Brukermedvirkning og metoder for brukermedvirkning var tema for REACH prosjektmøte 5. desember 2019. Heidi Ormstad fra Brobyggerprosjektet ved Fakultet for helsevitenskap, Ida Svege fra OsloMet/Stiftelsen Dam og Henry Mainsah fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO (OsloMet) ga gode innspill på hvordan REACH kan sørge for gode og inkluderende prosesser.
REACH sitt hovedfokus er å jobbe for en god barndom og oppvekst i det flerkulturelle Oslo. Dette er et viktig utgangspunkt, og det legger føringer for hva senteret skal jobbe og hvordan vi skal jobbe. Medvirkning, inkludering og involvering av de som er fokus for REACH: barn, familier, ansatte i barnehager og andre kommunale tjenester, er en forutsetning. For å få innspill på hvordan REACH kan jobbe med dette, ba vi om innspill fra personer med ekspertise fra ulike deler av OsloMet.
Brobyggerprosjektet – å involvere de som vet hvor skoen trykker
Heidi Ormstad var invitert til prosjektmøtet 5. desember for å presentere bakgrunnen for og arbeidet i Brobyggerprosjektet ved Fakultet for helsefag. Bakgrunnen for dette prosjektet er erkjennelsen av det er usikkert hva som er effekten av mye av helseforskningen som gjøres. Med utgangspunkt i at brukermedvirkning kan gjøre forskning mer relevant og at forskerne ikke alene skal eller bør definere hva forskning (på individer) skal handle om, er det bred enighet, og også et krav i nasjonale strategier, å jobbe med brukermedvirkning. Men hva er dette i praksis?
For å utforske dette, ble Brobyggerprosjektet etablert. Prosjektet har som formål å bedre helseforskningens kvalitet og relevans. I prosjektet jobber åtte PhD-stipendiater blant annet med pasienter som medforskere, og bruker blant annet behovsidentifisert forskning som metode. I en første fase jobber stipendiatene med å finne frem til forskningsspørsmål som ikke er identifisert tidligere, men som vurderes å være viktige å få besvart for pasienter, pårørende og kliniske miljøer.
Ormstad trakk også frem en modell for behovsidentifisert forskning utviklet av James Lind Alliance, som alltid utarbeider 10 forskningsspørsmål som de utlyser midler innenfor. De 10 spørsmålene blir oppdatert jevnlig, og sikrer relevans.
Last ned presentasjon om Brobyggerprosjektet (PDF)
Les mer om Brobyggerprosjektet
Behovsidentifisert forskning i Kavli v/Stiftelsen Dam
Nettopp denne metoden med å utarbeide 10 behovsidentifiserte forskningsspørsmål har blitt metoden i Kavlis forskningsfonds utlysning for 2020. Ida Svege, førsteamanuensis ved Fakultet for Helsefag og seniorrådgiver ved Stiftelsen Dam. Svege har gjennom Stiftelsen Dam bistått Kavli i å utarbeide en metode for behovsidentifisert forskning på barn og unges psykiske helse. Målet for Kavli er å ha en åpen og transparent metodikk, og å kunne støtte forskning som er basert på brukernes egne behov.
Sveges presentasjon ga en god diskusjon rundt representativitet og ulike modeller for å sikre dette. Det var en klar anbefaling fra Svege at REACH involverer «sluttbrukerne» – barna, familiene og barnehagens ansatte – i å identifisere problemstillingene som skal gripes fatt i. I denne sammenheng ble det også reflektert rundt hvordan barn kan involveres i slik forskning, der de skal kunne delta fritt og trygt, men uten å føle ansvar for utfallet av forskningen.
Last ned presentasjon (PDF)
Workshop som metode med Henry Mainsah
Henry Mainsah har blant annet bakgrunn fra designprosesser, som har stor grad av brukermedvirkning i utviklingsprosesser. Mange designbyråer og utviklingsbyråer jobber mye med dette, og har utviklet sine egne metoder. Likevel er ikke metodene godt dokumentert. Dette har vært blant drivkreftene for Mainsah for å utvide metodeverktøykassen som kan tas i bruk for praktisk involvering av brukere i prosesser.
Mainsah viste frem flere eksempler der ulike metoder var blitt brukt, for blant annet å vise frem at prosesser som uttrykkes som åpne og inkluderende, kan være lukkede fordi problemstillingene er forhåndsdefinerte eller spørsmålene laget på en sånn måte at de uttrykker maktforhold. En hovedutfordring kan derfor være å finne metoder eller formater som gjør at alle deltakere kan ytre seg på lik linje.
Med en verktøykasse, slik Mainsah har utviklet, har man mulighet til å tilpasse metodene til de spørsmålene som skal undersøkes, og det kan også være behov for å bruke kreative metoder for å gi folk mulighet til å uttrykke sine meninger. Mainsah pekte også på at brukermedvirkning ikke må brukes som et kvalitetsstempel i seg selv, men være reell og gi noe tilbake til brukerne.
Last ned presentasjon (PDF)
På vei mot sentrale problemstillinger etter møte med barnehager i Bydel Søndre Nordstrand
Med disse tre innspillene i tankene, brukte prosjektgruppa i REACH tid på å starte et viktig arbeid: å jobbe frem prosjektideer knyttet til ulik tematikk brakt på banen av styrerne i barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand.
Ideer som ble diskutert handlet om hvordan barnehagene presenterer seg selv; barnehagene som et verktøy for å oppnå andre mål i samfunnet; relasjoner mellom ansatte i barnehagene; kommunikasjon mellom ansatte, foreldre og andre; foreldresamarbeid; barnehagen som sted; fordeling av befolkningsgrunnlaget i barnehagen; barnehagens plass i lokalsamfunnet.
REACH prosjektgruppe jobber videre med disse forslagene, og skal jobbe videre sammen med barnehagene i bydelen om dette.