KriT og ‘Design Based Research’
«If you want to change something, you have to understand it; and if you want to understand something, you have to change it»
Jan van den Akker, Principles and Methods of Development Research, 1999
I KriT er vi inspirert av prinsippene i ‘Design Based Research’ (DBR). Kjerneaspektet i slik metodikk er målet om å utvikle teori og samtidig oppnå et praktisk læringsutbytte. Disse to målene er det viktig å se i samspill med hverandre. I DBR forsøker man å oppnå disse målene ved å basere forskningen på et teoridrevet design man tester ut i praksis. Spørsmålet om nøyaktig hva det er man designer blir dermed viktig i et DBR-prosjekt. I KriT ønsker vi å utvikle didaktikk for kritisk tenkning på barnetrinnet ved bruk av nyheter og bildebøker.
Utover dette har DBR fire nøkkelelementer. For det første skal forskningen skje i autentiske settinger. Metodikken er inspirert av laboratorieforskning ved at man ønsker å introdusere en intervensjon og deretter se hva som skjer, men skiller seg fra slik forskning ved at man ønsker å gjøre dette i autentiske settinger. I KriT er denne autentiske settingen klasserommet på barnetrinnet.
For det andre skal forskningen være iterativ. Dette vil si at man ønsker å gjenta en intervensjon i flere omganger med mål om å forbedre det designet man baserer seg på. I KriT vil dette si at vi gjennomfører forskningen i tre sykluser, hvor vi mellom hver syklus samarbeider med de involverte lærerne for å forbedre intervensjonene våre.
For det tredje ser man på teori og praksis som tett forbundet og gjensidig avhengige. I KriT innebærer dette blant annet et tett samspill mellom de involverte lærerne og forskere i designet av selve intervensjonene, men også ved at vi bygger på et premiss om at teori utvikles gjennom praksis, og vice versa.
For det fjerde er uforutsigbarhet både et forventet og ønsket element i forskningen. Det uforutsigbare er en konsekvens av å forske i autentiske settinger, og det er gjennom det uforutsigbare at man lærer seg å forstå det man forsker på.
Så hva innebærer det egentlig – som Jan van den Akker hevder – at man for å endre noe må forstå, og at man for å forstå noe må endre? Det er en syklisk prosess, der vi hele tiden prøver å forstå praksis sammen med teori for å se hva som kan skape et rom for kritisk tenking hos elevene. Gjennom KriT ønsker vi å gjøre didaktikk rundt kritisk tenkning til en del av hverdagen i skolen, ikke bare et stunt som skjer når vi er på datainnsamling i noen sykluser. Sammen med lærere jobber vi nå med å forstå hva kritisk tenkning egentlig er, for førsteklassingen som har mista en tann og sjuendeklassingen i stemmeskiftet. Dette er krevende, og gjennom å endre noe på praksisen, håper vi å forstå litt mer hver gang.
