I dette foredraget får du inspirasjon til å gi klærne dine nytt liv i tillegg til å forstå debatten omkring miljø og klær bedre.
Hvordan kan du få klærne dine til å vare? Både aktivister, kunstnere og politikere omfavner reparasjon for tiden. I foredraget forklarer Ingun Grimstad Klepp både hvordan du kan gi dine klær ni liv, men også hvordan politikken rundt reparasjon feiler.
Ingun Grimstad Klepp er professor ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og har gitt ut en rekke bøker om klesforskning. Dette foredraget tar utgangspunkt i hennes og Tone Skårdal Tobiassons bok fra 2021: «Lettfiks: Klær med ni liv».
Arrangementet er gratis og åpent for alle. Ta med lunsjen din, vi står for kaffe og te. Velkommen!
Forrige uke var SIFO vertskap for en konferanse for det europeiske nettverket for forbrukssosiologi, en del av The European Sociological Association (ESA). Tema for konferansen var «Consumption, justice and futures: Where do we go from here? (oslomet.no)«. Det var 146 deltakere fra hele Europa, og de fleste fra SIFOs klesforskningsgruppe deltok også.
Klesgruppas Vilde Haugrønning presenterte arbeidet sitt i CHANGE og diskuterte foreløpige funn og metodeutvikling på bakgrunn av pilotstudien som er gjennomført i Norge, Uruguay og Portugal. Tittelen på presentasjonen var «Occasions and clothing volumes: wardrobe pilots in Norway, Portugal and Uruguay». Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
Klær som en del av tematikken
Konferansen bidro til ny faglig innsikt og som et av de store forbruksområdene, ble klær nevnt i mange kontekster. I form av mote, ble klær naturligvis brukt som et eksempel på hvordan forbrukere påvirkes til å ønske variasjon og fornyelse i Sophie Dubuisson-Quelliers keynote-presentasjon: «Why do we consume so much? Exploring the lock-ins of affluent consumption».
Julie Madons presentasjon «To make or not to make objects last? Consumers between prosumption and the desire for simplicity», lå tett opp til tematikken i vårt Lasting-prosjekt og tok for seg flere produktgrupper. Et viktig poeng fra presentasjonen var hvor subjektivt det kan være å si at noe er brukt opp – noen godtar hull i sko fordi de fortsatt er brukbare, mens andre ville kastet dem ved minste synlig tegn på slitasje. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).
I samme sesjon presenterte Victoire Sessego «Do-It-Yourself practices throughout generations: the effects of digitalisation». Hun påpekte at selv om presentasjonen hennes var en del av en sesjon om bærekraftig forbruk så ble DIY-praksisene til hennes informanter på mange måter svært lite bærekraftige. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).
Klær som hovedtema
I tillegg til disse presentasjonen og andre som inkluderte klær og tekstil som en del av fokuset, var det også flere spennende presentasjoner som dreide seg spesifikt om klær.
Reka Ines Tölg presenterte fra sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Lund om hvordan ansvaret for å vedlikeholde klær og forlenge plaggs liv fordeles og forflyttes mellom forbrukere og produsenter. Tittelen på presentasjonen var «Consume with care and responsibility! The material-semiotic making and distribution of responsibilities in green marketing». Spesielt la vi i klesgruppa merke til fortellingen om plagg som skjøre som blir formidlet til forbrukeren av flere klesprodusenter og hvordan dette legger ansvaret over på forbrukeren dersom noe går i stykker. Vi spør oss om ikke heller produsenten selv burde lage klærne i bedre kvalitet i utgangspunktet? Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
I samme sesjon presenterte Gabriella Wulff fra Universitetet i Göteborg sitt arbeid om praksiser knyttet til salg: «The Future of Discounting Practices? Materials, meanings, and competences in the Swedish Fashion Retail Sector». Fra vårt perspektiv er det spesielt interessant hvordan bransjen selv ser på praksiser rundt prisreduksjoner som et nødvendig onde i en forretningsmodell basert på stordriftsfordelene av å bestille store kvanta. Allikevel forsøker de å forhindre, og “aktivere” plagg på forskjellige måte for å unngå å selge dem til reduserte priser. Funnene påpeker andre sider ved overproduksjonen som foregår i bransjen. Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
Også forbruk av bruktklær ble diskutert da Ariela Mortara snakket om brukere av Vinted-appen i Italia i presentasjonen «Second-hand clothing between savings and sustainability: Vinted case history». Du kan lese sammendrag via denne lenken (conftool.org).
Ingun og Tone holder foredraget «Alt kan repareres» lørdag 17. september i Kommandantgårdens Parolesal.
«Forfatterne bak bøkene Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks – klær med ni liv, snakker om det siste: Hvordan gi klærne våre ni liv. Synlig reparasjon tar av, fikselaug popper opp som paddehatter og stoppesoppen er årets ‘må ha’. Forbrukere har fått nok av den globale moteindustriens eierskap til vår selvfølelse og garderobene våre møtes nå av en tsunami av nye ideer for hvordan vi skal ta tilbake makten over klærne. I sentrum står kunnskap, kreativitet og gleden over nye muligheter for samvær, deling, fiksing, håndverk, bytting og ikke minst et liv utenfor det som defineres som marked. Hvordan kan en fremtid se ut som tar tilbake det vi før tok for gitt: At klær og tekstiler skulle vare og var noe vi var glade i og stolte av?»
Ingun deltok på innspillsmøte om tekstiler og bærekraftig tekstilindustri hos Klima- og miljødepartementet sammen med tekstilbransjen og andre fredag 10.juni.
I etterkant av møtet var det mulig å sende inn innspill for veien videre, under kan dere lese innspillet Ingun sendte inn på vegne av klesforskerne på SIFO.
Foto: Tone Skårdal Tobiasson
Innspill tekstiler
Vi takker for invitasjonen og for et hyggelig møte med mange gode innspill fredag 10.juni.
Klima og miljødepartementet spør om hvordan tekstilsektoren kan redusere sitt negative avtrykk på miljøet. SIFO går ut ifra at «sektoren» består av næringsliv, NGOer, forbrukere og oss forskere. De generelle kommentarer til EUs tekstilstrategi har vi levert[1]. Vi utviklet også i 2015 et forslag til strategi for bærekraftige tekstiler i Norden som fortsatt er delvis aktuell[2].
Vårt utgangspunkt er at mindre miljøbelastning oppnås ved at færre produkter blir produsert, og for Norge betyr det færre produkter importert til landet, samt mindre bruk av miljøgifter og plast i tekstiler.
Vi oppfatter myndighetenes rolle som å regulere sektoren slik at næringsliv, forbrukere og forskning bidrar til dette målet. Vi vil derfor si noe om mulige «politiske grep» rettet mot forbruk, næringsliv og forskning/utvikling.
Et overordnet politisk grep fra myndigheter kan være å inkludere tekstiler i reguleringer der de naturlig hører hjemme. Når det arbeides med plast, bør det omfatte tekstiler av plast (syntetiske tekstiler), på samme måte som regler rundt GMO også bør omfatte tekstiler. Tekstil er ikke ett materiale, men består av materialer fra jordbruk, husdyrhold, fossile materialer og er nesten alltid tilsatt kjemikalier. Det er dermed viktig at tekstilene ikke ekskluderes når disse materialene diskuteres og reguleres.
FORBRUK
For at forbrukere skal kunne redusere sine innkjøp og bidra til mindre klesvask og riktigere stell av klær og andre tekstiler trenger de kunnskap og informasjon. Dette gjelder både offentlig innkjøp og private forbruk.
Forbrukerrettigheter: Mye kan gjøres gjennom å oppdatere forbrukerrettigheter og få de regler vi i dag har til å fungere bedre. Reklamasjonsretten bør oppdateres, differensieres og skjerpes. Mange typer tekstiler bør vare vesentlig lenger enn 2 år. Det bør også utvikles klarere beskrivelse av hva som er «vanlig bruk», og lages praktiske beskrivelser av hvordan dette gjenkjennes. Forskrift om fibermerking må oppdateres og tilpasses dagens krav til informasjon, arbeid innen dette er i igangsatt i EU og vil selvsagt senere bli samkjørt med produktpass. Det bør så fort som mulig innføres krav om at klær som selges skal merkes med produksjonsår.
Arbeidet mot grønnvasking må intensiveres. Det arbeidet Forbrukertilsynet nå har gjort er dermed svært gunstig[3]. Her har Norge posisjonert seg som en initiativtaker for å stoppe grønnvaskingen. Når denne beslutningen har fått så mye internasjonal oppmerksomhet er det fordi avgjørelsen som er tatt betyr at både HIGG MSI og PEF (Product Environmental Footprint) (slik den er utformet per i dag) vil være i strid med norske regler for markedsføring. Det er med andre ord et viktig skritt i arbeidet med å stoppe grønnvaskingen av fossile materialer som store deler av næringen og PEF driver med. Se Kassatly & Baumann-Pauly (2022)[4] og den nye rapporten til Make the Label Count[5]. Generelt er det svært viktig nå å styrke Forbrukertilsynets arbeid, og at KLD bruker sin innflytelse for å sikre at PEF enten vesentlig forbedres eller stoppes. Det siste vi trenger er at myndigheter grønnvasker grønnvaskingen.
Arbeidet med miljørettledning av offentlig innkjøp av tekstiler har strandet flere ganger. Det burde heller oppdateres og intensiveres. Det er viktig at det omfatter en helhetlig forståelse for at ingen tekstiler er «bærekraftige», men at det er bærekraftig å kjøpe det en virkelig trenger, vedlikeholde det godt, og ha gode rutiner for samarbeide mellom eier, bruker, innkjøper, produsent, vaskeri, reparatør og andre aktører. Det er også viktig å få til ordninger som promoterer samarbeid og produksjon lokalt, både av hensyn til miljø og beredskap.
Kunnskap om miljø må inn i skoleverket på alle nivåer. Den bør bygges opp gjennom mest mulig praktiske fag, og ikke bare teori. Det trengs mer kunnskap om materialer, prosesser, tekstile teknikker, kvalitet, markedsføring, grønnvasking, reparasjon, hjemmeproduksjon, vask, stell og vedlikehold for å gjøre befolkningen i stand til et mer bærekraftig forbruk av tekstiler.
Denne kunnskapen må bygge på og suppleres med stadige oppdateringer fra forskning og undersøkelser av produktene på markedet. Det trengs med andre ord folkeopplysning. Dette kan gjerne gjøres i form av et opplysningskontor, men kan ikke driftes av næringslivet på grunn av lav legitimitet og kunnskap, i tillegg til at koblingen mellom «bukken og havresekken» generelt bør unngås. Et samarbeid om et kunnskapssenter rettet mot både forbruk og næringsliv, derimot, kan være en god idé.
Frem til 2013 hadde SIFO en slik rolle gjennom driften av laboratoriet[6] som bidro til kunnskap om og tester av tekstiler til etater som Forsvaret og til myndigheter, inkludert merkeordninger samt media, næringsliv og forbruker. Vi mener fortsatt det var galt å legge ned laboratoriet og dermed ikke lenger ha kapasitet i Norge til å sammenligne produkter på markedet eller bidra til kontroll og forskning. Kunnskap om produkter blir stadig viktigere når miljøkrav og kontroll med grønnvasking skjerpes.
NÆRING
Mange gode forslag til regulering rettet mot næringslivet har kommet fra de andre aktørene. Vi vil legge vekt på at reguleringen må omfatte og ramme det som vokser raskest: direkte import til forbrukere gjennom internasjonale nettforhandlere som Shein og Amazon. Vi vil også legge vekt på at det er viktig å komme i gang fort med en eller annen form for utvidet produktansvar (EPR) /miljøavgift, enten på alle tekstiler eller bruken av syntetiske materialer, før en mer målrettet regulering kommer på plass.
Vi har utviklet et forslag til EPR kalt målrettet produsentansvar[7] for å utvikle ordningen slik at de som forurenser mest, må betale mest. Det er også mulig å oppnå dette gjennom en differensiering som går på mengden som importeres, jo større volumer, jo høyere pris per produkt.
Lokal produksjon med nye former for samarbeid mellom produsenter og forbrukere, og vektlegging av kvalitet, kultur, historie og gode produkter har vært viktig innen mat. Vi mener det er på høy tid at lokale klær får økt oppmerksomhet. Dette vil styrke tekstilindustrien i Norge, aktivere husflid/håndverk og småprodusenter samt hjemmeproduksjon. Lokal produksjon kan bidra til å heve kunnskap, vise mangfold og alternativer til global masseproduksjon. Norge står her i en særstilling på grunn av relativt sett større hjemmeproduksjon og en mer intakt verdikjede for vår hjemlige fiber ull enn mange andre land. Produksjon i Norge er viktig i oppbygging av resirkuleringsindustri og for beredskap. Ny teknologi, særlig innen strikking, gjør det enklere å få til lønnsomme bedrifter, og vi ser en raskt stigende interesse for norskprodusert garn. Verdikjeden for ull i Norge er preget av godt samarbeid, solide bedrifter og fremgang. Det er på høy tid å snu virkemiddelapparatet bort fra utflagging og sikre merkeordninger for lokale tekstilprodukter, slik mat har hatt lenge[8].
FORSKNING
Forskningens rolle i samfunnet er å fremskaffe kunnskap. Som forskere på klær og miljø opplever vi at denne kunnskapen ofte ikke brukes, og at påstander, argumenter og politiske virkemidler ikke bygger på den kunnskapen vi har, eller tar høyde for hva som mangler[9].
Flere av de sentrale argumentene i diskusjonen om klær og miljø bygger på antagelser som ikke støttes av forskning, slik som:
At lengre levetid på produkter (sterkere, mer reparasjon, flere brukere, osv.) direkte fører til at færre produkter blir produsert eller konsumert.
At mer kjøp av brukte klær gir mindre kjøp av nye.
At færre produkter kjøpt direkte bidrar til at færre produkter blir produsert.
Ingen av disse påstandene er dokumentert. Kunnskapen vi har om forbruk av klær tilsier at folk i Norge kjøper nye klær selv om klærne «varer» lenge og skapet er fullt. De som kjøper mest brukt kjøper også mest nytt[10] og produsentene produserer svært mye mer enn det som selges.
I EUs arbeid med tekstilstrategien, og særlig PEF, står opplysning av forbrukere sentralt. Dette forutsetter at forbrukere skal bidra gjennom å velge de minst miljøbelastende produktene. Det er flere problemer med dette argumentet, men viktigst er at det ikke finnes slik kunnskap. Vi har ikke livssyklusanalyser for klær og tekstiler egnet for en sammenligning av hva som er best eller verst av ulike tekstilfiber. Dette er kjernen i Forbrukertilsynets kritikk av bruken av HIGG i markedsføring, og et av hovedpoengene i vår kritikk av PEF.
Vi ønsker KLD lykke til med arbeidet med tekstiler og miljø. Det haster med å få på plass regulering som sikrer at veksten i miljøbelastning fra sektoren stoppes og snus. Vi bidrar mer enn gjerne med vår kunnskap.
Beste hilsen, Ingun Grimstad Klepp, På vegne av klesforskerne ved SIFO
[2]I. G. Klepp, K. Laitala, M. Schragger, A. Follér, E. Paulander, T. S. Tobiasson, et al. Mapping sustainable textile initiatives and a potential roadmap for a Nordic actionplan. Institution: Nordic Council of Ministers. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:840812/FULLTEXT01.pdf
Vi er stolte og glade for at vårt forslag kalt «Målrettet produsentansvar» er tatt inn i partiprogrammet til Miljøpartiet de grønne. Kortere veg fra forskning til politikk skal man lete lenge etter!
Målrettet produsentansvar er et ektefødt barn av SIFO-prosjektene Wasted Textiles og CHANGE. Vårt forslag er inspirert av arbeidet med plukkanlyser av avfall og sortering av donerte tekstiler og tar tak i tekstilens brukstid og hva det vil koste å holde dem i bruk. Arbeidet med utvikling av plukkalysene er beskrevet i Aftenposten (aftenposten.no) – og saken om MDG er illustrert med Lan Marie Berg på besøk hos FRETEX (mdg.no).
Vi trenger å bygge opp kunnskap for å få til god regulering, men også ta i bruk den kunnskapen som faktisk finnes! Det haster med å komme i gang med mer en prat og gode intensjoner. Forslaget vil diskuteres videre på frokostseminar 19. mai, og forhåpentligvis også i mange andre fora.
Forskningsprosjektet CHANGE inviterer til heldagsseminar om´wardrobe studies´ som forskningsmetode, og hvordan den kan benyttes til å løse utfordringer i dagens klesforbruk og moteindustri. Det blir innlegg fra Kate Fletcher, Else Skjold, Ingun Grimstad Klepp og andre forskere i CHANGE-prosjektet. Seminaret vil foregå på engelsk og er åpent for studenter, forskere, designere og andre som jobber innenfor feltet. Send påmelding med et par ord om hvorfor det er relevant for deg via epost.
Program:
9:30: Arrival + check-in 9:30-10: Presentations of the CHANGE research project, its aims and scope by Ingun G. Klepp 10-12: The Wardrobe Gaze – workshop facilitated by Kate Fletcher and Else Skjold 12-13: Lunch 13-14:15: The Wardrobe Method – talks by CHANGE researchers 13:35-14:15: Q&A with participants and the CHANGE team 14:15-14:30: Future Scenarios; How can wardrobe research create change? 15:30-16: Round-up and plenary discussion
I begynnelsen av september samarbeidet forskerne fra CHANGE med studenter fra Master i Digital Design fra Amsterdam University of Applied Sciences i forbindelse med deres Design Processes Track. Du kan lese om studiet her (masterdigitaldesign.com).
Angella Mackey ledet 48 internasjonale studenter, som i grupper presenterte 12 ulike ideer til forskningsverktøy for feltarbeidet i CHANGE. Formålet med design-sprinten var at studentene skulle starte året med å komme raskt i gang med å utvikle konsepter til reelle designutfordringer. Gjennom sprinten jobbet de med å samle brukerdata, bygge og teste prototyper – på bare 4 dager. Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud og Irene Maldini fra CHANGE deltok gjennom å svare på spørsmål fra studentene, og bidro som jury i utvalget av mest gjennomførbare og mest originale studentidé.
Konseptet Two Peas in a Polaroid ble kåret til «mest gjennomførbare»
Konseptet Momo ble kåret til «mest originale»
I tillegg ga juryen hederlig omtale til disse prosjektene:
BUDDY, for ideen om å bruke taleopptak og automatisk talekommunikasjon med informantene.
GARMOTIONS, for å sette søkelys på rollen følelser spiller i valg av antrekk.
An international panel discuss how wardrobe studies can help us to understand how what we wear can make a sustainable future
About this event
The remit of wardrobe studies is not limited to actual garments or textile objects, although it often starts there, but to consider the way clothes communicate notions of self, emotion, place, connectivity and relationships that hitherto would be unspoken and/or rendered mute. Wardrobe studies offer a way in which these relationships or clothing experiences can be recorded, interpreted and also utilized outside of the realms of academia to understand the ways in which clothing is selected, used, kept, discarded and so on, in order to change or challenge clothing consumption, to empower the user, to improve clothing manufacture or indeed to revitalize or instigate it. Wardrobe studies are concerned with clothing behaviours in everyday life, from start to finish, birth to death and everything in-between.
Schedule
9.45 – opening welcome and introduction ( Dr Jo Turney)
10.00 – Keynote speaker – Dr Ingun Grimstad Klepp (Oslo Metropolitan University) Professor in Clothing and sustainability The presentation will provide a short overview of the history of wardrobe studies and how the method was developed through collaboration between clothing, design and fashion researchers the last 20 years. It will then look at what characterizes the method and why it is so useful when working towards sustainable development. Ingun will provide examples from ongoing projects where the method is being used in very different ways, from improving LCA for clothing to understanding wardrobe dynamics. This includes using the method for quantitative as well as qualitative purposes. Examples of ongoing studies at SIFO are CHANGE and Wasted Textiles. In CHANGE the main objective is occasions and variety in couples’ wardrobes. You can read more about the study here: CHANGE: Environmental systems shift in clothing consumption – OsloMet. Wasted Textiles will map textiles that is going out of use in households to increase knowledge about the ways this waste is generated and disposed of, and its fibre composition. You can read more about the study here: Wasted Textiles – OsloMet. Currently, the researchers are re-analyzing material from two earlier wardrobe studies conducted at SIFO for potential use in both CHANGE and Wasted Textiles. Although most studies that use the method have an environmental viewpoint, it can also be used to examine other perspectives. One example is the project BELONG, which examines children’s sense of belonging through their relationship to people, places and to their possessions. You can read more about the project here: Practices and policies of belonging among minority and majority children of low-income families (BELONG) – OsloMet. Overall, this presentation will give you an insight into the method and its rich potential in gathering knowledge about clothing and us, their wearers.
11.20 – Dr Else Skjold, (Royal Danish Academy, Copenhagen, Head of Fashion, Clothing and Textile; New Landscapes for Change) – Wardrobe Studies and Pedagogy
11.40 – Dr Liudmila Alebieva (Editor Russian Fashion Theory, Higher School of Economics, Moscow) – Curating Wardrobes
12.00 – Dr Valerie Wilson Trower (London College of Fashion) – Expatriate western women’s wardrobes: Hong Kong, 1960 – 1997.
