En samtale med Kate Fletcher

Først og fremst vil vi ønske deg velkommen som kollega! Dette er en veldig gledelig utvikling for Forbruksforskning Norge (SIFO) og vår klesforskningsgruppe, ved siden av selvfølgelig arbeidet i prosjektene du har ledelsen av arbeidspakker. Så først og fremst: velkommen!

I så lang tid har vi tenkt på deg i sammenheng med London College of Fashion, og nå er du tilknyttet tre skandinaviske institusjoner. Er det en spesiell tilhørighet til denne regionen som har resultert i disse tre nye ansettelsene?

Vel, det er en veldig vakker region, da! Og seriøst, det har vært en jevn – og voksende – engasjement innen bærekraft-, design-, mote- og tekstilarbeid i de nordiske landene de siste tjuefem årene, og jeg er nå beæret over å kunne knytte meg til dette arbeidet i tre forskjellige institusjoner.

Er de to andre stillingene veldig forskjellige fra din rolle hos SIFO?

Alle rollene er ganske forskjellige, og trekker på ulike deler av min kunnskap og ferdigheter. Noen er mer designbaserte, andre mer strategiske, mens arbeidet ved SIFO er mer spesifikt knyttet til forskningsprosjekter.

Forskningsprosjektet ditt, Craft of Use, brakte inn et nytt perspektiv på hvordan vi bruker klærne våre på en myriade av måter; som har inspirert mange til å revurdere forholdet sitt til klær. Hvordan førte denne forskningen til for eksempel Earth Logic og dine innspill til ny forskning? Er det en «tråd» som vever seg gjennom forskningen din?

Craft of Use-prosjektet startet i 2008 som en måte å få et glimt av hvordan «mote» kan se ut i et landskap etter vekst-paradigmet. Tanken var at i en verden utenfor «forbrukerisme» når klær ikke lenger kjøpes tankeløst, får ferdighetene til å bruke plagg på en god måte, med hengivenhet og omsorg, ny betydning. Disse ferdighetene vil bli de viktigste valutaene for moten når vi går bort fra stadig vekst, for de vektlegger også praksis, ikke bare produkter og brukere, ikke bare plagg. Gjennom en type hybrid etnografisk-design forskning, koblet Craft of Use-prosjektet sammen hverdagen (brukerens liv), system-spørsmål om økonomiske og sosiale strukturer vi tar for gitt, og relasjonspotensialet til andre måter å koble design til handling. Earth Logic, antar jeg, er en åpenbar videreføring av denne tilnærmingen. Den bruker også en lignende aksjonsforskningsmetodikk og er tilsvarende radikal.

Teamet på KLOTHING senteret i København: Fra venstre Else Skjold, Trine Skødt, Mette Dalgaard Nielsen and Kate Fletcher. 

I de to prosjektene Lasting and CHANGE, hvor du leder to arbeidspakker, ser du utenfor den vestlige tilnærmingen til forbruk og mote/klespraksis med en ny linse eller et «kaleidoskop». Er dette utfordrende for deg personlig og også for forskning generelt?

Det er både personlig utfordrende, og utfordrende å forske på, og nødvendigvis er det nettopp det. For lenge har de dominerende ideene innen felt som mote og bærekraft blitt antatt for å være universelle, med antagelsen om at ingen sitter utenfor disse ideene, utenfor dette epistemiske territoriet for kunnskap og innsikt. Men med denne antagelsen følger at ting blir helt borte og fornektelse av andre perspektiver, realiteter, muligheter, osv. Når vi ser på flere perspektiver, takler vi noen av de største temaene som vestlig hegemoni, at mennesket er eksepsjonelt, patriarki, men det handler også om små praktiske ting som hvordan man skriver ting i listeform, som dermed introduserer et hierarki, som igjen medfører en utilsiktet prioritering eller et maktforhold.

Noe av fokuset i Mathilda Thams and din Earth Logic handler om en mer lokalisert og mangfoldig tilnærming til klær og mote. Jeg synes personlig dette er fascinerende, og det resonnerer med så mye av det som må på plass for å «reparere» vårt nåværende system, hvis vi i det hele tatt kan reparere det, da. Har du noen tanker du er villig til å dele rundt dette, om systemendring innenfor dagens økonomiske system?

Lokalsamfunnsbasert handling blir gang på gang sett på som det mest radikale grunnlaget for bærekraftsendring. For det er på lokale steder liv leves. En av trådene vi forfølger i Earth Logic er et utforskende prosjekt rundt en lokal mote-myndighet. I Earth Logic, når vi snakker om myndigheter og styresett og styring, tenker folk ofte på sentrale myndigheter, det som skjer på nasjonalt eller pan-nasjonalt nivå, men det Earth Logic er interessert i er på et annet nivå. Vår interesse er de små individuelle, husholdnings-, fellesskaps- og regionale beslutninger rundt organisering og regulering av klestilbud og uttrykk. For å være tydelig, handler dette ikke om hva som kan produseres i en region, men mer om hvordan vi kan møte behov med de klærne vi allerede har. Dette er for meg systemendring. Jeg lar deg være dommeren om det er innenfor gjeldende system eller ikke.

Kate med CHANGE teamet på Finnskogen, Ingun Klepp (t.v.), Ingrid Haugsrud, Else Skjold og Lea Gleisberg (fotograf), Vilde Haugrønning foran på sparken.

Hva synes du bør utforskes videre på SIFO, hvilke temaer ser du som uadresserte?

En av de kritiske utfordringene for mote og bærekraft er å takle økende forbruksvolumer. Jeg vil gjerne komme rett til kjernen av denne utfordringen og utforske å konsumere mindre, og å gjøre det med kolleger med ekspertise fra hele SIFO-familien.

Føler du at forskningsråd forstår hva de faktiske problemene er? Har du et ønske om en utlysning du ikke har sett?

Generelt ser det ut til at forskningsråd foretrekker å finansiere prosjekter som ligner på eksisterende, som bruker samme tenkning og er i tråd med etablerte økonomiske prioriteringer. Det jeg håper på er at dristigere, mer risikofylte, langsynte prosjekter også vil bli finansiert. Slike prosjekter skaper generelt komposten som andre prosjekter kan så frøene til endring i. Og uten komposten vil ikke andre frø til fremtidige prosjekter spire. Så dette er til syvende og sist en investering i fremtiden.

Forbruk, som ord og begrep; hva synes du er mest problematisk og hva synes du er verdifullt?

Etymologisk sett finner jeg begrepet forbruk problematisk, fordi det betyr «å bruke opp». Og i motesammenheng er dens sterke tilknytning til forbrukskulturen antitetisk til bærekraftig balanse. Likevel, inspirert av ordene til poeten og bonden Wendell Berry, ser jeg også på forbruk at det handler om omsorg og ivaretagelse. Det vil si alle typer praksis som opprettholder livet ved å knytte oss til stedene våre og verden som ivaretagere. Det er selve kunsten å binde sammen alle trådene i det levende nettverket som opprettholder oss.

Politisk oppvåkning: “Houston, we have a problem”

Både det danske Altinget og det norsk Storting har i løpet av kort tid invitert til åpne møter rundt EUs tekstilstrategi og hva dette betyr for nordiske virksomheter, politikk og forbrukere. Vi kan konstatere at i begge tilfeller var endelig overproduksjonen kommet på dagsordenen. Amen.

Det var SVs Birgit Oline Kjerstad som hadde tatt initiativet til møtet på Stortinget, sammen med NF&TA, og det var først og fremst ment som en arena for å informere norske stortingspolitikere om de mange skjær i sjøen som ligger foran oss i sammenheng med forordningene som kommer fra Brussel på løpende bånd. EU har nemlig tatt mye Møllers tran. Det første, om utsortering av tekstiler fra restavfallet i 2025, er selvsagt det mest prekære; men er samtidig også bare toppen av isfjellet.

Mens Alting-møtet hadde to politikere på scenen, hvorav én, Pernille Weiss, er EU parlamentariker, satt de folkevalgte på tilhørerbenken i den norske settingen. I den grad de møtte opp. I følge Kjerstad var de mest politiske rådgivere som hadde tatt turen til øverste etasje i det ærverdige bygget, men i første del av seminaret satt forhenværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i salen.

Til felles for begge arrangementene var taletid til CHANGE-forskere: I Danmark Else Skjold, Det Kongelige Akademi, og på Løvebakken, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp, som leder CHANGE prosjektet. I begge tilfeller var dermed også overproduksjon selvsagt tematisk i høyeste grad med, siden dette er et sentralt tema i akkurat CHANGE, men også andre løftet frem dette viktige temaet i sin taletid. For bransjen, derimot, muligens det vanskeligste å ta fatt i. Derfor etterlyses også politikk som tar fatt i dette.

Fra Altingets paneldebatt, helt til høyre Else Skjold, som snakket om «mengde». Foto: Tanja Gotthardsen.

Eller som Marianne Haugland, fagsjef, Samfunnsbedriftene, skrev på LinkedIn: «Tekstiler. Jepp, angår alle. Derfor er det viktig med god politikk. I dag samles vi på Stortinget for å øke kunnskapen om politikk som virker. I hele verdikjeden.»

Kunnskapsheving var bakgrunnen for SVs initiativ og MDGs Nora Selnes spurte også helt til slutt spesifikt om hvor kompetanseskoen trykker mest. Svaret fra Klepp var at den trykker overalt, fra helt konkrete ferdigheter i søm til reparasjon, samt det å ta seg av tekstilavfallet. Det haster selvsagt med å få på plass kunnskapen som kan bringe EUs tekstilstrategi i riktig retning, og ikke utfor et stup. Å lage politikk på den kvikkleiren som i dag fremsettes som «fakta» og «kunnskap» kan gi katastrofale følger for miljøet, for europeisk industri, for urfolk, for kulturell bærekraft og resultere i at «fast fashion» vinner istedenfor å tape. Eller enda verre: ultra-fast fashion kan vinne hele ballet.  

Målrettet regulering, mer forskning

At Jan Thomas Hagen fra Voice Norge kalte sitt foredrag Kunnskapsløft for bærekraftige klær, og innledet med å si at «alle klær har et miljøavtrykk», sørget for å treffe spikeren ettertrykkelig på hodet, om ikke også treffe den siste spikeren i tekstilindustriens bærekrafts-påstanders likkiste. For selv om alle hele tiden jobber med å forbedre sitt miljøavtrykk, så er det netthandel hvor innkjøpene flys inn og så distribueres land og strand rundt pakke for pakke, og gjerne returneres på samme måte, det som er i størst vekst. «Målrettet regulering, mer forskning og like konkurransevilkår,» var høyest på Hagens ønskeliste

Også Wasted Textiles prosjektet fikk oppmerksomhet, fra Klepp, men også fra Tord Dale, VIRKE, som pekte på plukkanalyser som en måte å fremskaffe mer kunnskap om hva som faktisk går ut av bruk og blir avfall. I sammenheng med sitt foredrag, hadde i tillegg Klepp også et viktig råd til politikerne: Å huske at tekstiler er plast, for der er det mer å hente og ikke minst raskt i de pågående plastpolitiske tiltakene. Når virkemidlene skal samsvare med utfordringene (å få ned mengdene med tekstiler som flommer inn på markedet fra det globale syd og så sendes ut igjen etter kort tids bruk til samme globale syd), må de trekke i riktig retning. Basta.

I Danmark, tok Weiss opp det same, og sa at transport av avfall (ut av EU) er på hennes bord. «I fremtiden blir det ulovlig å eksportere til land som ikke kan bevise at de kan håndtere dette avfallet på en god måte. Det vil bli ulovlig å eksportere plast avfall, og dette vil inkludere tekstiler.» Seeing is believing.

At politikerne må være med å trekke i riktig retning, basert på forskning og kunnskap, var også tema i København-eventet, noe Else Skjold understreket opptil flere ganger, relatert til vår lokale råvare, ull. Den særnorske situasjonen at vi faktisk har en fungerende verdikjede, ble løftet frem av Gisle Mardal i NF&TA under Oslo-møtet, mens Thomas Frodahl fra Røros Tweed ropte «ulv». For etterspørselen etter norsk ull økt, mens tilgangen har gått drastisk ned. «Fra 2007 til 2021 har tilgjengelig C1 ull gått ned med 32%», fortalte Frodahl om den ullen Røros Tweed er helt avhengig av for produksjon. «Resultatet kan bli at en helt industri forsvinner,» var hans konklusjon.

Samtlige foredragsholdere fra Stortingsseminaret, fra venstre Thomas Frodahl (Røros Tweed), Siv So Hee Steinaa (OsloMet), Marianne Haugland (Samfunnsbedriftene), Gisle Mardal (NF&TA), Gro Haram (NF&TA), Tord Dale (Virke), Linda Refvik (NF&TA), Jan Thomas Hagen (Voice), Birgit Oline Kjerstad (SV) og Ingun Grimstad Klepp.

Om, slik NF&TA ønsker, det kan bli en reindustrialisering i Norge, så må det selvsagt kompetanse på plass, som ikke er der per i dag. Klepp klarte også å få inn en liten finte til politikerne og myndighetene om nedleggelsen av laboratoriet på SIFO, når vi stadig står overfor kriser som pandemier og mikroplast, som den kunnskapen som et tekstillaboratorium kan bidra med på produkter, vil være avgjørende. Kunnskapsløft som kunne redde en «Houston, we have a problem», for å si det mildt.

Samtidig, i København, kommenterte møteleder at Skjold hadde detonert noen bomber. Nemlig at det vi må slutte med, og raskt, er produksjon av problematiske klær vi overhode ikke har bruk for. «Det er produkter som vil skape katakomber av tekstilavfall,» sa Skjold. Og så lenge ingenting er på plass når det gjelder sortering eller resirkulering av disse tekstilene, vel, da sitter vi på nettopp udetonerte bomber av kleskatakomber.

Nytt forsknings-senter i København basert på garderobe-studier

Da CHANGE mesterklasseseminaret fant sted ved Det Kongelige Danske Akademi i København 30. september 2022 var det samme dag duket for nok en interessant anledning. Dette var lanseringen av KLOTHING – Center for Apparel, Textiles & Ecology Research. Dette er det første danske forskningssenteret på mote, tekstiler og bærekraft ledet av meg, førsteamanuensis, PhD, Else Skjold, som har vært sentral i utviklingen av garderobemetoden siden starten av PhD-studiet mitt (Skjold, 2014).

Tekst: Else Skjold/KLOTHING

I CHANGE er jeg ansvarlig for arbeidspakke 5 som dreier seg om rekruttering av junior- og seniorforskere for videreutvikling og konsolidering av garderobeforskning, og formidling av ny kunnskap til både forskning, industri og beslutningstakere. Med det nyetablerte senteret vil garderobeforskningen få en sterk utpost og kunnskaps hub i Skandinavia for å støtte og styrke denne arbeidspakken, arbeidet som drives ved SIFO i Oslo, og videreutvikling av garderobeforskningen ellers.

Navnet er et resultat av dialogen mellom meg selv og professor, PhD Kate Fletcher, som også er en del av CHANGE-prosjektet, og som i dag er tilknyttet Det Kongelige Danske Akademi (blant andre). Med tittelen KLOTHING er senteret forankret i en skandinavisk kontekst, siden skrivemåten av klær (clothing) med «K» stammer fra det norrøne språket. Tittelen antyder dermed hvordan forskning med utgangspunkt i nettopp Danmark og Skandinavia kan bidra til å få til en reell endring. Derfor fokuserer senterets grunnpilarer på kjerneverdien til de skandinaviske velferdsstatene: at alle skal ha like muligheter, noe som gjenspeiles i den skandinaviske tradisjonen for inkluderende designsamarbeid som ble utviklet i det 20. århundre.

Les mer om KLOTHING senteret her på engelsk.

Tur til Uruguay med CHANGE

Midt i adventstiden 2022 reiste Vilde, Kirsi og Ingun i CHANGE prosjektet til Uruguay. Irene var der allerede med familien sin, og turen var godt planlagt i samarbeid med Irene, som bor i Portugal, men er fra Uruguay, og Lucrecia som jobber på i Montevideo. Noe av bakgrunnen for turen var utprøvingen av garderobestudier som har vært utført i Norge, Portugal og Uruguay. Sistnevnte med god hjelp fra studenter der, som også deltok aktivt på et to-dagers seminar som ble avholdt i Montevideo, på FADO, Arkitektur, Design og Urbanisme universitet.

Hit kom studenter, byråkrater, oppstartsbedrifter og andre som var interessert i tematikken rundt klær og miljø, og selvsagt garderobestudier. Når det gjaldt sistnevnte var engasjementet overraskende stort, sett med våre øyne. Det interessante er også at her studerte de faktisk «klær» og ikke «mote», som er det vanligste ved slike skoler rundt om i verden. Dermed følte SIFO-klanen seg umiddelbart på hjemmebane. Det var svært lærerikt å få et innblikk i en kultur vi visste så lite om fra før, både fra et politisk ståsted og hvordan det offentlige tenker, men også gjennom besøk til bedrifter som jobber med tekstilgjenvinning, til en ullbedrift som lager tops fra både lokal og importert ull – og ikke minst besøk til de mange bruktmarkedene og utsalgene.

Fra et av de mange brukttøy utsalgene teamet besøkte.

Vi har laget et detaljert og innholdsrikt reisebrev på engelsk, som kan leses her. Vi håper mange vil ha glede av det, og la seg inspirere.

CHANGE: Anledning i forandring

Er uformelt og formelt på vei for å smelte sammen? Dette spørsmålet dukker opp både i forskning og når man ser på forbrukertrender for klær og mote.

Som en del av CHANGE-prosjektet er et spor som utforskes en tilbakevending til klær som er mer allsidige og mindre definert av anledningen. Her utforskes en «miks og match»-tilnærming, som ser ut til å gi gjenklang med et marked i etterkant av vårt møte med Covid-19.

Hugo Boss lanserte nylig den strikkede dressen i samarbeid med Woolmark, en ny strikketeknologi med fireveis stretch som gjør dressen ekstremt allsidig og gir brukeren en bevegelsesfrihet som absolutt tillater litt fritidsaktivitet etter jobb uten å nødvendigvis måtte skifte. Samtidig blir fritidsklær mer formelle og en utendørs vindjakke har nå til og med en plass i bymiljøer, hørte vi under det nylige IWTO møtet i Nürnberg i Tyskland (mer her), hvor Francesco Magri, Woolmark, snakket om «den nye dressen». Les mer om dette på engelsk her.

Clothing Research contributes to new report on over-consumption

The Clothing Research Group, SIFO at OsloMet, has contributed to the recent Hot or Cool Institute report Unfit, Unfair, Unfashionable: Resizing Fashion for a Fair Consumption Space (download report here). The contribution is in the form of a critique of EU’s textile strategy which was launched in March 2022.

The report Unfit, Unfair, Unfashionable: Resizing Fashion for a Fair Consumption Space goes far in mandating a “fair consumption space”, in an equity-based approach to reaching the climate target of 1,5-degrees. In sum, the authors have set a roof on how many items of clothing a person in the Global North can consume, at least on average, while allowing for an increase in consumption in the Global South.  Why? Well, while the richest 20% in the UK emit 83% above the 1.5-target, 74% of people in Indonesia live below sufficiency consumption levels of fashion, which is one of many eye-opening statistics in the report.

The report is highly relevant for the ongoing work in the project CHANGE. In the same way as this research project lifts the sight from the Global North and our overconsumption, and addresses the discussion of what constitutes a sufficient wardrobe. In CHANGE we will continue this work, however with a point of departure in clothing culture and tradition. Clothing is not only “fashion” or environmental footprint bad guys, they are also an important part of our culture and history.

It is mainly in “Box 6” that the clothing research team at Clothing Research have contributed, with a critique of the EU textile strategy. This is not related directly to a roof on consumption, but critiques the lack of policy instruments to make “fast fashion go out of fashion” in the words of Frans Timmermans.

Opportunities for improving the EU Strategy for Sustainable Textiles, as discussed in “Box 6” has one of the following more important take-aways: “Missing from the Strategy is the only real alternative to the global mass-producing industry: small-scale, local production. Textiles are very complex products, socially, aesthetically, functionally and technically. If overproduction continues, longer lifespan for textiles or other measures to increase the utilization rate for individual garments, will not substantially contribute to reduced emissions nor to lower environmental impacts. The measures mentioned in the strategy are not aimed at solving the main issue of overproduction and overconsumption, and are thus not enough for achieving the goals of sustainable and circular textiles.”

The report could, however, have stressed more concrete policy measures that actually stop the influx into the Global North market – which risks – if consumers follow the report’s advice – an abundance of un-sold goods. These are also the goods that the EU plan to forbid incinerating and maybe exporting to the Global South as “gifts”.  In the long run, however, the focus on less consumption can contribute to lower production and thereby also the environmental impact.

This is a key in the CHANGE project.

Foredrag: Miljøvennlig garderobe og sirkulært samfunn – er det mulig?

Torsdag 24.11, klokka 18.00-19.30, Amalies Hage, Strømgaten 6, 5015 Bergen

Finnes det bærekraftige klær og hva er egentlig sirkulær økonomi, og er det mulig å oppnå? Kom på inspirerende foredrag og få svar på det du lurer på innen miljøvennlig garderobe og sirkulært samfunn!

Professor Roger Strand kommer og holder innlegget: Sirkulær økonomi: ledestjerne eller luftslott?

Ingun Grimstad Klepp er en norsk etnolog som er ansatt som professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Hun har særlig forsket på forbruk av klær og tekstiler. Overskrift på hennes foredrag er: Nål og tråd i miljødebatten.

Janne M Gillgren vil snakke om hva er en miljøvennlig garderobe sett fra Naturvernforbundet sitt perspektiv. Stikkord er: klestyper, grønnvasking, merkeordninger og hvordan skaffe seg klær.

Arrangementet avsluttes med en panelsamtale ledet av Synnøve Kvamme, fylkessekretær i Naturvernforbundet. Der vil publikum får mulighet til å stille spørsmål til alle foredragsholderne.

Møte er gratis og åpent for alle!

Klikk her for å se arrangementets nettside (naturvernforbundet.no), og her for å se facebook-arrangement (facebook.com)

Endringslaben med utstilling basert på CHANGE

Tone Skårdal Tobiasson

En tankevekkende «vandreutstilling» av en ung garderobe basert fra tall fremskaffet fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFOs prosjekter, i hovedsak CHANGE. Utstillingen står på Hamar bibliotek til og med lørdag 12. november. En tilsvarende installasjon skal settes opp på kulturhuset på Arendal i begynnelsen av neste år, og er åpen fra 23. januar til 17. februar 2023.


Hva er egentlig bærekraftig utvikling, og hvorfor er det behov for endring i dagens samfunn? Hvordan påvirker valgene vi tar i hverdagen mulighetene for bærekraftig utvikling rundt omkring i verden, og hva kan vi gjøre for å bli en del av løsningene? Dette er spørsmål som utstillingen stiller, og hvor en utstilling av 259 plagg – som utgjør en gjennomsnittsgarderobe for et ungt menneske – skal illustrere forbruket vårt. Utstillingens målgruppe er unge mennesker, men er selvsagt interessant for et større publikum. Antall plagg i en ung persons garderobe er i snitt mindre enn for voksne, fordi unge vokser ut av klærne fortere, og dermed har klærne kortere levetid og behovet for nye klær er større.

Flere plakater i utstillingen bygger på tall fra SIFO, blant annet at bare ti av disse plaggene i snitt er brukte eller arvet. I tillegg er det en quiz som skal få de unge til å reflektere over hvor mange plagg de går til innkjøp av i løpet av et år. Vi gir ikke svaret her, siden fasiten er en del av opplevelsen av utstillingen.


Garderoben (klærne til utstillingen er utlånt av Fretex for enkelhets skyld), og antall er hovedsakelig basert på gjennomsnittlig estimat. Det betyr en sammenstilling av SSB import tall, produkt levetidstall fra forskningsprosjekt Textile Waste, SIFO survey for gjenbruksdata, som igjen er sammenlignet mot innhold i nøkterne garderober (basert på estimater fra Referansebudsjett) og fra CHANGE prosjektets pilotgarderobestudie. Siden dette skal være en «ung» garderobe, er anslaget noe lavere enn for eldre, som antas å ha samlet opp mer over tid.

Vi har spurt Tuva Neraal Volder i Endringslabben hvorfor de kontaktet SIFO og hva de håpet å få ut av dette? – Vi er generelt opptatt av at innholdet i prosjektet skal være forankret i dagens forskning. I forbindelse med fokuset på klær oppsøkte vi derfor en rekke kilder når vi jobbet med å utvikle bakgrunnsmaterialet, blant annet SIFO. Etter å ha lest ulike rapporter tok vi også direkte kontakt, i håp om å finne statistikk som supplerer tallene tilgjengelig i rapportene og å få generelle innspill rundt temaet.

Var det utfordringer rundt å bruke tallene i formidling, og hva ønsker dere at elevene skal få ut av tallene?

En utfordring har vært å formidle et tydelig budskap til elevene, samtidig som vi også fremhever at det er usikkerhet knyttet til tallene. Vi har forsøkt å balansere disse to hensynene i formidlingen. Vi ønsker hovedsakelig at elevene skal få en bedre forståelse av dagens klesforbruk i Norge. I dette arbeidet har det vært viktig for oss å visualisere statistikken, slik at informasjonen blir lettere å relatere seg til. I tillegg til å sette søkelys på antall klær vi eier retter vi også oppmerksomhet mot viktigheten av antall nye anskaffelser og hvorvidt vi kjøper klærne helt nye eller brukt, som andre viktige aspekter fra et klima- og miljøperspektiv. Håpet er at dette skal gi elevene en mer nyansert og helhetlig forståelse. Videre ønsker vi også å skape refleksjon blant elevene rundt hvorvidt dagens forbruk er nødvendig, eller om vi kan klare oss med mindre.

Hva slags reaksjoner har dere fått så langt?

Klesveggen er en populær installasjon i utstillingen og fanger elevenes oppmerksomhet og interesse. Når elevene skjønner at installasjonen viser hvor mange klær én ung voksen eier i gjennomsnitt blir mange overrasket, og reflekterer rundt hvordan dette står i forhold til deres eget og familiemedlemmers klesskap. Klesveggen har også vært med på å sette i gang en bredere diskusjon blant elevene om gjenbruk og arving av klær, der de fleste ser på dette som noe positivt. Som del av utstillingen fyller elevene inn en spørreundersøkelse på slutten av besøket der de blant annet skriver om hva de har lært og hva de kan gjøre for å hjelpe klima og miljø. Det at vi har for mange klær, og at å kjøpe færre klær eller å kjøpe brukt er positivt har vært nevnt av mange elever i undersøkelsen.

Garderobestudiene vil for øvrig fortsette i CHANGE, og mer vil komme om resultatene derfor i tiden fremover.

How to make sure Extended Producer Responsibility becomes a silver bullet

This is a letter sent to commissioners and members of the European Commission in October 2022, from 4 participants in the Wasted Textiles project that explains their suggestions for a way of developing an EPR scheme that addresses volumes. They suggest an Eco-modulation based on volumes in the waste and therefore include the growing online trade.

How to make sure Extended Producer Responsibility becomes a silver bullet

We would firstly like to recognize the immense effort made by the EU Commission in launching the EU Strategy for Sustainable and Circular Textiles in the spring of 2022 and welcome the long-awaited focus on this sector. We would also like to express our appreciation of the strategy’s systemic approach to tackling the various challenges in the textile sector. We especially welcome that the strategy addresses fast fashion, the problem of synthetics and the need for EPR.

We are an applied research consortium under the umbrella of the project Wasted Textiles, which represents strong expertise on textiles, i.e., consumption and wardrobe studies (use, reuse, laundry, repair, disposal), end-of-life practices and waste analysis, fibres and measurement tools, greenwashing, marketing claims and consumer communication and, business models. We wish to offer our interdisciplinary expertise and in-depth knowledge of consumer research, waste and recycling management and policies from 30 years of research and recycling industry development. Wasted Textiles is led by Consumption Research Norway (SIFO), a non-profit, transdisciplinary research institute at the Oslo Metropolitan University.  SIFO has a history going back to the 1930s and the birth of home economics and has worked with clothing consumption from the start. Today the institute has extensive research on clothing, especially the use phase.

With this letter, we would like to express our support for the EU Commission’s work within textiles and at the same time highlight key areas of concern that need to be addressed for a much-needed systemic change within the industry. Specifically, this letter concerns the development of harmonised      EU Extended producer responsibility (EPR) rules for textiles with eco-modulation fees as part of the forthcoming revision of the Waste Framework Directive in 2023.

Norway was one of the first countries in Europe to implement Extended Producer Responsibility for packaging waste and electric electronic equipment (EE goods) and batteries during the early 1990s. The law from 2017 replaced the voluntary industry agreements from 1994. The National Waste Association of Norway (Avfall Norge, part of the Wasted Textiles consortium) has a history dating back to 1986. Norway also got its first Pollution Act in 1981.

We believe that harmonised EU EPR rules for textiles can be an important instrument to bring the needed systemic changes in the textile sector. In line with a recent report by Eunomia “Driving a Circular Economy for Textiles through EPR”, we believe the aim of the EPR scheme must be the reduction of environmental impacts from the textile sector. This is in line with the original definition of EPR from the Swedish researcher Thomas Lindhqvist from 1992:

«Extended producer responsibility is an environmental protection strategy to achieve an environmental goal of reduced total environmental impact from a product, by making the manufacturer of the product responsible for the entire life cycle of the product and especially for the return, recycling and final disposal of the product. The extended producer responsibility is implemented through administrative, financial and informative instruments. The composition of these instruments determines the exact form of the extended producer responsibility.”

Our point of departure is that the biggest challenge in the textile sector is overproduction. The amount of clothes produced and sold has increased drastically in the past 20 years. This means that each individual garment is used less and less. In order to reduce environmental burdens, measures are therefore needed that not only address the product’s design but above all the quantity of products. It is those who produce the clothes that are used the least – or never even used at all – who emit the most. At the same time, it is the clothes that are worn the longest that burden the environment and waste systems the least. In other words, we want to take the waste hierarchy seriously by showing how EPR can prevent waste and not just stimulate increased reuse and recycling.

As a starting point, and in line with the beforementioned Eunomia report, we believe the aim of the scheme must be the reduction of environmental impacts. This is achieved most quickly and efficiently by reducing the EU’s production and import of new apparel and other textile products. But, for EPR to move towards a circular economy for textiles and not simply be an exercise in transferring costs, as the report formulates it, EPR must be designed smartly. One of the challenges with EPR, that the report points to, is precisely taking the waste hierarchy seriously, e.g., by not favouring recycling over reuse, ensuring that the environmental fee is high enough to have an effect on production volumes, and that the scheme includes the growing online shopping with direct imports.

The biggest challenge is overproduction: EPR must be designed accordingly

We are concerned that the measures proposed in the EU’s textile strategy (PEF, the Eco-design Directive and EPR) focus primarily on the product and its design together with end-of-life strategies (recycling), and thus not on the possible systemic changes that are pressing. In order to reduce the environmental impact of large volumes of textiles (fast fashion), measures are therefore needed that not only address the product’s design and strategies for prolonged- and end-of-life textiles, but also the number of products produced. If the EU is to achieve its goal of making fast fashion out of fashion, the means must be directed at factors that make fast fashion unprofitable. In extreme cases, we are talking about disposable products, in addition to the destruction of products that have never been used at all. It is not the design of each individual product that distinguishes fast fashion, which means that eco-design criteria will therefore not have the desired effect standing alone. A weakness of most of the EPR systems that have been implemented so far is that they do not take the issue of quantity seriously.

If the EU is to achieve its goal of making fast fashion out of fashion, the means must be directed at what makes fast fashion profitable: large volumes and rapid changes. The commission has been discussing a ban on greenwashing and planned obsolescence. In fact, fast fashion is planned obsolescence by definition. The clothes are not meant to last. Not because of bad quality or bad design, but because there is a new trend coming ever more often and faster.

The work on the development of PEF (Product Environmental Footprint) for clothing has also shown that it is extremely difficult to develop eco-design criteria for clothing, as the criteria for what constitutes good clothing are so varied and person-specific. Focusing on the product’s design does not capture the most important: whether there is an actual use for the product.

We believe that EPR can be designed so that quantity and speed are taken into account. This must be done by studying the use and disposal phases, and possibly also the quantity and speed of production. Those clothes that are used little and cost a lot to reuse/recycle will be the most expensive to put on the market.

If this is done and combined with sufficiently high fees, we ensure that one of the instruments in the textile strategy actually works, i.e., brings systemic change and is thus a true silver bullet.    

The importance of the use phase

By the use phase we mean the time the product is in use. The longer this is, the less waste is created. Currently, textile use is an area with limited knowledge and data, however, in order for the EPR rules to have an impact on fast fashion and the related overconsumption, it is highly important, that we make sure that an EPR scheme considers use-related aspects. The use phase for clothing can be measured in the number of times something is used, or how long it is used. The latter is far easier than the former to measure. Instead of trying to guess which products will be used for a long time and modulating the fee on design parameters, it is possible to measure how long products from different (larger) retailers remain in use. Using “picking analysis” (a type of waste audit, an established method for analysing waste streams), sample analyses of textile waste and textiles donated for reuse, an average usage phase can be estimated.

The system will be far more accurate when the year of production is included in the mandatory labelling of clothing, a long overdue requirement. The time-lapse from when the product is put on the market until it goes out of use will give the manufacturers a score which is then multiplied by the volumes of the various brands or collections that suppliers put on the market. The modulation of the fee should take into account the producers’/brands’ average usage phase.

The brands that are not found in the waste streams will be exempt from paying a fee. This may be because the products are perceived as so valuable by consumers that they remain in their possession. Differentiations based on clothing categories should, however, be included as some garment types are expected to have longer use phases than others, e.g, a coat versus a T-shirt.

Reuse and disposal phase

When more textiles are to be collected for reuse and recycling, and more is to be done in Europe rather than in the Global South, the costs of these processes will increase. If more is to be utilised at a higher level in the waste hierarchy, it will also cost more. Much of what is not reused today could be reused if the clothes were renewed, i.e. repaired, washed or stains were removed, which in turn captures the reuse value of these products but at the same time carries a cost. These activities and related business models are currently underfinanced, and they lack profitability due to the associated high costs of manual labour and the overload of big volumes of low-priced and low-quality fast fashion items with no or limited reuse value.  At the same time, certain textiles have a high value and can ensure a profit for collectors (e.g., resell business models where ca 5-10% of high-quality garments are sold on online platforms). It is important that all reusable textiles are given the opportunity to have longer lifespans, so if the EU is to aim to increase the reuse of textiles, preparation for reuse and repair activities must be financially supported by the EPR.

The same will apply to various forms of recycling: different products have different recycling costs. Some can be easily recycled; other textiles will not be recyclable at all or only if cost-intensive measures are first taken. As for the use phase, we, therefore, propose an average per brand based on how much the waste management costs. Those with a high reuse value and low cost of recycling will receive a lower fee, possibly an exemption in the end.

The modulation of the fee will thus consist of a combination of how long clothing from the brand is used on average and how costly better waste treatment is. Both evaluations can be made based on picking analyses that are repeated at regular intervals so that new brands, or improvements by already existing brands, can be captured. These analyses will also ensure increased knowledge about textile consumption and textile waste and will be important for statistics, research and regulation in the textile area. We have called this way of modulating the fee in an EPR system Targeted Producer Responsibility (TPR), which is described in ScienceNorway.no.

Production and marketing

The way EPR is usually conceived, the total tonnage of products placed on the market by an individual producer forms the starting point for the fee. But the quantities can also be used in the modulation of the environmental fee. It is possible to let those manufacturers who have many collections, a short timespan in-store for each individual product and also sell large volumes, incur a higher fee, which is then multiplied by the weight of what they place on the market. Proposals for such a fee modulation have been made by several Norwegian environmental organisations and can easily be combined with a TPR. It is also possible to use other parameters in the modulation, such as the proportion sold with reduced prices (the percentage that goes on sale), the proportion of returned goods, unsold goods, etc.

To summarise our proposal:

  • The EU has a golden opportunity to ensure a systemic change for the better of its citizens and the environment.
  • If we are to achieve the goal of reducing environmental impacts from textile production the quantities must be reduced. Less clothing is the prerequisite for each garment to be used longer, in line with the principles of the waste hierarchy and circular economy.
  • The measures proposed in the EU’s textile strategy (PEF; the Eco-design Directive and EPR) all focus on the product and its design, and thus not on the systemic changes. EPR on textiles can, if desired, be designed so that it changes the business models of fast fashion by making it less profitable, and those clothes that are used little and cost a lot to be reused and recycled also become unprofitable to put on the market.

The above concerns and suggestions were a selection of many, and we are aware that a successful EPR agenda in the EU will include many more elements and key areas for coherent consideration.

Thank you for your time and attention.

Sincerely,

Ingun Grimstad Klepp

Professor of Clothing and Sustainability, SIFO, OsloMet

Jens Måge

Technical Advisor, National Waste Association of Norway

Kerli Kant Hvass

Assistant Professor in Circular Economy, Aalborg University

Tone Skårdal Tobiasson

Author, journalist, founder NICE Fashion and Board member Union of Concerned Researchers in Fashion 

Reisebrev: CHANGE i Kolding og København

Forskerne i CHANGE var i Kolding og København den siste uken i september. CHANGE er et internasjonalt prosjekt, med klesforskere fra verden over. Liudmila Aliabieva (Moscow School of Social and Economic Sciences), Irene Maldini (Lusófona University, Portugal), Lucrecia de León (Escuela Universitaria Centro de Diseño, Uruguay), Kate Fletcher (Det Kongelige Danske Kunstakademi), Else Skjold (Det Kongelige Danske Kunstakademi) og Iryna Kutcher (Designskolen Kolding) deltok, i tillegg til klesgruppa på SIFO og Tone Skårdal Tobiasson. Det var en fantastisk tur med mye spennende faglig innhold og diskusjoner i hyggelig lag!

Turen begynte i Kolding, hvor fikk omvisning og spennende foredrag på Designskolen.

Vi reiste videre fra Kolding til København hvor vi fikk omvisning på Designmuseum Danmark, inkludert en spennende titt i arkivet. Her så vi utstillingen Akut (designmuseum.dk) som Else Skjold har bidratt til å kuratere, om garderoben i et historisk perspektiv og en ny generasjon med designere som jobber for nye løsninger innen mote.

Else Skjold arrangerte et lunsjmøte på Det Kongelig Danske Kunstakademi i forbindelse med vårt besøk. Det var en god blanding av akademikere, politikkutformere og organisasjoner til stede. Deltakerne var fra Energistyrelsen, the Danish Lifestyle & Design Cluster, Continual, Dansk Mode & Textil, Forbrugerrådet TÆNK, Miljøstyrelsen, representanter fra flere danske universitet og CHANGE-forskerne. Det europeiske miljøbyrået (EEA) deltok i workshops senere på dagen og i uformelle diskusjoner senere. Her kan du lese mer om lunsjmøtet.

Etter lunsj var det duket for CHANGE-seminar, åpent for studenter, forskere og andre interesserte. Vilde holdt foredrag etter Ingun åpningsinnlegg, og deretter ble det gjennomført fire parallelle workshoper. Temaene var garderobestudier og historie, garderobestudier og politikk og garderobestudier i undervisning, og den fjerde var digitalt. Det deltok omkring 90 stykker fysisk og 40 via skjerm. Tusen takk til alle som kom!

Fra workshopen

KLOTHING – Center for Apparel, Textiles & Ecology Research (kglakademi.dk), under Det Kongelige Danske Kunstakademi, ble også lansert denne dagen. Senteret skal ledes av Else Skjold, og de skal arbeide med bærekraftighet knyttet til klær og tekstil, og har som målsetting å bidra til det grønne skiftet i bransjen.

Fra KLOTHING-lanseringen

I et internasjonalt prosjekt er det sjeldent at deltakerne får mulighet til å arbeide sammen fysisk, og dette oppholdet var en god mulighet til å holde produktive møter og diskutere veien videre i CHANGE. Liudmila Aliabieva og Iryna Kutcher holdt en reparasjons-workshop for prosjektdeltakerne. Les deres beskrivelse av workshopen her.

Nesten hele gjengen samlet!