Hopp til innholdet

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

Jul – pynt, gaver, klær og mat

I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.

Wardrobe sizes and clothing lifespans

It is easy to assume that a large wardrobe is characterized by excessive clothing and high acquisition, with little use of each garment and thus a big environmental impact. However, it is also possible to think the opposite; that the large wardrobe is a result of clothes remaining in use for a long time, that disposal happens rarely, while acquisition can be normal or even low. Whatever the reason, in a large wardrobe it is more likely that clothes become old before the technical life expires. This is because many of the garments are seldom used. Small wardrobes are often presented as favourable for both people and the environment, and as part of an ecological-friendly lifestyle, but we know little about the interaction between wardrobe sizes, longevity and the environmental impact.

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.
Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.

A Louse in Court: Norwegian Knitted Sweaters with ‘Lus’ on Big-Time Criminals

Early one morning in 2008 I was sitting in make-up for a Norwegian television show and felt the trained hands of the make-up smooth out my face with paint. It wasn’t the first time I’d been there. With a population of 5 million there are not many clothing researchers to choose between in Norway, and with plenty of weather and outdoor activities, clothes are important. Questions such as how to dress children for physical activities outdoors are equally relevant every autumn and before every winter vacation and every Easter, when Norwegians go to their cabins, and the ideal is to spend as much time as possible outdoors. I have talked about the choice between wool and synthetic fibres and also about traditional Norwegian knitwear, but this time the subject was somewhat different.

Uniformity Without Uniforms: Dressing School Children in Norway

This chapter discusses the relationship between Norwegian schools’ ideals of equality and the way in which school clothes are regulated. Interviews with a teacher in a transitional language learning group for newly arrived immigrant children, as well as with children and parents in immigrant families, are used to discuss whether school clothes inhibit or promote integration. The material shows great willingness of children to dress like the others, as well as understanding that clothing consumption is essential for integration in school, and thus society. At the same time, this is not easily achievable either economically, culturally or practically. Little is done to make Norwegian schools inclusive in this field of consumption.

Dressing a Demanding Body to Fit In: Clean and Decent with Ostomy or Chronic Skin Disease

This article discusses what kind of strategies people with a stoma or various chronic skin conditions, such as psoriasis oratopic dermatitis, use to find clothes that fit and enable them to fit in. Based on qualitative interviews in Norway, we study how they manage to dress with a demanding body, a poor market and limited economic resources. This includes describing how purchases take place, which clothes fit, how much clothing is needed, and which laundry practices are used. Their main strategy was to reduce the requirements for their own appearance rather than to cleanliness and body odours. If they were unable to appear appropriately dressed, as a minimum odourless and stain-free, they reduced their participation in social life.

Care and production of clothing in Norwegian homes: Environmental implications of mending and making practices

Mending, re-design, and altering are alternatives for prolonging the use period of clothing. It is a common assumption that nobody mends clothing anymore in Western societies. This paper studies Norwegian consumers’ clothing mending and making practices. We ask how common the different mending and making activities are, has this changed during the past several years, who are the clothing menders and makers, and further, are these practices related to consumers environmental opinions?
We build on three quantitative surveys in Norway from 2010, 2011, and 2017. Many consumers do mend their clothing at least occasionally, especially the simpler tasks, such as sewing on a button and fixing an unravelled seam. Women and the elderly are more active in making and mending, whereas the young are a bit more likely to make something new out of old clothing. The mending activities were correlated with respondents’ environmental opinions. Mending clothes is more common than is usually assumed. Knowledge of current practices and barriers for clothing mending enables us to recommend measures that can potentially increase the use time of clothing. These results can be beneficial in clothing design, home economics, and crafts education as well as understanding consumer behavior and making policies that aim at environmental improvements within clothing consumption.

A Note from the Editors of Fashion Practice

The general editors of Fashion Practice, Sandy Black and Marilyn Delong, would like to thank our guest editors Kate Fletcher and Ingun Grimstad Klepp for their work in developing this Special Issue on Localism and Fashion. With its focus on localism as a movement concerned with generating knowledge for change, we see an emerging concept for fashion. This reaches beyond a more familiar territory, where the notion of localism may be concentrated on marketing a place, country or region through the fiber and garments made there—for example, see the previous special issue “Fashion Made in Italy” (2014, Volume 6 Issue 2). We view this current edition as the beginning of a stimulating debate on the topic of localism.

Kartlegging av ekstrautgifter

På oppdrag fra Arbeids-og sosialdepartementet har SIFO gjennomført en kartlegging av ekstrautgifter knyttet til grunnstønadsordningen. Prosjektet består av to delprosjekter. Formålet med det første delprosjektet er å undersøke hvorvidt matutgiftene ved et kosthold for personer med cøliaki eller andre diagnosegrupper som fordrer at de lever på en glutenfri diett er høyere enn utgiftene til mat-og drikkevarer i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere.
Formålet med det andre delprosjektet er å undersøke hvorvidt utgiftene knyttet til klær, sko og sengetøy for personer med spesifikke varige sykdommer eller lidelser er høyere enn utgiftene til klær, sko og sengetøy i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere. Beregningene for delprosjekt 1 viser at ekstrautgifter ved diett som følge av cøliaki og andre diagnosegrupperutgjør ca. 655 kr i snitt for kvinner og menn i aldersgruppen 18-30 år per måned.