12. mars åpnet utstillingen Beyond fast fashion på Naturhistorisk museum, i et bittelite rom, men med et stort budskap: Volumene av tekstiler må ned og det mest bærekraftige plagget, er det du allerede har i skapet. Utstillingen vil stå ett år.
Utstillingen er en leveranse i Lasting-prosjektet, og Kirsi Laitala, som leder dette prosjektet for Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, er glad og stolt over at Naturhistorisk museum tok kontakt og så poenget med å fokusere på akkurat dette med overproduksjon og mengder. For Naturhistorisk museum var dette også en viktig satsing.
«Lasting har sett på politiske virkemidler, på hva bransjen kan implementere og på hva forbrukere mener om produkter,» forklarte Laitala. Det er da særlig resultatene fra det som handler om klær og tekstiler som er blitt fremhevet i utstillingen, de andre produktområdene (møbler og hvitevarer/kjøkkenvarer) er fraværende i akkurat denne utstillingen.
Fra foråpningen av utstillingen… husker alle når ‘toppen’ de har på seg er kjøpt inn? Og vet vi egentlig hvor gammel den er (om den er «second hand»?
I det utstillingen skal stå i et år, har Naturhistorisk museum, SIFO, Framtiden i Våre Hender og andre gode samarbeidspartnere planer om flere arrangementer og foredrag. Det første er satt opp 13. mai og mer informasjon følger.
Selve utstillingen er fokusert på at de som ser den skal tenke igjennom egne valg og hvor gamle de plagene de har på seg er. Utstillingen er lavterskel interaktiv, og et ønske fra Laitala er at alle som ser den emnetagger #beyondfastfashion om de poster på sosiale medier. DET hadde de glemt i sammenheng med tekstene!
Forfattere: Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp og Lisbeth Løvbak Berg
Abstract:
Reducing the environmental impact of clothing is dependent on a reduction of the produced volume. This chapter discusses how mode and volumes of acquisition impact the lifetimes of clothing. Based on our scoping review and reanalysis of international wardrobe audit data, we find that the number of garments that are acquired has most impact, making clothing utilization an important concept. Secondhand garments are used fewer times than new items, and gifts less than self-chosen items. Self-made clothing was worn less than tailored garments, showing that product personalisation can both shorten and increase lifetimes. Slowing down the rate of acquisition and increasing the lifetime with the first user should be the focus of policy development.
Hvor: OsloMet, Pilestredet 35, Ellen Gleditschs hus: PH131, Anna Felbers auditorium (1. etasje)
Lasting-prosjektet ledet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, som har samlet aktører fra hvitevarebransjen, tekstiler og møbler, skal formidle funn fra det 3-årige arbeidet. Prosjektet har forsket på materialstrømmene, forbruker- og bedriftsperspektiver samt politikk på området med mål om en bærekraftig fremtid med produkter som varer lenger, samtidig som vi faktisk reduserer forbruket. Dette seminaret vil være ekstra spennende for deg som jobber med bærekraft, produktdesign, forretningsmodeller eller politiske redskaper.
Seminaret er etterfulgt av en workshop hvor vi går fra det teoretiske til det praktiske og ser på hvordan vi kan leve med tingene våre i fremtiden. Her vil vi leke oss med «design briefs» basert på funn fra prosjektet.
Seminaret vil være på engelsk, mens workshopen vil være på norsk.
10:00 Welcome by Harald Throne-Holst, Researcher at SIFO
10:05 Consumer views on increasing product lifetimes by Kirsi Laitala, project leader and Researcher at SIFO
10:30 Let’s see the forest for the trees: industrial ecology insights into product lifetimes by Kamila Krych, PhD Candidate at NTNU
10:55 Conflicting narratives of product longevity by Lisbeth Løvbak Berg, Researcher at SIFO
11:20 Durability in product policy – The limitation of the dream of longer life by Ingun Grimstad Klepp, Professor in Clothing and Sustainability at SIFO
11:45 Lunch
12:30 Lost in sameness: plurality, clothing and durability by Kate Fletcher, Professor at the Royal Danish Academy
12:55 Discussion: overproduction and product longevity
13:25 Coffee break and room change for workshop participants: Room PI451 (4th floor)
13:45 Workshop (på norsk): Tingene og oss i fremtiden
Many strategies are proposed that should enable the consumers to keep using the products for longer, but there is less research on which and how consumer practices contribute to longer lifespans. In this paper we focus on two specific, distinct ways of reaching long lifespans: 1) retaining redundant products even though they are not needed or used, and 2) keeping on using flawed products despite they no longer functioning, fitting, or delivering the expected service level. In the former, the products are passive while in the latter they remain in active use and thus reach longer service life. The discussion is based on six focus groups conducted in connection with the project LASTING. The overarching theme was product longevity of three product groups: electronics, textiles, and furniture. Our analysis points to five categories of explanations for products that are either kept despite the lack of any intention of using them again or retained in active use despite flaws: Economic, Ethical, Social, Emotional, and Intentions. It remains important to focus on active service life and various ways to promote it to reduce the environmental and climate impacts of consumption. The role of each of the five categories will be discussed, as well as implications for sustainability and policy options.
Authors: Kirsi Laitala, Lisbeth Løvbak Berg and Pål Strandbakken.
Abstract
The Consumer Purchases Act is one of the cornerstones for ensuring that businesses are liable for defective or faulty products that do not meet the minimum requirements for lifespans. However, this right is too seldom used by consumers. This paper discusses the reasons for not complaining based on six consumer focus groups, where in total 36 consumers described furniture, electronics, and textile products that they were dissatisfied with. Many complaints were not made due to consumers’ cost-benefit evaluations, where they considered the economic costs, time use, and the needed effort, as well as the probability of getting the complaint accepted. Many participants lacked the competencies required to make the judgment when the right is applicable and where and how to proceed. Further, the expectations based on price and brand, properties of the product such as materials, as well as the type of fault and its relation to use were important. Strengthening and extending consumer rights to complain are discussed as an important part of the strategy to increase the quality of goods and extend their lifetimes. The findings show barriers and opportunities to the efficacy of this strategy that is highly relevant for policy development. There is a need for clear guidelines on what the consumer rights are for the specific products, what is considered unacceptable abrasion and normal use, and differentiation between commercial warranties and legal rights. Complaints are an important avenue for businesses to gain information about the performance of their products, and for legal durability expectations to be enforced.
This paper explores narratives of product longevity expressed by businesses and consumers, with the aim of illuminating and comparing ways in which the two stakeholder groups express their engagement with products in the context of prolonging their lifespans. We base our analysis on consumer focus groups and interviews with company representatives. Our focus is on textiles (incl. clothing) and furniture. We find that technical and emotional durability are the two dominant ways of understanding product longevity by company representatives. Consumers, however, tell a different story, of living with their things, of use, of time passing, and of life events triggering change. This is a context in which social and systemic factors play a large role in determining the lifespan of a product – factors that are external to the product itself. Although all can agree on the importance of technical durability, problems connected to excessive production volumes and how products feature in everyday life are avoided in narratives produced by business actors. We argue that corporate narratives of product longevity are diverting our attention away from production toward consumption, keeping questions of volume and growth at arm’s length. These conflict with consumer narratives of product longevity that grapple with the materiality of the things within the context of lived lives in a consumer economy.
Først og fremst vil vi ønske deg velkommen som kollega! Dette er en veldig gledelig utvikling for Forbruksforskning Norge (SIFO) og vår klesforskningsgruppe, ved siden av selvfølgelig arbeidet i prosjektene du har ledelsen av arbeidspakker. Så først og fremst: velkommen!
I så lang tid har vi tenkt på deg i sammenheng med London College of Fashion, og nå er du tilknyttet tre skandinaviske institusjoner. Er det en spesiell tilhørighet til denne regionen som har resultert i disse tre nye ansettelsene?
Vel, det er en veldig vakker region, da! Og seriøst, det har vært en jevn – og voksende – engasjement innen bærekraft-, design-, mote- og tekstilarbeid i de nordiske landene de siste tjuefem årene, og jeg er nå beæret over å kunne knytte meg til dette arbeidet i tre forskjellige institusjoner.
Er de to andre stillingene veldig forskjellige fra din rolle hos SIFO?
Alle rollene er ganske forskjellige, og trekker på ulike deler av min kunnskap og ferdigheter. Noen er mer designbaserte, andre mer strategiske, mens arbeidet ved SIFO er mer spesifikt knyttet til forskningsprosjekter.
Forskningsprosjektet ditt, Craft of Use, brakte inn et nytt perspektiv på hvordan vi bruker klærne våre på en myriade av måter; som har inspirert mange til å revurdere forholdet sitt til klær. Hvordan førte denne forskningen til for eksempel Earth Logic og dine innspill til ny forskning? Er det en «tråd» som vever seg gjennom forskningen din?
Craft of Use-prosjektet startet i 2008 som en måte å få et glimt av hvordan «mote» kan se ut i et landskap etter vekst-paradigmet. Tanken var at i en verden utenfor «forbrukerisme» når klær ikke lenger kjøpes tankeløst, får ferdighetene til å bruke plagg på en god måte, med hengivenhet og omsorg, ny betydning. Disse ferdighetene vil bli de viktigste valutaene for moten når vi går bort fra stadig vekst, for de vektlegger også praksis, ikke bare produkter og brukere, ikke bare plagg. Gjennom en type hybrid etnografisk-design forskning, koblet Craft of Use-prosjektet sammen hverdagen (brukerens liv), system-spørsmål om økonomiske og sosiale strukturer vi tar for gitt, og relasjonspotensialet til andre måter å koble design til handling. Earth Logic, antar jeg, er en åpenbar videreføring av denne tilnærmingen. Den bruker også en lignende aksjonsforskningsmetodikk og er tilsvarende radikal.
Teamet på KLOTHING senteret i København: Fra venstre Else Skjold, Trine Skødt, Mette Dalgaard Nielsen and Kate Fletcher.
I de to prosjektene Lasting and CHANGE, hvor du leder to arbeidspakker, ser du utenfor den vestlige tilnærmingen til forbruk og mote/klespraksis med en ny linse eller et «kaleidoskop». Er dette utfordrende for deg personlig og også for forskning generelt?
Det er både personlig utfordrende, og utfordrende å forske på, og nødvendigvis er det nettopp det. For lenge har de dominerende ideene innen felt som mote og bærekraft blitt antatt for å være universelle, med antagelsen om at ingen sitter utenfor disse ideene, utenfor dette epistemiske territoriet for kunnskap og innsikt. Men med denne antagelsen følger at ting blir helt borte og fornektelse av andre perspektiver, realiteter, muligheter, osv. Når vi ser på flere perspektiver, takler vi noen av de største temaene som vestlig hegemoni, at mennesket er eksepsjonelt, patriarki, men det handler også om små praktiske ting som hvordan man skriver ting i listeform, som dermed introduserer et hierarki, som igjen medfører en utilsiktet prioritering eller et maktforhold.
Noe av fokuset i Mathilda Thams and din Earth Logic handler om en mer lokalisert og mangfoldig tilnærming til klær og mote. Jeg synes personlig dette er fascinerende, og det resonnerer med så mye av det som må på plass for å «reparere» vårt nåværende system, hvis vi i det hele tatt kan reparere det, da. Har du noen tanker du er villig til å dele rundt dette, om systemendring innenfor dagens økonomiske system?
Lokalsamfunnsbasert handling blir gang på gang sett på som det mest radikale grunnlaget for bærekraftsendring. For det er på lokale steder liv leves. En av trådene vi forfølger i Earth Logic er et utforskende prosjekt rundt en lokal mote-myndighet. I Earth Logic, når vi snakker om myndigheter og styresett og styring, tenker folk ofte på sentrale myndigheter, det som skjer på nasjonalt eller pan-nasjonalt nivå, men det Earth Logic er interessert i er på et annet nivå. Vår interesse er de små individuelle, husholdnings-, fellesskaps- og regionale beslutninger rundt organisering og regulering av klestilbud og uttrykk. For å være tydelig, handler dette ikke om hva som kan produseres i en region, men mer om hvordan vi kan møte behov med de klærne vi allerede har. Dette er for meg systemendring. Jeg lar deg være dommeren om det er innenfor gjeldende system eller ikke.
Kate med CHANGE teamet på Finnskogen, Ingun Klepp (t.v.), Ingrid Haugsrud, Else Skjold og Lea Gleisberg (fotograf), Vilde Haugrønning foran på sparken.
Hva synes du bør utforskes videre på SIFO, hvilke temaer ser du som uadresserte?
En av de kritiske utfordringene for mote og bærekraft er å takle økende forbruksvolumer. Jeg vil gjerne komme rett til kjernen av denne utfordringen og utforske å konsumere mindre, og å gjøre det med kolleger med ekspertise fra hele SIFO-familien.
Føler du at forskningsråd forstår hva de faktiske problemene er? Har du et ønske om en utlysning du ikke har sett?
Generelt ser det ut til at forskningsråd foretrekker å finansiere prosjekter som ligner på eksisterende, som bruker samme tenkning og er i tråd med etablerte økonomiske prioriteringer. Det jeg håper på er at dristigere, mer risikofylte, langsynte prosjekter også vil bli finansiert. Slike prosjekter skaper generelt komposten som andre prosjekter kan så frøene til endring i. Og uten komposten vil ikke andre frø til fremtidige prosjekter spire. Så dette er til syvende og sist en investering i fremtiden.
Forbruk, som ord og begrep; hva synes du er mest problematisk og hva synes du er verdifullt?
Etymologisk sett finner jeg begrepet forbruk problematisk, fordi det betyr «å bruke opp». Og i motesammenheng er dens sterke tilknytning til forbrukskulturen antitetisk til bærekraftig balanse. Likevel, inspirert av ordene til poeten og bonden Wendell Berry, ser jeg også på forbruk at det handler om omsorg og ivaretagelse. Det vil si alle typer praksis som opprettholder livet ved å knytte oss til stedene våre og verden som ivaretagere. Det er selve kunsten å binde sammen alle trådene i det levende nettverket som opprettholder oss.
Authors: Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp, SIFO
Abstract
Garment lifetimes and longer serviceable life play important roles in discussions about the sustainability of clothing consumption.
A compilation of the research on clothing disposal motivations shows that there are three main reasons for disposal:
Intrinsic quality (37%): Wear and tear-related issues such as shrinkage, tears and holes, fading of colour, broken zippers and loss of technical functions such as waterproofness.
Fit (28%): Garments that do not fit either because the user has changed size, or the garment did not fit well to start with (for example due to unsuitable grading, insufficient wear ease or wrong size).
Perceived value (35%): reasons where the consumer no longer wants the garment because it is outdated or out of fashion, or no longer is needed or wanted, or is not valued, for example when there is a lack of space in the wardrobe.
This shows that almost two-thirds of garments are discarded for reasons other than physical durability. Poor fit/design together with lack of perceived value by the owner are responsible for the majority of clothing disposals.
Physical strength is one of the several factors that are important if the lifetime of clothing is to be increased. However, it does not help to make clothes stronger if they are not going to be used longer anyway; this will just contribute to increased environmental impacts from the production and disposal phases. We do not need disposable products» that last for centuries. To work with reducing the environmental impacts of clothing consumption, it is important to optimize the match between strength, value and fit. This has the potential to reduce overproduction. Optimizing clothing lifespans will ensure the best possible utilization of the materials in line with the intentions of the circular economy.
Introduction
Garment lifetimes and longer serviceable life play important roles in discussions about the sustainability of clothing consumption.
Here we present the empirical findings summarized from the research that exists around clothing disposal. The review was originally conducted for the work with the development of durability criteria for Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR) for apparel and footwear. We believe this can be useful information for companies working to improve their products, and debate about clothing sustainability including the understanding of PEF.
We would like to thank Roy Kettlewell and Angus Ireland for their cooperation.
Method
The review includes empirical quantitative studies on clothing disposal reasons. The studies use varying methods, where online surveys are the most commonly used, but also two physical wardrobe studies are included. The way disposal reasons are studied varies as well. Many surveys ask for general, most common disposal reasons, while wardrobe studies and a few of the surveys focus on specific garments that the informants have disposed of. One of the online wardrobe surveys also asks for anticipated disposal reasons for specific garments instead of past behavior. All of the studies have been conducted between 1987 and 2020. The review excluded any studies that did not focus on disposal reasons or did not report results in a quantitative manner. In addition, it excludes a few lower-quality studies with methodological issues. In total 17 studies that fulfil the inclusion criteria were found.
Results
The review shows that clothing is discarded for many reasons. Table 1 summarizes the results and gives some information about the study sample such as where it was conducted and the number of respondents, as well as the main method that was used. Although there are differences between the surveys, they show a common feature. The results on disposal reasons could be placed in three main categories that were found in all reviewed studies: 1) intrinsic quality, 2) fit, and 3) perceived value, and an additional category for 4) other or unknown reasons. The categories include the following disposal reasons:
Intrinsic quality: Wear and tear-related issues such as shrinkage, tears and holes, fading of colour, broken zippers and loss of technical functions such as waterproofness.
Fit: Garments that do not fit either because the user has changed size, or the garment did not fit well to start with (for example due to unsuitable grading, insufficient wear ease or wrong size).
Perceived value: reasons where the consumer no longer wants the garment because it is outdated or out of fashion, or no longer is needed or wanted, or is not valued, for example when there is a lack of space in the wardrobe.
Study
Research design and sample size
Intrinsic quality
Fit
Perceived value
Other / unknown
AC Nielsen (Laitala & Klepp, 2020)
Survey in five countries, 1111 adults aged 18-64, anticipated disposal reason of 40,356 garments
44
13
35
9
WRAP (2017)
Survey in the UK, 2058 adults, 16,895 garments, disposal reasons per clothing category past year
18
42
33
7
Laitala, Boks, and Klepp (2015)
Wardrobe study in Norway, 25 adults (9 men and 16 women), 396 discarded garments
50
16
24
10
Klepp (2001)
Wardrobe study in Norway, 24 women aged 34- 46. 329 discarded garments
31
15
33
21
Collett, Cluver, and Chen (2013)
Interviews in the USA, 13 female students (aged 18 – 28). Each participant brought five fast fashion items that they no longer wear
41
38
21
–
Chun (1987)
Survey in the USA, 89 female students (aged 18 – 30). Most recent garment disposal reason.
6
29
56
9
Lang, Armstrong, and Brannon (2013)
Survey in the USA, 555 adults. General garment disposal reasons.
30
31
39
–
Koch and Domina (1997)
Survey in the USA, 277 students (82% female). General disposal reasons and methods.
29
38
33
–
Koch and Domina (1999) and Domina and Koch (1999)
Survey in the USA, 396 adults (88% female). General disposal reasons and methods.
21
37
42
–
Zhang et al. (2020)
Survey in China, 507 adults (53% female). General disposal reasons.
43
19
22
16
Ungerth and Carlsson (2011)
Survey in Sweden, 1014 adults (age 16 – 74). The most common disposal reason.
60
8
21
9
YouGov (Stevanin, 2019)
Survey in Italy, 992 adults, general disposal reasons.
31
24
20
25
YouGov (2017a, 2017b, 2017c, 2017d, 2017e)
Surveys in Australia, Philippine, Malaysia, Hong Kong & Singapore, in total 12,434 adults. General disposal reasons.
39
25
29
7
Mean
Approx. 20,000 adults
34.1
25.8
31.4
12.6
Table 1. Summary of clothing disposal reasons in 17 consumer studies.
When the category of other/unknown reasons is excluded, the division between the three main disposal reason categories is quite similar, with intrinsic quality constituting about 37% of disposal reasons, followed by lack of perceived value (35%) and poor fit (28%) (Figure 1).
Figure 1: Clothing disposal reasons
Conclusion
A compilation of the research on clothing disposal motivations shows that there are three main reasons for disposal. Intrinsic quality, that is wear and tear and other physical changes of garments is the dominating disposal reason (37%), followed by lack of perceived value (35%) and poor fit (28%). This shows that almost two-thirds of garments are discarded for reasons other than physical durability. Poor fit/design together with lack of perceived value by the owner are responsible for the majority of clothing disposals.
Physical strength is one of the several factors that are important if the lifetime of clothing is to be increased. However, it does not help to make clothes stronger if they are not going to be used longer anyway: this will just contribute to increased environmental impacts from the production and disposal phases. We do not need «disposable products» that last for centuries. To work with reducing the environmental impacts of clothing consumption, it is important to optimize the match between strength, value and fit. Optimizing clothing lifespans will ensure the best possible utilization of the materials in line with the intentions of the circular economy.
Collett, M., Cluver, B., & Chen, H.-L. (2013). Consumer Perceptions the Limited Lifespan of Fast Fashion Apparel. Research Journal of Textile and Apparel, 17(2), 61-68. doi:10.1108/RJTA-17-02-2013-B009
Domina, T., & Koch, K. (1999). Consumer reuse and recycling of post-consumer textile waste. Journal of Fashion Marketing and Management, 3(4), 346 – 359. doi:10.1108/eb022571
Klepp, I. G. (2001). Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner [Why are clothes no longer used? Clothes disposal in relationship to women’s clothing habits]. Retrieved from Oslo: https://hdl.handle.net/20.500.12199/5390
Koch, K., & Domina, T. (1997). The effects of environmental attitude and fashion opinion leadership on textile recycling in the US. Journal of Consumer Studies & Home Economics, 21(1), 1-17. doi:10.1111/j.1470-6431.1997.tb00265.x
Koch, K., & Domina, T. (1999). Consumer Textile Recycling as a Means of Solid Waste Reduction. Family and Consumer Sciences Research Journal, 28(1), 3-17. doi:10.1177/1077727×99281001
Laitala, K., Boks, C., & Klepp, I. G. (2015). Making Clothing Last: A Design Approach for Reducing the Environmental Impacts. International Journal of Design, 9(2), 93-107.
Laitala, K., & Klepp, I. G. (2020). What Affects Garment Lifespans? International Clothing Practices Based on a Wardrobe Survey in China, Germany, Japan, the UK, and the USA. Sustainability, 12(21), 9151. Retrieved from https://www.mdpi.com/2071-1050/12/21/9151
Lang, C., Armstrong, C. M., & Brannon, L. A. (2013). Drivers of clothing disposal in the US: An exploration of the role of personal attributes and behaviours in frequent disposal. International Journal of Consumer Studies, 37(6), 706-714. doi:10.1111/ijcs.12060
Forrige uke var SIFO vertskap for en konferanse for det europeiske nettverket for forbrukssosiologi, en del av The European Sociological Association (ESA). Tema for konferansen var «Consumption, justice and futures: Where do we go from here? (oslomet.no)«. Det var 146 deltakere fra hele Europa, og de fleste fra SIFOs klesforskningsgruppe deltok også.
Klesgruppas Vilde Haugrønning presenterte arbeidet sitt i CHANGE og diskuterte foreløpige funn og metodeutvikling på bakgrunn av pilotstudien som er gjennomført i Norge, Uruguay og Portugal. Tittelen på presentasjonen var «Occasions and clothing volumes: wardrobe pilots in Norway, Portugal and Uruguay». Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
Klær som en del av tematikken
Konferansen bidro til ny faglig innsikt og som et av de store forbruksområdene, ble klær nevnt i mange kontekster. I form av mote, ble klær naturligvis brukt som et eksempel på hvordan forbrukere påvirkes til å ønske variasjon og fornyelse i Sophie Dubuisson-Quelliers keynote-presentasjon: «Why do we consume so much? Exploring the lock-ins of affluent consumption».
Julie Madons presentasjon «To make or not to make objects last? Consumers between prosumption and the desire for simplicity», lå tett opp til tematikken i vårt Lasting-prosjekt og tok for seg flere produktgrupper. Et viktig poeng fra presentasjonen var hvor subjektivt det kan være å si at noe er brukt opp – noen godtar hull i sko fordi de fortsatt er brukbare, mens andre ville kastet dem ved minste synlig tegn på slitasje. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).
I samme sesjon presenterte Victoire Sessego «Do-It-Yourself practices throughout generations: the effects of digitalisation». Hun påpekte at selv om presentasjonen hennes var en del av en sesjon om bærekraftig forbruk så ble DIY-praksisene til hennes informanter på mange måter svært lite bærekraftige. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).
Klær som hovedtema
I tillegg til disse presentasjonen og andre som inkluderte klær og tekstil som en del av fokuset, var det også flere spennende presentasjoner som dreide seg spesifikt om klær.
Reka Ines Tölg presenterte fra sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Lund om hvordan ansvaret for å vedlikeholde klær og forlenge plaggs liv fordeles og forflyttes mellom forbrukere og produsenter. Tittelen på presentasjonen var «Consume with care and responsibility! The material-semiotic making and distribution of responsibilities in green marketing». Spesielt la vi i klesgruppa merke til fortellingen om plagg som skjøre som blir formidlet til forbrukeren av flere klesprodusenter og hvordan dette legger ansvaret over på forbrukeren dersom noe går i stykker. Vi spør oss om ikke heller produsenten selv burde lage klærne i bedre kvalitet i utgangspunktet? Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
I samme sesjon presenterte Gabriella Wulff fra Universitetet i Göteborg sitt arbeid om praksiser knyttet til salg: «The Future of Discounting Practices? Materials, meanings, and competences in the Swedish Fashion Retail Sector». Fra vårt perspektiv er det spesielt interessant hvordan bransjen selv ser på praksiser rundt prisreduksjoner som et nødvendig onde i en forretningsmodell basert på stordriftsfordelene av å bestille store kvanta. Allikevel forsøker de å forhindre, og “aktivere” plagg på forskjellige måte for å unngå å selge dem til reduserte priser. Funnene påpeker andre sider ved overproduksjonen som foregår i bransjen. Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).
Også forbruk av bruktklær ble diskutert da Ariela Mortara snakket om brukere av Vinted-appen i Italia i presentasjonen «Second-hand clothing between savings and sustainability: Vinted case history». Du kan lese sammendrag via denne lenken (conftool.org).
Boklansering: 14. oktober 2021, 17:30 – 20:00 Sted: Kulturhuset, Oslo
Vi har den store glede å invitere til lansering av siste bok i trilogien om klær og miljø: Lettfiks. Den handler om hvordan du kan få klær til å vare og gi dem nye liv, gjennom tilpasning, omsøm og reparasjon og ved å gjenbruke og resirkulere klær i eget hushold.Boka er skrevet av SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp og journalist Tone Skårdal Tobiasson.
Program:
Betraktninger fra en leser: Runar Døving
Dialog mellom aktører som gir tekstiler livsforlengende behandling og de to forfatterne: Julie Skarland, Eva Kittelsen fra My Visible Mend og Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground i samtale med Ingun og Tone
Panelsamtale: Hvordan kan livsforlengende tiltak for klær styrkes politisk? Med Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet
Spørsmålsrunde: Vi åpner for at folk i salen eller de som er med på stream kan stille spørsmål både til aktørene og paneldeltakerne.
Antrekk: Reparert! Finn fram ditt beste omsydde, reparerte eller tilpassede plagg og medbrakt sytøy.
