Sustainable clothing design: use matters

Lisbeth Løvbak Berg on 24. august 2012

Kirsi Laitala and Casper Boks

Abstract

Many life cycle assessment studies document that the use period is the most resource-demanding phase during the clothing life cycle. In this paper, we discuss how design can help to reduce the environmental impacts of clothing. Motives behind clothing disposal, acquisition practices and maintenance habits are analysed based on two surveys, qualitative interviews of households, and examination of disposed clothing. The main reasons for clothing disposal were changes in garments, followed by size and fit issues, taste-related unsuitability, situational reasons, functional shortcomings and fashion or style changes. Several design solutions can enable the users to keep and use the clothes longer, and reduce the need for laundering, thus potentially decreasing the total environmental effects of clothing consumption.

Click here to read the full article (inderscienceonline.com).

Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and the problem

Lisbeth Løvbak Berg on 24. oktober 2011

Carlo Aall, Ingun Grimstad Klepp, Agnes Brudvik Engeset, Silje Elisabeth Skuland and Eli Støa

Abstract

The article presents the results of two succeeding Norwegian studies on the environmental impacts of leisure consumption. The first study presents data on the total consumption of leisure products and services by Norwegians, showing that leisure consumption increases more than everyday consumption, the most energy-intensive leisure activities increase the most, leisure activities have become more dependent on transportation and that leisure activities are to an increasing extent based on more material consumption. The second study consists of case studies from four leisure activities in Norway that have experienced the greatest increases in consumption over the last two decades: outdoor recreation clothing, cabins, leisure boating and leisure transportation.

The case studies show that the problems connected with reducing the environmental impacts of leisure consumption are numerous and complex, and cannot be solved alone by technological improvements in leisure products and services. We conclude that new policies have to be developed which can on a short-term basis promote changes of leisure consumer habits in a more environmentally friendly direction, and on a long-term basis alter the existing strong links between economic growth and leisure consumption.

Click here to read the full article (tandfonline.com).

Lukten av svette: luktutvikling i ulike tekstiler

ingridha on 24. oktober 2011

Marit Kjeldsberg, Kjersti Eilertsen, Madeline Buck & Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Det er utviklet en metode for å samle opp svette og bedømme lukt i tekstilprøver for å undersøke hvordan forskjellige materialer lukter etter bruk, lufting og vask. Følgende tester er også utført: Varevekt metode i henhold til standard NS-EN 12127:1997. Vannopptaksprosent i henhold til modifisert metode basert på standard NF G 07- 166: 1993. 13 ulike tekstiler delt inn i kategoriene antilukt, ull, bomull og syntetisk ble testet. Alle tekstilene ble vasket fem ganger før testing. Videre ble effekten av tøymyker på lukt undersøkt. Prøvene ble evaluert av et forbrukerpanel med 12 SIFO ansatte. Resulatene er basert på vel 3200 observasjoner og beregningene er utført ved hjelp av Exel og SPSS. Testen ble utført i samarbeid med Myren Sportssenter i tidsrommet 12.-26. september 2011.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Potential of Woolen Materials in Health Care

ingridha on 28. juni 2011

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Marit Kjeldsberg & Kjersti Eilertsen

Paper

Abstract

Woolen textiles may have more potential use areas within the health care than what they are used for today. They have many benefits such as being self-extinguishing, flexible, and having high isolation as well as moisture absorption properties. While absorbing moisture it releases heat, and as the evaporation rate is slow, woolen materials do not give a rapid chill that some other faster drying materials have. Therefore wool can hold lot of moisture before feeling wet. Due to wool’s potential to shrink in wash, the challenge has been how to wash wool to get it clean enough for health care use. Laboratory experiments were designed in order to see woolens’ tolerance to different washing treatments, as well as their properties related to soil repellence and stain removal.


The results showed that wool tolerates to be cooked without causing additional felting shrinkage, as well as spin dried at high velocity (at least 1400 rpm), as long as there is no mechanical action that could cause the fibers to get entangled. Therefore, the acceleration and slowing-down phases of spin-drying program have to be rapid, so that the centrifugal forces will keep the garments trapped in place against the walls of the drum. Especially untreated woolen fabrics showed good soil repellence against water based soils, as the outer layer of woolen materials is hydrophobic. However, if the staining occurred it was more difficult to get wool clean than synthetic fabrics. Cotton got even more soiling, but it tolerates more efficient washing and detergents than wool does. Wool has potential to replace some of the materials that are more commonly used in health care today, such as cotton, polyester and polyamide, and improve the use properties without compromising the hygiene. The frequent washing of textiles cause wear and tear, creates extra work as well as environmental consequences. Woolen products are washed less frequently than products mare of other fibers. Therefore, an increase in the use of wool can be a way to reduce washing frequency.

Kontakt oss for å få tilgang til hele teksten.

Materialised Ideals: Sizes and Beauty

Lisbeth Løvbak Berg on 19. april 2011

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp and Benedicte Hauge

Abstract

Today’s clothing industry is based on a system where clothes are made in ready-to-wear sizes and meant to fit most people. Studies have pointed out that consumers are discontent with the use of these systems: size designations are not accurate enough to find clothing that fits, and different sizes are poorly available. This article discusses in depth who these consumers are, and which consumer groups are the most dissatisfied with today’s sizing systems. Results are based on a web survey where 2834 Nordic consumers responded, complemented with eight in-depth interviews, market analysis on clothing sizes and in-store trouser size measurements.

Results indicate that higher shares of the consumers who have a body out of touch with the existing beauty ideals express discontentment with the sizing systems and the poor selection available. In particular, large women, very large men, and thin, short men are those who experience less priority in clothing stores and have more difficulties in finding clothes that fit. Consumers tend to blame themselves when the clothes do not fit their bodies, while our study points out that the industry is to blame as they do not produce clothing for all customers.

Click here to read the full article (cultureunbound.ep.liu.se).

Potential for environmental improvements in laundering

ingridha on 14. februar 2011

Kirsi Laitala, Casper Boks & Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Life cycle assessment studies on clothes, detergents and washing machines show that the use period is usually the most energy-demanding period during these products’ life cycle, even higher than production or transportation phases. Laundering practices are constantly changing and influenced by social, cultural and moral norms. Even though the technologies in clothes cleaning have improved greatly, the length of time that consumers use for washing clothes has not been reduced. We own more clothing and wash it more frequently. This increased amount of washing counteracts the technological improvements in laundry.

This paper discussed the options of changing consumer habits in clothing maintenance to a more environmentally friendly direction and attempts to evaluate which changes would be the most feasible and efficient. Laboratory trial results on washing were compared with earlier research on consumers’ washing habits. Laboratory-based tests measuring cleaning effect, energy and water consumption were performed in order to evaluate the consequences of changing the washing temperature, filling grade, detergent dosage or drying method. The cleaning effect tests showed that today’s detergents are suitable for low temperature washing, and by selecting an efficient detergent, the cleaning result can be better at 30°C than with a less efficient detergent at 40°C. When washing only slightly soiled textiles or small loads of laundry, the detergent amount can be reduced. Many textiles changed more in colour or strength if they were washed at higher temperature(60°C) than at lower temperature (40°C or below). Tumble-dried textiles shrank more than line dried. These facts can be used to motivate consumers to change behaviour in order to reduce the environmental impacts of textile maintenance.

Click here to read the full article (wiley.com)

Klær og utstyr for en hver anledning: Friluftslivets spesialisering

Lisbeth Løvbak Berg on 10. februar 2010

Mari Bjerck og Ingun Grimstad Klepp

Innledning

Den tiden vi i Norge bruker på friluftsliv har holdt seg stabil de siste årene, samtidig som forbruket av utstyr til denne typen fritid har vokst raskt. Dette var en av konklusjonene i en rapport Vestlandsforskning og SIFO publiserte i 2007(Hille et al). Rapporten bruker bred pensel for å få en oversikt over miljøkonsekvensene av Norsk fritidsforbruk. Miljøkonsekvenser blir regnet i form av energiforbruk. Rapporten omhandler forbruket av energi i forhold til bruk av tid og penger på fritid. Importen av sportsutstyr til Norge økte ifølge SSBs Utenrikshandelsstatistikk fra 12.200 tonn i 2001 til 25.085 tonn i 2005, altså vel en dobling på fire år. I og med at den norske produksjonen i dag er svært liten gir dette et godt bilde av forbruksutviklingen. I samme periode var det nesten en tredobling av importen av fritidsbåter, målt i vekt.

Dette var en av grunnene til at SIFO ønsket å fokusere på klær og utstyr for friluftsliv og fritidsbåter når vi i 2008, igjen sammen med VF gikk i gang med et nytt prosjekt Leisure and Sustainable Development: part of the problem or part of the solution? I dette prosjektet, også finansiert av NFRs miljøprogram ønsker vi å studere denne veksten nærmere. Med spørsmål som hva veksten består og hvorfor den skjer? Hva slags debatter om miljø dette forbruket reiser? Eller om veksten i fritidsforbruk foregår uten at den miljøbelastningen den fører til blir tema?

Vi ønsket også å forstå mer om forholdet mellom denne forbruksveksten og endringer i friluftslivet. Hva betyr flere, og eller større båter for båtlivet både som ideologi og praksis, og hva betyr mer og eller dyrere utstyr for friluftslivet generelt. Dette kan dreie seg om endringer i selve aktivitetene, og om rekruttering og utestengelse fra dem. Økt utstyr krever kunnskap, plass og penger. Et foreldrepar i Geilos alpinanlegg fortalte at familien hadde kuttet ut langrenn fordi de mente det var så mye utstyr som måte kjøpes og holde seg oppdaterte på. I slalåmbakken kunne de i større utstrekning bruke det utstyret de hadde. En spesialisering av utstyr kan slik dette eksemplet viser føre til en spesialisering i forhold til deltagelse i aktivitetene.

Jeg vil gjerne understreke at dette prosjektet ikke er ferdig, og at mange av spørsmålene – som dette om spesialisering og rekruttering ikke kan besvares nå. Og heller ikke kan komme til å bli besvart utførlig tatt prosjektets økonomiske rammer i betraktning. I dette fordaget vil jeg begrense meg til å diskutere et spørsmål: Hva er en anledning, og hva er forholdet mellom anledning og spesialisering?

Denne foredragsteksten er en del av papporten fra konferansen Forskning i friluft 2009 og utgitt av FRIFO, Friluftslivets fellesorganisasjon. Hvis du har behov for å lese den i sin helhet, ta gjerne kontakt med oss.

Reparasjon og gjenbruk i 1900-tallets håndarbeidsbøker

Lisbeth Løvbak Berg on 15. juni 2007

Ingun Grimstad Klepp

Innledning

For våre formødre utgjorde vedlikehold og reparasjoner av tekstiler en stor og tidkrevende del av husarbeidet. Tiden som har blitt brukt på dette har minket betraktelig i løpet av 1900-tallet (Avdem og Melby 1985, Hagemann & Roll-Hansen 2005, Sæbø 1986, Lingsom & Ellingsæter 1983). Fra å ha utnyttet alt til siste trevl, sies det ofte at ingen reparerer noen ting lenger. Slike absolutte påstander er sjelden riktige, og noe gjøres fortsatt, delvis på andre måter enn før (Klepp 2001 og 2002). I denne artikkelen skal vi ikke se på hva som er blitt gjort – eller gjøres, men hvordan ulike teknikker har blitt omtalt og formidlet i samtiden. Hva slags teknikker fantes på 1900-tallet for å ta vare på tekstilene, og hvordan endret de seg i dette århundret? Når skjedde disse endringene, og hva har til en vært tid vært ansett som viktig å lære bort? Kildene til å besvare disse spørsmålene er 80 håndarbeidsbøker, alt fra store oppslagsverk, til enkle mønstersamlinger. Dette er supplert med noen årganger av medlemsbladet for Husmorforbundet –, Husmoderen, Arbeidermagasinet – senere Magasinet for alle, håndarbeidsbladet Alt om håndarbeid og Kvinner og Klær. All omtale av teknikker for reparasjon og gjenbruk er er registrert og analysert ut fra spørsmålene hvordan teknikken har blitt presentert og hva hensikten har vært med dem. Analysen får dermed også frem forfatteres og utgivers holdninger til bruken av dem. Dette vil bli sett på som måter å forstå teknikkene i samtiden. Med samtiden menes her det tiåret publikasjonen ble utgitt. Analysen av håndarbeidsbøkene og bladene vil bli organisert i noen hovedtyper teknikker for å økonomisere med tekstiler. Men først vil jeg kort beskrive litt av den tekstile hverdagen bøkene og bladene ble brukt innenfor.

Klikk her for å lese hele artikkelen (dms07.dimu.org).

English summary

Reparing, patching and darning in the 20. century

The article discusses changes in the way different techniques for economising with textiles is referred to in the 20th Century. The material consists of 80 needlework books, in addition to some periodicals and ladies’ magazines. The analysis focuses when the different techniques are described relative to each other and how they are described. The described techniques include needlework for the prevention of wear and tear, different kinds of mending, recycling of textiles through re-sewing and the utilisation of rags, patches and left-over yarn. The development goes from numerous time-consuming and specialised techniques at the beginning of the century towards fewer and far simpler techniques. In the earliest period utilising everything to the last rag seems like an implied matter of course. Later this kind of work is given a moral significance, and at last it is liberated from economic as well as moral reasons. Technically this development is shown through a change from stressing advanced and invisible techniques which made the mended or re-sewn garment as similar to the original as possible, to a stressing of the techniques’ potential for a unique aesthetical expression. The 1970s is the golden age for this kind of work, which can be explained both by “anti-fashion”, the new ideology of art education in the schools and by a growing ideology of leisure time. Towards the end of the century the techniques for economising with textiles disappear from the books of needlework. Yet in the magazines there is still a certain interest in wardrobe planning and renewal of garments.

The full article is only available in Norwegian.

Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk – en kartlegging

Lisbeth Løvbak Berg on 3. januar 2007

John Hille, Carlo Aall og Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).

Klikk her for å lese hele rapporten (vestforsk.no).