Kategorier
Barnevern dagsaktuelt løpende faglig aktivitet

Debatt om 25 000 feilaktige undersøkelser i barnevernet

9. juni 2026 publiserte Dagsavisen kronikken min om ubegrunnede meldinger fra offentlige etater og at altfor mange barnevernsundersøkelser – omlag 25 000 – ender med henleggelse, uten tiltak.

Det er en stor belastning for de rundt 25 000 familiene som hvert år får livet invadert av barnevernet og der undersøkelsen henlegges uten tiltak. Jeg stiller spørsmål ved om barnevernets bruk av ressurser i «feil» familier går på bekostning av barn og familier med reelle behov for hjelp og inngripen fra barnevernet.

Skjermdump fra Dagsavisen 9.6.26.

Innlegget har skapt debatt i sosiale medier. Det kom også et par innlegg i Dagsavisen.

I mitt svarinnlegg presiserer jeg behovet for at Lovverk, organisering og kompetanse må revurderes.

Blant annet skriver barnevernspedagog Dorte Nordby om saken i to innlegg: Barnevern: Henleggelse betyr ikke at undersøkelsen var unødvendig og To risikoer må diskuteres samtidig.

Nordby skriver blant annet at kvaliteten i barnevernet ikke kan vurderes utelukkende ut fra hvor mange undersøkelser som henlegges. Det har jeg da heller aldri ment, enn si skrevet! Tvert i mot framholder jeg i begge mine innlegg i Dagsavisen betydningen av at barnevernet undersøker og setter inn nødvendige tiltak for barn og foreldre som har behov for det.

Men da kan ikke barnevernet samtidig drive med tidkrevende undersøkelser i 25 000 adekvat fungerende familier. Barnevernstjenestenes ressurssituasjon i det ganske land tilsier neppe at tjenesten har kapasitet til både – og.

Jeg merker meg også at det er lite, om noen selvkritikk å spore i barnevernspedagogens innlegg. Da jeg i sin tid gjennomførte min sosionomutdanning lærte jeg om betydningen av god kommunikasjon med foreldrene. Både de som trengte hjelp og med de som kunne sjekkes ut, uten at det ble åpnet en krevende undersøkelse – krevende for familien og ressurskrevende for barnevernet. God kommunikasjon innebærer blant å lytte til hva barn og foreldre forteller.

Og – ja, som barnevernsarbeider er det både mulig og nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig.

For øvrig lærte jeg at barnevernet noen ganger tar feil, med fokus på hvordan det å ta feil er et viktig læringspunkt i barnevernstjenestens kompetansebygging.

Skjermdump fra Dagsavisen 12.6.26.

I 4. reviderte utgave (2026) av boken Barnevern for barnehagefolk finner du det nyskrevne kapitlet Feilaktige bekymringsmeldinger til barnevernet.

Kristin Holte Haug (2026). Barnevern for barnehagefolk, (4.utg.), Universitetsforlaget.