Kategorier
dagsaktuelt

NIFUs årskonferanse | Fremtidens innovatører

Sist fredag deltok jeg på NIFUs Årskonferanse 2016, som hadde tittelen Fremtidens innovatører. Hvordan utvikle fremtidens innovatører i skolen, på universitetene og i forskningen? Etter at direktør Sveinung Skule hadde ønsket velkommen, fulgte innleding ved kunnskapsministeren. Program Et rikholdig program kretset om følgende hovedpunkter: Hva skal til for at skoler, læresteder og forskerutdanninger utvikler innovasjonskompetansen hos elever, […]

Sist fredag deltok jeg på NIFUs Årskonferanse 2016, som hadde tittelen Fremtidens innovatører. Hvordan utvikle fremtidens innovatører i skolen, på universitetene og i forskningen? Etter at direktør Sveinung Skule hadde ønsket velkommen, fulgte innleding ved kunnskapsministeren.

Program

Et rikholdig program kretset om følgende hovedpunkter:

  • Hva skal til for at skoler, læresteder og forskerutdanninger utvikler innovasjonskompetansen hos elever, studenter og forskere?
  • Hva hemmer og hva fremmer bruk av ny læringsteknologi og innovative læringsformer i skolen?
  • Kan innføring av læringsmål fremme studentenes kreative ferdigheter?
  • Hvordan kan forskerutdanningene bidra til et mer innovativt arbeidsliv?
nifu
NIFU Årskonferanse

Fremtidens innovatører – lærerne

Fremtidens skole krever nytenkende lærere og nye læringsverktøy. NIFU har gjennom flere år studert ulike IKT-satsinger i norsk skole. Forsker Jorgen Sjaastad, NIFU, presenterte «En fiasko, en suksess og fire IKT-lærdommer for norsk skole» med basis i prosjektet Den Virtuelle Matematikkskolen. De fire lærdommene formulerte han slik:

  • At utstyr finnes betyr ikke nødvendigvis at utstyret fungerer
  • At de (unge) lever på nett betyr nødvendigvis ikke at de lærer på nett (studentene må lære å lære på nett)
  • En god lærer betyr ikke nødvendigvis en digital kompetent lærer
  • Digitale løsninger betyr ikke nødvendigvis innovative løsninger.

Universitetet – et kloster?

HiOAs prorektor Morten Irgens holdt et interessant innlegg, hvor han knyttet forbindelseslinjer mellom høyere utdanning og klostrene. Se hans blogg-innlegg: Universitetet er et kloster der han bl.a. skriver: Også ny teknologi utfordrer klostermetaforen og dens arbeidsformer. Våre unge finner sine lærde, sine mestere, på internettet først, hvor de gjerne finner bedre og mer interessante lectio enn enn på sitt fysiske universitet. Mobiltelefonen gir deg tilgang til nært sagt all menneskelig kunnskap.  Hva skal da være universitetets rolle?  Har klostermetaforen utspilt sin rolle?  Hvilke metaforer er nyttigere?

Arrangementet fant sted på Munchmuseet på Tøyen, hvor vi etter konferansen, mingling, mat & drikke fikk en meget interessant guidet omvisning på utstillingen Mapplethorpe + Munch.

Barnehageforskningen – ikke tilstedeværende

Noe skuffende var det at barnehager og barnehageforskning var totalt fraværende i konferansen. Dette til tross for at det gjøres mye viktig FoU-arbeid knyttet til barnehagesektoren – også på det digitale felt. I en tid hvor mange mener mye om barnehagens innhold og oppgaver, hva barn skal lære, hvordan det skal dokumenteres, osv., bl.a. slik det målbæres i Stortingsmelding 19 Tid for lek og læring (2015-2016). Her vises det bl.a. til arbeid utført av nettopp NIFU:

I en rapport fra 2015 har NIFU sett nærmere på utviklingen innen barnehageforskningen. Barnehageforskningen utgjorde 11 prosent av total utdanningsforskning i 2013, mot 13 prosent to år tidligere. I 2013 hadde 44 miljøer utdanningsforskning på barnehageområdet, og de fleste av disse var pedagogiske miljøer eller lærerutdanninger. Det har vært en positiv utvikling i retning av flere store kvantitative forskningsprosjekter om barnehager og barns utvikling, jf. kapittel 2. Rapporten viser at antallet utdanningsforskere på barnehageområdet har økt fra 292 i 2009 til 482 i 2013. Antallet barnehageforskere med professorkompetanse er mer enn fordoblet i perioden 2009 til 2013, fra 19 til 43. Kvinneandelen blant barnehageforskerne er betydelig høyere enn for utdanningsforskning totalt, 77 mot 61 prosent, og professorandelen på feltet er fem prosentpoeng lavere enn for utdanningsforskning totalt. Andelen barnehageforskere med doktorgrad er også betydelig lavere. (s. 79).

NiFUs historie

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning en sentral leverandør av statistikk, utredninger og forskning på området. Se NIFUs historikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *