To artikler fra Klesforskning har blitt akseptert av tidsskriftet Fibres og er tilgjengelig på nett. De to artiklene er Reducing plastic: Opportunities and obstacles for coarser wool in consumer goods og Natural and sustainable? Consumers’ textile fiber preferences.
Mer enn halvparten av teamet i Klesforsknings-gruppen har bidratt til disse to kapitlene: Kirsi Laitala, Anna Schytte Sigaard (forfatter på begge artiklene), Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp – kapittelet om å redusere plast er skrevet sammen med tre fra universitetet i Bielsko-Biala. I den første artikkelen presenteres funn som viser at på produktnivå skaper de mange iboende egenskapene til ull muligheter for produktutvikling og bærekraftsforbedringer, og at bruk av grovere ull representerer en mulighet for å erstatte plast i mange bruksområder. Dette ble gjort ved hjelp av en SWOT-analyse (Strengths-Weaknesses-Opportunities-Threats) av resultater fra en skrivebordsstudie og intervjuer med produsenter av produkter laget av ull, samt dokumenter knyttet til ull, avfall, tekstiler og plast i sammenheng med politikk.
Den andre artikkelen ser på syntetiske kontra naturlige fibre, forbrukerpreferanser, deres syn på bærekraft og enda viktigere, forbrukernes vilje til å redusere forbruket. Interessant nok foretrekker ikke bare norske forbrukere ull, de mener også at ull er det mest bærekraftige valget, med polyester som det minst bærekraftige. Dette er det stikk motsatte av hva dagens vanligste måleverktøy, Higg Material Sustainability Index, forteller oss.
Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Jan Broda, Monika Rom and Katarzyna Kobiela-Mendrek.
Abstract
Production and use of plastic products have drastically increased during the past decades and their environmental impacts are increasingly spotlighted. At the same time, coarse wool, a by-product of meat and dairy production, goes largely unexploited in the EU. This paper asks why more coarse wool is not used in consumer goods, such as acoustic and sound-absorbing products, garden products, and sanitary products. This is answered through a SWOT analysis of results from a desktop study and interviews with producers of these products made from wool, as well as policy documents relating to wool, waste, textiles, and plastic. Findings show that on a product level, the many inherent properties of wool create opportunities for product development and sustainability improvements and that using the coarser wool represents an opportunity for replacing plastics in many applications as well as for innovation. This is, however, dependent on local infrastructure and small-scale enterprises, but as such, it creates opportunities for local value chains, value creation, and safeguarding of local heritage. The shift to small-scale and local resource utilization requires systemic change on several levels: Here the findings show that policy can incentivize material usage transitions, but that these tools are little employed currently.
Textile fibers have become a major issue in the debate on sustainable fashion and clothing consumption. While consumers are encouraged to choose more sustainable and circular textile materials, studies have indicated that a reduction in production and consumption has the greatest potential to reduce the total environmental impact. This can be considered an ecocentric perspective with a focus on degrowth as opposed to a technocentric view where new technologies are expected to solve environmental problems while economic growth continues. Based on a survey in Norway (N = 1284), we investigate how the techno- and ecocentric perspectives impact Norwegian consumers’ fiber preferences and perceptions and the corresponding effects on their clothing consumption. We found that the majority of consumers preferred natural fibers compared to synthetic materials. This contradicts current market practices and the recommendations by material sustainability comparison tools such as the Higg Material Sustainability Index (MSI), where many synthetics receive better ratings than natural fibers. We also found that perceptions of high sustainability regarding fibers were negatively correlated with reduced consumption. Our study suggests that a continued focus on material substitution and other technological measures for reducing climate change will impede the move toward sustainability in the textile sector.
Arrangementet vil være på engelsk, og i tillegg til en fysisk presentasjon, tilgjengelig via Zoom.
PhD Candidate Anna Schytte Sigaard will present preliminary findings based on data collection from 28 Norwegian households in three areas of Norway: Oslo, Vestfold and Salten. This is part of her PhD Want Not, Waste Not: A wardrobe study approach to minimizing textile waste from Norwegian households.
Each household collected textile items that they would have otherwise discarded during a period of 6 months. They participated in a start-up interview at the beginning of the collection period and two interviews about the collected textiles after 3 and 6 months. All textiles (more than 3000 pieces) were brought to SIFO for analysis where they have been registered according to different physical properties and the story for each textile, from acquisition to disposal, has been recorded.
The findings will grant insights into consumption of clothing and other textiles from households in Norway.
A more detailed agenda will be shared closer to the event date.
Snacks and coffee/tea will be provided.
Location: Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, 0170 Oslo
If you are interested in joining in person, please contact Anna Schytte Sigaard. email: annasiga@oslomet.no
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.
Etter en opprydding i klesskapet står du kanskje der med en bukse med et digert hull på kneet, en genser du sluttet å bruke for lenge siden eller en kjole du egentlig aldri fikk brukt. Hvor skal du gjøre av klærne du ønsker å bli kvitt?
Hele og fine plagg legger du kanskje i en konteiner for klesinnsamling til UFF eller Fretex, men hva med de ødelagte klærne?
– Det er få andre muligheter enn å kaste dem i restavfallet, sier SIFO-stipendiat Anna Schytte Sigaard.
Men det skal det trolig bli en slutt på om ikke lenge. Tekstiler er prioritert i EUs strategi for sirkulærøkonomi, og innen 2025 skal det innføres tekstilinnsamling, også i Norge.
– For å finne ut hvordan dette skal organiseres må vi vite hvilke typer tekstiler som blir levert inn, sier Sigaard.
Hun er med i forskningsprosjektet Wasted Textiles, som studerer hvor det blir av alle tekstilene som går ut av bruk. Hvorfor kaster vi klær, hva kaster vi, og hva velger vi å beholde? Hvilken tilstand er klærne som blir kastet i, og hvor mye består av syntetiske materialer, altså plast?
For hva skal skje med tekstilene som samles inn? Kan de resirkuleres på noen måte, slik at materialene kan brukes videre?
En av NF&TAs oppgaver i Wasted Textiles er en kartleggingen av hvilke verktøy brukes i dag av bedrifter, akademia og organisasjoner i design- og produktutviklingsprosessen for å sikre mer miljøvennlig og sirkulær produksjon, og hvordan disse stiller seg til de sentrale spørsmålene i prosjektet.
Kartleggingen er gjennomført av Kjersti Kviseth. Ti ulike designverktøy er undersøkt, og analysen viser at de har klare fellestrekk. De legger alle stor vekt på varighet (‘Social’, ‘Emotional’, ‘Technical’, ‘Longer use’) og minimering av avfall i produksjonen.
De viktigste spørsmålene for Wasted Textiles er om de vil bidra til å minimere mengdene klær som produserer og andelen av disse som er syntetiske. På disse spørsmålene er verktøyene både mer ulike og mindre tydelige. Det er bare to som inkluderer det å minimere bruken av de syntetiske materialene. Samlet vil verktøyene dermed ikke bidra til å stoppe ‘plastifiseringen’.
Det samme kan sies om mengde. Det er riktignok fire verktøy som nevner noe om mengde, men gjennom vage tiltak. De resterende seks tar ikke opp dette avgjørende aspektet i det hele tatt.
Kjersti Kviseth avslutter rapporten med en personlig refleksjon der hun legger vekt på at verktøyene reflekterer forståelsen av miljøproblemer da de ble laget, og at de vil endres i takt med at forståelsen modnes og kunnskapen omkring plast og volumer økes. Vi kan håpe hun har rett, men må samtidig si at det er en lang vei frem og at slik situasjonen er i dag er det ingen av de vanligste designverktøyene som tar opp to av de mest sentrale utfordringene i tekstilsektoren: Økningen i mengden som produseres og den galopperende plastifiseringen av klær og andre tekstiler.
I samarbeid med Wasted Textiles prosjektet arrangerte NF&TA en workshop som skulle utforske både språk og muligheter som ligger i feltet som verken er gjenbruk av plagg slik de er eller resirkulering av fiber –området som Klesforsknings-gjengen har valgt å kalle «mellomrommet».
Norge flommer over av brukte tekstiler. Men mellom de to ytterpunktene gjenbruk og resirkulering er det et mellomrom med tekstiler som kan gjøre mer nytte for seg, spørsmålet er hvordan. Hva skal vi gjøre med disse tekstilene? Og hva skal vi kalle mellomrommet? Det er en utfordring som trenger nytenkning og innovasjon, mente NF&TA som dermed fylte salen med rundt 40 påmeldte studenter og andre interesserte.
Trolig må en del av tekstilene gjenbrukes i andre næringer og for andre formål, men vi har verken språk eller nok kunnskap til å utnytte potensialet, var utgangspunkt for workshopen, som åpnet med tre foredrag. Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, tok tilhørerne på en reise fra fiber til ferdig plagg, og på veien sa hun noe om mulighetsrommet. Vi ble påminnet at handelen med brukte klær er eldre en handelen med nye klær, og at om dronning Sonja bruker en kjole flere ganger, så handler ikke det om gjenbruk. Da måtte hun brukt kjolen som noe annet, for eksempel som en nattkjole, eller gitt den bort til noen andre.
Gruppene arbeidet flittig med ord og begreper.
Å finne gode eksempler i «mellomrommet», hvor de utnyttes på en god måte, er ikke enkelt. At gamle fiskegarn kan bli til målnett, at filler kan bli til filleryer eller at gamle strømper kan fylles med menneskehår og brukes som oljelenser, er noen av de eksemplene som er der ute. Vitenskapelig assistent Lisbeth Løvbak Berg gikk gjennom noen foreløpig resultater fra plukkanalysene som har foregått i Wasted Textiles, og hvor SIFO og MEPEX ser på «bortkastede» tekstiler både i husholdningsavfall og andre steder hvor folks utbrukte eller gjenbrukbare tekstiler ender opp. Så langt har de sett på 3509 kilo, hvorav det som er mest ødelagt er sokker. Men her er alt med tekstilt opphav studert, fra vedsekker til kosebamser.
Et av målene i Wasted Textiles, er å få ned mengden av syntetiske tekstiler, og da er det lurt å finne ut hvor mye av det som avhendiges er syntetisk. De foreløpige tallene viser at 43% av all vekten er syntetiske materialer, men det er også mye blandingsmaterialer: 65% av det undersøkte materialet. Kerli Kant Hvass, assisterende professor i sirkulær økonomi, ga til slutt tilhørerne et lite overblikk over hva som finnes av forretningsmodeller der ute i «mellomrommet» uansett om det kalles redesign eller, up-cycling. Gamle materialer fra hoteller og restauranter brukes av noen designere til å lage kolleksjoner av, men mest påtakelig er det at disse forretningsmodellene ikke har vært levedyktige over tid. De sliter rett og slett i et marked hvor nye klær er så alt for billige og god utnyttelse av i og for seg fine materialer er tidkrevende håndarbeid.
Dermed var det duket for workshop, og gruppene ble satt til å utforske ord og begreper. Det ble livlige diskusjoner rundt bordene og noen nye ord så dagens lys. Som «plastplanlegge» og «sokkepant». Men noe nytt ord for «mellomrommet» dukket ikke opp i løpet av idé-myldringen. Avslutningsvis ble det en diskusjon rundt EUs tekstilstrategi og politiske virkemidler for å få mengdene ned slik at vi ikke stadig lurer på hva vi skal gjøre med dette berget av «bortkastede» tekstiler. Hvordan kan politikk bidra til at forretningsmodellene for gjenbruk, omsøm og reparasjon kan bli lønnsomme?
Vi sjekker merkelappen med Matoha FabriTell fiberskanner.
Forfattere: Anna Schytte Sigaard, Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson
I prosjektet Wasted Textiles har en av utfordringene vært å identifisere hvilke fibre klær faktisk består av, både når klærne er merket – men spesielt når de ikke er det.
I november var Wasted Textiles så heldige å få tilgang på fiberskanneren FabriTell fra det engelske firmaet Matoha (matoha.com). FabriTell er en liten håndholdt maskin på bare 0,5 kg som bruker nær infrarød (NIR) analyseteknikk til å identifisere fibersammensettingen i tekstiler. Den kan kjenne igjen to-komponent blandinger av de mest vanlige fibrene, som bomull, polyester, viskose, ull, silke, elastan og akryl i alle typer konstruksjoner av tekstiler, altså både strikkede, vevde og nonwoven materialer.
Vi skal bruke skanneren til å sjekke fiberinnhold i klær og tekstiler innsamlet fra husholdninger i Oslo, Vestfold og Salten i løpet av det siste året. Vi har allerede registrert fiberinnhold som angitt på merkelappene, men mange av tekstilene har ikke merkelapp og i en stor del av klærne har lappen blitt klippet av eller er så slitt fra vask at den ikke kan avleses. Med FabriTell får vi nå mulighet for å registrere innholdet mer presist for disse tekstilene. Vi vil også få vite om våre antagelser om fiberinnhold stemmer. Undersøkelser i andre land har vist at mange klær er feilmerket og faktisk inneholder en større andel av syntetiske fibre enn det som er oppgitt på merkelappene. Vi skal sjekke om dette også gjelder for klær i Norge.
De siste dagene har vi skannet over 200 klesplagg og ser allerede nå at noen er feilmerket, mens andre utelater visse deler av plaggene i det oppgitte fiberinnholdet. På bildene under ses eksempler fra skanningene. På det første bildet skannes en bluse, som ut ifra fibermerkingen skulle bestå av 60% viskose, 20% bomull og 20% polyester, altså 80% plantebaserte fibre og 20% syntetiske fibre. Ifølge skanningen består denne blusen av ca. 80% polyester og 20% elastan, altså 100% syntetiske fibre.
På det andre bildet skannes en genser som ifølge merkelappen skal være laget av 50% bomull og 50% viskose, men FabriTell gir et litt annet resultat. Når forside og bakside av t-skjorten skannes, viser den riktignok 100% plantebaserte fibre, men når kragen skannes, blir resultatet ca. 80% bomull og 20% polyester. Vi fant det samme for flere plagg som var angitt som 100% plantebaserte fibre. Når vi testet hoveddelene av plaggene, stemte fibermerkingen overens med resultatene fra skanneren, men når vi testet krage, ermekanter og bunnribben på gensere og t-skjorter, så målte vi opp imot 30% elastan, nylon eller polyester.
Det vi har sett så langt tilsier at mange klesplagg som ifølge merkelappen skal være laget av plantebaserte fibre også inneholder syntetiske fibre i deler av plaggene og at andre plagg kan være fullstendig feilmerket. Merking av klær er en av de få kildene til informasjon vi som forbrukere har tilgang på om klærne vi kjøper. Feilmerking av denne typen bidrar derfor til at forbrukere får enda større problemer med å navigere i et allerede uoversiktlig marked og, i visse tilfeller, blir ført bak lyset av klesprodusentene. For oss i Wasted Textiles vil skanneren bidra til mer nøyaktige opplysninger om hvor mye av klærne som går ut av bruk i Norge er laget av syntetiske fiber.
I løpet av den neste måned skal vi skanne datamaterialet som er innsamlet til doktorgradsprosjektet i prosjektet bestående av kasserte klær og tekstiler fra 28 husholdninger. Resultatene vil gi et innblikk i feilmerking av klærne som i Norge ender opp i avfallsstrømmer eller går ut av bruk på andre måter. Dette er viktig informasjon hvis vi skal planlegge for hva vi skal gjøre med tekstilavfallet vårt fordi fiberblandinger vanskeliggjør resirkulering.
Norge flommer over av brukte tekstiler! Visste du at mellom de to ytterpunktene gjenbruk og resirkulering, er det et mellomrom med tekstiler som kan gjøre mer nytte for seg? Hva skal vi gjøre med disse tekstilene? Og hva skal vi kalle mellomrommet? Det er en utfordring som trenger nytenkning og innovasjon. Trolig må en del av tekstilene gjenbrukes i andre næringer og for andre formål, men vi har hverken språk eller nok kunnskap til å utnytte potensialet!
Den 22. november inviterer vi deg til å utforske mellomrommet mellom å bruke tekstilene som de er eller bare ta vare på fibrene sammen med oss. Vi skal se på hvordan vi snakker om det: Hva skal vi kalle det å ta menneskehår og nylonstrømper i bruk til oljelenser, eller fiskegarn til fotballmål? Er det redesign eller noe annet? Du skal få lære mer om hva som finnes i mellomrommet av tekstiler, og se på hvilke muligheter som ligger der.
Velkommen til et lekent seminar med workshop – der du skal få være med på å definere, utfordre og bidra!
Dato: 22. november 2022 Tidspunkt: 09:00-12:00 Sted: OsloMet, Pilestredet 48, Eva Balkes hus: R711
Program
Innledning
Presentasjoner: o Ingun Grimstad Klepp: Begreper og historiske eksempler o Lisbeth Løvbak Berg: Litt om norsk tekstilavfall o Kerli Kant Hvass: Eksempler fra utlandet
Workshop
Dagen er i regi av prosjektet Wasted Textiles og vil være basert på prosjektet. Et viktig resultat av workshopen er forslag til et større seminar vinteren 2023 der både bransjen, innovasjonsmiljøer og studenter vil bli invitert til å ta del.
Søndag 6. november klokka 15.45-18.00, SYNG Grünerløkka.
Kjøreplanen er som følger: 1545 – 1630: Innlevering av klær og utlevering av byttelapper 1630 – ca1700 Foredrag ca1700 – 1800: Byttemarked 1800 og utover: SYNG holder åpent!
Foredraget – Vi hører mye om overforbruk og -produksjon av klær i verden, men hvordan ser egentlig situasjonen ut i Norge?
Stipendiat i bærekraftig innovasjon Anna Schytte Sigaard forsker på hvorfor vi nordmenn kvitter oss med klær og hvilken verdi og betydning vi tillegger klærne som vi kasserer. På klesbyttedagen vil Anna fortelle om norske klesvaner og dele innsikter fra forskningsprosjektet Wasted Textiles som har som mål å redusere mengdene av tekstiler som kommer på avveie. Hun vil også snakke litt om hvorfor klesbytte er så fint, både for deg og for verden.
SYNG og Oslolaget i Framtiden i våre henders populære klesbyttemarkeder er i full sving. Vi prøver å holde Bytt & SYNG hver tredje uke , siden det er så stor interesse . Men da trenger vi mange frivillige! VIL DU VÆRE FRIVILLIG? Vi trenger frivillige til å hjelpe til å organisere byttemarkedet hver gang. Du får også bytte selv om du er frivillig, og opplæring blir gitt. Skriv deg opp på lista her: https://bit.ly/3l551qP!
SÅNN FUNKER DET: Ta med deg opp til sju rene og hele plagg, så fine at du selv ville ønske å bytte dem til deg. Levér dem inn og få like mange byttelapper tilbake. Mens du venter på at byttemarkedet klargjøres, kan du høre på foredraget! Hjertelig velkommen! Vi ses på SYNG !
. Men da trenger vi mange frivillige!
!
!