Fredag 11. august 2023, kl. 09:00-10:00, Oslo/Zoom.
Fire internstudenter i Avfall Norges REdu sommerprosjekt har arbeidet med plukkanalyser i sammenheng med vårt forslag om målrettet produsentansvar (les mer om dette her), og vil presentere resultater fra dette arbeidet fredag 11. august kl 9 via Zoom. Disse resultatene er vi svært spente på, fordi dette er første gang vi får svar på om klærne som ender i forskjellige avfallsstrømmer kan identifiseres på merkevare, om vi kan anslå hvor lenge de har vært brukt og i hvilken tilstand de er for videre gjenbruk eller resirkulering.
Seminaret er gratis og åpent for alle, det er bare å klikke på denne zoom-lenken. Møte ID er 828 0060 9300.
Velkommen til et inspirerende og engasjerende seminar!
Både Wasted Textiles og REdu prosjektet med plukkanalyser har finansiering fra Handlens Miljøfond.
Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’. Dette gjøres ved å stille fire spørsmål. Først ser vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøker vi om de adresserer plastifiseringen av tekstiler. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, om de diskuterer råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene.
Webinar title: Latest research on textile circularity and sustainable consumption models
The Innovation in Circular and Biobased Textiles Masterclass (textileplatform.eu) was launched in May 2022, and runs until the end of this year, with monthly webinars. The participating organizations come from industry (from start-ups to corporates), associations, universities and research institutes, from all across Europe.
A webinar typically has 4-5 speakers and 2 Q&A moments, where questions can be addressed to speakers.
14:00-14:10 – Introduction
14:10-14:35 – Topic: Characterisation study of the incoming and outgoing streams from sorting facilities (exact title tbc) by Véronique Allaire Spitzer, Re_fashion (FR)
14:35-15:00 – Garment Quality and Product Lifetime – Kirsi Niinimäki, Aalto University (FI)
15:00-15:25 – Favorite Wardrobe – a research project about wardrobe utilization by Ann-Charlotte Mellquist, RI.SE (SE)
15:25-15:40 – Q&A
15:40-15:50 – Break
15:50-16:15 – Setting the right target: why clothing environmental policy should aim at production volumes reductions by Irene Maldini, Oslo Metropolitan University
16:15-16:40 – EPR as a silver bullet: How to reduce overproduction by Tone Skårdal Tobiasson & Ingun Grimstad Klepp, Oslo Metropolitan University
16:40-16:50 – Q&A
16:50-17:00 – Wrap-up and outlook next webinars & activities
Er et globalt produsentansvar mulig? Hvordan kan produsentansvaret harmoniseres og hvordan finner vi felles målemetoder? Hvordan tenke nytt om produsentansvar når stadig flere avfallskategorier skal omfattes av det? I dette webinaret får du innsikt i både produsentansvarets utvikling og fremvoksende prosjekter som tenker helt nytt rundt ordningen.
Program
08.30–08.35: Velkommen v/ Håkon Bratland Fagrådgiver, Avfall Norge
08.35–08.50: Erfaringer med EPR i Europa og tanker om et globalt produsentansvar v/ Peter Sundt Daglig leder, Sundt Consult AS
08.50–09.05: Målrettet produsentansvar for tekstiler v/ Ingun Grimstad Klepp, Professor i klær og bærekraft, SIFO – OsloMet
09.05–09.20: EKSII: Mapping global EPR systems v/ Kartik Kapoor Waste Management Consultant, GIZ India
This project note presents preliminary findings from a PhD project looking into textile waste from Norwegian households. 28 households collected textiles that they would have otherwise discarded for a period of six months. The textiles were collected by the PhD candidate during visits to the households where qualitative interviews were carried out. Then, all textiles were registered along with information from the interviews. The findings indicate that most of the discarded textiles are clothes and shoes. However, when broken down into textile categories, household textiles represent the largest group of discarded textiles. In addition, findings show that about one third of the collected textiles were in a very good condition, either like new or with only minor changes. The fiber content of the textiles corresponded with the preliminary findings from work package 2 in Wasted Textiles, as there was an equal distribution between 100% synthetic textiles, 100% non-synthetic textiles and textiles containing a mix of these. It was also found that the largest group of users were adult women, especially when looking at number of textiles discarded. If weight was applied instead, the difference between the genders evened out more. As these findings are preliminary, it is too early to provide any hard conclusions. Instead, the project note is meant to grant insights into the kind of data that will eventually be available and shared with the project group.
Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Jan Broda, Monika Rom and Katarzyna Kobiela-Mendrek.
Abstract
Production and use of plastic products have drastically increased during the past decades and their environmental impacts are increasingly spotlighted. At the same time, coarse wool, a by-product of meat and dairy production, goes largely unexploited in the EU. This paper asks why more coarse wool is not used in consumer goods, such as acoustic and sound-absorbing products, garden products, and sanitary products. This is answered through a SWOT analysis of results from a desktop study and interviews with producers of these products made from wool, as well as policy documents relating to wool, waste, textiles, and plastic. Findings show that on a product level, the many inherent properties of wool create opportunities for product development and sustainability improvements and that using the coarser wool represents an opportunity for replacing plastics in many applications as well as for innovation. This is, however, dependent on local infrastructure and small-scale enterprises, but as such, it creates opportunities for local value chains, value creation, and safeguarding of local heritage. The shift to small-scale and local resource utilization requires systemic change on several levels: Here the findings show that policy can incentivize material usage transitions, but that these tools are little employed currently.
Textile fibers have become a major issue in the debate on sustainable fashion and clothing consumption. While consumers are encouraged to choose more sustainable and circular textile materials, studies have indicated that a reduction in production and consumption has the greatest potential to reduce the total environmental impact. This can be considered an ecocentric perspective with a focus on degrowth as opposed to a technocentric view where new technologies are expected to solve environmental problems while economic growth continues. Based on a survey in Norway (N = 1284), we investigate how the techno- and ecocentric perspectives impact Norwegian consumers’ fiber preferences and perceptions and the corresponding effects on their clothing consumption. We found that the majority of consumers preferred natural fibers compared to synthetic materials. This contradicts current market practices and the recommendations by material sustainability comparison tools such as the Higg Material Sustainability Index (MSI), where many synthetics receive better ratings than natural fibers. We also found that perceptions of high sustainability regarding fibers were negatively correlated with reduced consumption. Our study suggests that a continued focus on material substitution and other technological measures for reducing climate change will impede the move toward sustainability in the textile sector.
En av NF&TAs oppgaver i Wasted Textiles er en kartleggingen av hvilke verktøy brukes i dag av bedrifter, akademia og organisasjoner i design- og produktutviklingsprosessen for å sikre mer miljøvennlig og sirkulær produksjon, og hvordan disse stiller seg til de sentrale spørsmålene i prosjektet.
Kartleggingen er gjennomført av Kjersti Kviseth. Ti ulike designverktøy er undersøkt, og analysen viser at de har klare fellestrekk. De legger alle stor vekt på varighet (‘Social’, ‘Emotional’, ‘Technical’, ‘Longer use’) og minimering av avfall i produksjonen.
De viktigste spørsmålene for Wasted Textiles er om de vil bidra til å minimere mengdene klær som produserer og andelen av disse som er syntetiske. På disse spørsmålene er verktøyene både mer ulike og mindre tydelige. Det er bare to som inkluderer det å minimere bruken av de syntetiske materialene. Samlet vil verktøyene dermed ikke bidra til å stoppe ‘plastifiseringen’.
Det samme kan sies om mengde. Det er riktignok fire verktøy som nevner noe om mengde, men gjennom vage tiltak. De resterende seks tar ikke opp dette avgjørende aspektet i det hele tatt.
Kjersti Kviseth avslutter rapporten med en personlig refleksjon der hun legger vekt på at verktøyene reflekterer forståelsen av miljøproblemer da de ble laget, og at de vil endres i takt med at forståelsen modnes og kunnskapen omkring plast og volumer økes. Vi kan håpe hun har rett, men må samtidig si at det er en lang vei frem og at slik situasjonen er i dag er det ingen av de vanligste designverktøyene som tar opp to av de mest sentrale utfordringene i tekstilsektoren: Økningen i mengden som produseres og den galopperende plastifiseringen av klær og andre tekstiler.
Vi sjekker merkelappen med Matoha FabriTell fiberskanner.
Forfattere: Anna Schytte Sigaard, Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson
I prosjektet Wasted Textiles har en av utfordringene vært å identifisere hvilke fibre klær faktisk består av, både når klærne er merket – men spesielt når de ikke er det.
I november var Wasted Textiles så heldige å få tilgang på fiberskanneren FabriTell fra det engelske firmaet Matoha (matoha.com). FabriTell er en liten håndholdt maskin på bare 0,5 kg som bruker nær infrarød (NIR) analyseteknikk til å identifisere fibersammensettingen i tekstiler. Den kan kjenne igjen to-komponent blandinger av de mest vanlige fibrene, som bomull, polyester, viskose, ull, silke, elastan og akryl i alle typer konstruksjoner av tekstiler, altså både strikkede, vevde og nonwoven materialer.
Vi skal bruke skanneren til å sjekke fiberinnhold i klær og tekstiler innsamlet fra husholdninger i Oslo, Vestfold og Salten i løpet av det siste året. Vi har allerede registrert fiberinnhold som angitt på merkelappene, men mange av tekstilene har ikke merkelapp og i en stor del av klærne har lappen blitt klippet av eller er så slitt fra vask at den ikke kan avleses. Med FabriTell får vi nå mulighet for å registrere innholdet mer presist for disse tekstilene. Vi vil også få vite om våre antagelser om fiberinnhold stemmer. Undersøkelser i andre land har vist at mange klær er feilmerket og faktisk inneholder en større andel av syntetiske fibre enn det som er oppgitt på merkelappene. Vi skal sjekke om dette også gjelder for klær i Norge.
De siste dagene har vi skannet over 200 klesplagg og ser allerede nå at noen er feilmerket, mens andre utelater visse deler av plaggene i det oppgitte fiberinnholdet. På bildene under ses eksempler fra skanningene. På det første bildet skannes en bluse, som ut ifra fibermerkingen skulle bestå av 60% viskose, 20% bomull og 20% polyester, altså 80% plantebaserte fibre og 20% syntetiske fibre. Ifølge skanningen består denne blusen av ca. 80% polyester og 20% elastan, altså 100% syntetiske fibre.
På det andre bildet skannes en genser som ifølge merkelappen skal være laget av 50% bomull og 50% viskose, men FabriTell gir et litt annet resultat. Når forside og bakside av t-skjorten skannes, viser den riktignok 100% plantebaserte fibre, men når kragen skannes, blir resultatet ca. 80% bomull og 20% polyester. Vi fant det samme for flere plagg som var angitt som 100% plantebaserte fibre. Når vi testet hoveddelene av plaggene, stemte fibermerkingen overens med resultatene fra skanneren, men når vi testet krage, ermekanter og bunnribben på gensere og t-skjorter, så målte vi opp imot 30% elastan, nylon eller polyester.
Det vi har sett så langt tilsier at mange klesplagg som ifølge merkelappen skal være laget av plantebaserte fibre også inneholder syntetiske fibre i deler av plaggene og at andre plagg kan være fullstendig feilmerket. Merking av klær er en av de få kildene til informasjon vi som forbrukere har tilgang på om klærne vi kjøper. Feilmerking av denne typen bidrar derfor til at forbrukere får enda større problemer med å navigere i et allerede uoversiktlig marked og, i visse tilfeller, blir ført bak lyset av klesprodusentene. For oss i Wasted Textiles vil skanneren bidra til mer nøyaktige opplysninger om hvor mye av klærne som går ut av bruk i Norge er laget av syntetiske fiber.
I løpet av den neste måned skal vi skanne datamaterialet som er innsamlet til doktorgradsprosjektet i prosjektet bestående av kasserte klær og tekstiler fra 28 husholdninger. Resultatene vil gi et innblikk i feilmerking av klærne som i Norge ender opp i avfallsstrømmer eller går ut av bruk på andre måter. Dette er viktig informasjon hvis vi skal planlegge for hva vi skal gjøre med tekstilavfallet vårt fordi fiberblandinger vanskeliggjør resirkulering.
Norge flommer over av brukte tekstiler! Visste du at mellom de to ytterpunktene gjenbruk og resirkulering, er det et mellomrom med tekstiler som kan gjøre mer nytte for seg? Hva skal vi gjøre med disse tekstilene? Og hva skal vi kalle mellomrommet? Det er en utfordring som trenger nytenkning og innovasjon. Trolig må en del av tekstilene gjenbrukes i andre næringer og for andre formål, men vi har hverken språk eller nok kunnskap til å utnytte potensialet!
Den 22. november inviterer vi deg til å utforske mellomrommet mellom å bruke tekstilene som de er eller bare ta vare på fibrene sammen med oss. Vi skal se på hvordan vi snakker om det: Hva skal vi kalle det å ta menneskehår og nylonstrømper i bruk til oljelenser, eller fiskegarn til fotballmål? Er det redesign eller noe annet? Du skal få lære mer om hva som finnes i mellomrommet av tekstiler, og se på hvilke muligheter som ligger der.
Velkommen til et lekent seminar med workshop – der du skal få være med på å definere, utfordre og bidra!
Dato: 22. november 2022 Tidspunkt: 09:00-12:00 Sted: OsloMet, Pilestredet 48, Eva Balkes hus: R711
Program
Innledning
Presentasjoner: o Ingun Grimstad Klepp: Begreper og historiske eksempler o Lisbeth Løvbak Berg: Litt om norsk tekstilavfall o Kerli Kant Hvass: Eksempler fra utlandet
Workshop
Dagen er i regi av prosjektet Wasted Textiles og vil være basert på prosjektet. Et viktig resultat av workshopen er forslag til et større seminar vinteren 2023 der både bransjen, innovasjonsmiljøer og studenter vil bli invitert til å ta del.
