Av med silkehanskene: Historien i møte med klær og klima

tobiasson på 15. november 2023

Diskusjon om klær med flere som sitter rundt et bord ed skilt om selve eventet i forkant.

«Hvordan gjorde de det?» var et av nøkkelspørsmålene da Norsk Folkemuseum åpnet sine dører og hemmelige bakrom, og ikke minst hentet frem klenodier fra magasinene, for at interesserte kunne fordype seg i hva som har gitt klær verdi i fortiden. Og hvordan vi kan lære av dette…

Hvor mye en ullstakk og en silkekjole veier, om du i blindtest klarer å skille ull, lin, viskose, bomull og polyester, var noe av det som engasjerte de rundt 100 påmeldte til Klær og klima kvelden på Norsk Folkemuseum, som ble arrangert som del av den historiske arbeidspakken i prosjektet CHANGE. Men så kunne de fremmøtte også vinne premier, om de gjettet riktig i «sanselabben» som Anna-Maria Østlund og Else Skjold presiderte over.  

Hvilket materiale kjenner jeg på nå, mon tro? Er det silke? Eller viskose?

Forskerne fikk dele av sin kunnskap: Marie Ulväng, Stockholm universitet, og Pernilla Rasmussen, Lund universitet, ble overfalt av nysgjerrige som ville vite mer om mannsgarderoben Bjørn Sverre Hol Haugen, kurator ved Folkemuseet, hadde hentet fra magasinene – basert på henholdsvis forskning om klær fra bønder i Herjedalen på 1800-tallet og embetsstanden og borgerskapets forhold til gjenbruk på 17- og 1800-tallet. Her lå også silkekjolen som skulle gjettes på hva den veide, men som hadde en utrolig historie tilbake til 1700-tallet, gjenbrukt på 1800-tallet som brudekjole og reinkarnert som brudekjole igjen i 1944.  

Åse Roes garderobe ble nøye studert, ikke minst ble ullstakkens vekt vurdert.

Likevel var det en helt unik garderobe som fikk mest oppmerksomhet. Den har tilhørt en kvinne som levde på slutten av 1800-tallet, fra Tinn i Telemark, Åse Roe, og ble donert til Folkemuseet. Den lå fremme i sin helhet, også denne hentet fra magasinet, og ullstakken som vekten skulle gjettes på er del av dette. Ingen klarte den nøyaktige vekten, men et sted mellom to og tre kilo viste seg å være fasit. Silkekjolen var betraktelig lettere.

Ironisk nok, vil jo EU måle bærekraft relatert til vekt. Silkekjolens letthet vil dermed spille på lag, den tunge ullstakken taper derimot.

Bjørn Sverre hadde stilt sine hullete ullsokker til disposisjon.

Hull i kunnskap, var derimot et stort tema tidligere på dagen, da museet og Forbrukerforskningsinstituttet SIFO inviterte til hybrid seminar under prosjektet CHANGEs paraply. For hvorfor er historie til de grader fraværende når vi diskuterer løsninger på floken om å få ned klima og miljøbelastningen? «Det er et stort mysterie,» mente Ingun Grimstad Klepp som leder prosjektet, finansiert av Forskningsrådets frie midler. Hele seansen kan sees og høres på YouTube, klikk her.

Ingrid Haugsrud foredrar om hva vi kan lære av forventninger i kvinneblader.

Ingrid Haugsruds foredrag som ga en analyse av Kvinner og klær, tilbake til Nordisk Mønstertidning, og hvordan anledning og diskurs rundt klær har satt premissene for hvordan vi tenker om hva vi må eller burde ha, var et høydepunkt. Vi gleder oss til paperet. Det samme gjelder det andre i arbeidspakken, som gir oss både nøkler og verktøy til en mer bærekraftig fremtid. I opptakten til hybrid-seminaret, publiserte forskerne en kronikk som pekte på politikk og lover. Ser vi på dette med etterpåklokskapens briller, så virket det den gang. Kan det virke igjen?

En liten debatt avsluttet seminaret, med de svenske, norske og danske forskerne.

Så var det den gang noe som gikk utover de lavere klasser, men det gikk neppe ut over de som var i verdikjeden på samme måte det gjør i dag, hvor alt skal være billigst mulig. «På 1800-tallet utgjorde klær og tekstiler en fjerdedel av hele husholdningens budsjett,» fortalte Maria Ulväng deltagerne. I dag utgjør det en brøkdel.

Dermed zoomer vi innpå hovedproblemet. Hva kan gi klærne våre fornyet verdi? Kan det være så enkelt at om vi har færre av dem, at vi vil ta bedre vare på dem og bruke dem «opp»? Er det dette historien forteller oss?

Retrolykkes Tonje Fagerheim svinset rundt i en Peter Pan kjole som fanget manges oppmerksomhet, og noen av de fremmøtte gikk selvsagt på en shoppingsmell i møte med Retrolykkes skatter. Men så handlet det om skatter og ikke «røverkjøp». Verdifulle skatter som søkte nye eiere som vil gi dem et langt liv.

Peter Pan kjole møter en silkekreasjon fra 1700-tallet på Norsk Folkemuseum.

En norsk plastelefant vekker oppsikt

tobiasson på 9. oktober 2023

Foredrag om plastelefanten med foredragsholder Tone Skårdal Tobiasson på scenen

Åpningsseansen på Natural Fiber Connect konferansen i Biella, Italia helt i slutten av september, satte den stadig oftere omtalte elefanten i rommet på programmet, nemlig overproduksjon og plastifiseringen som kjennetegner tekstilbransjen.

At den italienske miljøvernministeren åpnet konferansen med en videohilsen, vitner om hvor viktig tekstilbransjen er for italienerne, og ikke minst hvor alvorlig de tar miljøproblemene den samme bransjen står for. Men til motsetning til industrien som helhet, har de stor forståelse for at produksjonen, og da særlig av syntetiske materialer, må reduseres betraktelig – noe som betyr dyrere tekstiler og mer fokus på naturfibre. Dette er musikk i den italienske industriens ører, men også for naturfiber-representanter som hadde samlet seg i Biella: kasjmir-, alpakka-, ull-, bomull- og silke-produsenter fra gårdsnivå og opp til spinnerier, veverier og annen industri.

«Det var en gledens dag,” fortalte to damer som arbeider for italienske luksustekstilprodusenten Zegna i lunsjpausen om da det norske Forbrukertilsynet kom med sin avgjørelse om at Higg forbrukermerking er grønnvasking. «Det har vært utrolig vanskelig for bransjen å forstå hvorfor dette verktøyet favoriserer syntetiske materialer, og det at det nå ikke kan brukes for å grønnvaske plast er en stor lettelse for oss.»

Vekting av miljøavtrykk diskuteres

Vi lovet selvsagt å overbringe dette til norske forbrukermyndigheter. Også fra scenen fikk Tonje Drevland og Forbrukertilsynet oppmerksomhet, da den internasjonale Make The Label Count (MTLC) aksjonen viste hvor mye medieoppmerksomhet denne avgjørelsen har fått. MTLC jobber til daglig med nettopp vektingen i verktøy som Higg og PEF, og hvordan dette kan bli mer rettferdig for naturfibrene.

Key note talen ble holdt av Veronica Bates Kassatly (avbildet over), som var en viktig aktør i sammenheng med Forbrukertilsynets avgjørelse. Men til motsetning til MTLC, som for tiden iherdig argumenterer for at flere parametere må inn i f. eks. PEF, som biologisk nedbrytbarhet, mikroplast og fornybarhet av ressurser; hadde Kassatly tenkt helt motsatt. Hun mener at klimagassutslipp må vektes mye mer (dvs. CO2 utslipp i hennes argumentasjon), og at mange av de 16 parameterne som EUs Joint Research Center har bestemt skal med, bør kuttes ut eller vektes mye svakere: som vannbruk og landområdebruk, to ting som slår uheldig ut for naturfibre, men hvor forskjellene er store på global basis slik at snitt-tall gir veldig liten mening. En norsk sau på utmarksbeite vil for eksempel bruke enorme landområder for å produsere noen kilo ull, og det teller negativt.

Står i fare for å øke plastbruken

En fersk rapport fra SIFO, som vi for enkelthets skyld kan kalle Plastelefanten, fulgte Kassatlys key note og silkebransjens sterke kritikk av datagrunnlaget for Higg og PEF (silke kommer aller dårligst ut). Hovedbudskapet i SIFO-rapporten er at en gjennomgang av politikkinstrumenter, strategier fra industrien og organisasjoner viser at de i veldig liten grad tar for seg hva som kan gjøres for å få ned volumene og ikke minst få ned den store økningen de siste 40 årene i syntetiske materialer og fast fashion. Når EUs Tekstilstrategi går i bresjen for å få “fast fashion out of fashion» er ingen av verktøyene i verktøykassen gode nok og om noe, vil de øke plastifiseringen. Rapporten forklarer hvorfor, og publikum på konferansen nikket megetsigende da begrunnelsene ble presentert.

At de lo høyt og klappet da selve bakgrunnen for Plastelefanten ble presentert i starten, var selvsagt befriende. Det betød å ta publikum tilbake til Copenhagen Fashion Summit i 2017, hvor den ferske Pulse rapporten postulerte at forbruker må overtales til å foretrekke syntetisk fremfor bomull; og hvor EcoAges Livia Firth gikk i strupen på H&Ms Helena Helmersson med spørsmålet: Hvorfor må dere produsere så mye og pushe stadig nye kolleksjoner på forbrukere? Helmersson svarte at de bare gjør det forbrukerne ønsker, hvorpå Firth svarte: «Mine barn vil ha sukker hver eneste dag, men gir jeg dem det? Nei.» Da runget latteren og applausen fulgte.

Sukker ble en snakkis

Resten av konferansen snakket alle om «sukkeret», som noe som er usunt, underforstått de syntetiske materialene. At SIFO-forskning resonnerer på denne måten, er moro å oppleve.

Dag 2 var, for noen av oss, viet europeisk ull, da NFC konferansen hadde invitert flere aktører som ønsker seg bedre utnyttelse av europeisk ull. I EU har vi tidligere anslått at bruken er så lav som muligens 20%, og at 80% kastes eller brennes. Et fransk initiativ, under fanen Collectif Tricolor pour les Laines de France, fortalte at deres ambisjon er å gå fra 4% til 50% utnyttelse innen 2030. De hadde fått midler fra den franske stat, og hadde store aktører som LVMH på lag. Nina Alsborn fra Fibershed Nordfjeldske representerte Fibershed Europa, mens Rebecca Josefsson var tilstede som representant for det svenske store ullinitiativet som er finansiert av Ax Foundation i Sverige.

Hele seansen fra første morgenen, inkludert Kassatlys key note og Tobiassons foredrag om plastelefanten kan sees på LinkedIn (klikk her).

Ullkonferanse Nasjonalmuseet

tobiasson på 4. september 2023

Torsdag 21. september 2023, 10:00-17:00, Nasjonalmuseet Oslo

Symposiet er et årlig arrangement for forskning, kunnskapsdeling og kritisk samtale rundt mote. Fashion Research Symposium er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og International Library of Fashion Research (ILFR). Årets symposium bygger på Nasjonalmuseets utstilling «Oltre Terra. Historier om ull», som du kan lese om her (nasjonalmuseet. no), og samler et spennende utvalg ledende norske og internasjonale forskere og utøvere for å undersøke det komplekse forholdet mellom menneske og dyr fra et designperspektiv. Hvordan kan valgene som designere tar i sin daglige praksis bane vei for en sameksistens som ikke bare baserer seg på det menneskelige – en ny etologi? Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson vil snakke om Amazing Grazing prosjektet og alt det spennende som skjer med norsk ull for tiden (konferansen er på engelsk):

Safeguarding sheep to shop to soil and sustainable solutions

In the ongoing debate concerning a sustainable future for textiles, the holistic approach often falls by the wayside. Returning to more local, small-scale and resilient value-chains where every single gift from our domestic animals is valued, is a proposed path into the future. We propose a need to look our sheep in the eyes and thank them for what they supply us with: wool, warmth, food, landscape, soil health, biodiversity and human health. We have in recent years seen an increase in the beautiful use of local resources among start-ups, local industry and designers, mapping a path away from a destructive, globalized and highly industrialized fashion and food industry on the ground, though with little or no political support. In our talk we will celebrate a true green future without wool being pulled over our eyes.

Fashion Research Symposium er gratis for alle, men det er begrenset plasser. Vennligst trykk lenke for påmelding (office.com).

(Arrangementet vil ikke strømmes)

Artikkel i Nasjonalmuseets Oltre Terra katalog

tobiasson på 21. august 2023

Oppslag fra artikkelen i katalogen.

I sammenheng med ullutstillingen Oltre Terra på Nasjonalmuseet, som vi har skrevet en kritisk kronikk om, ble det også utgitt en katalog på norsk og engelsk. Det tok litt tid før vi fikk den overrakt, men nå som den er lest den fra perm til perm, er vi mektig imponert over det som faktisk er en gjennomarbeidet bok om forskjellige aspekter om ull og sauer.

Boken, eller katalogen, er trykket på et påkostet papir, og inneholder mange fine bilder fra rundt om i verden – og tar for seg temaer på en dyp og forskningstung måte. Litt ullnerd bør du være for å grave deg inn i innholdet, men hvis dette er noe som engasjerer, er det verdt jobben. Ingun Grimstad Klepp og undertegnede har bidratt med et kapittel om ull i Norge og i miljødebatten, et kapittel som antagelig prøver å favne for vidt, og som stadig ble redigert ned i lengde, slik at vi ikke er helt fornøyd med resultatet språklig. Men redaktøren er fornøyd, så vi har slått oss til ro med det.  Dette er en leveranse i Amazing Grazing prosjektet, og det eneste kapittelet i boken hvor norske sauer og norsk ull får skinne, iallfall litt.

De andre kapitelene dekker temaer som avl: Kan man avle både på kjøtt og ull?  Svaret er ‘ja’. Kan man avle på ull og melk (i mange land holder man sauer for melken)? Svaret er ‘nei’. Styrer mennesker eller maskiner historien, eller veves eller spinnes den? Eier vi sauene, eller er det landskapet som eier dem? Her utforskes både språket, ordene «vev», «tekst» og «å ha», og sammenhengen mellom teknikker og industrialisering, og nomader, bønder og tekstilutøvere. Domestisering er også utforsket, som kan sies å være hovedtemaet til utstillingen Oltre Terra.

Mens det i utstillingen vektes mot at vi ‘utnytter’ dyrene med veganske briller på, er tekstene i boken mer nyanserte og gir flere og gode svar. For oss i Norge, er selve ideen om transhumans, som utforskes i sammenheng med sauegjeting i Alpene, en litt fjern form for sauedrift i norsk sammenheng. Vi slipper buskapen ut i naturen og lar dem klare seg selv. Det vil si: Sauebonden er pålagt å se til dem med jevne mellomrom, men muligens ikke ofte nok, siden undertegnede to ganger har måttet melde i fra om lam på fjellet som var skadet eller som hadde satt seg fast i en myr.

En av artiklene handler om sauenes inntog i Australia og hvordan de harde hovene ødela jordsmonnet og forandret landet og naturen totalt. Det er selvsagt en trist historie, men landskapet har tilpasset seg de massive hordene, og i dag er situasjonen en helt annen, sauene er en del av å gjenopprette balansen, gjennom regenerativ beiting. Artikkelen besøker den aller første merino-gården i Australia, hvor vi også har vært, hvor vi fikk se de opprinnelige merinosauene som kom til Australia, som er mye, mye mindre enn dagens merino-sau. Altså handler dette om hvordan avl og kolonialisme og ikke minst industrielt landbruk har skapt store problemer.

Det er også mange andre ting som kan fenge spesielt interesserte, så katalogen eller boken er rikholdig og rikt illustrert og levert. Noe er litt tungt å lese, litt vel akademisk; men skitt au. Det tåler vi.

Rest i test er fest

tobiasson på 31. mai 2023

Masterstudenten Vilde Hjeltnes poserer sammen med sin utstilling Restefest.

I sammenheng med Masterutstillingen for estetiske fag 2023 på OsloMet, anbefaler vi en kikke på Vilde Hjeltnes’ Restefest, en installasjon av tekstiler, skisser og dokumentasjon, som blir stående i P52 frem til 2. juni.

Masterprosjektet Restefest utforsker muligheter til å bruke restmaterialer fra industriell tekstilproduksjon i en kreativ praksis. Restmaterialene er restgarn fra produksjon og ikke minst jarekanter, som antagelig er et av de største restproblemene i dagens industriproduksjon. – Det er utrolig mye av det, og vanskelig å finne en anvendelse, sier Hjeltnes, som fort fant at jarekanter kan bli tunge som del av vesker og klær; men kan fungere fint som pynte-elementer.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, har vært veileder, og har latt seg begeistre: – Hun har en klar egen stil, og jeg er imponert over måten hun har klart å kombinere det praktisk arbeidet med det teoretiske. Restene, de er jo av mange slag, er problematisk – og det er interessant at det kreves mye for å finne en god anvendelse av dem.

Vilde Hjeltnes tok kontakt med mange av de norske bedriftene i tekstilkjeden og fikk ‘ja’ stort sett fra alle: Hillesvåg ullvarefabrikk, Selbu spinneri, Telespinn, Rauma Garn, Krivi vev, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik og Norlender. – Jeg fikk ikke besøkt alle, dessverre, men har veldig lyst til å gjøre det, sier masterstudenten med de fargeglade plaggene og tilbehøret, som både er strikket og heklet med festlig og sprudlende resultat.

Dobbel dose for Klesforskning

tobiasson på 30. januar 2023

To artikler fra Klesforskning har blitt akseptert av tidsskriftet Fibres og er tilgjengelig på nett. De to artiklene er Reducing plastic: Opportunities and obstacles for coarser wool in consumer goods og Natural and sustainable? Consumers’ textile fiber preferences.

Mer enn halvparten av teamet i Klesforsknings-gruppen har bidratt til disse to kapitlene: Kirsi Laitala, Anna Schytte Sigaard (forfatter på begge artiklene), Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp – kapittelet om å redusere plast er skrevet sammen med tre fra universitetet i Bielsko-Biala. I den første artikkelen presenteres funn som viser at på produktnivå skaper de mange iboende egenskapene til ull muligheter for produktutvikling og bærekraftsforbedringer, og at bruk av grovere ull representerer en mulighet for å erstatte plast i mange bruksområder. Dette ble gjort ved hjelp av en SWOT-analyse (Strengths-Weaknesses-Opportunities-Threats) av resultater fra en skrivebordsstudie og intervjuer med produsenter av produkter laget av ull, samt dokumenter knyttet til ull, avfall, tekstiler og plast i sammenheng med politikk.

Den andre artikkelen ser på syntetiske kontra naturlige fibre, forbrukerpreferanser, deres syn på bærekraft og enda viktigere, forbrukernes vilje til å redusere forbruket. Interessant nok foretrekker ikke bare norske forbrukere ull, de mener også at ull er det mest bærekraftige valget, med polyester som det minst bærekraftige. Dette er det stikk motsatte av hva dagens vanligste måleverktøy, Higg Material Sustainability Index, forteller oss.

Les mer om disse to artiklene her.

CHANGE: Anledning i forandring

tobiasson på 5. januar 2023

Er uformelt og formelt på vei for å smelte sammen? Dette spørsmålet dukker opp både i forskning og når man ser på forbrukertrender for klær og mote.

Som en del av CHANGE-prosjektet er et spor som utforskes en tilbakevending til klær som er mer allsidige og mindre definert av anledningen. Her utforskes en «miks og match»-tilnærming, som ser ut til å gi gjenklang med et marked i etterkant av vårt møte med Covid-19.

Hugo Boss lanserte nylig den strikkede dressen i samarbeid med Woolmark, en ny strikketeknologi med fireveis stretch som gjør dressen ekstremt allsidig og gir brukeren en bevegelsesfrihet som absolutt tillater litt fritidsaktivitet etter jobb uten å nødvendigvis måtte skifte. Samtidig blir fritidsklær mer formelle og en utendørs vindjakke har nå til og med en plass i bymiljøer, hørte vi under det nylige IWTO møtet i Nürnberg i Tyskland (mer her), hvor Francesco Magri, Woolmark, snakket om «den nye dressen». Les mer om dette på engelsk her.

VikingGull: historie og mote vevet sammen

tobiasson på 5. januar 2023

Mote møtte kulturhistorie i prosjektet VikingGull, og sammen ble de vevet til et vakkert ulltekstil, som fant veien til museumsutstillinger og NRK-programmet Symesterskapet som fremtidens mest bærekraftige materiale.

I sammenheng med Oslo Runway høsten 2022, debuterte skuespiller Iselin Shumba på motemoloen som var satt opp i en utemøbelfabrikk langt inni Finnskogen. Helt tilfeldig var jeg der som journalist og helt tilfeldig hadde jeg også på meg Oleana-jakken jeg hadde brukt under innspillingen av Symesterskapet episoden hvor Iselin Shumba var «kunde» som ønsket seg en frakk hun kunne ha på seg på sine ukentlige «sitte foran Stortinget for klima» demonstrasjon, som foregår uansett vær og vind. Hennes ønske var at stoffet i denne frakken skulle være så bærekraftig som mulig, og det var derfor NRK hadde ringt meg. Hva kunne det være? Noe fra en mystisk sopp eller resirkulert et eller annet? At jeg trakk frem akkurat VikingGull stoffet, sjokkerte først men etter en lang samtale så de poenget. At vi i tillegg hadde igjen flere hundre meter med dette stoffet etter at VikingGull prosjektet var avsluttet, og NRK dermed kunne få tilgang på det, var selvsagt også et godt innsalgsargument. De andre soppbaserte eller resirkulerte materialene var det derimot nærmest umulig å oppdrive for en tv-sending.

Her er jeg i Oleana-jakken på Symesterskapet, sammen med programlederne. (Foto: NRK)

Poenget var uansett, at da Iselin Shumba så meg i Oleana-jakken, kom hun nærmest løpende bort til meg og fortalte at jakken som hun bruker ofte både foran Stortinget og i andre sammenhenger, har hun fått så mye skryt for. Og særlig hver gang hun forteller historien om bakgrunnen for stoffet, blir folk fascinert.

Vil du vite mer om den historien, kan du lese mer her, på engelsk. Prosjektet VikingGull var et KreaNord prosjekt, og et samarbeid mellom Norwegian Fashion Institute (nå NF&TA), SIFO, Historisk museum og NICE Fashion, og Norge samarbeidet i prosjektet med Island. Fra Norge var Selbu spinneri, Hillesvåg Ullvarefabrikk, Krivi Vev og Sjølingstad viktige aktører for å få på plass «verdens mest bærekraftig» tekstil.

Acoustic Performance of Sound Absorbing Materials Produced from Wool of Local Mountain Sheep

lisbethl på 26. april 2022

Katarzyna Kobiela-Mendrek, Marcin Bączek, Jan Broda, Monika Rom, Ingvild Espelien and Ingun Klepp

Abstract

Wool of mountain sheep, treated nowadays as a waste or troublesome byproduct of sheep husbandry, was used for the production of sound-absorbing materials. Felts of two different thicknesses were produced from loose fibres. Additionally, two types of yarn,ring-spun and core rug, were obtained. The yarns were used for the production of tufted fabric with cut and loop piles. During the examinations, basic parameters of the obtained materials were determined. Then, according to standard procedure with the use of impedance tube, the sound absorption coefficient was measured, and the noise reduction coefficient (NRC) was calculated. It was revealed that felt produced from coarse wool exhibits high porosity, and its sound-absorbing capacity is strongly related to the felt thickness. For thicker felt the NRC achieved0.4, which is comparable with the NRC of commercial ceiling tiles. It was shown that the crucial parameter influencing the sound absorption of the tufted fabrics was the pile height. For both types of yarns, when the height of the pile was increased from 12 to 16 mm, the NRC increased from 0.4 to 0.42. The manufactured materials made from local wool possess good absorption capacity, similar to commercial products usually made from more expensive wool types. The materials look nice and can be used for noise reduction as inner acoustic screens, panels, or carpets.

Click here to read the full article (mdpi.com).

Environmental impacts associated with the production, use, and end-of-life of a woollen garment

lisbethl på 25. mai 2020

S.G. Wiedemann, L. Biggs, B. Nebel, K. Bauch, K. Laitala, I.G. Klepp, P.G. Swan and K. Watson.

Abstract

Purpose

The textiles industry is a substantial contributor to environmental impacts through the production, processing, use, and end-of-life of garments. Wool is a high value, natural, and renewable fibre that is used to produce a wide range of garments, from active leisure wear to formal wear, and represents a small segment of the global fashion industry. Woollen garments are produced by long, global value chains extending from the production of ‘greasy’ wool on sheep farms, through processing to garment make-up, retail, consumer use, and end-of-life. To date, there have been limited life cycle assessment (LCA) studies on the environmental impacts of the full supply chain or use phase of garments, with the majority of wool LCA studies focusing on a segment of the supply chain. This study aimed to address this knowledge gap via a cradle-to-grave LCA of a woollen garment.

Methods

This study investigated greenhouse gas (GHG) emissions, fossil fuel energy, and water stress associated with the production, use, and end-of-life of a lightweight woollen sweater (300-g wool), together with inventory results for freshwater consumption and land occupation. Primary datasets were used for the wool production and wool processing stages, while primary datasets relating to consumer garment use were supplemented with literature data. Impacts were calculated and reported per garment wear event.

Results and discussion

Impacts per wear were 0.17 (± 0.02) kg CO2-e GHG, 0.88 (± 0.18) MJ fossil energy, and 0.96 (± 0.42) H2O-e water stress. Fossil fuel energy was dominated by wool processing, with substantial contributions of energy also arising from retail and garment care. Greenhouse gas emissions from wool production (farming) contributed the highest proportion of impacts, followed by lower contributions from processing and garment care. Contributions to water stress varied less across the supply chain, with major contributions arising from production, processing, and garment use.

Conclusions

Opportunities to improve the efficiency of production, processing, and garment care exist, which could also reduce resource use and impacts from wool. However, the number of garment wear events and length of garment lifetime was found to be the most influential factor in determining garment impacts. This indicated that consumers have the largest capacity to influence the sustainability of their woollen garments by maximising the active garment lifespan which will reduce overall impacts.

Click here to read the full article (springer.com).