Regulating Fast Fashion out of Fashion

Authors: Ingun Grimstad Klepp and Kerli Kant Hvass

Abstract

Among sustainable fashion and textile themes, product durability has recently come into focus within EU policy making. The dominant understanding is that increased textile lifespan will reduce environmental impacts, but this intrinsic link is not supported by research. The volume of clothing produced poses the greatest environmental burdens. Increased clothes availability leads to longer lifespan due to reduced utilization. To reduce the environmental impact of increased textile volumes measures should be expanded to encompass not only product design, life-prolonging, and end-of-life strategies, but also the volume of products to market. This concept paper contributes to the debate on how to address the growing amount of textile waste by applying the knowledge gained from consumer research regarding clothing use and proposing a regulatory measure called Targeted Producer Responsibility (TPR). The central method of TPR is waste analyses which relies on actual use – or non-use – of products as the starting point for eco-modulated fees. TPR reverses EPR and uses waste for overproduction knowledge, thus proposing a tool that can potentially reduce the total environmental impact of textiles.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi)

Flawed or redundant: products with long lifespans against the odds

Authors: Harald Throne-Holst and Kirsi Laitala

Abstract

Many strategies are proposed that should enable the consumers to keep using the products for longer, but there is less research on which and how consumer practices contribute to longer lifespans. In this paper we focus on two specific, distinct ways of reaching long lifespans: 1) retaining redundant products even though they are not needed or used, and 2) keeping on using flawed products despite they no longer functioning, fitting, or delivering the expected service level. In the former, the products are passive while in the latter they remain in active use and thus reach longer service life. The discussion is based on six focus groups conducted in connection with the project LASTING. The overarching theme was product longevity of three product groups: electronics, textiles, and furniture. Our analysis points to five categories of explanations for products that are either kept despite the lack of any intention of using them again or retained in active use despite flaws: Economic, Ethical, Social, Emotional, and Intentions. It remains important to focus on active service life and various ways to promote it to reduce the environmental and climate impacts of consumption. The role of each of the five categories will be discussed, as well as implications for sustainability and policy options.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi).

Why won’t you complain? Consumer rights and the unmet product lifespan requirements

Authors: Kirsi Laitala, Lisbeth Løvbak Berg and Pål Strandbakken.

Abstract

The Consumer Purchases Act is one of the cornerstones for ensuring that businesses are liable for defective or faulty products that do not meet the minimum requirements for lifespans. However, this right is too seldom used by consumers. This paper discusses the reasons for not complaining based on six consumer focus groups, where in total 36 consumers described furniture, electronics, and textile products that they were dissatisfied with. Many complaints were not made due to consumers’ cost-benefit evaluations, where they considered the economic costs, time use, and the needed effort, as well as the probability of getting the complaint accepted. Many participants lacked the competencies required to make the judgment when the right is applicable and where and how to proceed. Further, the expectations based on price and brand, properties of the product such as materials, as well as the type of fault and its relation to use were important. Strengthening and extending consumer rights to complain are discussed as an important part of the strategy to increase the quality of goods and extend their lifetimes. The findings show barriers and opportunities to the efficacy of this strategy that is highly relevant for policy development. There is a need for clear guidelines on what the consumer rights are for the specific products, what is considered unacceptable abrasion and normal use, and differentiation between commercial warranties and legal rights. Complaints are an important avenue for businesses to gain information about the performance of their products, and for legal durability expectations to be enforced.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi).

Narratives of product longevity: a business vs. consumer perspective

Authors: Lisbeth Løvbak Berg and Marie Hebrok

Abstract

This paper explores narratives of product longevity expressed by businesses and consumers, with the aim of illuminating and comparing ways in which the two stakeholder groups express their engagement with products in the context of prolonging their lifespans. We base our analysis on consumer focus groups and interviews with company representatives. Our focus is on textiles (incl. clothing) and furniture. We find that technical and emotional durability are the two dominant ways of understanding product longevity by company representatives. Consumers, however, tell a different story, of living with their things, of use, of time passing, and of life events triggering change. This is a context in which social and systemic factors play a large role in determining the lifespan of a product – factors that are external to the product itself. Although all can agree on the importance of technical durability, problems connected to excessive production volumes and how products feature in everyday life are avoided in narratives produced by business actors. We argue that corporate narratives of product longevity are diverting our attention away from production toward consumption, keeping questions of volume and growth at arm’s length. These conflict with consumer narratives of product longevity that grapple with the materiality of the things within the context of lived lives in a consumer economy.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi)

Studying clothing consumption volumes through wardrobe studies: a methodological reflection

Authors: Irene Maldini, Vilde Haugrønning and Lucrecia de León

Abstract

This paper introduces the relevance of volume-centric research in studies of clothing use. The global production of garments has grown dramatically in recent decades, bringing along significant environmental challenges. However, knowledge is lacking about why people deal with clothing quantities in such varied ways, and what leads some of them to overconsumption. A review of wardrobe research methods shows that there are various approaches to studying garments going in, around, and out of wardrobes. Gathering qualitative insights about specific garments, such as favorite garments, has been quite common. However, in order to advance knowledge about clothing consumption volumes, it is important to look at the wardrobe as a whole and include quantitative aspects. This paper reflects on what approaches and techniques can be used to that end. The reflections are combined with lessons learned from a pilot wardrobe study conducted in Uruguay, Portugal and Norway in 2022 with 20 respondents, concluding with recommendations for volume-centric methods in future wardrobe studies. Rigorous accounts of all garments owned should be combined with registration of items going in and out of the wardrobe over time in order to link accumulation to production and waste volumes. Methods connecting garment quantities with practices of daily use are particularly valuable. One example that has proven successful is piling exercises, a technique where participants are invited to categorize garments in groups according to specific criteria.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi)

The devaluation of stockings

Authors: Tone Rasch, Ingrid Haugsrud, Kirsi Laitala and Atle Wehn Hegnes

Abstract

Consumer practices related to how we use and take care of products have changed throughout history. Especially within clothing consumption, the changes have accelerated in the Twentieth Century. In this paper, we use thin nylon stockings for women as an example product to see how their value, use, care, and lifetimes have evolved. The material is based on a literature review on nylon stockings from 1940 to today, accompanied by an analysis of consumers’ written narratives from 1990 where people were asked to describe their use and memories of stockings and pantyhose. Our contemporary data is based on consumer focus groups on product lifetimes and plastic materials conducted in 2021 and 2022. The tight-fitting nylon stockings for women were launched around World War II by the American company DuPont. Cheap nylon substituted luxurious silk stockings and increased their popularity throughout the 1950s and 1960s. Around 1970, synthetic substances were devalued when fashion changed from elegance to more casual styles, and the political opposition to plastic as environmental damage and a symbol of the established society permeated the growing youth culture. Consequently, nylon stockings went out of fashion. Today, thin pantyhose is seen as disposable consumables with low value. Thin stockings represent a good example of how we value and take care of delicate items has a significant contribution to their lifetimes. Looking into the historical context is beneficial for learning about the points in time when changes occurred and how they contribute to consumer practices.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (aalto.fi)

Klær og Bærekraft med Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp

Tirsdag 29. august 2023, kl. 19:00-21:00, Øvre fossum gård

Østre Aker Husflidslag inviterer til foredrag.

På den politiske agendaen:
Klær og bærekraft har det siste årene blitt et tema på alles lepper, men hva skjer egentlig?
Hvordan kan myndigheter, organisasjoner og folk flest bidra til å redusere miljøbelastninger og skape en mer rettferdig industri? Hvordan kan vi få slutt på grønnvasking og finne ut hva som egentlig er «det grønne»?

I foredraget vil Ingun og Tone forklare hva som skjer i politikken, industrien og i forskningen. Det vil bli god tid til å stille spørsmål omkring politikk, materialer, og vedlikehold – eller det man måtte lurer på når det gjelder klær.

Om foredragsholderne:
Ingun Grimstad Klepp professor i klær og bærekraft, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met.
Tone Skårdal Tobiasson journalist og forfatter, styremedlem i Union of Concerned Researchers in Fashion.
Sammen har de skrevet flere bøker, blant annet Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks, men også bøker med ull som tema, som Ren ull, Strikk med norsk ull og Norsk strikkehistorie.

Foredraget holdes 29. august fra kl.19-21

Inngangspenger: 50,- / 60;- (medlem i Norges Husflidslag/ Ikke medlem)

Ingen påmelding.
Alle er velkomne!

Foredraget mottar støtte fra Studieforbundet for kultur og tradisjon https://www.kulturogtradisjon.no/

For mer info, klikk her (facebook.com).

Søpla snakker: Raskt utdatert, men vanskelige å datere

Skrevet av Tone Skårdal Tobiasson

Resultatene fra pilotstudien REdu Wasted Textiles, utført av de fire masterstudentene Camilla Sunde (UiO), Eva Hovda (NTNU), Siri Vestengen (NTNU) og Saeid Sheikhi (Høyskolen Kristiania) er nå publisert. Avfall Norge og sommerprogram deres REdu fikk piloten finansiert av Handelens miljøfond, og resultatene fra piloten der de fire stidenten testet ut et system for plukkanalyse som fanger opp viktig informasjon om tekstilene som hovedsakelig hadde status som søppel, presenteres i rapporten som kan leses her (avfallnorge.no).

Fagfeltene til de fire masterstudentene er variert og dekker materialteknologi, informasjons systemer, samfunnsøkonomi og digital økonomi/ledelse.

Analysen utført i Mepex’ Slemmestad-senter gir verdifull innsikt i dagens status for kasserte tekstiler i Norge. Plukkanalyseresultatene for «TPR» (oppkalt etter ideen om målrettet produsentansvar) gir oss informasjon om sammensetningen av fibre, produktenes alder, produksjonsland og merkedetaljer for de kasserte tekstilene. Disse dataene er hentet fra vaskelappen på produktene. Over en periode på 13 dager klarte teamet å analysere totalt 3024 gjenstander ved hjelp av TPR-plukkeanalysemetoden som de finjusterte basert på en kombinasjon av garderobestudier og klassiske avfallsplukk analyser.

Plukkanalyser brukes for andre produktgrupper for å si noe om bruk. I mat brukes denne analyseformen for å overvåke hvor mye spiselig mat som kastes fra private husholdninger (se f.eks. denne studien (miljoderektoratet.no)), og å overvåke og redusere matsvinn fra institusjoner. Tekstilene som ble analysert i rapporten stammer fra ulike avfallsstrømmer: Mepex sin «Klesbyttedag», TRV (Trondheim bys pilotprosjekt om separat innsamling av tekstiler) og restavfall. Restavfall er det vanskeligste å jobbe med på grunn av lukt og fuktighet som gjør det vanskelig å veie gjenstandene. I rapporten er TRV-avfallet det største og viktigste datagrunnlaget, og utgjør 91,4 % av materialet. Tekstiler fra TRV-piloten skal være ødelagte tekstiler. Husstandene for pilotområdet i Trondheim fikk instrukser og spesialposer for skadede tekstiler, klær og sko. Beboerne ble oppfordret til å levere brukbare tekstiler til innsamlingsbokser som allerede er utplassert i området, og sette posen med ødelagte tekstiler utendørs for henting på en fast dag, hver fjerde uke. Internene fotograferte alt fra avfallsstrømmene, ga hver tekstilvare et nummer, og registrerte informasjon om merkevaren/brandet kunne identifiseres, om vaskelappen var intakt, om det var et produksjonsår eller når produktet kom på markedet hvor som helst på tekstilen, opprinnelsesland, fibersammensetning, hvilken tilstand av «brukt opphet» varene var i, vekten, osv.

Funnene i REdu-prosjektet er basert på et lite utvalg, totalt 3024 tekstilprodukter. 2564 av 3024 varer (totalt registrerte) hadde merkevaren/brandet enten på etiketten eller i form av en logo synlig. 708 forskjellige merker ble identifisert, men noen få dominerte, H&M var i ledelsen, etterfulgt av Cubus, Lindex og KappAhl. Av de 3025 analyserte tekstilene hadde bare 95 produksjonsåret på vaskelappen, 2905 inkluderte ikke denne informasjonen. Av disse klesplaggene var 14 fra NameIt (et dansk barnemerke), 7 fra Vero Moda, 7 fra Selected, som alle tre er Bestseller-merker, og 6 av dem var fra Bik Bok. For de resterende enkeltmerkene var det 61 med produksjonsår. Noen merkevarer har etiketter med koder som kanskje inneholder denne informasjonen, som de må i tilfelle forklares. Noen merkevarer sa at de er villige til å hjelpe med denne informasjonen.

Fremgang i effektiviteten for TPR-plukkanalyse viser potensialet for å bruke plukkanalyse og tiden det krever å finne informasjonen. I TPR-tilnærmingen benyttet de flere inputparametere og klarte å analysere gjennomsnittlig 234 produkter per dag, tilsvarende rundt 79 kg. På den annen side brukte den «raske TPR-metoden» færre parametere, mens den likevel fanget opp detaljer for hvert tekstilprodukt. Med denne tilnærmingen er gjennomsnittlig antall gjenstander undersøkt i løpet av 30 minutter 29, tilsvarende 7,6 kg per person. Tiden brukt til å analysere ble påvirket av de forskjellige tekstilene som ble analysert, da flerlags og kompliserte multifiberartikler var mer tidkrevende.

Ved vurdering av potensialet for maskinlæring i tekstilavfallshåndtering er resultatene lovende, men ikke uten utfordringer. Den første modellen med fokus på tekstiltypeklassifisering oppnådde de betydelig nøyaktighet, med en nøyaktighet på 82,25 %, og understøttet det praktiske ved å bruke automatisering for sortering av tekstiler. Brukervennlighetsklassifiseringsmodellen fremhevet imidlertid behovet for omfattende og kvalitetsdata for å forutsi gjenbrukspotensialet til et produkt. Mens maskinlæring gir stort håp når det gjelder å forbedre sorteringseffektiviteten, bestemme gjenbrukbarhet og fremme fiber-til-fiber-resirkulering, avhenger suksessen av flere faktorer. Disse inkluderer utvidelse og kvalitetsforbedring av datasett, integrering av avanserte sensorteknologier og en bredere vurdering av miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Etiske hensyn er avgjørende, spesielt for å sikre at maskinlæringsmodeller fungerer effektivt og etisk. Ved å samarbeide med EPR-ordninger (utvidet produsentansvar), kan tilbakemeldingssløyfer mellom produsenter og avfallshåndtering optimaliseres.

Dataene samlet inn fra de undersøkte tekstilproduktene fremhever muligheten for gjenbruk av materialer i tekstilsektoren, ting som forbrukerne selv anser som søppel. Det var relativt enkelt å vurdere slitasjenivået i klær, faktorer som nupping, flekker, misfarging, skadede glidelåser, manglende knapper, hull og generelle tegn på bruk er enkle å oppdage og registrere. Et flertall av varene var i en god brukbarhetstilstand, 42 % av tekstilene fikk en tilstandsvurdering på 4 (5 er den høyeste poengsummen som indikerer i perfekt stand, mens 1 er ikke gjenbrukbar i det hele tatt), noe som tyder på at de kasserte tekstilene ikke var «brukt opp». Det ble også funnet 21 tekstilprodukter med prislappene på. Mens noen produkter hadde mindre skader, kan mange av disse repareres uten problemer, noe som peker mot verdien av å formidle grunnleggende reparasjonsferdigheter til forbrukerne. Spesielt hadde 17,66% av produktene maksimal gjenbrukes-vennlighetspoeng på 5, noe som indikerer at et betydelig antall nesten nye varer ble forkastet. Vi vil minne leseren om at disse skulle være utslitte eller «ødelagte» produkter, da fullt brukbare tekstiler skulle doneres i donasjonsboksene.

Dataene innhentet i denne analysen har stor betydning for å forstå mulighetene for automatisert sortering, gjenbruk av tekstiler og resirkulering. Det gir et grunnlag for å introdusere strategiske verktøy som utvidet produsentansvar (EPR) og retningslinjer fokusert på avfallsforebygging. Forhåpentligvis kan TPR-plukkingsanalysen brukes til å vurdere økomodulerte miljøavgifter i en EPR-ordning, med sikte på å redusere overproduksjon av tekstiler i fast fashion-sektoren. I 2022 ble det sendt ut 105 913 tonn nye tekstiler, tilsvarende 19,3 kg per innbygger, på det norske markedet, så fremtidig datainnsamling står ikke i fare for å ikke ha tekstiler å studere, også når tekstilavfall skal bli samlet inn separat fra 2025.

HVORDAN KAN MOTE- OG TEKSTILINDUSTRIEN BLI BÆREKRAFTIG ?

Torsdag 17. august 2023, kl. 16:00 – 16:45, GRID-Arendal.

Om arrangementet

Mote- og tekstilindustrien står for store utslipp i produksjon, men skaper også et avfallsproblem som rammer globalt.

Mesteparten av tekstilene er syntetiske, altså laget av plast, og som regel sammensatt av forskjellige type fibre som er vanskelige å resirkulere.

Både Norge og EU utreder et produsentansvar for tekstiler, som betyr at mote- og tekstilindustrien må ta ansvar for produktene i hele livsløpet, fra produksjon til avhending.

Mote- og tekstilindustrien ønsker å bli mer bærekraftig og sirkulær. Hvilke tiltak jobber de med? Hva mener de om produsentansvar?

Medvirkende

  • Runar Bålsrud, Administrerende direktør, Avfall Norge
  • Tord Dale, Leder for bærekraft, Virke
  • Ingun Grimstad Klepp, Professor i klær og bærekraft, OsloMet
  • Johanna Victoria Barcia, Bærekraftsrådgiver, Footprint
  • Henriette Wiken Lund, Daglig leder, Vandre
  • Yngvill Ofstad, Bærekraftsansvarlig, Bergans

Debatten arrangeres av Avfall Norge. Les mer her (arendalsuka.no)

UBEHAGELIG SAMTALE: GRØNNVASKER VI OSS SELV MED DELING OG GJENBRUK?

Torsdag 17. august 2023, kl. 10:30 – 11:15, No9 CC Café, Arendal.

Deling, gjenbruk og sirkulærøkonomi fremstilles ofte som motsvaret til klimafiendtlig overforbruk, og selges inn av både grønnnfluensere og de store butikkjedene. Men er dette egentlig bare merkevarebygging basert på ideer som lover mer enn de holder?

Vi reparerer, kjøper brukt og låner, mens vi samtidig forbruker mer enn noen gang. Kanskje vi heller burde snakke om å redusere forbruket. Men hvordan gjør vi det? 

Deltakere:

  • Ingun Grimstad Klepp, professor i klør og bærekraft ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Oslomet
  • Arve Hansen, forsker ved Senter for utvikling og miljø, UiO
  • Flere navn følger

Om Ubehagelige samtaler

En arrangementsserie fra UiO på Arendalsuka. Hva er det som er vondt, krevende eller til og med risikabelt å snakke om?

Ubehagelige samtaler skal bidra til å styrke meningsmangfoldet og gi nye kunnskapsbaserte perspektiver på ubehagelige spørsmål. 

Samtalene gjennomføres med innestemme.

Les mer her (arendalsuka.no)