Clothing Care
“And he don’t even care for clothes” sang Nina Simone i “My Baby Just Cares For Me”, og sangstrofen er starten på kapitlet “Clothing Care” I den rykende ferske og imponerende omfangsrike “The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion”.
Bidraget fra klesforskerne på SIFO bruker Nina Simone strofen for å diskutere sammenhengen mellom det å Care (det å bry seg – som vi videre bruker i denne artikkelen) om klær, mennesker og natur. Det finnes en kobling mellom Care som noe praktisk og hverdagslig som klesvask og klesreparasjon og den mer generelle følelsen av å ønske om å ta vare på noe. Bidraget spenner mellom å oppsummere kunnskapen om teknikker for Care av klær slik som vask, reparasjon, oppbevaring – og diskusjoner av forutsetninger for å Care om klær.
Ingrid Haugsrud er kapitlets førsteforfatter. I kapitlet brukes empiri fra hennes master i Mote og Samfunn fra OsloMet. Hun gjennomførte et garderobestudiet i 2016 med seks informanter i 20-årene og så på de 63 favorittplaggene som ble presentert. Dette var dermed klær som de brydde seg om (Cared for) i både praktisk og mental forstand. Disse nære bilder og eksempler bindes sammen av de to andre forfatterne, Ingun Grimstad Klepp, and Kirsi Laitala. Sammen har de to en lang rekke vitenskapelige publikasjoner om ulike teknikker for Care, slik som klesvask, reparasjon og bruken av klær der også det å gjenbruke klær i egen garderobe til nye formål inngår. På denne måten både oppsummeres kunnskap og relateres til diskusjoner som er viktige i dag slik som hva som kan skape endring – og forholdet mellom teknisk varighet og lenger levetid.
Kapitlet er et ektefødt barn av CHANGE prosjektet, med bruken av garderobestudier og spennet mellom diskusjoner om hvordan miljøbelastningene, altså mengdene klær som produseres, skal reduseres og empirisk kunnskap. Den er klar på at det hjelper ikke å få folk til å ta mer vare på klær, da det er bare om vi fikk mindre klær at vi ville tatt bedre vare på dem. For Ingrid er ikke bare kapitlet viktig fordi det henter opp og tilgjengeliggjør det viktige arbeidet hun gjorde i sin master. Det peker også frem mot hennes PhD i prosjektet med det samme navn: CARE. Å starte det året hun skal i gang med doktorgraden for alvor med en publikasjon på feltet, må sies å være en flyvende start.
Boken som helhet har vi foreløpig ikke lest, men vi må berømme dens brede anslag. Her finnes ikke bare miljøsiden av bærekraft, men også den kulturelle og sosiale aspekter, og her finner vi langt mer enn i de fleste slike bøker om klesforbruk og produksjon av klær og sko også utenfor Vest Europa og USA.
