HiOAs nye kompetansemiljø for digitale verktøy i profesjonsutdanningen
Denne uken inviterte studiedirektør Marianne Brattland til workshopen «LearningLab» ved HiOA. Pr. nå har tiltaket arbeidstittelen «Kompetansemiljø for digitale verktøy i profesjonsutdanningen». Målet med workshopen var å få innspill på tanker og ideer om organisering og innhold som foreligger så langt om et slikt miljø. Representanter fra alle 4 fakultet, samt studentrådsrepresentanter og prosjekteier v/prorektor for utdanning Nina Waaler, deltok. Se prorektors blogg: «Digitalisering av utdanning – hvor er vi nå?«.
Den tre timer lange workshopen ble ledet av Hallgerd Benan, Rambøll Management Conculting.
Del av Digitaliseringsprogrammet ved HiOA
Kompetansemiljøet under planlegging inngår i Digitaliseringsprogrammet, som består av 4 prosjekter:
- LMS
- Digital eksamen
- Struktur (virksomhetsarkitettur)
- Ansattes kompetanse
Siste kulepunkt var altså fokus for denne workshopen.
Mandatet
«Kompetansemiljøet skal støtte ambisjonene om kvalitet ved hjelp av innovativ metodikk og hjelpemidler i digitaliseringsprogrammet. Kompetansemiljøet skal:
- etablere en inspirerende møteplass for utvikling- og deling av digital undervisningspraksis
- fremme kunnskapsdeling på tvers av fag og fakulteter på fagområdet digitale verktøy i profesjonsutdanning
- yte god støtte til å utvikle undervisningen ved hjelp av digitale verktøy»
Digital pedagogikk – mitt ståsted
Jeg har i nær 20 år i UF-stilling vært opptatt av studentaktive læringsformer og hvordan teknologi kan støtte og fremme studentenes læring, Spørsmålet om hvordan vi lærere kan tilrettelegge for dette er drevet fram bl.a. av min erfaring med arbeidsplassbaserte o.a. deltidsprogrammer som innebærerer at studentene har få fysiske møtepunkter på utdanningsinstitusjonen, og av færre ressurser til undervisning.
Jeg mener ett svar ligger i at vi lærere må utvide vårt repertoar over undervisningsformer. Vi må kunne spille på et større register enn det å forelese i det analoge klasserommet. Her utføres det allerede mye bra digital pedagogikk. Med det mener jeg en pedagogikk hvor faget og pedagogikken står i sentrum, mens det digitale understøtter, koples på og hjelper oss til variasjon i undervisningstilnærminger – ikke andre veien. Det aller viktigste blir altså de læringsgevinster vi oppnår ved å implementer teknologi, – ikke funksjonaliteten i seg selv. Så vil det være undervisningssituasjoner der teknologien velges bort, og det er helt OK. Eksemplet kan være ferdighetstrening, rollespill. Likevel; må man kunne nok digital pedagogikk til å vite når man skal velge bort det digitale.
«De tusen blomster…» vs. sentralstyring
I en tidligere blogg om Digitaliseringsprogrammet ved HiOA, Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA?, er jeg kritisk til et for toppstyrt digitale kompetansemiljø. Jeg skriver bl.a.:
I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.
Samtidig presiserer jeg at vi har behov for ledelse – på alle nivåer. Det er derfor bra at toppledelsen ved HiOA i Digitaliseringsprogrammet er så tydelig på behovet for en sentralt styrt og tilrettelagt digitalisering i profesjonsutdanningene, se bl.a. Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.
Utdanningsledelse – ledelsesforankring
Ledelse – på alle nivåer, har stor betydning i organisasjonens teknologisatsning, og ledelsen må ta på alvor utfordringene knyttet til endringer som teknologi medfører. Engasjement, tilrettelegging, men også kontroll er viktige stikkord her. Teknologiangsten som noen opplever, må håndteres. Hvis vi ønsker endring i akademia må vi tenke på hvilke utfordringer den enkelte medarbeider kjenner på. De gode eksemplene må fram. Det må være lov å prøve – og å feile. Digital pedagogikk utføres på utdanningsnivå. Norgesuniversitetet anbefaler i «Digital tilstand i høyere utdanning» at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer.
Trine Fossland, Universitetet i Tromsø (UiT), sa det slik på Norgesuniversitetets Høstkonferanse 2016:
Det må skapes møteplasser og sterke kollektiver for å hjelpe folk å bli god.
Diskusjonen – stor enighet om mål og virkemidler
Jeg tar ikke mål av meg i denne bloggen å oppsummere diskusjonen som gikk i den 3 timers lange workshopen, der mange gode ideer og intensjoner kom fram. Jeg opplevde at det rådet stor grad av enighet både om hvor vi skal og hvordan vi kan komme dit. Det jobbes jevnt og trutt (både med «det store» digitaliseringsprogrammet og i de «små», lokale initiativene), mye skal landes, men viktigst av alt: Det er vilje til å lage strukturer som skal ivareta digitalisering av undervisningen ved HiOA. Jeg sakser følgende fra idédugnaden:
- Hvilke læringsgevinster oppnår vi ved å implementer teknologi, – ikke funksjonaliteten i seg selv, må stå sentralt
- Behov for oversikt over, og samkjøring av lokale initiativ; Hva skal være ens og hva skal være opp til mangfoldet? Det må til en dekonstruksjonen for å konstruere noe nytt, og kanskje må det bringes inn nye klosser
- Behov for et lavterskel-støtteapparat der brukeren kan senke «høye skuldre» når digitale utfordringer dukker opp
- I noen sammenhenger også nødvendig med f.eks. høykvalitets undervisnings-videoer og enheter som kan ivareta slike produksjoner
- Behov for en sentralisert, fysisk møteplass der brukeren (i innbydende omgivelser) kan få hjelp og støtte
- Møteplassens innhold: HelpDesk, planlegging av digital pedagogikk, produksjonsstøtte. Kan P52 bli et digitalt mulighetsrom?
- Skal studentene også være brukere av det digitale kompetansemiljøet?
- Studentassistenter; behov for å sette det i system
- Forankring; kompetansemiljøets kopling til etablerte råd og tjenester (eks. Studieutvalget)? forankring i faglig linje (prodekaner for utdanning)?
- Forskning; Følgeforskning (eks. ved SPS), FoU på instituttnivå. OBS! her være oppmerksom på samarbeidsprosjekter på tvers av institutter og UF- og TA-ansatte.
- HiOA må bli bedre til å framsnakke de lokale initiativene!
Hva skal barnet hete?
Hva skal HiOas nye digitale kompetansemiljø hete? Dette punktet på dagsorden rakk workshopen ikke innom. Det som synes klart er at det trengs et adskillig mer velklingende navn enn «Kompetansemiljø for digitale verktøy i profesjonsutdanningen».
Mitt navneforslag er PedLab. Evt. med den mer forklarende undertittelen Kompetansemiljø for digital pedagogikk. Ped signaliserer at pedagogikk og faginnhold er viktigst, Lab gir assosiasjoner til det digitale. Navnet skal være lett å huske og det skal gi gode assosiasjoner.
Navnet LearningLab er også et godt navn, men det er allerede «tatt». LearningLab er som kjent navnet på Handelshøgskolen BIs kompetansesenter for læring og bruk av IKT i undervisningen. BIs LearningLab bistår faglige og øvrige ansatte med pedagogisk utvikling, produksjon av digitale læringsressurser, samt opplæring og veiledning i programvarer knyttet til undervisning. Se Infoark (eng.).
Min Side
Bli medlem av gruppen Program for digitalisering av utdanning for å få med deg løpende informasjon og debatt om temaet. Budsjett for digitaliseringsprogrammet vedtas i desember.