Kategorier
Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Framtidens barnehage

Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand

 

Med tittelen Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand – eller stillstand? spør jeg om barnehagelærere utdannes med den nødvendige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage? Mitt svar er nei.

Mye er ved det samme

Artikkelen som er publisert i tidsskriftet Første Stegs mainummer (2/2016), innleder jeg slik:

15 år har gått siden jeg skrev min første fagartikkel om bruk av moderne teknologi i barnehagelærerutdanningen. Med den (for noen) provoserende tittelen «Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace» (Haug 2000) argumenterte jeg for at informasjonsteknologi (IKT) burde få en tydelig plass i profesjonsutdanningen. Denne og andre tekster utover 2000-tallet viser stor optimisme hva gjelder teknologiens pedagogiske muligheter i utdanning og barnehage.

fs1
Faksimile Første Steg 2/16 [khh].
I dagens artikkelen bruker jeg flere av de samme argumentene som da jeg skrev om samme tema og etterspurte digital kompetanse i utdanning og barnehage – altså for 15 år siden! Det kan synes som barnehagesektoren har stått ganske stille i disse årene.

Ikke helsvart

Bildet er dog ikke helsvart. Det gjøres mye spennende arbeid, der digitale verktøy og medier brukes i pedagogisk arbeid med barna. F.eks. i Myrertoppen barnehage, i Klepp friluftsbarnehage og i Kirketunet barnehage. Senter for IKT i utdanningen har spilt en viktig rolle både som inspirator, kurstilbyder og tilrettelegger for barnehagers bruk av informasjonsteknologi.

Stort kompetansebehov

Det er store variasjoner rundt om i norske barnehager hva gjelder bruk av teknologi og de ansattes kompetanse – to elementer som henger tett sammen. I et tidligere blogg-innlegg, Barnehagemonitor 2015 – barnehagenorges digitale tilstand, løfter jeg fram den siste barnehagemonitoren som bl.a. sier at det har vært en satsing på utstyr og Internett i barnehagene, sammenliknet med monitoren i 2013. Men det kan virke som om tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderingen. Fortsatt ønsker de fleste å lære mer om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene i barnehagens pedagogiske arbeid. Andelen som trenger et digitalt kompetanseløft er den samme som 2 år tidligere.

fs2
Faksimile Første steg 2/2016 [khh].

Digital profesjonskompetanse

I artikkelen skriver jeg med henvisning til Barnehagemonitoren 2013 (2015-utgaven var ikke publisert da mitt manus ble ferdigstilt):

En profesjonsutøver som skal kunne håndtere morgendagens barnehage må være digitalt kompetent. […]. Manglende kompetanse blant personalet å være den faktoren som begrenser bruken av digitale verktøy i barnehagens pedagogiske arbeidet mest (Jacobsen, mfl. 2013)*.

TPACK – Technological – Pedagogical – Content – Knowledge

Digital kompetanse er mer enn verktøy-kunnskap ispedd entusiasme for bruk av digitale medier og verktøy.  I stadig flere sammenhenger, bl.a. i Marianne Undheims master-oppgave som jeg blogger om her, brukes denne modellen til å forklare og argumentere for at digital kompetanse inngår i en helhet. Den som skal bruke teknologi i en gitt kontekst må også inneha pedagogisk kompetanse og innsikt i det faget eller kunnskapsområdet som inngår i den aktuelle konteksten.

 

Tpack
TPACK-modellen (Koehler,mf. 2014**; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].

Barnehagelærerutdanningenes rolle

Den digitale kompetansebyggingen må starte i utdanningen. Det er et soleklart ansvar som barnehagelærerutdanningene må ta – primært i grunnutdanningen. I tillegg må det satser på videreutdanninger som kan styrke den digitale kompetansen til de som allerede jobber i barnehagen. I artikkelen peker jeg på ulike årsaker til at den digitale tilstanden er som den er i utdanningen og hvilke grep som må tas.

Klar til bruk!

Jeg avslutter artikkelen slik:

Det er som kjent vanskelig å spå framtiden. Imidlertid kan vi med rimelig sikkerhet fastslå at framtidens barnehagelærerutdanning og barnehage vil være i endring – også hva gjelder det digitale felt. Teknologien er der, klar til å tas i bruk.

cw
Skjermdump fra Facebook (khh)

*Jacobsen, H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning.

** Koehler, M. J., Mishra, P., Kereluik, K., Shin, T. S., & Graham, C. R. (2014). The technological pedagogical content knowledge framework. In J.M. Specter, M.D. Merrill, J. Elen, & M.J. Bishop (Eds.), Handbook of research on educational communications and technology (pp. 101-111). Springer New York. DOI: DOI 10.1007/978-1-4614-3185-5_9

Kategorier
Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Digital historiefortelling Framtidens barnehage

App uten nærhet – vit når skjermen skal skrus av

Varsko om bruk av apper i barnehagen

I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!

Kristin Holte Haug - innlegg i VG 150915
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]

Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen

Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også  digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.

Digital profesjonskompetanse

Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å  introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!

Teknologiske nyvinninger

De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.

Les også 6 av 10 vil spore barn på folksomme steder og App uten nærhet.

Følg diskusjonen på barnehage.no

Kategorier
Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Digital historiefortelling Framtidens barnehage

App uten nærhet – vit når skjermen skal skrus av

Varsko om bruk av apper i barnehagen

I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!

Kristin Holte Haug - innlegg i VG 150915
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]

Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen

Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også  digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.

Digital profesjonskompetanse

Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å  introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!

Teknologiske nyvinninger

De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.

Les også 6 av 10 vil spore barn på folksomme steder og App uten nærhet.

Følg diskusjonen på barnehage.no