the Reappraisal of Local Wool (Gieneke Arnolli and Johanna Van Benthem, Pleed)
Knitting a New Future: Patterns and design embracing nature, indigenous breeds and artisanal processed yarns (Tone Skårdal Tobiasson – Journalist and Author; Ingun Grimstad Klepp – Oslo Metropolitan University; and Hanne Torjusen)
‘Irish wool’s too hard’?: The influence of place-based knitting cultures on sheep rearing and wool production in Ireland and Shetland (Siun Carden, Research Fellow, University of the Highlands and Islands)
Ingvild og Lisbeth besøkte Polen siste uka i juni. Målet for turen var formidlign av kunnskap og i løpet av den holdt de tre workshopper/seminarer.
Ved Universitetet i Bielsko-Biala deltok lærere og pedagogikkstudenter på en workshop om å undervise om ull til barn, med vekt på det kreative og også det kulturelle potensialet i å lære om og bruke ull. Gjennom en kortforelesning ble de introdusert til hvordan forskjellige aktører i Norge arbeider med ull og barn, og de arbeidet praktisk med toving, karding og håndspinning.
På universitet hold de også seminaret “How can wool replace plastic?”, som diskuterte fordeler og hindringer i forhold til dette, basert på SIFOs rapporter om ullprodukter publisert i fjor. Selbu Spinneri bole brukt som et eksempel for å vise hvordan lokal ull kommer inn i bildet i denne konteksten og understreke ullens fordeler i forhold til plast i å bevare kulturarv, skape en sirkulær (bio)økonomi og nedvekst.
Toving med lærere og lærerstudenter.
Den siste workshopped handled om ullsortering og ble ledet av Ingvild i Marias lokaler i Koniakow. Her deltok 20 personer, både sauebønder og andre lokale folk og akademikere. Sorteringen viste et story spenn i ullkvaliteten, fra tynne lange fibre til grøvre fibre, men også at gjennom sortering vil mulighetene for å lage forskjellige produkter av ulla øke, inkludert mykere garn til sokker og ullgensere.
Ullsortering med bønder og lokal interesserte i Koniakow
I tillegg besøkte de lokale museer i og rundt Koniakow og så melking av sauene, og fikk gjennom dette større insikt i det kulturarven som gjetertradisjonen er med på å holder i live i det Polske høylandet. (For ikke å snakke om all den deilige osten som blir laget av melka!)
Museum om en lokal maler som dokumenterte den tradisjonelle levemåtenMuseumsguide viser tradijsonelle instrument som var en viktig del av kulturen.
Ingun deltok på innspillsmøte om tekstiler og bærekraftig tekstilindustri hos Klima- og miljødepartementet sammen med tekstilbransjen og andre fredag 10.juni.
I etterkant av møtet var det mulig å sende inn innspill for veien videre, under kan dere lese innspillet Ingun sendte inn på vegne av klesforskerne på SIFO.
Foto: Tone Skårdal Tobiasson
Innspill tekstiler
Vi takker for invitasjonen og for et hyggelig møte med mange gode innspill fredag 10.juni.
Klima og miljødepartementet spør om hvordan tekstilsektoren kan redusere sitt negative avtrykk på miljøet. SIFO går ut ifra at «sektoren» består av næringsliv, NGOer, forbrukere og oss forskere. De generelle kommentarer til EUs tekstilstrategi har vi levert[1]. Vi utviklet også i 2015 et forslag til strategi for bærekraftige tekstiler i Norden som fortsatt er delvis aktuell[2].
Vårt utgangspunkt er at mindre miljøbelastning oppnås ved at færre produkter blir produsert, og for Norge betyr det færre produkter importert til landet, samt mindre bruk av miljøgifter og plast i tekstiler.
Vi oppfatter myndighetenes rolle som å regulere sektoren slik at næringsliv, forbrukere og forskning bidrar til dette målet. Vi vil derfor si noe om mulige «politiske grep» rettet mot forbruk, næringsliv og forskning/utvikling.
Et overordnet politisk grep fra myndigheter kan være å inkludere tekstiler i reguleringer der de naturlig hører hjemme. Når det arbeides med plast, bør det omfatte tekstiler av plast (syntetiske tekstiler), på samme måte som regler rundt GMO også bør omfatte tekstiler. Tekstil er ikke ett materiale, men består av materialer fra jordbruk, husdyrhold, fossile materialer og er nesten alltid tilsatt kjemikalier. Det er dermed viktig at tekstilene ikke ekskluderes når disse materialene diskuteres og reguleres.
FORBRUK
For at forbrukere skal kunne redusere sine innkjøp og bidra til mindre klesvask og riktigere stell av klær og andre tekstiler trenger de kunnskap og informasjon. Dette gjelder både offentlig innkjøp og private forbruk.
Forbrukerrettigheter: Mye kan gjøres gjennom å oppdatere forbrukerrettigheter og få de regler vi i dag har til å fungere bedre. Reklamasjonsretten bør oppdateres, differensieres og skjerpes. Mange typer tekstiler bør vare vesentlig lenger enn 2 år. Det bør også utvikles klarere beskrivelse av hva som er «vanlig bruk», og lages praktiske beskrivelser av hvordan dette gjenkjennes. Forskrift om fibermerking må oppdateres og tilpasses dagens krav til informasjon, arbeid innen dette er i igangsatt i EU og vil selvsagt senere bli samkjørt med produktpass. Det bør så fort som mulig innføres krav om at klær som selges skal merkes med produksjonsår.
Arbeidet mot grønnvasking må intensiveres. Det arbeidet Forbrukertilsynet nå har gjort er dermed svært gunstig[3]. Her har Norge posisjonert seg som en initiativtaker for å stoppe grønnvaskingen. Når denne beslutningen har fått så mye internasjonal oppmerksomhet er det fordi avgjørelsen som er tatt betyr at både HIGG MSI og PEF (Product Environmental Footprint) (slik den er utformet per i dag) vil være i strid med norske regler for markedsføring. Det er med andre ord et viktig skritt i arbeidet med å stoppe grønnvaskingen av fossile materialer som store deler av næringen og PEF driver med. Se Kassatly & Baumann-Pauly (2022)[4] og den nye rapporten til Make the Label Count[5]. Generelt er det svært viktig nå å styrke Forbrukertilsynets arbeid, og at KLD bruker sin innflytelse for å sikre at PEF enten vesentlig forbedres eller stoppes. Det siste vi trenger er at myndigheter grønnvasker grønnvaskingen.
Arbeidet med miljørettledning av offentlig innkjøp av tekstiler har strandet flere ganger. Det burde heller oppdateres og intensiveres. Det er viktig at det omfatter en helhetlig forståelse for at ingen tekstiler er «bærekraftige», men at det er bærekraftig å kjøpe det en virkelig trenger, vedlikeholde det godt, og ha gode rutiner for samarbeide mellom eier, bruker, innkjøper, produsent, vaskeri, reparatør og andre aktører. Det er også viktig å få til ordninger som promoterer samarbeid og produksjon lokalt, både av hensyn til miljø og beredskap.
Kunnskap om miljø må inn i skoleverket på alle nivåer. Den bør bygges opp gjennom mest mulig praktiske fag, og ikke bare teori. Det trengs mer kunnskap om materialer, prosesser, tekstile teknikker, kvalitet, markedsføring, grønnvasking, reparasjon, hjemmeproduksjon, vask, stell og vedlikehold for å gjøre befolkningen i stand til et mer bærekraftig forbruk av tekstiler.
Denne kunnskapen må bygge på og suppleres med stadige oppdateringer fra forskning og undersøkelser av produktene på markedet. Det trengs med andre ord folkeopplysning. Dette kan gjerne gjøres i form av et opplysningskontor, men kan ikke driftes av næringslivet på grunn av lav legitimitet og kunnskap, i tillegg til at koblingen mellom «bukken og havresekken» generelt bør unngås. Et samarbeid om et kunnskapssenter rettet mot både forbruk og næringsliv, derimot, kan være en god idé.
Frem til 2013 hadde SIFO en slik rolle gjennom driften av laboratoriet[6] som bidro til kunnskap om og tester av tekstiler til etater som Forsvaret og til myndigheter, inkludert merkeordninger samt media, næringsliv og forbruker. Vi mener fortsatt det var galt å legge ned laboratoriet og dermed ikke lenger ha kapasitet i Norge til å sammenligne produkter på markedet eller bidra til kontroll og forskning. Kunnskap om produkter blir stadig viktigere når miljøkrav og kontroll med grønnvasking skjerpes.
NÆRING
Mange gode forslag til regulering rettet mot næringslivet har kommet fra de andre aktørene. Vi vil legge vekt på at reguleringen må omfatte og ramme det som vokser raskest: direkte import til forbrukere gjennom internasjonale nettforhandlere som Shein og Amazon. Vi vil også legge vekt på at det er viktig å komme i gang fort med en eller annen form for utvidet produktansvar (EPR) /miljøavgift, enten på alle tekstiler eller bruken av syntetiske materialer, før en mer målrettet regulering kommer på plass.
Vi har utviklet et forslag til EPR kalt målrettet produsentansvar[7] for å utvikle ordningen slik at de som forurenser mest, må betale mest. Det er også mulig å oppnå dette gjennom en differensiering som går på mengden som importeres, jo større volumer, jo høyere pris per produkt.
Lokal produksjon med nye former for samarbeid mellom produsenter og forbrukere, og vektlegging av kvalitet, kultur, historie og gode produkter har vært viktig innen mat. Vi mener det er på høy tid at lokale klær får økt oppmerksomhet. Dette vil styrke tekstilindustrien i Norge, aktivere husflid/håndverk og småprodusenter samt hjemmeproduksjon. Lokal produksjon kan bidra til å heve kunnskap, vise mangfold og alternativer til global masseproduksjon. Norge står her i en særstilling på grunn av relativt sett større hjemmeproduksjon og en mer intakt verdikjede for vår hjemlige fiber ull enn mange andre land. Produksjon i Norge er viktig i oppbygging av resirkuleringsindustri og for beredskap. Ny teknologi, særlig innen strikking, gjør det enklere å få til lønnsomme bedrifter, og vi ser en raskt stigende interesse for norskprodusert garn. Verdikjeden for ull i Norge er preget av godt samarbeid, solide bedrifter og fremgang. Det er på høy tid å snu virkemiddelapparatet bort fra utflagging og sikre merkeordninger for lokale tekstilprodukter, slik mat har hatt lenge[8].
FORSKNING
Forskningens rolle i samfunnet er å fremskaffe kunnskap. Som forskere på klær og miljø opplever vi at denne kunnskapen ofte ikke brukes, og at påstander, argumenter og politiske virkemidler ikke bygger på den kunnskapen vi har, eller tar høyde for hva som mangler[9].
Flere av de sentrale argumentene i diskusjonen om klær og miljø bygger på antagelser som ikke støttes av forskning, slik som:
At lengre levetid på produkter (sterkere, mer reparasjon, flere brukere, osv.) direkte fører til at færre produkter blir produsert eller konsumert.
At mer kjøp av brukte klær gir mindre kjøp av nye.
At færre produkter kjøpt direkte bidrar til at færre produkter blir produsert.
Ingen av disse påstandene er dokumentert. Kunnskapen vi har om forbruk av klær tilsier at folk i Norge kjøper nye klær selv om klærne «varer» lenge og skapet er fullt. De som kjøper mest brukt kjøper også mest nytt[10] og produsentene produserer svært mye mer enn det som selges.
I EUs arbeid med tekstilstrategien, og særlig PEF, står opplysning av forbrukere sentralt. Dette forutsetter at forbrukere skal bidra gjennom å velge de minst miljøbelastende produktene. Det er flere problemer med dette argumentet, men viktigst er at det ikke finnes slik kunnskap. Vi har ikke livssyklusanalyser for klær og tekstiler egnet for en sammenligning av hva som er best eller verst av ulike tekstilfiber. Dette er kjernen i Forbrukertilsynets kritikk av bruken av HIGG i markedsføring, og et av hovedpoengene i vår kritikk av PEF.
Vi ønsker KLD lykke til med arbeidet med tekstiler og miljø. Det haster med å få på plass regulering som sikrer at veksten i miljøbelastning fra sektoren stoppes og snus. Vi bidrar mer enn gjerne med vår kunnskap.
Beste hilsen, Ingun Grimstad Klepp, På vegne av klesforskerne ved SIFO
[2]I. G. Klepp, K. Laitala, M. Schragger, A. Follér, E. Paulander, T. S. Tobiasson, et al. Mapping sustainable textile initiatives and a potential roadmap for a Nordic actionplan. Institution: Nordic Council of Ministers. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:840812/FULLTEXT01.pdf
