Hopp til innholdet

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

Jul – pynt, gaver, klær og mat

I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.

KRUS final report: Enhancing local value chains in Norway

  • av

From its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool.

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.
Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.

Kartlegging av ekstrautgifter

På oppdrag fra Arbeids-og sosialdepartementet har SIFO gjennomført en kartlegging av ekstrautgifter knyttet til grunnstønadsordningen. Prosjektet består av to delprosjekter. Formålet med det første delprosjektet er å undersøke hvorvidt matutgiftene ved et kosthold for personer med cøliaki eller andre diagnosegrupper som fordrer at de lever på en glutenfri diett er høyere enn utgiftene til mat-og drikkevarer i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere.
Formålet med det andre delprosjektet er å undersøke hvorvidt utgiftene knyttet til klær, sko og sengetøy for personer med spesifikke varige sykdommer eller lidelser er høyere enn utgiftene til klær, sko og sengetøy i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere. Beregningene for delprosjekt 1 viser at ekstrautgifter ved diett som følge av cøliaki og andre diagnosegrupperutgjør ca. 655 kr i snitt for kvinner og menn i aldersgruppen 18-30 år per måned.

Use phase of apparel: A Literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool.

  • av

This report presents a literature review of clothing use phase. The purpose is to support improved methodological development for accounting for the use phase in Life Cycle Assessment (LCA) of apparel. All relevant textile fibres are included in the review. However, the main focus is on wool. We ask whether the use of wool has different environmental impacts than clothes in other fibres. The report builds on a review of literature from the past 20 years. The review showed that clothing made from different materials are used, and reused in different ways. Wool is washed differently as it has about ten degrees lower washing temperature than the average laundry in Europe. Wool is also more likely to be either dry-cleaned or washed by hand than other textiles. Moreover, when dried, it is less likely to be tumble-dried.

Opprinnelsesmerking av norsk ull

  • av

Hensikten med denne rapporten er å undersøke mulighetene for en opprinnelsesmerking av norsk ull. Et slikt merke kan bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet om norsk ull både blant produsenter og forbrukere, og dermed styrke produksjon og salg av lokal ull. Rapporten diskuterer en rekke argumenter for en merkeordning. Blant annet at et offisielt merke kan være et hjelpemiddel mot en til dels uryddig markedsføring av ull som vi ser i dag. Dessuten kan det fremme ulike kvaliteter ved norsk ull.
Rapporten bygger på ulike data inkludert intervjuer med aktører i verdikjeden og forbrukerundersøkelser. Erfaringer med merkeordninger fra andre land samt ulike mat-og miljømerkeordninger er også diskutert. Rapporten kan fungere som et kunnskapsgrunnlag for en eventuell etablering av en merkeordning, og den utreder ulike alternative ordninger, men uten å ta stilling til hvordan en merkeordning faktisk bør organiseres.

Klesforbruk i Norge

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennomalle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

 Woolbed

Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala og Tone Skårdal Tobiasson Sammendrag Vi har undersøkt mulighetene for å gjeninnføre ull som sengetekstil. Barrierer for bruk av ull i nattøy og sengetøy blant norske og svenske forbrukere er…  Woolbed

Mapping sustainable textiles initiatives: And a potential roadmap for a Nordic actionplan

This report aims to chart a plan for a coordinated Nordic effort towards sustainable development in textiles and identify ongoing initiatives in the area. The aim was an ambitious plan with a potential for significant reductions in environmental pressures, but also green growth. To reach these goals, we staked out four regions a Nordic plan should include.