Med tittelen Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand – eller stillstand? spør jeg om barnehagelærere utdannes med den nødvendige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage? Mitt svar er nei.
Mye er ved det samme
Artikkelen som er publisert i tidsskriftet Første Stegs mainummer (2/2016), innleder jeg slik:
15 år har gått siden jeg skrev min første fagartikkel om bruk av moderne teknologi i barnehagelærerutdanningen. Med den (for noen) provoserende tittelen «Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace» (Haug 2000) argumenterte jeg for at informasjonsteknologi (IKT) burde få en tydelig plass i profesjonsutdanningen. Denne og andre tekster utover 2000-tallet viser stor optimisme hva gjelder teknologiens pedagogiske muligheter i utdanning og barnehage.
Ikke helsvart
Bildet er dog ikke helsvart. Det gjøres mye spennende arbeid, der digitale verktøy og medier brukes i pedagogisk arbeid med barna. F.eks. i Myrertoppen barnehage, i Klepp friluftsbarnehage og i Kirketunet barnehage. Senter for IKT i utdanningen har spilt en viktig rolle både som inspirator, kurstilbyder og tilrettelegger for barnehagers bruk av informasjonsteknologi.
Stort kompetansebehov
Det er store variasjoner rundt om i norske barnehager hva gjelder bruk av teknologi og de ansattes kompetanse – to elementer som henger tett sammen. I et tidligere blogg-innlegg, Barnehagemonitor 2015 – barnehagenorges digitale tilstand, løfter jeg fram den siste barnehagemonitoren som bl.a. sier at det har vært en satsing på utstyr og Internett i barnehagene, sammenliknet med monitoren i 2013. Men det kan virke som om tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderingen. Fortsatt ønsker de fleste å lære mer om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene i barnehagens pedagogiske arbeid. Andelen som trenger et digitalt kompetanseløft er den samme som 2 år tidligere.
Digital profesjonskompetanse
I artikkelen skriver jeg med henvisning til Barnehagemonitoren 2013 (2015-utgaven var ikke publisert da mitt manus ble ferdigstilt):
En profesjonsutøver som skal kunne håndtere morgendagens barnehage må være digitalt kompetent. […]. Manglende kompetanse blant personalet å være den faktoren som begrenser bruken av digitale verktøy i barnehagens pedagogiske arbeidet mest (Jacobsen, mfl. 2013)*.
TPACK – Technological – Pedagogical – Content – Knowledge
Digital kompetanse er mer enn verktøy-kunnskap ispedd entusiasme for bruk av digitale medier og verktøy. I stadig flere sammenhenger, bl.a. i Marianne Undheims master-oppgave som jeg blogger om her, brukes denne modellen til å forklare og argumentere for at digital kompetanse inngår i en helhet. Den som skal bruke teknologi i en gitt kontekst må også inneha pedagogisk kompetanse og innsikt i det faget eller kunnskapsområdet som inngår i den aktuelle konteksten.
Barnehagelærerutdanningenes rolle
Den digitale kompetansebyggingen må starte i utdanningen. Det er et soleklart ansvar som barnehagelærerutdanningene må ta – primært i grunnutdanningen. I tillegg må det satser på videreutdanninger som kan styrke den digitale kompetansen til de som allerede jobber i barnehagen. I artikkelen peker jeg på ulike årsaker til at den digitale tilstanden er som den er i utdanningen og hvilke grep som må tas.
Klar til bruk!
Jeg avslutter artikkelen slik:
Det er som kjent vanskelig å spå framtiden. Imidlertid kan vi med rimelig sikkerhet fastslå at framtidens barnehagelærerutdanning og barnehage vil være i endring – også hva gjelder det digitale felt. Teknologien er der, klar til å tas i bruk.
—
*Jacobsen, H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning.
** Koehler, M. J., Mishra, P., Kereluik, K., Shin, T. S., & Graham, C. R. (2014). The technological pedagogical content knowledge framework. In J.M. Specter, M.D. Merrill, J. Elen, & M.J. Bishop (Eds.), Handbook of research on educational communications and technology (pp. 101-111). Springer New York. DOI: DOI 10.1007/978-1-4614-3185-5_9
