Første steg mot målrettet produsent-ansvar
I sammenheng med forslaget for utvidet produsentansvar, foregår det i sommer et pilotprosjekt i regi av Avfall Norge og deres REdu sommerprogram for student-internship. Fire master-studenter skal gå igjennom tekstilavfall som er samlet inn på Slemmestad og lage et oppsett for hvordan man kan lage plukkanalyser for å beregne hvor mye forurenser skal betale.
De fire master-studentene er Camilla Sunde (UiO), Eva Hovda (NTNU), Siri Vestengen (NTNU) og Saeid Sheikhi (Høyskolen Kristiania). Fagfeltene deres er variert og dekker materialteknologi, informasjons systemer, samfunnsøkonomi og digital økonomi/ledelse. Deres arbeid blir et viktig bidrag for målrettet produsentansvar idéen som er fremmet som et alternativ til det som vanligvis omtales som utvidet produsentansvar.
REdu er gjenvinningsbransjens kompetanseløft, som jobber med å få flere unge til å velge denne karriereveien, og i sommer er det i alt 70 studenter, de fleste på master-nivå, som skal jobbe med forskjellige prosjekter i mellom fire til åtte uker. «Våre» fire studenter skal holde på i seks uker og bruke i mange av ukene på Slemmestad med å se nærmere på innsamlede tekstiler, foreløpig har prosjektansvarlig Kristiane Rabben, Mepex Consult, samlet inn ett tonn de skal gjennomgå, men hun håper at de vil få inn firedobbelt slik at de får et godt datagrunnlag.
De fire skal se etter datomerking i plaggene, hvor vanlig eller forståelig dette er, de skal registrere varemerker, fiberinnhold, og klærnes tilstand, det siste ut i fra kriterier utviklet av PhD kandidaten Anna Schytte Sigaard. Akkurat hvor mye som må registreres og hvordan, skal de selv være med å utvikle, og på slutten av sommer-internshipet skal de levere en rapport om dette. Det blir også viktig å måle hvor mye tid det tar å gjøre vurderingene, lese av merkelapper, ta bilder av plaggene, osv.
Studentene hadde gode spørsmål på oppstartmøtet, og vil ha en bratt læringskurve på tekstiler i ukene fremover. Etter å ha sett på tekstiler i to dager, levert inn som restavfall (senere skal de også se på andre avfallsstrømmer), har Camilla følgene kommentar:
«Vi har evaluert det første oppsettet som har vært brukt tidligere og har utbedret det gjennom pågående diskusjoner. Det er virkelig fascinerende å være vitne til hvordan vår mangfoldige gruppe på fire individer, hver med distinkt utdanningsbakgrunn, kan bidra med unik innsikt og effektivt samarbeide for å generere gode løsninger.»
Eva legger til: «Det er virkelig forbløffende å oppdage den store mengden klær i restavfallet som fortsatt er i god stand og fullt brukbart. Mange av gjenstandene vi har undersøkt i dag er på langt nær fullt utnyttet. Dette vil unektelig påvirke mine personlige handlevaner, og medføre til at jeg revurderer valgene mine når det gjelder materialer og prioriterer å utnytte mine nåværende klær bedre.»
I løpet av kort tid fant de omkring 50 forskjellige brands (etter å ha gått gjennom 100 plagg), hvor 80-90% hadde intakte merkelapper i tekstilene. Bare en av disse var det umulig å lese. Det har vært et argument fra mange at disse ofte klippes av klærne eller at informasjonen vaskes ut, men det viser seg altså at de fleste ikke klipper dem av og at de forblir leselige. I sammenheng med at dette kan bli noe kunstig intelligens kan brukes til senere (med automatisk scanning/bildegjenkjenning), skal studentene også se nærmere på disse mulighetene, selv om dette er noe som vil bli utviklet mer i neste fase av prosjektet, når pilotprosjektet utvides til de andre nordiske landene og Baltikum.
Siri har en interessant observasjon om at de finner flere herre- enn dameklær i tekstilene som er samlet inn i Trondheim i et pilotprosjekt Trondheim kommune har sammen med NF&TA, hvor innbyggerne hver fjerde uke kan sette ut en pose med «ødelagte» tekstiler, klær og sko: «Det synes å underbygge at menn har en tendens til å slite ut klærne sine fremfor å donere dem eller kaste dem i restavfallet. En utfordring er kodene vi finner som skal angi produksjons- eller kolleksjons-år, fordi kodene er så forskjellige og ikke standardiserte.»
Saeid er også opptatt av det siste: «Etter hvert som vi går videre inn i denne analysen, blir det stadig tydeligere at det er et presserende behov for en standardisert løsning innen merking og produksjon av tekstiler på global skala, spesielt for produksjonsår.»
De vil være aktive på Instagram mens prosjektet pågår, helt i starten på REdus Instagram, og også med egen Instagram konto.