En samtale med Kate Fletcher

Først og fremst vil vi ønske deg velkommen som kollega! Dette er en veldig gledelig utvikling for Forbruksforskning Norge (SIFO) og vår klesforskningsgruppe, ved siden av selvfølgelig arbeidet i prosjektene du har ledelsen av arbeidspakker. Så først og fremst: velkommen!

I så lang tid har vi tenkt på deg i sammenheng med London College of Fashion, og nå er du tilknyttet tre skandinaviske institusjoner. Er det en spesiell tilhørighet til denne regionen som har resultert i disse tre nye ansettelsene?

Vel, det er en veldig vakker region, da! Og seriøst, det har vært en jevn – og voksende – engasjement innen bærekraft-, design-, mote- og tekstilarbeid i de nordiske landene de siste tjuefem årene, og jeg er nå beæret over å kunne knytte meg til dette arbeidet i tre forskjellige institusjoner.

Er de to andre stillingene veldig forskjellige fra din rolle hos SIFO?

Alle rollene er ganske forskjellige, og trekker på ulike deler av min kunnskap og ferdigheter. Noen er mer designbaserte, andre mer strategiske, mens arbeidet ved SIFO er mer spesifikt knyttet til forskningsprosjekter.

Forskningsprosjektet ditt, Craft of Use, brakte inn et nytt perspektiv på hvordan vi bruker klærne våre på en myriade av måter; som har inspirert mange til å revurdere forholdet sitt til klær. Hvordan førte denne forskningen til for eksempel Earth Logic og dine innspill til ny forskning? Er det en «tråd» som vever seg gjennom forskningen din?

Craft of Use-prosjektet startet i 2008 som en måte å få et glimt av hvordan «mote» kan se ut i et landskap etter vekst-paradigmet. Tanken var at i en verden utenfor «forbrukerisme» når klær ikke lenger kjøpes tankeløst, får ferdighetene til å bruke plagg på en god måte, med hengivenhet og omsorg, ny betydning. Disse ferdighetene vil bli de viktigste valutaene for moten når vi går bort fra stadig vekst, for de vektlegger også praksis, ikke bare produkter og brukere, ikke bare plagg. Gjennom en type hybrid etnografisk-design forskning, koblet Craft of Use-prosjektet sammen hverdagen (brukerens liv), system-spørsmål om økonomiske og sosiale strukturer vi tar for gitt, og relasjonspotensialet til andre måter å koble design til handling. Earth Logic, antar jeg, er en åpenbar videreføring av denne tilnærmingen. Den bruker også en lignende aksjonsforskningsmetodikk og er tilsvarende radikal.

Teamet på KLOTHING senteret i København: Fra venstre Else Skjold, Trine Skødt, Mette Dalgaard Nielsen and Kate Fletcher. 

I de to prosjektene Lasting and CHANGE, hvor du leder to arbeidspakker, ser du utenfor den vestlige tilnærmingen til forbruk og mote/klespraksis med en ny linse eller et «kaleidoskop». Er dette utfordrende for deg personlig og også for forskning generelt?

Det er både personlig utfordrende, og utfordrende å forske på, og nødvendigvis er det nettopp det. For lenge har de dominerende ideene innen felt som mote og bærekraft blitt antatt for å være universelle, med antagelsen om at ingen sitter utenfor disse ideene, utenfor dette epistemiske territoriet for kunnskap og innsikt. Men med denne antagelsen følger at ting blir helt borte og fornektelse av andre perspektiver, realiteter, muligheter, osv. Når vi ser på flere perspektiver, takler vi noen av de største temaene som vestlig hegemoni, at mennesket er eksepsjonelt, patriarki, men det handler også om små praktiske ting som hvordan man skriver ting i listeform, som dermed introduserer et hierarki, som igjen medfører en utilsiktet prioritering eller et maktforhold.

Noe av fokuset i Mathilda Thams and din Earth Logic handler om en mer lokalisert og mangfoldig tilnærming til klær og mote. Jeg synes personlig dette er fascinerende, og det resonnerer med så mye av det som må på plass for å «reparere» vårt nåværende system, hvis vi i det hele tatt kan reparere det, da. Har du noen tanker du er villig til å dele rundt dette, om systemendring innenfor dagens økonomiske system?

Lokalsamfunnsbasert handling blir gang på gang sett på som det mest radikale grunnlaget for bærekraftsendring. For det er på lokale steder liv leves. En av trådene vi forfølger i Earth Logic er et utforskende prosjekt rundt en lokal mote-myndighet. I Earth Logic, når vi snakker om myndigheter og styresett og styring, tenker folk ofte på sentrale myndigheter, det som skjer på nasjonalt eller pan-nasjonalt nivå, men det Earth Logic er interessert i er på et annet nivå. Vår interesse er de små individuelle, husholdnings-, fellesskaps- og regionale beslutninger rundt organisering og regulering av klestilbud og uttrykk. For å være tydelig, handler dette ikke om hva som kan produseres i en region, men mer om hvordan vi kan møte behov med de klærne vi allerede har. Dette er for meg systemendring. Jeg lar deg være dommeren om det er innenfor gjeldende system eller ikke.

Kate med CHANGE teamet på Finnskogen, Ingun Klepp (t.v.), Ingrid Haugsrud, Else Skjold og Lea Gleisberg (fotograf), Vilde Haugrønning foran på sparken.

Hva synes du bør utforskes videre på SIFO, hvilke temaer ser du som uadresserte?

En av de kritiske utfordringene for mote og bærekraft er å takle økende forbruksvolumer. Jeg vil gjerne komme rett til kjernen av denne utfordringen og utforske å konsumere mindre, og å gjøre det med kolleger med ekspertise fra hele SIFO-familien.

Føler du at forskningsråd forstår hva de faktiske problemene er? Har du et ønske om en utlysning du ikke har sett?

Generelt ser det ut til at forskningsråd foretrekker å finansiere prosjekter som ligner på eksisterende, som bruker samme tenkning og er i tråd med etablerte økonomiske prioriteringer. Det jeg håper på er at dristigere, mer risikofylte, langsynte prosjekter også vil bli finansiert. Slike prosjekter skaper generelt komposten som andre prosjekter kan så frøene til endring i. Og uten komposten vil ikke andre frø til fremtidige prosjekter spire. Så dette er til syvende og sist en investering i fremtiden.

Forbruk, som ord og begrep; hva synes du er mest problematisk og hva synes du er verdifullt?

Etymologisk sett finner jeg begrepet forbruk problematisk, fordi det betyr «å bruke opp». Og i motesammenheng er dens sterke tilknytning til forbrukskulturen antitetisk til bærekraftig balanse. Likevel, inspirert av ordene til poeten og bonden Wendell Berry, ser jeg også på forbruk at det handler om omsorg og ivaretagelse. Det vil si alle typer praksis som opprettholder livet ved å knytte oss til stedene våre og verden som ivaretagere. Det er selve kunsten å binde sammen alle trådene i det levende nettverket som opprettholder oss.

Durable or cheap? Parents’ acquisition of children’s clothing

Ingun Grimstad Klepp & Vilde Haugrønning

Abstract

Parents are faced with a plurality of choices and concerns when it comes to the acquisition of clothing for their children. This paper explores how parents employ longevity in consumption of children’s clothing from a practice-oriented perspective. The material consists of 6 focus groups with 40 parents who have at least one child under the age of 18. The aim of the groups was to establish children’s clothing needs: how many they need of each garment, how long parents expect the garment to last and what they understand as quality in clothing.

The analysis shows that parents mainly opt for an ‘one or the other’ strategy; they choose what they understand as quality, often affiliated with specific brands, and accept paying more for the garment, or they mainly choose based on low prices, and expect less of the garment. Quality is evaluated based on the garments’ durability and function. More specifically, the parents measure the service lifetime of a garment based on the number of seasons it lasts, either in terms of wear and tear or the child growing out of it. The expected lifetime is defined by uncertain sources, from their own and friends’ experiences, and their desire to justify their own choices as well as routinised practices.

Our discussion section employs these findings and contextualise them within product lifetime discourses. By doing this, we provide knowledge about how quality is understood, and how brand and price are used as indicators. We show how lack of information about products, especially on garments, leads to uninformed consumption practices that have consequences for how quality and longevity are prioritised and understood.

Dressing a Demanding Body to Fit In: Clean and Decent with Ostomy or Chronic Skin Disease

Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp

Abstract

This article discusses what kind of strategies people with a stoma or various chronic skin conditions, such as psoriasis oratopic dermatitis, use to find clothes that fit and enable them to fit in. Based on qualitative interviews in Norway, we study how they manage to dress with a demanding body, a poor market and limited economic resources. This includes describing how purchases take place, which clothes fit, how much clothing is needed, and which laundry practices are used. Their main strategy was to reduce the requirements for their own appearance rather than to cleanliness and body odours. If they were unable to appear appropriately dressed, as a minimum odourless and stain-free, they reduced their participation in social life.

Click here to read the full article (cogitatiopress.com).

Consumption Studies: The force of the ordinary

Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala

Abstract

Consumer research deals with the acquisition, use and disposal of goods and services. Our workplace, SIFO, the National Institute for Consumer Research in Norway, dates back to the 1930s, when home economics and testing of products were predominant. The work aimed at guiding consumers, at that time called housewives, through the ‘jungle’ of novel consumer goods. More recently, SIFO’s work combines social science and textile technology to study the social and technical aspects of consumption.

In this chapter, we ask: how can knowledge of clothing consumption contribute to the work on sustainable fashion? We will answer the question through examples from interdisciplinary projects on textiles at SIFO, as well as from consumer research. However, we will not give an overview of consumer research on clothes and sustainability. But first, an admission: fashion – the topic of this book – operates according to a different logic from our field of work. We would have posed the question differently: how can consumer research – and all the other fields of expertise covered in this book –contribute to more sustainable patterns of clothes production and consumption? Therefore, we also have to include a discussion of the concept of fashion.

This article is Chapter 12 in the book Routledge Handbook of Sustainability and Fashion, edited by Kate Fletcher and Mathilda Tham that you can find here (tandfonline.com).

Sustainable clothing design: use matters

Kirsi Laitala and Casper Boks

Abstract

Many life cycle assessment studies document that the use period is the most resource-demanding phase during the clothing life cycle. In this paper, we discuss how design can help to reduce the environmental impacts of clothing. Motives behind clothing disposal, acquisition practices and maintenance habits are analysed based on two surveys, qualitative interviews of households, and examination of disposed clothing. The main reasons for clothing disposal were changes in garments, followed by size and fit issues, taste-related unsuitability, situational reasons, functional shortcomings and fashion or style changes. Several design solutions can enable the users to keep and use the clothes longer, and reduce the need for laundering, thus potentially decreasing the total environmental effects of clothing consumption.

Click here to read the full article (inderscienceonline.com).

Reading Fashion as Age: Teenage Girls’ and Grown Women’s Accounts of Clothing as Body and Social Status

Ingun Grimstad Klepp and Ardis Storm-Mathisen

Abstract

If you don’t follow fashion, you wear, like, sorta childish clothes

(girl, aged thirteen)

I think about my age before wearing something that seems rather daring

(woman, aged forty-one)

This article discusses the similarities and differences in how women in two different stages of life describe the relationship between fashion and age. The analytical approach is basically discursive, based on Norwegian teenage girls’ and adult women’s verbal accounts of clothing and clothing practices in conversational interviews undertaken in the late 1990s.

Prevailing discourses as to what represents a breach of clothing conventions are to be found in the ways young girls and grown women talk about clothes. When clothes are used in accordance with conventions and norms, they are not noticed much. However, when clothes are used in a way that differs from the norm, this can attract attention and provoke reactions. By comparing narratives of clothing provided by respondents of the same sex and approximately the same class background but of different ages, we gain access to material that is particularly well suited to illustrate the significance of age in conventions governing clothing and fashion.

Click here to read the full article (tandfonline.com).