Studien handler om å utvinne fortiden for bedre å forstå hvordan vi forestiller oss og former fremtiden. Prosjektnotatet er en leveranse fra arbeidspakke 1: «Mine» i forskningsprosjektet IMAGINE: Contested Futures of Sustainability. Arbeidspakkens formål er… Å forestille seg framtid(er): Utvinnelse av framstillinger av bærekraftig forbruk
Forfattere: Frode Syversen, Ingun Grimstad Klepp, Olav Skogesal, Kristiane Rabben, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kirsi Laitala Sammendrag Ved å analysere tre ulike materialstrømmer besvares FoU-prosjektet Wasted Textiles’ spørsmål «Hvor mye tekstiler, spesielt… Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge
Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg Sammendrag I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i… THE PLASTIC ELEPHANT: Overproduction and synthetic fibres in sustainable textile strategies
Make the Label Count Campaign: Simon J. Clarke, Ingun G. Klepp, Kirsi Laitala and Stephen G. Wiedemann. Summary Sustainability has become a priority objective for the European Union (EU). It is a key driver for… DELIVERING EU ENVIRONMENTAL POLICY THROUGH FAIR COMPARISONS OF NATURAL AND SYNTHETIC FIBRE TEXTILES IN PEF
Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp Sammendrag Denne rapporten gir en oversikt over markedet for ullprodukter med et potensiale til å bli laget av underutnyttet ull. Arbeidet er basert på en… Woolume: Potential new products from vacant wool
Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen.
Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.
Denne rapporten er første leveranse fra arbeidspakke 2 i WOOLUME-prosjektet. Hovedmålet med WOOLUME er å
utforske ulike måter å bruke ull fra polske fjellsau for å oppnå bedre utnyttelse av ressurser og økt verdiskaping. Målet
med rapporten har vært å kartlegge markedet for akustiske og lydabsorberende produkter laget av ull for å undersøke
potensialet for å innføre grov ull som materiale.
Ingun Grimstad Klepp & Vilde Haugrønning Sammendrag Rapporten tar utgangspunkt i naturgarveriet Jutulskinn (nå ULU) og deres utvikling av en ny kolleksjon i form av friluftslivsklær i skinn og pels. Rapporten er en leveranse i… Naturgarvet skinn i et miljøperspektiv
Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer.