ubegrunnede meldinger og barnevernsundersøkelser Archives

Flere har engasjert seg i sommerens debatt om det høye antallet barnevernsundersøkelser som blir henlagt uten at det settes i verk noen form for tiltak for barna og familiene. Jeg startet debatten ved å publisere en kronikk i Dagsavisen like etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte endelig barnevernsstatistikk for 2025 (3.6.2026).

Mitt hovedinnlegg 9.6. Altfor mange ubegrunnede meldinger og undersøkelser avstedkom flere innlegg, blant annet et fra statsråd Lene Vågslid, men også fra andre med kunnskap om feltet. Nedenfor følger en kronologisk oversikt over innleggene i Dagsavisen i juni-juli 2026.

Jeg stiller i dette innlegget spørsmål ved om barnevernet undersøker de riktige familiene når hele 25 000 av undersøkelsene henlegges uten tiltak, og jeg tar for meg de negative konsekvensene for familier som opplever en urettmessig inngripen i sitt privatliv. Jeg etterlyser bedre kompetanse hos meldere og barnevernet, samt styrket rettssikkerhet, samtidig som jeg understreker behovet for rask inngripen ved alvorlig omsorgssvikt. Jeg ber barne- og familieminsteren ta grep.

Innlegget av barnevernspedagog Dorte Nordby, 11.6., Henleggelse betyr ikke at undersøkelsen var unødvendig.

Mitt tilsvar 12.6. har tittelen Lovverk, organisering og kompetanse må revurderes.

Jeg argumenterer for at barnevernet må revurdere lovverk, organisering og kompetanse for å bli mer treffsikkert. Det høye antallet henlagte undersøkelser reiser spørsmål om riktige familier undersøkes, og jeg peker på belastningene ved grunnløse meldinger og undersøkelser. Samtidig understreker jeg at barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt skal få nødvendig hjelp.

Barnevernspedagog Nordby fikk ny spalteplass 13.6. med innlegget To risikoer må diskuteres samtidig.

Statsråd Lene Vågslid hadde et lengre innlegg 30.6. om problematikken. Riktig og viktig å melde fra til barnevernstjenesten.

Statsråden forsvarer en lav terskel for å melde bekymring til barnevernet og sier at det er barnevernets ansvar å vurdere om en undersøkelse er nødvendig. Hun mener hensynet til barn som kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt må veie tyngst, og viser til regjeringens arbeid med å styrke kvaliteten og kompetansen i barnevernet.

Jarle Dukic Sandven, Barnehage-, skole- og læringsombudet i Oslo, skrev 3.7. det viktige innlegget Bekymring eller maktmisbruk?

Professor em. i rettsvitenskap, Bente Ohnstad og professor i offentlig innovasjon, Mette Sønderskov, publiserte 9.7. en meget viktig og presis artikkel Riktig og viktig å følge meldepliktreglene, som svar på statsrådens innlegg.

Innlegget understreker at meldeplikten er viktig for å beskytte utsatte barn, men at den må praktiseres i tråd med lovens vilkår. Ohnstad og Sønderskov peker på at det ikke er adgang til å melde enhver bekymring, og at både meldeplikten og taushetsplikten må etterleves.

Mitt (og foreløpig siste) tilsvar til statsrådens innlegg ble publisert 10.7. Vi må snakke om tallene i barnevernet.

I innlegget etterlyser jeg en reell debatt om det høye antallet barnevernsundersøkelser som henlegges uten tiltak. Mitt hovedbudskap er at kritikken ikke gjelder barnevernets viktige samfunnsoppdrag, men de mange negative konsekvenser av grunnløse meldinger, unødvendige undersøkelser og manglende treffsikkerhet. Jeg peker på behovet for bedre kunnskap om meldepliktens lovkrav, respekt for taushetsplikten og styrket kompetanse i barnevernet for å sikre at ressursene brukes på barn med reelle hjelpebehov.

Takk til Dagsavisen som gir spalteplass til dette viktige temaet.

__________________

Nedenfor finner du et utvalg andre publiserte artikler om de store problemene norsk barnevern står overfor.

Et barnevern som i 2025 gjennomførte nesten 20.000 undersøkelser uten at dette fører til endringstiltak, bruker ressursene feil.

Skolen bruker meldeplikten helt feil.

7 mødre ut mot Tønsberg Montesorri. Mener skolen bruker barnevernet som hevn og pressmiddel.

Barnevernets uutholdelige svikt.

Urettmessige meldinger til barnevernet: En utilstrekkelig påaktet rettssikkerhetsproblematikk.

Meldeplikten til barnevernet tolkes feil.

__________________

9. juni 2026 publiserte Dagsavisen kronikken min om ubegrunnede meldinger fra offentlige etater og at altfor mange barnevernsundersøkelser – omlag 25 000 – ender med henleggelse, uten tiltak.

Det er en stor belastning for de rundt 25 000 familiene som hvert år får livet invadert av barnevernet og der undersøkelsen henlegges uten tiltak. Jeg stiller spørsmål ved om barnevernets bruk av ressurser i «feil» familier går på bekostning av barn og familier med reelle behov for hjelp og inngripen fra barnevernet.

Innlegget har skapt debatt i sosiale medier. Det kom også et par innlegg i Dagsavisen.

I mitt svarinnlegg presiserer jeg behovet for at Lovverk, organisering og kompetanse må revurderes.

Blant annet skriver barnevernspedagog Dorte Nordby om saken i to innlegg: Barnevern: Henleggelse betyr ikke at undersøkelsen var unødvendig og To risikoer må diskuteres samtidig.

Nordby skriver blant annet at kvaliteten i barnevernet ikke kan vurderes utelukkende ut fra hvor mange undersøkelser som henlegges. Det har jeg da heller aldri ment, enn si skrevet! Tvert i mot framholder jeg i begge mine innlegg i Dagsavisen betydningen av at barnevernet undersøker og setter inn nødvendige tiltak for barn og foreldre som har behov for det.

Men da kan ikke barnevernet samtidig drive med tidkrevende undersøkelser i 25 000 adekvat fungerende familier. Barnevernstjenestenes ressurssituasjon i det ganske land tilsier neppe at tjenesten har kapasitet til både – og.

Jeg merker meg også at det er lite, om noen selvkritikk å spore i barnevernspedagogens innlegg. Da jeg i sin tid gjennomførte min sosionomutdanning lærte jeg om betydningen av god kommunikasjon med foreldrene. Både de som trengte hjelp og med de som kunne sjekkes ut, uten at det ble åpnet en krevende undersøkelse – krevende for familien og ressurskrevende for barnevernet. God kommunikasjon innebærer blant å lytte til hva barn og foreldre forteller.

Og – ja, som barnevernsarbeider er det både mulig og nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig.

For øvrig lærte jeg at barnevernet noen ganger tar feil, med fokus på hvordan det å ta feil er et viktig læringspunkt i barnevernstjenestens kompetansebygging.

I 4. reviderte utgave (2026) av boken Barnevern for barnehagefolk finner du det nyskrevne kapitlet Feilaktige bekymringsmeldinger til barnevernet.