Barn og voksen leker sammen Foto: Benjamin A. Ward / REACH OsloMet
Utydelige forventninger og varierende oppfølging av barn og familier
Notater fra Oslo kommune til barnehagene i Oslo viser at det ble gitt utydelige forventninger til barnehagene under koronasituasjonen, og det ble opp til hver enkelt barnehage hvordan de ville tilby et innhold for barna hjemme. Undersøkelsen viste også at de fleste barnehagene ikke fulgte opp familiene daglig, og det var flere pedagogiske ledere/barnehagelærere som fulgte opp familiene enn assistenter/faglærte. Omtrent 1 av 3 holdt kontakten med familier gjennom videosamtaler.
Mange ansatte samarbeidet likevel om å lage aktiviteter som barna kunne gjøre hjemme, mens færre deltok i digitale samlingsstunder.
Last ned REACH-notat 3/2020 (pdf)
6 av 10 ansatte var bekymret for de sårbare barna under koronakrisen
Undersøkelsen viste at flere barnehageansatte var bekymret for de sårbare barna. Oslo kommune ga tydelige føringer om at sårbare barn og barn til foreldre i samfunnskritiske yrker skulle tilbys plass i barnehagene dersom de hadde behov, men undersøkelsen viser at mange familier ikke benyttet seg av tilbudet.
Noen ansatte visste om barn som ikke var blitt kontaktet, men mange var usikre på om det kunne finnes barn som barnehagen ikke hadde kontaktet i denne perioden. Et flertall av barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand hadde retningslinjer for hvilke ansatte som skulle kontakte de sårbare familiene, og på hvilken måte. Det er mulig at dette var et ansvar for styrerne i barnehagene, som ikke ble gitt mulighet til å svare i vår undersøkelse.
De 60 % av de ansatte som var bekymret for hvordan det gikk med de sårbare barna som var hjemme under koronakrisen, opplevde også selv koronasituasjonen som mer krevende. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor dette er tilfellet. I underkant av 6 av 10 ansatte var likevel trygge på at sårbare barn fikk hjelp, og det kan se ut som disse også var mindre bekymret for barna enn de som ikke trodde at de fikk hjelp.
Last ned REACH-notat 4/2020 (pdf)
Minoritetsspråklige barnehageansatte en ressurs under korona-krisen
Undersøkelsen gjenspeiler at det er mange minoritetsspråklige barn i Bydel Søndre Nordstrand, og 4 av 10 av de ansatte som svarte på vår undersøkelse er også minoritetsspråklige. De jobber oftere som assistenter/faglærte enn som pedagogiske ledere/barnehagelærere.
De minoritetsspråklige ansatte som svarte på vår undersøkelse opplevde at de blir sett på som en ressurs i barnehagen, og at de fyller en viktig rolle på grunn av nettopp sin kulturelle og språklige bakgrunn. Blant annet kommer de lettere i kontakt med foreldre med et annet morsmål enn norsk, og de kjenner også på et ekstra ansvar for å følge opp nettopp disse foreldrene.
Mens de norskspråklige ansatte i stor grad hentet sin informasjon fra myndighetenes nettsider, fikk de minoritetsspråklige ansatte informasjon gjennom kommunens nettsider/Workplace. Det var stor tillit til den informasjonen som ble gitt. Styrerne var en svært viktig informasjonskanal for alle ansatte under koronakrisen.
7 av 10 ansatte, og flere blant de minoritetsspråklige ansatte, mente at familier med et annet språk enn norsk fikk god nok informasjon.
De minoritetsspråklige ansatte opplevde hverdagen som mer krevende under koronakrisen, og var mer redde for å gå på jobb fordi de kunne bli smittet. Et sterkt fokus på smittervern gjorde ansatte mer bekymret, uansett språkbakgrunn, og det er en sammenheng mellom de som syntes hverdagen var mer krevende og de som var redde for å bli smittet på jobb.