The textile industry is characterized by global mass production and has an immense impact on the environment. One garment can travel around the world through an extensive value chain before reaching its final consumption destination. The consumer receives little information about how the item was produced due to a lack of policy regulation. In this article, we explore understandings of ‘local clothing’ and how the concept could be an alternative to the current clothing industry. The analysis is based on fifteen interviews with eighteen informants from Western Norway as part of the research project KRUS about Norwegian wool. Five ways of understanding local clothing were identified from the interviews: production, place-specific garments, local clothing habits, home-based production and local circulation. We lack a language with which to describe local clothing that covers local forms of production as an alternative to current clothing production. As such, the article highlights an important obstacle to reorganization: local clothing needs a vocabulary among the public, in politics and in the public sector in general, with which to describe the diverse production processes behind clothing and textiles and their material properties.
26.april 11.30-16.15, Grünerløkka, Hausmanns gate 16, 0182 Oslo, Norge
Hvordan kan vi få til flere innovasjon- og forskningsprosjekter?
Bedrifter innen møbel, interiør, tekstil, mote og sport står overfor store utfordringer som global konkurranse og miljøskadelige følger av produksjon og overforbruk. Samtidig byr digitalisering og omstilling til sirkulær økonomi på enorme muligheter. Vi skal derfor koble bedrifter med forsknings-, utdannings- og andre innovasjonsmiljøer for å utforske felles utfordringer, utvikle kompetanse og finne nye løsninger.
Derfor inviterer vi til en workshop for bedrifter sammen med forskning- og innovasjons partnere for å lære av hverandre, og samarbeide om mulige prosjekter, aktiviteter og søknader til virkemiddelapparatet. Her møter du Norges Handelshøyskole(NHH), OsloMet, SIFO, NTNU, SINTEF Digital og Arkitektur- og designhøyskolen(AHO).
Lifestyle and Design Cluster vil fortelle om hvordan de jobber med innovasjon og forskning for livsstilsbedriftene i Danmark og hva dette betyr for de danske virksomhetene.
Vi starter dagen med lunsj og mingling og det vil være en kombinasjon av korte innlegg og samarbeid i workshops. Du kan bli bedre kjent med flere av FOU-miljøene og kan være med som en aktiv påvirker til prosjekter og samarbeid videre.
11.30 Lunsj og mingling
12:00 Velkommen
12:10 Lifestyle and Design Cluster i Danmark – Hvem er vi, og hvordan var reisen
Maja Lunde vil bidra i en paneldebatt med miljøtema søndag 24. april kl. 15:30. Det gjør hun sammen med Ingunn Grimstad Klepp, Inge Iversen og Sigrid Salen som vil ha innledende innlegg fra kl. 14. Ingunn Grimstad Klepp er professor i klær og bærekraft, og arbeider på Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet. Hun har i flere tiår vært viktig i å spre kunnskap om klær og få i gang debatt om klær og miljø. Inge Iversen er samfunnsengasjert kunstner, som gjennom egne arbeider gjerne kommenterer dagens forbrukersamfunn og den overfloden vi her i vår del av verden lever i. Sigrid Salen er pensjonert lektor, og har selv har bodd og studert på Fredheim. Hennes innlegg vil handle om mat, miljø og kultur, deriblant matens rolle i litteraturen, kokkekunsten på Fredheim og matlaging basert på enkle prinsipper og sunn fornuft. Paneldebatten ledes av journalist og tidligere sjefsredaktør i Hamar Arbeiderblad Carsten Bleness.
– Økt kunnskap og dialog kan bidra til at hver enkelt av oss gjør mer bevisste valg. Ingeborgdagene skal være en arena som løfter dagsaktuelle temaer, og som tørr å berøre og ikke bare behage. Klær, mat, kunst og litteratur – det er mange inngangsporter til årets tematikk som gir grunnlag for gode og viktige samtaler, sier konstituert biblioteksjef i Stange kommune Sigrid Rogne.
Seminardagen i år har tema Miljø og Bærekraft i kost og mask, med spennende gjester, blant annet Professor ved Oslo Met Ingun Grimstad Klepp. Vi presenterer også fagfornyelsen med blant annet Prøverommets grunnlegger Marianne Farstad-Jensen. I tillegg har vi som vanlig kunstneriske innslag. Minner også om hyggelig middag på kvelden.
Torsdag 21. april, Den Norske Opera, Scene 2
09:00 – 09:50 Registrering – Kaffe
10:00 Velkommen presentasjon av Prøverommet.
10:10 Marianne Farstad-Jensen
“Prøverommets historie og om fagfornyelsen” Prøverommets mor og seniorrådgiver Udir
10:50 Kaffepause
11:20 Lalla Coulibaly Fra Krølleløftet
«Krøller og identitet”
Om utviklingen av det teksturerte håret sin historie gjennom tidene, hårtradisjoner i flere afrikanske stammer, slavetiden og Black Power bevegelsen.
12:00 Kunstnerisk innslag
12:15 –13:15 Lunsj
13:15 Jon-Amund Søfferud
«CLO 3D virtuelle design og konstruksjon.»
Faglig ansvarlig og prosjektleder, Manufacture Oslo.
13:45 Kunstnerisk innslag
14:00 Ingun Grimstad Klepp
Professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met Forteller om sitt arbeid. Foredraget vil bygge på kunnskap om klær og hvordan klærne virker på oss som lever våre liv i dem. Les mer her: https://uni.oslomet.no/klesforskning/
15:20 Praktisk informasjon
15:30 – 16:00 Mingling avslutning
18:30 Vi møtes til middag og sosialt samvær, sted kommer.
31.mars kl. 14.00-15.00, Universitetsbiblioteket i Veterinærbygningen, Ås
Torsdag 31. mars kommer Ingun Grimstad Klepp, professor i etnologi ved OsloMet, til Universitetsbiblioteket i Veterinærbygningen for å snakke om bærekraftig klesforbruk. Hvordan kan hver enkelt av oss kan bidra i hverdagen for å spare miljøet? Klepp vil også komme inn på både produksjon av klær, klesvaner og mikroplast. Klepp har skrevet tre bøker om klær og miljø, Lettkledd, Lettstelt og Lettfiks.
Det blir muligheter for spørsmål.
Det blir servering av wraps i forkant av foredraget.
Matservering fra 14.00. Foredrag med Klepp starter 14.30. Foredraget varer ca. 30 min.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Arrangementet er en del av Grønn uke som arrangeres av Studenttingets Bærekraftskomité, Ås kommune, Vitenparken, Samfunnet i Ås og NMBU.
Møt to av Norges fremste eksperter på klær og mote; Ingun Grimstad Klepp og Tone Tobiasson, og lær mer om hva du skal se etter på Den store klesbyttedagen i samtale med klesbyttedagens prosjektleder Janne Gillgren.
En ny og svært viktig rapport er nettopp publisert av Veronica Bates Kassatly og Dorothee Baumann-Pauly, du kan finne den via denne linken (ecoage.com).
Rapporten er en godt begrunnet kritikk av den måten miljøbelastninger måles og diskuteres av og i moteindustrien. Denne kritikken er viktig fordi den kan bidra til å stoppe industriens grønnvasking av plast og dermed også å påvirke myndigheter når de nå utvikler politikk for klær. Den er også viktig fordi den så presist viser konsekvensene for de mest sårbare: fattige bønder verden over, og industriens fiktive miljøarbeid i form av «foretrukne fiber» og sammenligningsverktøy som HIGG Index.
Vi er stolte av at SIFOs forskning på brukstiden av klær inngår i viktige argumenter om bruk, levetid og den totale miljøbelastningen.
Human olfaction sense is one of the highly underestimated senses since historical times. Fortunately, this has changed in recent times, as the perception of odour or scent by people has received increasing attention through several research works from different scientific disciplines. Our sense of smell and scent affects our lives more than previously assumed, influencing how we think, act, and behave. Odours both evoke and create memories. The perception of odours is also culturally and situationally dependent. However, there is still a lot that we don’t know about the influence of odour or scent on an individual’s characteristics and odour studies are hindered by the lack of vocabulary. The effect of pleasant odour on the shopping behaviours of customers is one highly researched area, while very few studies have focused on body odour perception. Most of the time body odour is related to self-hygiene and cleanliness, but understanding about the complete social aspects behind odour perception by humans is still at an infant stage. This chapter reviews the current status of consumer research on body odour and environmental odour or scent perception. The chapter also addresses the role of textile materials on body odour perception.
Authors: Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp and Vilde Haugrønning
Consumers’ textile care practices today are characterized by frequent laundering. The importance of the removal of odours has increased, especially the smell of sweat. This chapter summarizes knowledge about removing odour from textiles. It provides information on suitable cleaning methods for different textile fibres and types of soils. The considered cleaning methods include laundering, stain removal, airing, hand wash, and professional cleaning methods. The cleaning result from laundering depends on water, washing temperature, length of washing cycle, types and amounts of laundry chemicals, and mechanical agitation applied. Textile material and type of soil that needs removal will determine the right mix of these factors.
Inherent fibre properties affect the soiling characteristics of garments. Comparisons of odours retained in textiles have shown that wool has the least intensive odour, followed by cotton, and synthetic polyester and polyamide garments have the most intense odour. Most textiles can be washed with water and detergents, which are more efficient in the removal of many odorous soils than dry-cleaning, but low-temperature laundering and/or lack of chemical disinfectants such as bleaches can contribute to odour build-up in textiles and in the washing machine. These aspects contribute to the environmental impacts of textiles.
Det eksisterer en del myter om hvordan ull best kan vaskes. Enkel og riktig klesvask er viktig både for at minst mulig av ullklær ødelegges, og for å belaste klima og miljø minst mulig. Enkel klesvask vil også muliggjøre mer bruk av ull innenfor institusjoner og organisasjoner. Ull er ikke så vanskelig å vaske som mange tror; ull kan kokes, det tåler godt å sentrifugeres og det blir ikke så fort skittent blant annet fordi det lukter lite. SIFOs kunnskap om ull bygger på tester vi selv gjorde frem til 2013, da vårt testlaboratorium ble lagt ned, les mer på denne linken (snl.no). Myndighetene mente da at kunnskap om klær ikke var viktig.. Siden har vi på SIFO fortsatt å studere klesvask gjennom andre metoder, og gjennom laboratorier i andre land.
Ull kan kokes
Det er en utbredt forestilling at ull krymper ved høye temperaturer, og derfor ikke kan kokes. Dette stemmer ikke. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen innvirkning på toving eller krymping. For å dokumentere dette gjennomførte vi på SIFO et forsøk med koking av ull. Seks uvaskede ullprøver og en prøve som allerede var vasket ble kokt i 10 minutter. Prøvene ble målt for dimensjonsendring før og etter koking. De samme materialene ble vasket i maskinen og målt etter en og fem gangers vask. Resultatet var at den forvaskede prøven ikke krympet ved koking, mens de uvaskede prøvene krympet omtrent like mye som ved en vanlig ullvask på 30 grader. Koking kan i enkelte tilfeller påvirke fargen. Ønsker du å koke ull er det lurt å tenke som om du koker torsk: ikke røre og ikke fosskoke, poenget er at plagget ligger mest mulig i ro. Utsett heller ikke ullen for unødvendige temperatursjokk.
Ull tåler godt å sentrifugeres
Det praktiseres mange fantasifulle – og arbeidskrevende måter å tørke ull på, slik som å rulle plaggene inn i håndklær, for deretter å tørke dem på gulvet. Enkel og rask tørk er avhengig av lite fuktighet i plaggene. Vi har derfor sett på hvorvidt ull krymper ved 400, 900 og 1400 omdreininger per minutt. Krympingen var så målt på to ulike materialer, superwash-behandlet ullundertøy og spesiallagde lapper for testing av krymp i ubehandlet ull. Lappene ble målt før og etter tre vask i en vaskemaskin. Resultatene viser at ingen av ullmaterialene krympet mer når sentrifugeringshastigheten økte.
Det er med andre ord ingen grunn til å la være å sentrifugere ull, eller sentrifugere på lav hastighet. Testen viste også at sentrifugeringshastigheten hadde stor betydning for hvor mye vann som er igjen i plaggene. Lite vann gjør at plaggene er renere og raske å tørke, og lettere slik at de ikke blir dratt ut av form selv om de henges opp til tørk.
Ull blir ikke så fort skittent, men flekker sitter godt fast
For å sammenligne hvor lett ulike plagg ble skitne, og ikke minst rene igjen, ble 19 ulike tekstiler påført flekker for så å vaskes. Flekken besto av rødvin, kaffe, olivenolje, varm sjokolade, tomatsaus og banan-mango smoothie. Dette er flekker vi vet kan være vanskelig å vaske. Etter én og fem vask i vaskemaskin med ullprogram, ble flekkene vurdert. Ren, ubehandlet ull hadde den beste motstanden mot å få flekker, men det var også ullprøver som viste dårlig motstand mot flekker. De syntetiske materialene fikk lett flekker, men ble også lett rene i vask. Bomull får lett flekker som ikke lar seg fjerne så lett på ullprogram med ullvaskemiddel, men siden bomull kan vaskes med andre midler og høyere temperatur vil mange av dem kunne vaskes rene i praksis. Ønsker du å unngå flekker på ull er det viktig å tørke bort sølet umiddelbart og så fjerne flekkene før eller i stedet for vask.
Mindre energi og mindre arbeid
Vask av ull krever mindre energi og mindre arbeid, fordi vi vasker ullklær sjeldnere og på lavere temperaturer. Gjennomsnittlig vasketemperatur for ull er 30 grader, mens bomull vaskes oftest på 40 eller 60 grader. Økt temperatur har mye å si for hvor mye energi vasken tar, og dermed for miljøbelastningen.
Et viktig bidrag til at ull sparer både energi og arbeid, er at det vaskes sjeldnere enn andre plagg. Resultatene viser at t-skjorter i ull brukes omtrent en dag lenger enn en tilsvarende i bomull. Ullgensere brukes i 6-10 dager, mens bomullsgensere bare brukes 2-4 dager. Vi arbeider for tiden med å dokumentere bedre hvor lenge kroppsnær ull kan brukes før det vaskes, og kunnskap om dette vil bli oppdatert i år. Denne studien utføres på New Zealand og er basert på eksperimenter der både måten man opplever lukten av egne bruke klær, og den måten andre oppfatter lukter inngår. Vi vil dette året publisere flere vitenskapelige artikler om lukt i klær.
Ull kan brukes i institusjoner
I artikkelen Potential of Woolen Materials in Health Care har vi sett på mulighetene for vask av ull der kravene til hygiene er høye. Dette er viktig for bruk av ull i institusjoner, og i enkelte tilfeller også for arv og gjenbruk. Ull kan steriliseres kjemisk eller gjennom varme slik vi beskrev under koking. Fordelen med det siste er at det ikke krever mer utstyr enn koketopp og gryte.
Superwash og “ubehandlet ull”
Det fremsettes for tiden flere myter om superwash-ull. Den ene er at ullen blir ødelagt, er mindre varm, lukter mer osv. Vi har ikke funnet dokumentasjon på disse påstandene. Den forskningen som er gjort på lukt er som regel gjort nettopp på superwash-behandlet ull. Den andre myten er at superwash bidrar til spredning av mikroplast. Det er heller ikke riktig. Men etterbehandlinger er ofte miljøbelastende, ikke minst gjelder dette farging. Vi bør derfor bestrebe oss på å ikke velge produkter med flere etterbehandlinger enn nødvendig. Ønsker du å redusere spredning av mikroplast er reduksjon av bruken av syntetisk klær viktig. Det er selvsagt også en myte at ull som ikke har superwash-behandling er «ubehandlet». All ull gjennomgår flere kjemiske og mekaniske prosesser på vegen fra dyrets fell til ferdig plagg.
Klær i andre fiber kan fylle opp ullvasken
Det lave antallet ullvask tilsier at mange kan ha problemer med å fylle maskinen, og ha «nok» å vaske sammen med noe som det haster med å få rent. Vi undersøkte derfor hvordan andre tekstiler påvirker ullvasken. Resultatene her tilsier at det å ta med tekstiler i bomull eller syntetiske tekstiler ikke påvirker hvor ren ullen blir. Hvorvidt disse tekstilene blir rene, avhenger selvsagt av hvor skitne de er. Men for lett brukte klær vil dette være en tilstrekkelig vask. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt plaggene i ull påvirkes av at andre fibre vaskes i samme maskin. Vi testet om dette får noen påvirkning i form av krymping og nupping. Testen av krymping viser ikke signifikante forskjeller, men likevel en liten tendens; 0.5% av ullen krympet i vask hvor ull var vasket sammen med andre materialer. Vi fant ingen forskjeller i nupping og overflate om ull var vasket alene eller sammen med andre fibre. Dette tilser at skal du vaske et plagg du er spesielt redd for, kan det være lurt å ikke fylle maskinen med annen vask.
Overstrekking av ull er avhengig av balsam eller spesialpreparater
I våt tilstand kan plagg i ull gis en varig ny form. Det er derfor lurt å regelmessig strekke barneklær i ull slik at de vokser med barnet. For andre klær er det lurt å vurdere plagget før vask, om justeringer av plaggets størrelser er ønskelig. Det er en myte at denne egenskaper er avhengig av bruk av spesialpreparater eller skyllemiddel. Disse vil ikke påvirke størrelsen i seg selv, men kan eventuelt brukes sammen med strekking. SIFO har ikke testet hvorvidt det er enklere eller bedre å overstrekke kombinert med kjemikalier slik som skyllemiddel. Ved all strekking er det viktig å passe på at hele plagget strekkes jevnt og bestemt. Strikkede plagg i litt tykkere kvaliteter er de som kan strekkes mest. Dersom plagget har sydde sidesømmer kan de ryke dersom plagget strekkes lenger enn det var opprinnelig. Overstrekking brukes mest for å forhindre at plagg krymper, altså blir mindre enn de opprinnelig var.
Lett eller vanskelig
Hva som er lett eller vanskelig er som oftest et spørsmål om hva vi gjør ofte, og derfor er noe vi gjør “uten å tenke”. Ull er lett å holde ren fordi den ikke blir så lett skitten. Vask av ull er heller ikke vanskelig, men krever god sortering slik at ullplaggene ikke havner på feil program. Ikke minst krever det at vi har ullvaskemiddel, fordi vaskemidler med enzymer «spiser» ull. Fjerning av flekker på ull kan derimot være vanskelig.
Gode råd for vask av ull:
Bruk alltid spesialmiddel for ull, eller ull og silke
Sentrifuger til slutt – også om du velger å vaske for hånd
Fjern søl før de har rukket å lage flekker
Ikke vask for ofte – prøv heller med lufting
Dersom plaggene er for små eller i feil fasong: strekk etter vask med jevne og bestemte bevegelser til riktig fasong/størrelse.
Ikke fyll maskinen for full (lavere belastning på ullprogram), men fyll gjerne opp med andre tekstiler dersom du ikke har nok ull til en vask. Ikke gjør dette ved særlig ømfintlige plagg.
Har du behov for ullvask med høyere krav til hygiene: småkok eller trekk plaggene i 10 minutter på plate i rent vann. Pass på at plagget ligger stille.
Ønsker du en god innføring i klesvask anbefaler vi
Husk at du høyst sannsynlig skal vaske klær resten av livet, og at du kan både spare deg selv for mye arbeid og spare på å gjøre jobben litt bedre og litt enklere!
