Kategorier
Digital historiefortelling Forskningsdagene

Begeistring og forståelse for forskning

Forskningsdagene skaper begeistring og forståelse for forskning, reklameres det med på nettsiden til Forskningsdagene. Forskningsdagene er en årlig nasjonal festival der forskere fra ulike felt viser fram sin forskning på en praktisk måte. Ansvarlig for arrangementet er Forskningsrådet. Rundt 20.september hvert år forvandles Universitetsplassen i Oslo for to dager til et sydende torg med mange ulike aktiviteter, fra prøvekosing med datasel(!) til å lage sin egen digitale fortelling.

Sistnevnte var aktiviteten på vår stand. Sammen med mine gode kolleger Grete Jamissen og Carsten Ohlmann, og dyktige studenter fra Medier og kommunikasjon, møtte vi i løpet av to hektiske dager (21. – 22.9.) flere hundre forbipasserende som stoppet ved vår stand, nysgjerrig på både tittelen «We want stories» og på hvordan det kunne være mulig å få til å lage sin egen digitale fortelling på 10 minutter!

Kristin og Grete foran boden «We want stories».

Det ble produsert rundt 20 fortellinger i løpet av de to dagene (i tillegg til en del test- og tullehistorier). Yngste var i førskolealder, mens eldste produsent var en godt voksen dame. Premieren foregikk på storskjerm vi hadde rigget på standen. Mye latter, stolthet og mestringsfølelse, og litt flauhet når filmene ble «broadcastet» på storskjermen. Og alle som ønsket det, fikk sendt fortellingen sin på e-post.

Forskningsdagene ble (for min del) innledet med Forskningsrådets festaften. En flott start på Forskningsdagene! Her en stemningsrapport (3:00).

Kategorier
Framtidens barnehage

Framtidens barnehage

• Digitale medier og digitale verktøy skal ha en selvfølgelig plass i fremtidens barnehage. St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen (2008-2009) ser på bruk av IKT som et ledd i barnehagens kvalitets- og innovasjonsarbeid. For å realisere dette må rammeplanens formulering «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» bli mer forpliktende. En god start er å bytte ut «bør» med «skal». I tillegg må forpliktende planer for personalets kompetanseheving utarbeides. I følge rapporten om kompetansebehov i barnehagen (Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum og Sivertsen, 2012) kommer området IKT i arbeidet i barnehagen nest øverst på ønskelista over barnehagepersonalets foretrukne faglige tema for kompetanseutvikling (42 %). Senter for IKT i utdanningen viser i sin rapport om småbarns tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden (2012) at 0–6-åringer i dag har ikke bare ett, men flere digitale univers. Barnehagen må ta på alvor at digitale medier er en del av barnekulturen og at barnehagens samfunnsmandat også inkluderer barnehagebarns digitale danning. Det er vanskelig å finne argumenter for at fremtidens barnehager skal være «IKT-frie soner».

• Barnehagens innsats for utsatte barn skal styrkes. Statistikk viser at barnehager står for et lavt antall meldinger til barneverntjenesten, også etter at det er korrigert for at barnehager kun forholder seg til aldersgruppen 0-6, mens barnevernsstatistikken som kjent omfatter 0-18 (23) år. I min kronikk «Den offentlige omsorgssvikten» (Dagsavisen, 26.april 2012) etterlyser jeg våkne og modige ansatte i skole og barnehage som ser og forstår og som tør melde ifra når barn ikke har det bra. Jeg mener at den som er nærmest barnet (kontaktlærer / pedagogisk leder) skal ha et personlig ansvar for å melde ifra ved bekymring, og bli gjort tilsvarende personlig ansvarlig for å unnlate å handle. Å gå tjenestevei er ingen farbar vei dersom lederen ikke gjør det hun eller han skal. Terje Ogden påpekte i KDs seminar i Kunnskapsbanken (august 2012) at rammeplanen mangler retningslinjer for tidlig innsats og at den sier lite om hva barnehagens personal selv kan gjøre i forhold til utsatte barn. Barnehageansatte trenger mer kunnskap om omsorgssvikt og dens konsekvenser. Barnehager trenger gode rutiner for håndtering av problematikken. Tydeliggjøring i lov og forskrift av det ansvar som påhviler barnehagen, er en vei å gå.

• Ledelse i barnehagen skal styrkes. Barnehagen trenger gode ledere. Ledere med kunnskap om organisasjon, personalledelse, administrasjon, økonomi og – ikke minst – pedagogisk ledelse. Betydningen av ledelse har stått på dagsordenen i mange år i bachelorutdanningene og er grundig redegjort for av forfattere og forskere (f.eks. Furu, Granholt, Haug og Spurkland 2011; Lundestad 2012; Skogen, Haugen, Lundestad og Slåtten 2005). Nå er tiden moden for å gi ledelse større tyngde i førskolelærer-/barnehagelærerutdanningene. Prosjektet «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager» som startet høsten 2011 er en god start, og bør videreutvikles og inngå som en permanent lederutdanning på masternivå. Høgskoler og universiteter som i dag tilbyr bachelor førskolelærer-/barnehagelærerutdanning har den kompetanse og gjennomføringsevne som skal til for å lage en toårig master i barnehageledelse.

Forutsetninger for å få dette til er:
• Økt barnehagerelevant forskning
• Økt fokus på barnehagens samfunnsmandat blant politikere, barnehageeiere (både offentlige og private) og blant barnehageansatte
• Økt antall ansatte i barnehagen med pedagogisk utdanning
• Økt utdanningskapasitet gjennom bl.a. arbeidsplassbaserte utdanningsprogram (ABF) som viser at førskolelærere blir værende i barnehagen (Rambøl Management 2012). I tillegg: fast veiledningstilbud til (ny)utdannede og barnehagepersonalet for øvrig; tilbud om etter- og videreutdanning; utvikling av aktuelle masterutdanninger.

Kategorier
ferie

Kreta i våre hjerter

Etter ukers fravær er jeg igjen tilbake på bloggen min – jobb, jobb, jobb, og en ferieuke som gikk så altfor fort – har holdt meg borte fra bloggen!

For at dette ikke skal bli en blogg bare om Senja og mine aktiviteter der, har jeg bestemt meg for å skrive noen linjer om en annen øy – nemlig Kreta. Der var jeg så heldig å kunne tilbringe en uke nå nylig.

Jeg må innrømme at jeg dro dit mest for solskinnet og gode badetemperaturer. Og det var det! Men Kreta med sine 8300 kvkm og drøyt 600.000 innbyggere har så mye mer å by på: Ruiner fra minoisk kulturen og et fjellandskap, som kan minne mye om den norske fjellheimen. Med Lefká Ori (de hvite fjellene) og Samariá Gorge (den 16 km lange, og Europas lengste kløft) som høydepunktene.

Den minoiske sivilisasjonen på Kreta var, iflg. Wikipedia o.a. «sikre kilder» (f.eks. mitt reisefølge som er en «levende historiebok»), den første europeiske høykultur og hadde en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre Middelhavsregionen. Den minoiske kulturens blomstringstid var perioden mellom år 2000 f.Kr og 1450 f.Kr.

Den største minoiske severdigheten er det delvis restaurerte og imponerende palasset på Knossos, som var et maktsenter både i den minoiske sivilisasjonen, og den etterfølgende mykenske kulturen. Knossos  (gresk Κνωσός), som forståelig nok er et populært turistmål, ligger like ved byen Heraklion og er det største arkeologiske stedet på Kreta og antagelig det seremonielle og politiske senteret til den minoiske kulturen.

Med sin strategiske beliggenhet i Middelhavet har Kreta vært utsatt for utallige invasjoner opp gjennom historien
Kategorier
ferie

Multer

Multer! Skogens og fjellets gull, dronningen over alle bær! Gul- orange står den der, i åpent terreng ute på myrene eller jeg finner den mer skjult i småskog, gress og kratt. Delikat og fristende. De største og aller mest modne står nærmest og vipper og truer med å knekke sin egen stengel. Det er som om de roper ”kom og plukk meg før jeg knekker sammen av min egen vekt”.

Multer i bøtter og spann
Foto: Kristin Holte Haug©

Multens latinske navn er Rubus chamaemorus og tilhører rosefamilien. Planten har 4-6 kronblad og er såkalt særbo som betyr at hannblomstene og hunnblomstene vokser på forskjellige planter.

Det er selvfølgelig i hunnblomsten at multebæret – som er en samling små steinfrukter som sitter tett, tett sammen – utvikles. Først som røde og harde kart, med begerbladene sittende tett rundt bæret, etter hvert myke og saftige gul-orange.  Multen er plukkeklar når begerbladene spriker, bæret er bløtt og løsner lett.

Tegning: http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Ville_ber/Botanikk2.html#KJØNNET

Multene er sære, som garvet multeplukker slutter man aldri og undres over hvorfor det ett år ikke er et eneste bær der myra året før sto i gul trengsel. Elementer som virker inn er nedbør: regn og snø(!), temperatur (kuldenetter), vindretning og insekter. Blomster som ikke er blitt bestøvet sier vi ikke har ”knytt seg”.

Og; finner jeg ikke bær der de skulle vært, kan det selvfølgelig skyldes at noen andre har vært på ”min” myr før meg! Eierforholdet til multestedene står sterkt, særlig i Nord-Norge. Det går mange historier om hva som skjer når turgåere forviller seg inn på ”andres” områder: alt fra mistenkeliggjøring og «stygge blikk» til mer håndfast aksjon som skyting meg hagl.

Min filosofi er: Det er bær nok til alle, men man må være villig til å GÅ – i betydningen: bevege seg over store områder. Ha en fortreffelig multesøndag!

Kategorier
ferie

Uer (auar)

Hva jeg ikke visste om uer:

– den kan bli opptil 1 meter lang
– vekten kan komme opp i 15 kilo
– ueren kan bli opptil 60 år gammel
– den blir kjønnsmoden i 12-15årsalderen
– som toåring er den 10–12 cm

Den ueren (dialekt: auar), også kalt vanlig uer, som vi fisker utenfor Senja er atskillig mindre, ca 40-50 cm. Fiskes opp fra dypet, ikke lett å få tak i. Om den biter på, avhenger av strøm, flo og fjære. Biter den, kan det komme på både 4 og 5 om gangen. Et spesielt syn når den lange lenken med uer ligger i overflaten. Med bulende øyne. En ettertraktet fisk her i familien; kokt, stekt eller bakt fersk eller nystrålet (dvs. saltet 1-2 døgn før koking), servert med gulrot, kokte poteter og meierismør, evt. hvit saus. Og ikke å forglemme hodene (auarshau), med den geleaktige hjernemassen som slurpes inn. Nam!

uer (med hodene klargjort for salting)
Kristin Holte Haug©

I Havforskningsinstituttet [https://www.imr.no/] faktaboks om uer står det videre:

-Latinsk namn: Sebastes marinus
– Familie: Scorpaenidae
– Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
– Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
– Gytetidspunkt: April–mai
– Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
– Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Det finnes også en annen type uer. Det er snabelueren. Den lever langs kontinentalskråninga mot Norskehavet på 400–600 meters dyp fra Shetland og nordover til Andøya. Nord for Andøya finnes den også grunnere. Og Andøya er som kjent ikke langt fra Senja. Kanskje får vi en snabeluer på kroken neste gang?

Kategorier
ferie

Blåkoll

Denne sommeren har jeg oppdaget blåkoll, en flerårig plante som tilhører Leppeblomstfamilien. Det vil si – jeg har vel «alltid» visst om den, og til og med (ergelig) luket den vekk fra hagen min.  På min tur til Åkollen kom jeg over denne flotte kolonien blåkoll eller Prunella vulgaris. Iflg NKS-forlagets Norsk fargeflora fra 1982, en plante som vokser i kratt, langs veikanter og i kultivert jord opp til Finnmark. Alminnelig juni – august. Den kan bli 5-20 cm høy. Kort, krypende og rotslående, oppstigende stengel; bladene stilkete, grunt tannete. Blomster blåfiolette, i kranser samlet i et tett hode; begeret brunt, toleppt, overleppen med tre spisse tenner, underleppen dypt kløvd (sitat slutt).

Blåkoll
Kristin Holte Haug©

Et googlesøk forteller meg at blåkoll er primært en sårhelende urt som kan brukes ved ulike typer sår og blødninger. Den kan også anvendes ved sår hals, feber, blødende tannkjøtt, diaré, hemoroider og høyt blodtrykk. Videre får jeg greie på at det forskes på urten i forbindelse med HIV og AIDS, og som mulig kreftmedisin.

Med andre ord; en flott plante, vel verd å merke seg.

Kategorier
ferie

Renovatører

Måke eller måse som vi sier på Senja, finnes overalt. Ifølge nettleksikonet Wikipedia finnes 50 ulike måsearter fra den minste Dvergmåsen som er 27-29 cm lang og veier 100 gram, til Svartbaken på 70 cm og som kan veie drøyt 2 kilo. Måsen forekommer i samtlige verdenshav. I Norges er fiskemåse vanligst.

Måser kan være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker. Lokalavisen Troms folkeblad meldte tidligere i uken om eldre som er engstelig for å bevege seg utendørs. Jeg har aldri opplevd det, men skjønner at det er skremmende og gjør vondt å få en stupende måse i skallen!

Når mange forbinder måsen med urenhet kan det ha sammenheng med at måsen ofte er å se på søppelfyllinger. Måsen er vert for parasitter, og måsen skriker. Mye og høyt.

Måser utenfor Lemmingvær
Foto: Kristin Holte Haug

Jeg synes likevel måsen er fin; elegant der den sveiper en halvmeter over vannflaten på jakt etter mat. Imponerende rask når den i lufta fanger innvollene fra sløyd fisk. Grøssende målrettet når den først hakker ut øynene på fiskehodet før den går løs på resten (om det da ikke kommer en ny ladning lever og tarmer over rekka, som frister mer). Slik bidrar måsen til å holde sjø og strender rene.

Det er flott at Odd Børretzen stiller seg bak NOAHs initiativ for å motvirke den meningsløse hetsen mot måker og ønsker å verne denne kystfuglen som mange steder er i ferd med å forsvinne. ”Jeg hater måker” er blitt brukt og misbrukt av personer og grupper som ønsker å spre hat til måker. Men Odd Børretzen selv hadde intet ønske om å skade måkene – verken verbalt eller fysisk.

Vern om måkene!

Kategorier
dagsaktuelt

Kontraster

Sommerens nyheter om det nordkoreanske regimet preges av forsvarssjefens avgang. Det spekuleres i årsaker til at Ri Yong-ho er fjernet fra alle statlige stillinger. Er det den unge (visstnok født i 1984) Kim Jong-un som vil foreta en omfattende utrenskning for å befeste sin egen posisjon?

I og for seg interessant, men jeg er mer opptatt av at hvert tredje nordkoreanske barn er kronisk underernært. Ifølge UNICEF, en humanitær katastrofe.

 

Nordkoreansk barn får medisinsk fødeFoto: Truls Brekke/Faksimile Aftenposten 17.7.12
Nordkoreansk barn får medisinsk føde
Foto: Truls Brekke/Faksimile Aftenposten 17.7.12. Faksimile.

Jeg ser på bildene; den nordkoreanske gutten som får såkalt medisinsk mat, noe som er avgjørende for at han skal overleve. Så vandrer blikket ned til Kim Jong-un, rund i kinnene og (jeg støter vel ingen når jeg karakteriserer ham som) velfødd.

Bonhomme Richard
Kim Jung Un Foto: Flickr/Bonhomme Richard CC-lisence: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/

Kontrasten er stor.

Kategorier
ferie

Femtiårsflommen i Troms

Ikke noe i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) flomvarsel for sist helg tilsa at det skulle komme 60 mm nedbør på 1 døgn, det meste i løpet av 12 timer. Derfor var få, om noen, forberedt. NVE hadde visst også feilberegnet snøsmeltingen i fjellet, som sammen med den store nedbørmengden skapte flom i deler av Troms, verst i Målselv, der folk enkelte steder måtte evakueres fra helikopter. Veier har rast ut. Bruer er ødelagt. Større flom har det ikke vært siden 1940-tallet – altså før min tid.

Her på Sør-Senja, nærmere bestemt i Dragøy, merker vi lite til flommen. Det er riktig nok vått – veldig vått, marka enkelte steder «disser» og jeg registrerer bekker der jeg aldri før har sett vann renne,  men ingen unormale forhold for øvrig.

Det fyres i ovnen og trøsten er at regnet, sammen med «greie» temperaturer (etter nordnorske forhold), gir håp om en god soppsesong.  Og multekarten tørker ikke ut. Og de verste regnskyllene ga meg anledning til å sette opp denne bloggen.

Avisa Nordlys’ dekning av flommen: http://www.nordlys.no/bilder/article6151364.ece

Kategorier
Barnehagebasert kompetanseutvikling

Velkommen til Kristins blogg!

Hei og velkommen til min blogg!

Jeg vil skrive om stort og smått som rører seg i hverdagen min; jobbrelaterte temaer og ting som opptar meg på fritiden – nedenfor noen av mine interesseområder. God lesning!

  • Læring og læringsstrategier
  • Digital historiefortelling
  • Barn og digitale medier
  • Barnevern
  • Politikk
  • Friluftsliv
  • Musikk
  • Mat & drikke
  • Litteratur