HiOAs nye sjef, rektor Curt Rice, inviterer i blogginnlegget Hvordan motvirke «siloiseringen»? ansatte til til å dele sine erfaringer med samarbeid på tvers av fakultets- og sentergrensene.
På oppfordring fra Tengel Sandtrø, leder av HiOA’a lokale e-Campus skal dette blogginnlegget handle om FoU-prosjektet «Digital historiefortelling i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram – redskap for dokumentasjon og refleksjon». Prosjektet som strekker seg over to år, har som målsetting å undersøke hvilken betydning digital historiefortelling kan ha for barnehagelærerstudenters og barnehagers læring.
Hva er så digital historiefortelling og hvor startet det hele?
En kortversjon – hentet fra Digitalt fortalte historier – en bok jeg har redigert sammen med Grete Jamissen og Carsten Ohlmann – er: Digital storytelling er en kort produksjon på 2–3 minutter, der fortelleren bruker sin egen stemme til å fortelle sin historie. Historien skal med andre ord være fortellerens egen og ha et personlig tilsnitt. Utvikling av historien bør ha vært del av en prosess – en story circle – der medstudenter eller kolleger har bidratt med innspill og avklaringer med tanke på å drive fortellerprosessen fram.
Boken har en egen Facebook-side. Ta en titt og «Like» siden!
Historien spilles inn ved hjelp av diktafon, mobiltelefon eller datamaskinens programvare. I fortellingen kan inngå fotografier, tegninger, videoklipp, avisutklipp og animasjoner. I tillegg kan den bestå av ulike typer lydfiler, egenproduserte eller lastet ned (lovlig) fra nettet. Slike lydspor kan inngå som bakgrunnsmusikk og/eller som lydeffekter. Den digitale fortellingen redigeres ved hjelp av enkle dataprogram som oftest følger gratis med datamaskinen, for eksempel Moviemaker eller iMovie.
Digital historiefortelling startet ved Center for Digital Storytelling (CDS) i Berkeley, California. Her arrangerte Joe Lambert og Dana Atchley den første workshop-en i digital storytelling tidlig på 90-tallet. Under mottoet «listen deeply, tell stories» hadde de et ønske om å gi vanlige folk en stemme; en mulighet til å fortelle sin historie.
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
La oss stoppe opp ved Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). HiOA, Institutt for barnehagelærerutdanning, har siden 2007 tilbudt ABLU, tilrettelagt for fagarbeidere og assistenter i barnehager. Utdanningen er en deltidsutdanning over 4 år på bachelornivå. ABLU baserer seg på et forpliktende samarbeid mellom HiOA og kommuner/private eiere i Oslo og Akershus-regionen.
Studiet kjennetegnes av at studentenes arbeidsplass – barnehagen – tas i bruk som læringsarena. Det bygger på en antakelse om at barnehager med ABLU-studenter tilegner seg kunnskap gjennom å delta aktivt sammen med studenten under dennes utdanningsløp. I tråd med dette har prosjektet som målsettingen at ikke bare studentene, men også barnehagene deres skal lære. Vi er med andre ord opptatt av at det skapes en vinn-vinnsituasjon med rom for læring – både individuell læring og organisasjonslæring (barnehagen som en lærende organisasjon). Faglige aktiviteter i samlingene spenner fra studenters gjennomføring av didaktiske planer, til aksjonsforskningsprosjekter ledet av studentene der digital historiefortelling som redskap for dokumentasjon og refleksjon i praksis, inngår.
Individuell og kollektiv læring
Under Grete Jamissen og min prosjektledelse utvikler studenter og barnehageansatte digitale fortellinger knyttet til studiene og til faglige utfordringer i barnehagehverdagen. Både arbeidsprosessen – story circle – og de ferdige digitale fortellingene har et stort potensial for læring. Studenten og arbeidstaker får erfaring med å dokumentere barnehagepraksis, og ved å reflektere over den samme praksisen må de bruke relevant faglitteratur. For barnehagen er digital historiefortelling en innfallsvinkel til kvalitetsutvikling og kompetanseheving.
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011:22).
En «spin off»-effekt er kunnskap om programvare for produksjon av digitale fortellinger. I tillegg må prosjektdeltakerne forholde seg til temaer som multimodalitet, visuell og auditiv kompetanse, juridiske og etiske problemstillinger som personvern, opphavsrett, kritisk bruk av IKT og eksponering av barn i digitale sammenhenger. Arbeid med digital historiefortelling kan således sies å være et slags «digitalt Kinderegg». De «tre ønsker som oppfylles på en gang» er erfaring med: dokumentasjon, refleksjon, digital dannelse.
Lese mer om prosjektet? Fullstendig prosjektbeskrivelse finner du her
Barn medvirker
I prosjektets del 1 utarbeidet studentene digital historiefortelling som del av et arbeidskrav i norsk, med vekt på norsk sidemål. Studentene fikk i oppgave å lese en billedbok på nynorsk sammen med en gruppe barn for deretter å dikte videre på fortellingen sammen med barna. Denne prosessen skulle dokumenteres i form av en digital historiefortelling med studenten som forteller. DH-ene ble produsert i workshop på høgskolen.
Foreløpige data fra prosjektets første del er allerede presentert på konferansen CREATE, ACT, CHANGE 5. international Digital Storytelling Conference, Ankara 8.-10.mai. Tittelen på paper’et vårt: «This is our story» – Children’s democratic participation in daily kindergarten life through Digital Storytelling, uttrykker et hovedfunn i prosjektets del 1: nemlig at barn – helt ned i 2-årsalder – er i stand til å påvirke sin egen hverdag og kan bidra inn digital historiefortelling i barnehagen.
Student Ellens digitale historiefortelling «Timothy vert forheksa» er en av i alt 40 digitale historiefortellinger som ble produsert i prosjekt del 1.
Les også blogg om prosjektet og Ellens digitale historiefortelling i studenttidsskriftet Underveis
Digital historiefortelling engasjerer i barnehagen
Prosjektets del 2 foregikk på studentenes arbeidsplass der vi vinteren 2013 arrangerte workshop i digital historiefortelling i tre ABLU-barnehager i Oslo for 14 personer. Det ble produsert like mange digitale historiefortellinger. Fortellingene handler om temaer som pedagogisk dokumentasjon, vennskap mellom barn, barnehagens fysiske rom, barn og musikk.
Les mer om prosjektets del 2 i Oslo kommune, bydel Bjerke.
Foran oss ligger spennende måneder med analyse av datamaterialet som var ferdig innsamlet sommeren 2013. Jeg vil her benytte anledningen til å takke studenter og barnehageansatte for at de ville bruke tid til å delta i prosjektet, svare på spørreskjema, delta i intervju, mv. På publiseringsplanen vår står bl.a. fagbok med (arbeids)tittelen «Digital historiefortelling i barnehagen».
Det var ikke lett å beskrive et så omfattende prosjekt med 1000 ord! Jeg håper likevel du har fått et bilde av hva det dreier seg om. Ta gjerne kontakt med meg/kommenter bloggen om du vil vite mer.