Senter for IKT i utdanningen la i dag fram Barnehagemonitor 2015. Kl. 08 ble deltakerne møtt med frokost og mingling i senterets lokaler før programmet startet.
Det er to år siden den første monitoren for barnehager ble lansert, Barnehagemonitor 2013. Dagens monitor er gjennomført av Helle Jacobsen (Prosjektleder), Trine Kofoed (Seniorrådgiver) og Massimo Loi (Forsker).
I dagens styremøte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble det enstemmig vedtatt at man nå entrer søknadsprosessens om universitetsstatus. På veien fram mot universitetsstatus er det blant annet viktig å «løfte» personalets kompetanse slik at flere får førstekompetanse og toppstillinger som dosent / professor.
I alle de utdanningene HiO tilbyr med tanke på velferdsstatens ulike yrker er det behov for lærere som leverer god undervisning til studentene, lærere som gjennomfører pedagogiske utviklingsprosjekter, som involverer studenter, som analyserer og dokumenterer prosjektene, som deler resultatene i form av artikler og bøker – ikke nødvendigvis i hht. Norsk vitenskapsindeks (NVI).
Kort sagt: HiOA trenger lærere som jobber systematisk og målrettet mot å skape ny praksis og innovative løsninger som gagner både studentene og feltet de utdannes for.
Det eksisterer to likestilte karriereløp ved høgskoler og universiteter: lektor – førstelektor – dosent-søylen og lektor – førsteamanuensis (via dr.grad) – professor-søylen. Dette reguleres av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.
Det er da betryggende at rektor ved HiOA, Curt Rice, uttaler følgende til Khrono:
— Jeg oppfatter at universitets- og høgskoleloven sier at vi har to karrierestiger som er likestilte og jeg forholder meg helt uproblematisk til det. Ved HiOA setter vi med andre ord like stor pris på bidraget fra en førstelektor som vi gjør fra en førsteamanuensis, og likeledes like stor pris på bidraget fra en dosent som fra en professor. Bidragene er forskjellige, men alle bidrar på gode og viktige måter til det universitetet vi skal bli (mine uthevinger).
Det er viktig og bra at vår rektor gjør seg til talsperson for at disse to karriereløpene er likestilte.
I Khrono-oppslaget jeg refererer til over sier rektor videre.
— Det er viktig at også lektorer opplever gode muligheter til å utvikle seg og bevege seg oppover karierrestigen. Jeg forutsetter at fakultetene og instituttene legger til rette for det.
Fakultet LUI har allerede startet et «opprykksprosjekt» som også rommer karriereveien lektor – førstelektor – dosent. Det er prisverdig.
Tidligerte hadde vi det såkalte 1.lektorprogrammet ved HiO, ledet av daværende Pedagogisk utviklingssenter. Kanskje skulle HiOA sentralt børste støvet av denne ordningen og relansere Førstelektorprogrammet – som alternativ til den allerede sterke satsingen på dr.gradsprogrammer?
Tittelen på dette blogg-innlegget er visjonen til HiOAs digitaliseringsprosjekt: Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser.
I går deltok jeg i en spørreundersøkelse for faglig ansatte ledet av konsulenter i konsulentselskapet CapGemini, som skal bidra med prosjektledelse og strategiske vurderinger i høgskolens viktige digitaliseringsprosjekt. Jeg forsto det slik at omlag 20 faglig tilsatte fra fakultetene LUI, SAM og TKD var invitert til å delta. I gårsdagens spørreundersøkelse møtte kun 8.
Konsulentene gjennomgikk visjon og målparametre og deltakerne hadde mulighet til å komme stille spørsmål og komme med innspill. Alle fikk utdelt et mentometer og klikkene ble gitt anonymt.
Blant deltakerne var det unison stemning for at «alle må med» i betydningen: det pågående digitaliseringsprosjektet må se til alt det gode arbeid med bruk av digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt gjøres på fakultetene og de enkelte instituttene. Dette tar jeg også opp i et tidligere blogg-innlegg, Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA? Om HiOA skal nå sine digitaliseringsambisjoner er det uhyre viktig at man ikke går for toppstyrte løsninger, ei heller at man lar enkelte miljøer få forrang framfor andre. Det kan i så fall være en effektiv måte å sørge for digital stillstand.
Jeg mener at det må være mulig å kombinere grasrotinitiativ med en helhetlig og systematisk innsats der lederne på alle nivåer i organisasjonen er tydelig på målet med teknologibruken og hvilke ressurser som må til for at også andre enn «ildsjelene» tar teknologi i bruk i undervisningen.
Innenfor hver hovedgruppe ble det gitt en rekke påstander som skulle besvares langs en gradert skala (minst enig – mest enig i påstanden). Den enkelte påstand ble gitt to ganger hvor den første gang var knyttet til framtiden mens den andre gang gjaldt dagens situasjon.
Deltakerne kritiserte undersøkelsen/en del av påstandene. Noen påstander opplevde deltakerne ikke å ha forutsetninger for å besvare.
Et annet moment er at relativt få deltok i dagens undersøkelse. Hvor pålitelige og representative blir dataene da?
For egen del skulle jeg allerede nå ønsket meg en klarere definisjon av digitalisering. Og påstander rettet mot dette i den aktuelle spørreundersøkelsen. Hva legger man i begrepet? Her trengs både en definisjon og en konkretisering av målene.
De som møtte til gårsdagens spørreundersøkelse var kanskje noe over gjennomsnitt interessert i bruk av digitale verktøy og medier i pedagogisk sammenheng. Uansett ansattes erfaringer, om disse er mange eller relativt beskjedne, så er det viktig å lytte til innspill fra faglig ansatte. Det er vi som har (den digitale) skoen på, som (i møte med studenter) vet hvor den trykker.
Positivt med gårsdagens møte var inntrykket jeg fikk av at CapGeminis konsulenter lyttet og noterte ned deltakernes kritikk og innspill og vil ta innspillene med seg. At innspill som disse tas med i den videre prosessen tenker jeg er helt avgjørende for et vellykket digitaliseringsprosjekt.
Prosjektgruppen må ta utfordringen det er å skaffe seg oversikt over arbeidet som skjer lokalt, og den må arbeide fram løsninger som gir en balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring.
Konsulenter skal digitalisere HiOA
Nå skal undervisningen på HiOA endres