Dagens klesindustri er i stor grad basert på overproduksjon og overforbruk, og det er enorme klimagassutslipp i alle ledd av næringen. I tillegg fører produksjonen av tekstiler og plagg med seg miljøgiftige kjemikalier, mikroplast og forurensning, og krever store mengder vann. For å kutte utslippene må vi både produsere og forbruke mindre, og bruke klesplaggene våre lengre.
Her i vesten har vi et overforbruk som mange aktører nå vil ta et oppgjør med. Det fremstår også som at forbrukere flest ønsker tiltak og strengere regulering, spesielt når fenomener som «klesørkener» kommer for en dag. «Alle» er enige om at noe må gjøres, men skjer det egentlig noe?
Flere bærekraftige løsninger har blitt lansert de siste årene, men i Norge har likevel lovverket lenge stukket kjepper i hjulene for gjenbrukssalg og andre bærekraftige tiltak. Vi har invitert en klesforsker, en gjenbruksgründer og klesmerket som «ikke vil selge klær» til å diskutere hvordan ståa egentlig er i Norge, og hva som gjør at ikke alle klærne våre er «grønne» allerede. Sammen med næringsminister Jan Christian Vestre (AP) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) skal de diskutere om det finnes politisk vilje til å møte utfordringene. Hvilke politiske tiltak mener de må til for at også klærne våre kan gå en grønn fremtid i møte?
NF&TA i samarbeid med Forbrukerforskningsinstituttet SIFO, Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag, OsloMet, ønsker velkommen til frokostseminar tirsdag 12. mars i Pilestredet 52, Studenthuset. Kart
09.30 – 09.40: Ingun Grimstad Klepp om Wasted Textiles prosjektet
09.40 – 10.15: Presentasjon av funn i rapportene: «Design Tools – and how they relate to designing out waste” av Kjersti Kviseth og «Designer og innkjøpers mulighet til å påvirke valg av fiber og produksjonsvolum i norske tekstilbedrifter» av Mepex
10.30-11.00 Panelsamtale
Dr. Jo Cramer, Associate Professor in Fashion, Department of Art, Design & Drama OsloMet University
Jo Egil Tobiassen, Gründer Northern Playground
Sigrid Søvik, Product Creation and Development Director, Active Brands
Børre Myklebust, Business Developer, Sverre W. Monsen
Moderator: Gisle Mardal, NF&TA
Rapportene og arrangementet er resultat fra Wasted Textiles, som er et samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden tekstiler som kommer på avveie. Prosjektet blir ledet av Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet og er støttet av Norges Forskningsråd og Handelens miljøfond.
I februar er tekstilfloken tema i Avfallsforsks fredagswebinarer. Under de tre foregående webinarene har vi fokusert på utfordringer knyttet til eksport, løsninger for innsamling og teknologiske nyvinninger innen sortering og gjenvinning. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det enorme forbruket er den store stygge ulven. Hvordan skal vi redusere forbruket og sikre avfallsreduksjon? Er nye forretningsmodeller veien å gå? Dette webinaret arrangeres i samarbeid med forskningsprosjektet Wasted Textiles.
Program:
8:30-8:35 Anna Fagerheim Rådgiver, Avfall Norge, ønsker velkommen
8:35-8:50 The present and future of circular business models in fashion Foredragsholder: Kerli Kant Hvass, Sustainability and circular economic advisor, developer and lecturer, Aalborg university and Revaluate. (Foredraget vil være på engelsk)
8:50-9:05 Hvordan ser innsamlerne for seg et fremtidig avfallssystem for tekstiler Foredragsholder: Kristin Hareide, direktør miljø, FRETEX Miljø as
9:05-9:20 Lys in tunnelen? Foredragsholder: Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forebrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
8:30 – 8:50 Jens Måge fagrådgiver Avfall Norge Introduksjon til temaet og hva er status i Norge?
8:50 – 9:05 Elizabeth (Liz) Ricketts Co-founder & Director, The Or Foundation Ghana Hvordan ser konsekvensene av tekstilforbruket ut i Ghana? The Or foundation er en veldedig organisasjon som jobber systematisk med å belyse utfordringene rundt tekstilbransjen. De rydder blant annet tekstilavfall fra strendene i Ghana og fører statistikk på hvem som har produsert, når det er produsert osv. Hvordan påvirker vårt tekstilforbruk utviklingsland i Afrika? Innlegget holdes på engelsk.
9:05 – 9:20 Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet Utfordringene fremover Basert på prognoser fra Tecnon OrbiChem vil den årlige tekstilproduksjonen fortsette å øke kraftig frem mot 2030. Grimstad Klepp, forsker ved SIFO og prosjektleder for Wasted Textiles, vil gi oss innsikt i forskningen på hvordan tekstilbransjen vil utvikle seg fremover og hvilke konsekvenser dette vil kunne få. Hun vil også komme inn på hvordan dagens bruktmarked faktisk fungerer, og hva som er de største utfordringene vi har i dag.
To rapporter ble lansert med en dags mellomrom, og med fokus på tekstilene som blir samlet inn fra husholdningene. I den første rapporten, som er del av Wasted Textiles prosjektet, har Mepex beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler i året, og av disse er målet at veldig mye mer skal gjenbrukes.
I rapporten Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge (rapporten kan lastes ned her) blir de enorme mengdene med tekstiler som nordmenn kvitter seg med hvert år presentert. I tillegg til at langt over halvparten av disse tekstilene ender i restavfallet og – som om ikke det skulle være nok – så er Mepex’ beregninger at 65% av dette igjen er fullt brukbare ting (altså 32 000 tonn).
Dette fikk stort fokus i NRKs reportasje om rapporten, som kan leses her.
Hvordan blir fremtidens tekstilinnsamling? Resultat fra nasjonalt prøveprosjekt 2023, ble lansert samme dag som NRK kom med sin reportasje og det er NF&TA som er prosjekteier, men også her sto Mepex bak rapporten. Den kan lastes ned her. Med i dette prosjektet, som i likhet med Wasted Textiles har fått finansiering fra Handelens Miljøfond, var Bergensområdet, Lørenskog, Trondheim, Drammensregionen, Fredrikstad og Stavanger; samt innsamlere. Innsamlerne kom for øvrig med en dissens til konklusjonene i denne rapporten.
EU pålegger landene å utsortere tekstiler fra restavfallet fra 1. januar 2025, og dette inkluderer selvsagt også Norge som EØS-medlem, og det haster å få på plass en plan om hva som skal skje med alle tekstilene. Eksport til det globale syd er en løsning som blir mindre realistisk i fremtiden, av flere grunner. Vil nordmenn gjenbruke mer i fremtiden? Flere av disse aspektene ble diskutert og i denne saken (lenke her) i Tekstilforum kan du lese mer om lanseringene og debatten i etterkant.
Velkommen til lansering av ny rapport om fremtidens tekstilinnsamling!
Gjennom nasjonalt prøveprosjekt for separat innsamling og sortering av tekstiler har vi testet ut ulike måter å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på, i seks ulike områder i Norge. Hvilke løsninger gir de beste resultatene? NF&TA inviterer til seminar, som del av Wasted Textiles prosjektet.
Program:
Velkommen og bakteppe v/Gro Haram, NF&TA
Presentasjon av funn fra prosjektet v / Frode Syversen, Mepex
Arbeid med innbyggerkommunikasjon v/ Kathrine Kirkvaag, Mepex
Anbefalinger v /Linda Refvik, NF&TA
Handelens Miljøfonds arbeid med tekstiler v/ Sjur Kvifte Nesheim, HMF
Panelsamtale:
Sjur Kvifte Nesheim, HMF (leder samtalen)
Ingun Grimstad Klepp, SIFO Oslo Met
Marianne Haugland, Samfunnsbedriftene
Frode Syversen, Mepex
Anja Bakken Riise, FiVH
Arrangementet er fysisk, men det vil bli streamet, påmelding kreves for begge.
Forfattere: Frode Syversen, Ingun Grimstad Klepp, Olav Skogesal, Kristiane Rabben, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kirsi Laitala
Sammendrag
Ved å analysere tre ulike materialstrømmer besvares FoU-prosjektet Wasted Textiles’ spørsmål «Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med». I perioden 2021-2023 har prosjektet analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike. Basert på resultater fra Wasted Textiles’ analyser, Mepex’ lukkanalysedatabase for husholdningsavfall, statistikk over mengder restavfall og tekstiler samlet inn av ideelle organisasjoner, er det beregnet nasjonale tall for mengde tekstiler, av tekstilprodukter, tilstand og andel syntetiske fibre i de tre strømmene.
Når blir klær avfall? Er det egentlig så enkelt å reparere?
Fikseriet inviterer til foredrag om nordmenns klesforbruk med Anna Schytte Sigaard, stipendiat på Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Velkommen til VAREhuset i Tollbugata 7, tirsdag 24. oktober kl. 17:00.
Anna Schytte Sigaard er stipendiat på Forbruksforskningsinstituttet SIFO og jobber med bærekraftig kles- og tekstilforbruk. Gjennom sitt PhD-prosjekt vil hun bl.a. undersøke mengder, tilstand, avhendingsmetode og -grunn samt fiberinnhold for klær og andre tekstiler som går ut av bruk i norske husholdninger. I dette foredraget vil hun presentere funn fra prosjektet som viser noe om hva nordmenn kvitter seg med, hvorfor de kvitter seg med det og hvilken tilstand det er i når det går ut av bruk.
Fikseriet er Drammen kommunes satsing på ombruk og reparasjon. Gjennom prosjektet jobber vi for å tilrettelegge for mer ombruk og reparasjon i kommunen, slik at det blir lettere for innbyggerne å ta vare på det man allerede har. Les mer om Fikseriet her: https://www.drammen.kommune.no/…/miljo-klima…/fikseriet/
Åpningsseansen på Natural Fiber Connect konferansen i Biella, Italia helt i slutten av september, satte den stadig oftere omtalte elefanten i rommet på programmet, nemlig overproduksjon og plastifiseringen som kjennetegner tekstilbransjen.
At den italienske miljøvernministeren åpnet konferansen med en videohilsen, vitner om hvor viktig tekstilbransjen er for italienerne, og ikke minst hvor alvorlig de tar miljøproblemene den samme bransjen står for. Men til motsetning til industrien som helhet, har de stor forståelse for at produksjonen, og da særlig av syntetiske materialer, må reduseres betraktelig – noe som betyr dyrere tekstiler og mer fokus på naturfibre. Dette er musikk i den italienske industriens ører, men også for naturfiber-representanter som hadde samlet seg i Biella: kasjmir-, alpakka-, ull-, bomull- og silke-produsenter fra gårdsnivå og opp til spinnerier, veverier og annen industri.
«Det var en gledens dag,” fortalte to damer som arbeider for italienske luksustekstilprodusenten Zegna i lunsjpausen om da det norske Forbrukertilsynet kom med sin avgjørelse om at Higg forbrukermerking er grønnvasking. «Det har vært utrolig vanskelig for bransjen å forstå hvorfor dette verktøyet favoriserer syntetiske materialer, og det at det nå ikke kan brukes for å grønnvaske plast er en stor lettelse for oss.»
Vekting av miljøavtrykk diskuteres
Vi lovet selvsagt å overbringe dette til norske forbrukermyndigheter. Også fra scenen fikk Tonje Drevland og Forbrukertilsynet oppmerksomhet, da den internasjonale Make The Label Count (MTLC) aksjonen viste hvor mye medieoppmerksomhet denne avgjørelsen har fått. MTLC jobber til daglig med nettopp vektingen i verktøy som Higg og PEF, og hvordan dette kan bli mer rettferdig for naturfibrene.
Key note talen ble holdt av Veronica Bates Kassatly (avbildet over), som var en viktig aktør i sammenheng med Forbrukertilsynets avgjørelse. Men til motsetning til MTLC, som for tiden iherdig argumenterer for at flere parametere må inn i f. eks. PEF, som biologisk nedbrytbarhet, mikroplast og fornybarhet av ressurser; hadde Kassatly tenkt helt motsatt. Hun mener at klimagassutslipp må vektes mye mer (dvs. CO2 utslipp i hennes argumentasjon), og at mange av de 16 parameterne som EUs Joint Research Center har bestemt skal med, bør kuttes ut eller vektes mye svakere: som vannbruk og landområdebruk, to ting som slår uheldig ut for naturfibre, men hvor forskjellene er store på global basis slik at snitt-tall gir veldig liten mening. En norsk sau på utmarksbeite vil for eksempel bruke enorme landområder for å produsere noen kilo ull, og det teller negativt.
Står i fare for å øke plastbruken
En fersk rapport fra SIFO, som vi for enkelthets skyld kan kalle Plastelefanten, fulgte Kassatlys key note og silkebransjens sterke kritikk av datagrunnlaget for Higg og PEF (silke kommer aller dårligst ut). Hovedbudskapet i SIFO-rapporten er at en gjennomgang av politikkinstrumenter, strategier fra industrien og organisasjoner viser at de i veldig liten grad tar for seg hva som kan gjøres for å få ned volumene og ikke minst få ned den store økningen de siste 40 årene i syntetiske materialer og fast fashion. Når EUs Tekstilstrategi går i bresjen for å få “fast fashion out of fashion» er ingen av verktøyene i verktøykassen gode nok og om noe, vil de øke plastifiseringen. Rapporten forklarer hvorfor, og publikum på konferansen nikket megetsigende da begrunnelsene ble presentert.
At de lo høyt og klappet da selve bakgrunnen for Plastelefanten ble presentert i starten, var selvsagt befriende. Det betød å ta publikum tilbake til Copenhagen Fashion Summit i 2017, hvor den ferske Pulse rapporten postulerte at forbruker må overtales til å foretrekke syntetisk fremfor bomull; og hvor EcoAges Livia Firth gikk i strupen på H&Ms Helena Helmersson med spørsmålet: Hvorfor må dere produsere så mye og pushe stadig nye kolleksjoner på forbrukere? Helmersson svarte at de bare gjør det forbrukerne ønsker, hvorpå Firth svarte: «Mine barn vil ha sukker hver eneste dag, men gir jeg dem det? Nei.» Da runget latteren og applausen fulgte.
Sukker ble en snakkis
Resten av konferansen snakket alle om «sukkeret», som noe som er usunt, underforstått de syntetiske materialene. At SIFO-forskning resonnerer på denne måten, er moro å oppleve.
Dag 2 var, for noen av oss, viet europeisk ull, da NFC konferansen hadde invitert flere aktører som ønsker seg bedre utnyttelse av europeisk ull. I EU har vi tidligere anslått at bruken er så lav som muligens 20%, og at 80% kastes eller brennes. Et fransk initiativ, under fanen Collectif Tricolor pour les Laines de France, fortalte at deres ambisjon er å gå fra 4% til 50% utnyttelse innen 2030. De hadde fått midler fra den franske stat, og hadde store aktører som LVMH på lag. Nina Alsborn fra Fibershed Nordfjeldske representerte Fibershed Europa, mens Rebecca Josefsson var tilstede som representant for det svenske store ullinitiativet som er finansiert av Ax Foundation i Sverige.
Hele seansen fra første morgenen, inkludert Kassatlys key note og Tobiassons foredrag om plastelefanten kan sees på LinkedIn (klikk her).
